Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding

Transkript

1 Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark Thomas Nordahl Kolding

2 Utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 172 danske grunnskoler høsten Relativt representativt utvalg av skoler Informanter er elever og klasselærere Antall elever med en svarprosent på 91,7 Elevene er fra 4. til 10. klassetrinn Det er kartlagt en rekke områder i skolen som: Skolefaglige prestasjoner, sosial kompetanse, trivsel, relasjoner, motivasjon, atferdsproblemer, undervisning og lignende Alle resultatene er basert på skalaer og det er gode reliabilitetsverdier

3

4 LP-3 Norge LP-Danmark Faktorer N Gj.sn St.av N Gj.sn St.av Forskjell st.avik Trivsel ,27 0, ,29 0,36 0,05 Relasjon lærerelev ,05 0, ,14 0,52 0,16 Relasjon elev-elev ,16 0, ,18 0,47 0,04 Relasjon elev-elev ,14 0, ,15 0,44 0,02

5

6 LP-3 Norge LP-Danmark Faktorer Gj.sn St.av Gj.sn St.av Forskjell utr.i st.avik Underv1, variasjon 3,21 0,59 3,49 0,55 0,49 Underv2, struktur 3,69 0,60 3,62 0,59-0,08 Underv3, Ros/oppmerk 3,99 0,78 4,00 0,76 0,01 Motivasjon /arbeidsinnsats 3,63 0,86 3,53 0,88-0,11

7

8 LP-3 Norge LP-Danmark Faktorer Gj.sn St.av Gj.sn St.av Forskjell i st.avvik Soskomp1, tilpasning 3,03 0,71 2,96 0,72-0,10 Soskomp2, selvkontroll 2,95 0,64 2,88 0,67-0,11 Soskomp3, selvhevdelse 2,78 0,63 2,80 0,62 0,03 Soskomp4, Empati/ 2,74 0,67 2,73 0,67-0,01 Sumskåre Sosial komp 2,93 0,54 2,89 0,54-0,07

9 LP-3 Norge LP-Danmark Faktorer Gj.sn St. Gj.sn St. Forskjell i avvik avvik st.avvik Skolefaglige prestasjoner 3,27 0,88 3,29 0,90 0,02

10

11 Generelle vurderinger Spredingen mellom de elevene som skårer dårligst og de som skårer best er relativt stor. Dette innebærer at det er en stor andel elever som gjør det bra og har det bra i i skolen Det er opp mot 15 % av elevene i dansk grunnskole som er i en relativt kritisk situasjon i forhold til læring og utvikling. Det er relativt like skårer i det norske og danske datamaterialet, men danske elever har et bedre forhold til sine lærere og mer variasjon i undervisningen mens norske elever viser noe bedre sosial kompetanse, motivasjon og arbeidsinnsats

12 Forskjeller mellom gutter og jenter(lærervurdert) *= signifikantforskjeller i favør av jenter, **= signifikante forskjeller i favør av gutter Vurderingsområde Snitt gutter St.avvik gutter Snitt jenter St. avvik jenter Forskjell i st.avvik Soskomp1, tilpasning Soskomp2, selvkontroll Soskomp3, selvhevdelse Soskomp4, Empati/rettferdighet Motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner Sumskåre Sosial kompetanse 2,73 0,71 3,22 0,63 0,73 * 2,76 0,68 3,02 0,64 0,39 * 2,71 0,60 2,91 0,61 0,33 * 2,71 0,65 2,78 0,69 0,10 * 3,34 0,86 3,76 0,82 0,50 * 3,20 0,91 3,40 0,88 0,23 * 2,67 0,58 3,04 0,51 0,73 *

13 Forskjeller mellom gutter og jenter(elevvurdert) *= signifikantforskjeller i favør av jenter, **= signifikante forskjeller i favør av gutter Vurderingsområde Snitt gutter St.avvik gutter Snitt jenter St.avvik jenter Forskjell standardavvik i Trivsel Atferd 1,underv- og lærhem atf Atferd 2, sosial isolasjon Relasjon lærer- elev Relasjon elev-elev1 Relasjon elev-elev2 Undervisning 2, struktur Undervisning 3, oppmerk/åpenhet 3,26 0,37 3,32 0,36 0,16 * 3,96 0,57 4,14 0,51 0,33 * 4,30 0,54 4,21 0,57 0,16 ** 3,11 0,53 3,17 0,51 0,12 * 3,20 0,47 3,16 0,46 0,09 ** 3,13 0,43 3,17 0,45 0,11 * 3,64 0,59 3,60 0,58 0,07 ** 4,00 0,77 4,00 0,74 0

14 Oppsummering gutter og jenter Klasselærerne vurderer jenter til å prestere og skåre bedre enn gutter innen alle områder Forskjellene uttrykt i standardavvik må betraktes som betydelige Det er langt mindre kjønnsforskjeller i elevvurderingene En mulig forklaring ligger i å vurdere mulige sammenhenger mellom organisering, innhold og arbeidsmåter i skolen og guttenes resultater og motiver En annen forklaring kan være at du i guttekulturen ikke alltid får respekt og sosial popularitet ved å være en hardt arbeidende elev med gode karakterer

15 Vanskegruppe N Prosent Ingen vanskeligheter ,1 Hørselshemmet 133 0,5 Synsproblemer 128 0,4 ADHD- diagnose 275 0,9 Atferdsproblemer men ikke ADHD ,6 Spesifikke innlæringsvansker ,3 Generelle lærevanskeligheter ,8 Andre vanskeligheter ,9 Autismespektret 179 0,6

16 Vanskegruppe Gutter Jenter Ingen vanskeligheter 46,5 % 53,5 % Hørselshemmet 43,8 % 56,2 % Synsproblemer 47,9 % 52,1 % ADHD- diagnose 83,1 % 16,9 % Atferdsproblemer men ikke ADHD 75,0 % 25,0 % Spesifikke innlæringsvansker 60,6 % 39,4 % Generelle lærevanskeligheter 56,8 % 43,2 % Andre vanskeligheter 60,1 % 39,9 % Autismespektret 83,8 % 16,3 %

17 Vanskegrupper og kjønn 28,3 % av guttene blir av klasselærerne vurdert til å ha et problem eller en vanske. 9,4 % av guttene defineres til å ha et atferdsproblem eller en ADHD-diagnose 8,9 % av guttene har en spesifikk innlæringsvanske Er det noe galt med gutter eller med de øyne/briller som ser og vurderer gutter?

18

19

20

21

22 Oppsummering vanskegrupper Det er store forskjeller mellom de ulike elev- eller vanskegruppene i skolen Elever som viser problematisk atferd kommer særlig dårlig ut. Dette gjelder også i noen grad elever med spesifikke innlæringsvanskeligheter Til sammen utgjør dette 13,8 % av elevene i dansk grunnskole Mange av disse elevene vil i liten grad kunne bli kvalifisert til videre utdanning og arbeidsliv gjennom skolen.

23 Andel elever som mottar/ikke mottar spesialundervisning N Prosent Mottar spesialundervisning ,9 Ikke spesialundervisning ,1

24

25 Prosent Andel gutter i spesialundervisning 13,9 Andel jenter i spesialundervisning 7,8

26 Vanskegrupper og spesialundervisning Vanskegruppe Prosent spesialundervisning Ingen vansker 1,1 % Hørselshemming 18,5 % Synsproblemer 9,4 % ADHD-diagnose 66,9 % Atferdsproblemer, men ingen ADHD 19,3 % Spesifikke innlæringsvansker 60,8 % Generelle lærevansker 72,8 % Autismespektret 66,4 % Andre vansker 28,6 %

27 Lærervurderinger og spesialundervisning Motivasjon /arb.innsats Skolefaglige prestasjoner Sumskåre Sosial komp Spesialundv. Ikke spesialunderv Forskj st.avvik Gj. snitt St avvik Gj. snitt St. avvik 2,83 0,83 3,61 0,84 0,93 * 2,21 0,76 3,43 0,81 1,51 * 2,53 0,49 2,93 0,53 0,75 *

28 Oppsummering spesialundervisning Andel elever som mottar spesialundervisning er relativt høy og antyder sammen med vurderingen av vansker hos elever at normalitetsbegrepet er trangt. Dette gjelder særlig i forhold til gutter Elever som mottar spesialundervisning viser en langt dårligere motivasjon og arbeidsinnsats enn de elevene som ikke mottar spesialundervisning. Dette kan gi en forsterket negativ utvikling.