Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Transkript

1 Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1

2 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske grunnlaget for modellen. Arbeidet med analysemodellen. Evaluering av utviklingsprosjektet. 2

3 To hovedformer for utviklingsarbeid Felles tiltak, metode eller tilnærming Implementeres i alle skoler/klasser i prosjektet Ofte bestemt av skoleeier eller av skoleledere Top - down Felles arbeidsprinsipper Anvendes av skoler, lærergrupper, klasser Lokalt utvikling av tiltak eller tilnærming til utfordringen Bestemt i lærerkollegiet Bottom up 3

4 HVA FORSKNING SIER OM PROBLEMATFERD Alvorlige atferdsvansker er multideterminert. All atferd er lært atferd. Uønsket atferd opprettholdes av faktorer hos individet og av kontekstuelle, samt relasjonelle faktorer. Endring av alvorlige atferdsvansker er mest effektiv ved en multisystemisk tilnærming. 4

5 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. Lærerne samarbeider om å bruke denne modellen på egne utfordringer i skolehverdagen. Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis 5

6 ORGANISERING Lærergrupper: 6-7 medlemmer. Gruppeleder. Sammensatt på tvers av trinn. Samles en gang hver 14 dag. Veiledning fra PPT minst 2 ganger i semesteret. LP-koordinator på hver skole. Kommunal LP-koordinator. 6

7 OPPLÆRING. Lærere, gruppeledere og PPT får 3 Fagdager fordelt over ca et år. Gruppeledere får i tillegg egen Fagdag. PPT gjennomgår i tillegg 3 Moduler fordelt over 2 dager. Lillegården reiser ut og veileder PPT etter behov. Høyere intensitet i starten. Nettverksmøter PPT/Gruppelederer. 7

8 En idé er en ny kombinasjon av gamle bestanddeler. Det finnes ingenting nytt under solen. Det finnes kun nye kombinasjoner. Gordon Dryden, Out of the Red 8

9 En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen hva som kjennetegner gode skoler den gode klasselederen lærings- og klassemiljø elevers sosiale og skolefaglige utbytte i skolen langsiktig og systematisk utviklingsarbeid 9

10 Kjennetegn ved gode skoler Godt samarbeid lærere ledelse og mellom lærere /- lærende organisasjon Felles policy og forventninger til elevene Høye faglige og sosiale forventninger til elevene Effektiv bruk av belønning Medbestemmelse for elever Positivt samarbeid med foreldre som har reell medbestemmelse Anvender ny forskning og kunnskap i praksisfeltet Skoler som er opptatt av å forske på egen praksis 10

11 Noen erfaringer Lærere er begeistret for Oppskrifter, men slike oppskrifter fungerer ofte dårlig og bidrar ikke til varige endringer Lærere hadde en tendens til å gå direkte fra utfordring/problem til tiltak Lærere hadde en tendens til å fortsette med samme type tiltak selv om det ikke virket Liten tid i skolen til analyse og refleksjon Det var få skoler som arbeidet systematisk med endring av elevers atferd, relasjoner og klasseledelse 11

12 FILM OM PROBLEMLØSNING 12

13 Systemteori som teoretisk forankring Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Fellestrekket i sosial systemteori er at aktører deltar i et system der den enkelte påvirker helheten og selv blir påvirket av denne helheten. Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap framstår som forskjellige sosiale systemer. 13

14 Teoretisk grunnlagstenkning Aktørperspektiv Eleven Kontekstuelt perspektiv Klassesystemet Harmoni/disharmoni? Kommunikasjon Underv. Struktur elev Samhandling Relasjoner elev Lærer elev elev Ledelse elev Psykologisk: - oppdragelsespraksis Individperspektiv Medisinsk: - Nevrologi - Genetikk - Biologi 14

15 Sosiale systemer Aktørene i de sosiale systemene søker roller og posisjoner ved hjelp av intensjonale handlinger Roller og posisjoner blir også tildelt oss av andre, på grunnlag av hvordan handlingene blir oppfattet/tolket. Når vi forstår mønstrene og strukturene i et sosialt system, så kan vi bedre forstå handlingene til de aktørene som befinner seg i systemet. 15

16 Intensjonale handlinger Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdi Virkelighetsoppfatning 16

17 Ulike teoretiske perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier 17

18 KONTEKSTUELT PERSPEKTIV Andre elever Læringsmiljø Aksept Rolle Lærerne Læringssyn Kunnskapssyn Elevsyn Undervisning Tilpasning Aktiviteter Deltakelse Organisering variasjon mangfold Foreldre Nærmiljø Skolekultur Vi-skole Regler Håndheving 18

19 Aktør-perspektiv Er det ikke snart friminutt så jeg får noen å ake sammen med? Timen er så kjedelig så jeg vil heller være ute å ake! Jeg orker Ikke timene til Kari. Hun bare maser og kjefter på Meg hele Tida. 19

20 Individperspektiv Hva er det med deg da gutten min, som ikke kan sitte stille på skolen? ADHD? Lærevansker? Sos/em-vansker? Individuelle forutsetninger, disposisjoner Testing, kartlegging, utredning Medisinske/psykologiske undersøkelser Diagnosesystemer 20

21 Isfjell forsvinner ikke ved at vi angriper det fra overflaten Vi må styre skipene utenom for å unngå skade Eller vi må varme opp havet for åfådet til å forsvinne. Symptomene, Det som viser seg Forhold som påvirker: Historie, kultur, miljø, biologi, psykologi 21

22 Pedagogisk grunnoppfatning Klassen som sosialt system er grunnleggende for barns læring og atferd. Problematferd i opplæringssituasjoner er en sammensatt interaksjon mellom eleven, skolen, familien og miljøet i vid forstand. Gjensidig respekt i sosiale interaksjoner er et fundamentalt grunnlag for et optimalt læringsmiljø. 22

23 Elevenes sosiale system Et viktig sosialt system for elevene består av jevnaldrende. Dette systemet har de samme funksjoner som andre sosiale systemer, og er helt sentralt for å forstå og fortolke elevers handlinger i skolen. Det foregår et kontinuerlig sosialt spill mellom barn og unge, der det er særlig viktig å være sosialt attraktiv. Ulike sosiale strategier blir anvendt for å opprettholde og etablere vennskap og sosial attraktivitet. 23

24 Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering 24

25 Eksempel på problemformulering: Mange elever vandrer i gangene mens det foregår undervisning. Hermann forstyrrer andre elever i timene. Lise utøver vold mot lærere og elever. Flere av klassens elever gjør ikke lekser. 25

26 Eksempel: Hva bidrar til å opprettholde problemet? Mange elever er medspillere når Svein er urolig Matte er for vanskelig Svein forstyrrer undervisningen Reglene i klassen håndheves på en lite konsekvent måte Svein mener han ikke forstyrrer noen Læreren korrigerer Svein offentlig i klassen, og Svein opplever åfåmer kjeft enn andre Svein kjeder seg i timene Far er negativt innstilt til skolen Skriftlig arbeidsmengde er for omfattende 26

27 Metoder for informasjonsinnhenting Samtale i lærerteam Elevsamtale/Klassemøter Foreldresamtale/Foreldremøter Observasjon Video i klasserommet Spørreskjema 27

28 Utvikling av strategier og tiltak Positivt fokus: hva kan vi få til? Hva kan vi endre i omgivelsene, og hvordan? Veisøker velger tiltak og kan begrunne disse valgene Å velge strategier og tiltak skal være en kunnskapsbasert prosess Realisering av flere tiltak samtidig Hvem må informeres og involveres i forbindelse med tiltakene? Planlegge evaluering: hvem, når og hvordan? 28

29 Gjennomføring av tiltak og strategier Fra ord til handling er krevende! Sosiale systemer viser ofte motstand mot endring Lojal oppfølging av det som ble bestemt Alle involverte må dra i samme retning Systematisk gjennomføring Dokumentere både gjennomføring og effekt 29

30 Evalueringsdesign Kartleggingsundersøkelse 1 høst Spørreskjema til elever i 5. og 8. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Kartleggingsundersøkelse 2 høst 2004 Spørreskjema til elever i 7. og 10. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Intervju av lærere vinter 2004 Registrering av tiltak iverksatt innenfor prosjektet i skoleåret 2003/

31 Resultater Skolemiljøet har utviklet seg i en positiv retning: Samarbeidet mellom lærerne har blitt mer forpliktende i forhold til undervisningen og de støtter og hjelper hverandre bedre (ES = 0,42) Lærerne har et sterkere fellesansvar for elevene og de involverer seg mer i elevenes situasjon i skolen (ES = 0,38) Samarbeidet mellom hjem og skole har blitt bedre ved at Skolen informerer foreldrene på en mer hensiktsmessig måte (ES=0,43) Dialogen mellom hjem og skole har blitt noe bedre og foreldrene har fått noe mer innflytelse i skolen (ES = 0,32) 31

32 Resultater læringsmiljø og undervisning Elevene i prosjektskolene har fått en bedre relasjon til sine lærere (ES = 0,38). Elever og lærere opplever at det er en bedre struktur på undervisningen (ES = 0,31/0,35) Relasjonene mellom elevene/klassemiljø har blitt bedre og mer inkluderende (ES = 0,38) Omfanget av mobbing er redusert (ES = 0,41) Elevene opplever mindre bråk og uro i undervisningen (ES = 0,28). 32

33 Resultater elevenes sosiale kompetanse Lærerne i prosjektskolene vurderer elevenes sosiale kompetanse mer positivt innenfor områdene: Tilpasning til skolens normer (ES = 0,42) Selvkontroll (ES = 0,35) Selvhevdelse (ES = 0,77) Empati og rettferdighet (ES = 0,86) 33

34 Resultater skolefaglige prestasjoner Elevenes i prosjektskolene (LP-skolene) presterer bedre i sentrale skolefag: Norsk (ES = 0,26) Matematikk (ES = 0,31) Engelsk (ES = 0,41) Natur- og miljøfag (ES = 0,55) 34

35 Konklusjoner Arbeid etter LP-modellen har dokumenterte positive resultater relatert til utvikling av gode læringsmiljøer og i forhold til elevenes atferd og læringsutbytte. De viktigste forutsetningene for disse resultatene er: Utgangspunkt i læreres egne utfordringer situasjonsorientert Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen mellom eleven og læringsmiljøet i skolen. Systematisk bruk av analysemodellen Regelmessig samarbeid og drøftinger i lærergrupper over tid Veiledning i lærergruppene Forpliktelser knyttet til endring av praksis 35

36 36

37 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN GOD LUNCH I NOCTURN! 37