Hvordan motivere folk flest til å bidra til bedret luftkvalitet gjennom egen atferd?
|
|
- Oliver Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan motivere folk flest til å bidra til bedret luftkvalitet gjennom egen atferd? Einar Strumse Førsteamanuensis i psykologi Høgskolen i Lillehammer Byluftforum Miljødirektoratet nov
2 Min bakgrunn og faglige perspektiv Psykolog Undervisning: Generell psykologi, sosialpsykologi, forskningsmetode, miljøpsykologi Miljøpsykologisk forskning Landskapspersepsjon PhD 1996 Miljøholdninger og - atferd Miljøpsykologi Hvordan fysisk miljø påvirker psykologiske forhold (persepsjon, tanker, følelser, atferd) Hvordan individers atferd påvirker det fysiske miljøet
3 Hovedpunkter Motivasjon: Indre vs ytre Hvorfor fortsetter folk med «gamle» atferdsmønstre som de vet har negative konsekvenser for det fysiske miljø? Hvordan vi kan redusere forekomst av uønsket atferd og øke forekomst av pro-miljø atferd Anvendt atferdsanalyse: Et verktøy som kan hjelpe oss å analysere atferd og endre dens konsekvenser
4 Hvor effektive er informasjonsstrategier? gir økt bevissthet men ikke nødvendigvis atferdsendring skreddersydd informasjon, modellering, og informasjon om andres atferd er mer effektivt målsetting og forpliktelse ofte er effektivt påminnelser er effektivt for enkle atferder feedback er effektiv støtte til atferdsendring
5 Intervensjoner: fra forskning til iverksetting Intervensjoner må planlegges nøye Blink ut atferd som kan føre til betydelig bedring av miljøets tilstand, dvs atferd med høy miljøeffekt Intervensjoner bør være teoridrevet: godt grunnlag både for å forstå og endre viktige atferder og for å gjøre gode evalueringer Intervensjoner bør dokumenteres grundig: målinger av målatferd både før og etter iverksetting av intervensjon (pre-test/posttest), bruk av kontrollgruppe
6 Hva må vi vite noe om for å kunne besvare spørsmålet Hvem skal endre atferd? Hvilke atferder er det snakk om? Individuelle atferder Atferder som påvirker lokal luftkvalitet Ved redusert eller økt forekomst, varighet og intensitet Ex: Bilkjøring: Hvor ofte, hvor lenge, hvor fort Hva vet vi om forhold som «styrer» slike atferdstyper? Hva vet vi om virkningene av tiltak som er designet for å fremme miljøvennlig atferd Hvordan kan det vi allerede vet anvendes i praksis i «Aksjon ren byluft»?
7 Hva jeg skal snakke om: Miljøatferd Her: Individuell atferd som påvirker byens luftkvalitet Hvilke faktorer styrer individers miljøatferd Hvordan kan miljøatferd som åpåvirker luftkvalitet påvirkes Konklusjon?
8 Menneskeskapte miljøproblemer: Hvordan oppsto de? Hvordan kan de løses? Hva er de viktigste hindringene for endringer? Hvordan kan en nærme seg disse hindringene fra et psykologisk utgangspunkt?
9 Atferdsrelevante miljøproblemer Problemer som kan bli avgjørende på globalt nivå i framtida: Luftforurensning Global oppvarming Reduksjon av biodiversitet Fokus på atferder som påvirkere miljøproblemer via hvert enkelt individs atferd resirkulering forbruk transport etc
10 Fem samfunnsmessige drivkrefter bak miljøødeleggelsene Ehrlic & Holdren (1971): Impact = P (populasjon) x A (Average Affluence: forbruk per person) x T (gj.snittlig ressursintensitet for teknologi anvendt per produksjonsenhet) Institusjoner: samfunnets organisering støtter opp om prosessene Kultur: generell verdier, normer og oppfatninger
11 Miljøvennlig teknologi er ikke nødvendigvis en løsning av minst to grunner Rebound-effekten: i hvilken grad økt etterspørsel etter et produkt overstiger økningen i produksjonseffektivitet pr enhet I industrialiserte land er overgangen til et bærekraftig samfunn ikke bare avhengig av teknologi, men også av endringer i grunnleggende forestillinger om velferd og livskvalitet
12 Hvorfor har vi ikke vært flinkere til å endre atferd i miljøvennlig retning? Mange av problemene utvikler seg gradvis Nærmiljøet oppleves ofte som mindre forurenset enn fjerne områder Allmenningstragedien (tragedy of the commons, Hardin, 1968): en begrenset, felles ressurs brukes opp av individer som handler i egeninteresse, og som derfor velger kortsiktig gevinst også når de langsiktige konsekvensene blir alvorlige
13 To prinsipielle barrierer for promiljøatferd Individuelle (indre/psykologiske ) barrierer Kontekstuelle barrierer: Mikronivå, makronivå, politiske etc
14 Hva er miljøatferd? Et miljøpsykologisk perspektiv
15 Miljøatferd Miljøatferd Alle typer atferd som endrer tilgjengeligheten på materialer eller energi fra miljøet eller endrer struktur og dynamikk i økosystemer eller biosfæren (Steg & Vlek, 2009) Både miljøvennlig og miljøskadelig atferd Mål-rettet promiljøatferd (økologisk atferd, miljøvernatferd, miljøvennlig atferd) Atferd valgt med eksplisitt mål om å gjøre noe bra for miljøet Promiljøatferd Atferd som skader miljøet så lite som mulig eller som til og med er bra for miljøet Ikke nødvendigvis motivert av miljømål Folk kan være miljøvennlige uten å ha en intensjon om dette, fx ved vanepreget atferd eller fordi det er økonomisk lønnsomt eller bra for helsa
16 Noen faktorer som styrer miljøvennlig atferd Hines, Hungerford & Tomera (1987) Miljøvennlige holdninger: r =.38 Kontrollplassering og selvurdert dyktighet: r =.37 Opplevd moralsk forpliktelse til å opptre miljøvennlig: r =.33 Miljøvennlige atferdsintensjoner: r =.49 Bamberg & Möser (2007) Miljøvennlig atferd forklares i stor grad av miljøvennlige atferdsintensjoner (27% forklart varians). Miljøvennlige atferdsintensjoner: et produkt av holdninger, opplevd atferdskontroll og personlige moralnormer (52% forklart varians) Problembevissthet ligger til grunn for moralnormer, sosiale normer, grad av skyldfølelse og attribusjonsprosesser som i neste omgang påvirker atferdsintensjon
17 Folks preferanser: Et psykologisk perspektiv Beskrivende (ikke normativ) tilnærming: preferanser er det individet liker eller misliker på et bestemt område Mennesker har evne til å handle rimelig fornuftig (Reasonable Person Model, Kaplan 1995): Vi kan handle fornuftig, men dette avhenger av omstendighetene: Vi har ofte svært begrenset tilgang til informasjon. Vi er satisficers, ikke maximizers : Vi har mange og varierte behov
18 Hvor sterk er påvirkningen fra psykologiske faktorer? Jo mer en atferd er formet av kontekstfaktorer (teknologi, infrastruktur, reguleringer,økonomiske kostnader, lettvinthet mm), desto svakere er effekten av personvariabler (Stern 1999)
19 Rasjonaliteter eksisterer parallelt: forbruker eller borger? Eks:. Foreldre som plukker opp barna i barnehagen(gneezy and Rustchini 2000): crowding out (moralsk forpliktelse vs bot) Policy kan endre folks atferds- logikk / få dem til å skifte fra et rasjonalitetsfelt til et annet (Sagoff 1988, Sen 1985, Nyborg 2000)
20 Strategier for å motivere til pro-miljøatferd
21 Infomasjonskampanjer Gjør folk oppmerksom på de holdninger og normer de allerede har, men som de ikke knytter til den foreliggende situasjon Minner folk på de holdningene de faktisk har Men - forandrer oftest ikke atferden
22 Informasjonsstrategier Tilføre informasjon Vanligste type intervensjon for atferdsendring Det skilles mellom to typer informasjon Informasjon om miljøproblemer Informasjon som hjelper folk til å handle for å gjøre noe med miljøproblemene Premiss: Kunnskapsmangel Informasjon alene er ikke særlig effektivt
23 Informasjonsstrategier Skreddersydd informasjon: Mer effektivt Utformet for å nå en spesifikk person eller gruppe Informasjon som formidles gjennom «modeller» - basert på Banduras sosiale læringsteori Normativ informasjon: informasjon om andres meninger eller atferd kan være effektivt. Basert på teori om sosiale normer Eks.: Håndklær på hotellrom brukes om igjen oftere når gjestene får deskriptiv norminformasjon (om hvor mange andre gjester som har brukt håndklærne om igjen)
24 Informasjon via modellering/observasjonslæring Eksempel: Video av ungt par som viser hvordan man kan spare energi Kombinerer atferdspsykologi og kommunikasjonsforskning Eksperimenter har vist energisparingseffekter på over 20% Kostnads-effektivt: video er en engangsutgift som kan benyttes på et ubegrenset antall husholdninger Begrensning: Deltakerne må være motiverte
25 Innramming ( framing ) av budskapet Hvordan vi beskriver miljøvennlig atferd Som et offer eller som energiøkonomisering? Folk reagerer sterkere på utsikten til å miste noe enn på å vinne noe med nøyaktig samme verdi
26 Forpliktelse Individer eller grupper bes om å undertegne en avtale (forpliktelse) om å endre atferd Antakelse: Forpliktelse påvirker atferdsendring gjennom redusert kognitiv dissonans Kombineres ofte med andre informasjonsstrategier og med incentiver
27 Kombinasjon av forpliktelse med incentiver for å få vanebilister til å forsøke kollektivtransport Fire grupper 1. Bare incentiv (gratis bussbillett) 2. Bare forpliktelse 3. Forpliktelse og incentiv 4. Ingen intervensjon Alle intervensjonsgrupper (1-3) brukte mer kollektivtransport Etter 12 uker: Økt kollektivtransportbruk kun i forpliktelsesgruppene (Kilde: Matthies et al 2006)
28 Strategier som styrker forbindelsen mellom holdninger, informasjon, forpliktelse og atferd Øke deltakelse i et resirkuleringsprosjekt. Fire eksperimentelle betingelser Kontrollgruppe (ikke kontaktet ) 2% deltakelse Informasjon (folder som beskrev prosjektet) Informasjon + påminnelse før henting 10% deltakelse 21% deltakelse Informasjon + påminnelse + personlig kontakt 28% deltakelse
29 Påminnelser Kort skrevet budskap eller skilt som trekker oppmerksomhet til en spesifikk atferd i en gitt situasjon Enkle påminnelser om å oppføre seg å riktig måte Antakelse: Målgruppa har allerede positive holdninger og intensjoner, men må rettledes Påminnelser kan stoppe automatisk utløsning av problematferd Har resultert i betydelige økninger i riktig kildesortering Særlig effektivt når påminnelsen plasseres rett ved der atferden skal utføres Fungerer først og fremst ved enkle atferdstyper
30 Påminnelser Overvinner indre barrierer for handling som latskap, glemsomhet osv Må være: Spesifikke Nær i tid og rom til målatferden Tilpasset sitt publikum
31 Feedback Å gi folk informasjon om egne prestasjoner: f.eks. via strømmåleren, via elektronisk overvåkingsutstyr (feedback per minutt, time, sekund ) Effektivitet øker med frekvens Unntak: Engangs feedback kan skape en kognitiv dissonans som fører til atferdsendring Virker fordi: Informasjonen knyttes direkte til atferd Enkel anvendelse av atferdspsykologi (operant læringsteori): all atferd som resulterer i belønning vil bli gjentatt Mest effektiv rett før og rett etter energisparende atferd Deltakerne bør være motiverte
32 Anvendt atferdsanalyse som verktøy for å motivere til promiljø-atferd Noen premisser Atferd er motivert av naturlige og ekstra konsekvenser Mange pro-miljøatferder mangler naturlige belønninger slik at det er nødvendig å endre eller legge til ekstra konsekvenser gjennom incentiver eller belønninger eller disincentiver og straffestrategier Rask og sikker belønning virke best
33 Svært mye - kanskje all- atferd er styrt av sine konsekvenser Mennesker motiveres av forventede, ønskede konsekvenser Vi oppsøker positive konsekvenser og unngår negative konsekvenser Vi gjentar atferd som gir positive konsekvenser Vi unngår atferd som fører til negative konsekvenser
34 ABC-modellen: Antecedent Behaviour Consequence To tilnærminger til å fremme pro-miljøatferd Innføre eller styrke antecedenter (stimuli som opptrer forut for atferd) som signaliserer tilstedeværelse av a) behagelige konsekvenser av promiljøatferd, b) ubehagelige konsekvenser av miljøskadelig atferd Innføre nye positive konsekvenser (belønninger) for promiljøatferd eller negative konsekvenser (straff) for miljøskadelig atferd Panteordninger: eksempler på ABC-modellen i praksis
35 Noen sentrale uttrykk Incentiver: Antecedenter som lover behagelige konsekvenser av en ønsket atferd Disincentiver: Antecedenter som lover ubehagelige konsekvenser (fx regler, lovgivning) Forsterkere: En konsekvens som fører til en økning i frekvens, varighet og intensitet av en atferd Straff: En konsekvens som fører til en reduksjon i en atferds frekvens, varighet og intensitet
36 Naturlige versus ekstra konsekvenser Mange aktiviteter er motivert av naturlige konsekvenser, dvs de er belønnende i seg selv Mange promiljøatferder gir ikke noen øyeblikkelige naturlige belønninger: de er ofte kjedelige, tidkrevende og ubehagelige Ekstra konsekvenser blir ofte nødvendig
37 Ekstra konsekvens: Gratis bussbillett Bilister fikk en måneds gratis bussbillett og oversikt over bussrutene i Tokyo Gratisbilletten økte bussbruk med 20% Mange fortsatte å ta buss, fordi Det var hyggeligere enn antatt, dvs en uventet naturlig konsekvens
38 Når er det riktig å bruke ekstra konsekvenser? Når de naturlige konsekvensene av miljøskadelig atferd mer motiverende enn de naturlige konsekvensene av pro-miljøatferd Motivasjonell intervensjon (Geller, 2002) a) støtter pro-miljøatferd gjennom incentiver og belønninger, eller b) svekker miljøskadelig atferd gjennom disincentiver og straff Forutsetter at man vet hvorfor folk ikke utfører den ønskede atferden Ekstra konsekvenser er nyttig når Folk allerede vet hvilken pro-miljøatferd som er nødvendig Er i stand til å utføre atferden Ikke er tilstrekkelig motivert
39 Hvordan bør ekstra konsekvenser gjøres kjent eller gis Negative versus positive konsekvenser Straff har uønskede bivirkninger Brukes for å gjøre uønsket atferd mer krevende, oppleves derfor som å innskrenke folks frihet psykologisk reaktans Kan gi negative holdninger til den som adminstrerer konsekvensene (fx politiet) Gir penger i statskassa Påbyr atferd Belønning Kan gi positive negative holdninger til den som adminstrerer konsekvensene Koster penger Signaliserer at atferden det gjelder er frivillig (kan være et problem!) Belønninger kan ofte være utilstrekkelig for atferdsendring, dermed blir straff også nødvendig (pisk OG gulrot!)
40 Konsekvenser: Monetære eller ikke? Politikerne bruker neste utelukkende finansielle virkemidler: Subsidier, rabatter, bøter, skatt lett å administrere i stor skala Problem: Penger kan påvirke folks tenkesett slik at normer eller moralsk forpliktelse undertrykkes Det blir et forretningsspørsmål, ikke etisk/moralsk («crowding out») Finansiell straff/belønning får oss til å «glemme» de moralske sidene ved promiljøatferd og kan ha paradoksale effekter Risikabelt å belønne med penger det folk gjør av etisk/moralske grunner
41 Hvordan unngå å undertrykke folks moralske motivasjon Penger bør kanskje bare være en støtte til dem som er flinke, ikke hele grunnen til å være miljøvennlig Kan gi belønning som fungerer som ekstra anerkjennelse Bruke ikke-monetære konsekvenser: Ros, komplimenter, godteri, privilegier, offentlig anerkjennelse, «emoticons» brukt i stor skala (p nettsider, sosiale media, egne kjørefelt for el-biler eller bildeling
42 Et godt virkemiddel for å motivere atferdsendring vil bestå av en kombinasjon av strategier Lovgivning, reguleringer og økonomiske insentiver Holdnings/informasjonskampanjer Sosialt forandringsarbeid i lokalsamfunnet Appeller av moralsk/religiøs/etisk natur
43 Altså: Tiltak må rettes inn mot flere nivåer 1. Indre barrierer, dvs individets forståelse og opplevelse 2. Ytre barrierer, altså gjøre det enkelt å handle miljøvennlig atferd 3. Belønne miljøvennlig atferd (bl.a. økonomiske incentiver) 4. Straffing av miljøskadelige handlinger (mindre viktig
Kan psykologiske faktorer påvirke individers forbruksmønstre og hvilken psykologisk profil har den bærekraftige
Kan psykologiske faktorer påvirke individers forbruksmønstre og hvilken psykologisk profil har den bærekraftige forbruker? Einar Strumse Førsteamanuensis i psykologi Høgskolen i Lillehammer Lost in the
DetaljerKan man endre folks atferd gjennom holdningskampanjer?
Kan man endre folks atferd gjennom holdningskampanjer? Einar Strumse Høgskolen i Lillehammer/Universitet i Bergen EStrumse 1 Hovedpunkter i innlegget Effekten av informasjons- og holdningskampanjer Effekten
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerAD/HD HVA ER DET? ADHD
AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,
DetaljerEt godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger
DetaljerHelsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerMotivasjon og belønning
Motivasjon og belønning - en økonoms perspektiv Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger Metodisk tilnærming Standard adferdsantakelser Rasjonalitet Valg i samsvar med egeninteresse Nyere antakelser Psykologiske
DetaljerEffekt og aksept - kan det hjelpe å kombinere virkemidler? Hege Westskog - CICERO
Effekt og aksept - kan det hjelpe å kombinere virkemidler? Hege Westskog - CICERO Rammene for dette prosjektet Prosjektansvarlig - CICERO v/ Hege Westskog Dr. grad Marianne Aasen Fra CICERO også Steffen
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerIndividorienterte tradisjoner
Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerErik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?
Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra? Frambu 19. august 2008 Christin Bauer Bakgrunn Erik er snart 25 år (familie, god helse, vekt, veksthormon) Typisk Prader Willi - mat (ikke håndtere
DetaljerEtikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH
Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar
DetaljerInternsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010
Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerADFERDSØKONOMI. Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH)
ADFERDSØKONOMI Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH) To modeller for adferd Standardmodellen: Begrenset motivasjon (økonomisk egeninteresse) «Ubegrenset» rasjonalitet
DetaljerSamfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge
Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge
Hva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge Relevant psykologi for klimautfordringen: Evolusjonspsykologi - utviklingen av hjernen fra forhistorisk tid.
DetaljerÅrsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken
Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken Bjarne Strøm SØF og Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Temakonferanse FINNUT, 27.august 2014 F O R S K N I N G A S Utfordringer og framtidsperspektiver
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerErfaringer fra behandling- Helene Fellman 16-23
Erfaringer fra behandling- Helene Fellman 16-23 Undringer fra starten Mangler unge som spiller MMORPG foreldre som står på sidelinjen og heier? Vil asosial atferd i den virkelige verden tre fram også i
DetaljerPåvirkning og atferdsendring
Påvirkning og atferdsendring Torleif Halkjelsvik, FHI Sentrale fagfelt innen påvirkning og atferdsendring Sosialpsykologi (generell påvirkning og atferdsendring) Helsepsykologi Helsekommunikasjon Atferdsøkonomi/Judgment
DetaljerSelvledelse i praksis
V e i v Selvledelse i praksis Jan Christophersen SCHIBSTED FORLAG Jan Christophersen: Veivalg selvledelse i praksis Schibsted Forlag, Oslo 2012 Elektronisk utgave 2014 Første versjon, 2014 Elektronisk
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerHvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?
Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort
DetaljerDommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016
Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016 Formiddagens program Motivasjon Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016 Motivasjon Defineres som: De faktorer som setter i gang og som styrer atferden
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerVEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerInnvaDiab innvandrer diabetes
Fysiologi, psykologi, enkeltmennesket og folkehelse er alt mulig i et forskningsprosjekt? Benedikte Bjørge og Victoria Telle Hjellset UiO InnvaDiab innvandrer diabetes Bakgrunn T2D hos 28 % av kvinner
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
Detaljer2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer
2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere
DetaljerVaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?
Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter
DetaljerPåvirkning og atferdsendring. Torleif Halkjelsvik, FHI
Påvirkning og atferdsendring Torleif Halkjelsvik, FHI Sentrale fagfelt innen påvirkning og atferdsendring Sosialpsykologi (generell påvirkning og atferdsendring) Helsepsykologi Helsekommunikasjon Atferdsøkonomi/Judgment
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerEksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til):
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET
1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerVoksnes læring motivasjon og motstand
Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger
DetaljerUndervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn
Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerKunnskap og trafikkforståelse
Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
Detaljer02.05.2012. Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK. Konklusjon. Agenda. Atferdsanalytikere som påvirkere/deltagere i samfunnsdebatten
Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK En vid definisjon innebærer at politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet. Faglig påvirkning, utbredelse av fag, beslutninger knyttet
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerMytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk?
Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Eivin Winsvold 11. November 2011 Hvorfor vedtar politikerne planer som gir vekst i biltrafikken? Alle er enige om at økende
DetaljerGode turopplevelser, hva er det?
Gode turopplevelser, hva er det? Psykologiske bidrag til forskning på subjektive opplevelser Helga Synnevåg Løvoll, stipendiat Høgskolen i Volda/Universitetet i Bergen helgal@hivolda.no Øyeblikksopplevelser
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
DetaljerHvordan snakke atferdsanalytisk til andre?
Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:
DetaljerHvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04
Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerPresentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
Detaljer«Å lære er å oppdage»
«Å lære er å oppdage» Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte. Doris Lessing For det som ikke skjer, er det ingenting å lære av. Roy Jacobsen Lær som om du skulle
DetaljerMangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete?
Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt UiO henning.bang@psykologi.uio.no Er det slik at mangfold fører til gode prestasjoner?
DetaljerVedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003
Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerForslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007
Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Inviter foreldrene på matematisk aften (forslag til invitasjon nederst i dette dokumentet).
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
Detaljer