Gutter og jenters situasjon og læring i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gutter og jenters situasjon og læring i skolen"

Transkript

1 1 14. okt Gutter og jenters situasjon og læring i skolen Professor Thomas Nordahl Alle elever i grunnopplæringen har rett til en likeverdig og tilpasset opplæring uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn eller individuelle forutsetninger. I begge de to siste reformene i norsk skole, Kunnskapsløftet og Reform 97, påpekes det at både innhold, organisering, læremidler og arbeidsmåter skal sikre læringen til jenter og gutter like godt. Over relativt lang tid er det imidlertid dokumentert at jenter gjør det bedre i skolen enn guttene (Knutsen 1975, Ogden 1995, Nordahl 2000, Hægeland og Kirkebøen 2007). Dette kommer blant annet til uttrykk ved at jenter blant annet får bedre karakterer på ungdomstrinnet en gutter, og at omlag 2 av 3 som mottar spesialundervisning er gutter (Sollie 2004). I denne artikkelen presenteres resultater fra en kartleggingsundersøkelse blant elever fra 5. til 10. klassetrinn, der det rettes et særlig fokus på forskjeller og likheter i gutters og jenters situasjon i skolen. I artikkelen vil det bli presentert og drøftet resultater på områder i skolen som karakterer, sosiale ferdigheter, motivasjon, trivsel og relasjoner. Om undersøkelsen Kartleggingsundersøkelsen som data til denne artikkelen er hentet fra, er en del av evalueringen av implementeringen av LP-modellen. Modellen ble høsten 2006 implementert i 104 grunnskoler under ansvar av Lillegården kompetansesenter, mens evalueringen gjennomføres ved Høgskolen i Hedmark. Kartleggingsundersøkelsen er gjennomført elektronisk i tidsrommet til Informantene er alle elevene fra 5. til 10. klassetrinn og deres kontaktlærere. Totalutvalg Samtykke og besvart Svarprosent Elever på barnetrinnet ,8 % Elever på ungdomstrinnet ,1 % Sum ,6 % Tabell 1: Utvalg og svarprosent

2 2 Denne svarprosenten er relativt tilfredsstillende, men kunne med fordel vært noe høyere. Dette skyldes primært at vi ikke fikk tillatelse fra Datatilsynet til å purre på samtykkeerklæringer fra foreldre. Det er lik fordeling av gutter og jenter i materialet med henholdsvis 4497 jenter og 4504 gutter. For 429 elever mangler det opplysninger om kjønn. De ulike spørreskjemaene i kartleggingsundersøkelsen er valgt ut fra en grundig vurdering i forhold til muligheten for å kunne gi et meningsfullt bidrag til de undersøkelsesområdene det rettes søkelys på i denne evalueringen. Måleinstrumentene er utviklet for å dekke hovedbegreper og underbegreper gjennom mest mulig representative spørsmål. Innenfor alle skalaområdene er det gjennomført faktoranalyser og reliabilitetsanalyser. Tabellen nedenfor viser de skalaene som brukes i denne artikkelen med antall item og reliabilitetsskåre. Undersøkelsesområde/skala Alpha Antall item Standpunktkarakterer (lærervurdert).83 3 Sosial kompetanse (lærervurdert) Motivasjon og arbeidsinnsats (lærervurdert).95 3 Trivsel (elevvurdert).73 8 Lærer-elevrelasjon (elevvurdert) Tabell 2: Skalaer og reliabilitetsskårer Disse reliabilitetsskårene må betraktes som tilfredsstillende og et uttrykk for at det er lite feilvarians i de resultatene som presenteres. Presentasjon av resultater I presentasjonen av resultatene fra denne undersøkelsen er det gjengitt både gjennomsnittskårer, spredning (standardavvik), forskjeller i standardavvik og eventuelle signifikante forskjeller. På alle skalene som presenteres er det slik at høyest gjennomsnittsskåre er best. Det er viktig å understreke at gjennomsnittsskårer alene ikke gir godt bilde av situasjonen for gutter og jenter i skolen, de viser primært en tendens i forholdet mellom gutter og jenter. Disse resultatene skjuler at mange gutter og jenter både har det bra og mindre bra i skolen og at noen gutter og jenter har gode

3 3 resultater i skolen mens andre gutter og jenter har dårlige resultater. Derfor er det også vesentlig å vurdere standardavviket for både gutter og jenter som uttrykker hvor mye spredning eller variasjon det er i resultatene for gutter og jenter. Skolefaglige prestasjoner norsk, matematikk og engelsk De skolefaglige prestasjonene er her uttrykk for standpunktkarakterer til jul i 8., 9. og 10 klasse i fagene norsk, matematikk og engelsk. Område/tema Kjønn Gj.snitt St.avvik Forskjell i st.avvik Sign <.001 Norsk Jente 4,07 0,86 0,60 * Gutt 3,51 0,93 Matematikk Jente 3,69 1,01 0,18 * Gutt 3,50 1,06 Engelsk Jente 3,84 0,97 0,36 * Gutt 3,49 1,05 Tabell 3: Skolefaglige prestasjonoer Resultatene viser at jentene har et signifikant bedre læringsutbytte i alle basisfagene i skolen. Størrelsen på forskjellene er helt i samsvar med statistikk fra Statistisk sentralbyrå (Hægeland og Kirkebøen 2007). Størst er forskjellen i norsk med hele 0,56 karakterer. I resultatene er forskjellen 0.37 karakterer i snitt på de tre fagene norsk, matematikk og engelsk. Dette må betraktes som store forskjeller særlig når matematikk er en av de tre fagene. Dette er et fag som gutter tidligere har gjort det bra i. I en undersøkelse fra 1997 var forskjellene mellom gutter og jenter i gjennomsnittskarakter 0,23 karakterer omregnet til dagens seksdelt skala (Nordahl 2000). Det ser derfor ut til å ha vært en økning i forskjeller mellom gutter og jenter prestasjoner i skolen fra 1997 til Standardavviket viser at det også er større variasjon i guttenes resultater. Det er gutter som gjør det bra, men samtidig er det en relativt stor andel gutter som har svært dårlige resultater i skolefagene. Det er langt flere gutter enn jenter som har lite kunnskaper i sentrale skolefag. For en del gutter kan dette føre til tidlig frafall i

4 4 videregående opplæring, store vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet og økt sannsynlighet for utvikling av alvorlige atferdsproblemer (Nordahl, Sørlie, Manger og Tveidt 2005). I SSB sine resultater viser et seg at kjønnsforskjellene ikke har endret seg mye fra 2002 med unntak av matematikk der jentene har blitt bedre enn guttene (Hægeland og Kirkebøen 2007). Dette kan tyde på at det etter Reform 97 skjedde en endring i favør av jentene. Det vil si at de mer individualiserte og varierte arbeidsformene i skolen har rammet guttene i negativ retning. Dette er i samsvar med observasjonsstudier som viser at gutter ikke mestrer denne type arbeidsformer i skolen særlig godt (Klette 2007). Motivasjon og arbeidsinnsats (lærervurdert) Arbeidsinnsats og motivasjon er avgjørende for læringsutbyttet på skolen. Elever som over tid arbeider mindre med skolearbeid enn andre elever vil få dårligere skolefaglige prestasjoner. Læring er noe eleven står for selv og det vil alltid kreve engasjement, motivasjon og arbeid. Område/tema Kjønn Gj.snitt St.avvik Forskjell i st.avvik Sign <.001 Motivasjon/arbeidsinnsats Jente 12,00 2,38 0,64 * Gutt 10,53 2,75 Tabell 4: Motivasjon og arbeidsinnsats Det er en markant forskjell mellom jenters og gutters motivasjon slik lærerne vurderer det og forskjellene er klart i fordel av jenter. Guttene viser en mindre arbeidsinnsats i skolen og har en lavere motivasjon enn jentene. De utfører ikke skolearbeidet sitt i et så stort omfang som jentene. Resultatet uttrykker en betydelig kjønnsforskjell og vil nødvendigvis bidra til at gutter har dårligere skolefaglige prestasjoner. Motivasjonsforskning viser at det er forskjeller mellom hvordan gutter og jenter motiveres samtidig om det selvsagt også er variasjoner mellom jentene og variasjoner mellom guttene (McClean 2004). Tendensen er at gutters motiver er knyttet til posisjoner, status, kontroll og autonomi mens jenters motiver sterkere er

5 5 relatert til tilknytning til andre, støtte fra andre, tilpasning og konformitet (Cross og Madson 1997, Gabriell og Gardner 1999). Jenter evne eller vilje til å passe inn vil sammen med deres sterkere arbeidsinnsats bidra til at de tilpasser seg dagens skole bedre enn gutter. Jenter ser ut til å ha mindre behov for ytre struktur enn gutter ved at de f.eks. definerer sine egne regler. Selv om et viktig motiv for gutter er autonomi er gutter mer avhengig av ytre struktur for å oppnå autonomi. Jenter ser ut til å ha et sterkere indre ønske om å lære og forbedre sine egne ferdigheter (Lightbody m.fl. 1996). Mange gutter kjennetegnes ved at de alltid vil være først i rekke eller å være best i det meste. Deres mål er å vise fram at de mestrer ulike ferdigheter og er opptatt av sin dyktighet. Gutter ser også ut til å bli motivert av konkurranse og utfordringer. Ønske om å være best bidrar også til at en del gutter lettere enn jenter motiveres av frykten for å mislykkes. Det vil si at de unngår å prøve for å beskytte selvverd og at de lettere enn jenter eksternaliserer og skylder på andre ting når de ikke mestrer. Enkelte gutter utvikler selvødeleggende strategier i skolen som å ikke gjøre skolearbeidet, skape uro og innta klovneroller eller sikte for høyt eller for lavt (Thompson 1999). Ut fra dette kan det se ut til at det er en tendens til at jenters motiver passer bedre til dagens skoles organisering, innhold og metoder enn det gutters motiver gjør. Det er utvilsomt slik at lærerne opplever jentene langt mer motiverte i skolen enn guttene. Sosiale ferdigheter (lærervurdert) Et viktig målområdet i skolen er knyttet til elevenes sosiale og personlige utvikling. Skolen skal ikke bare være fag den skal også bidra til at barn og unge lærer nødvendige sosiale ferdigheter og utvikler en positiv selvoppfatning. Dette målområdet i skolen kommer klart til uttrykk både i Opplæringsloven og i læreplanen Kunnskapsløftet uttrykkes det at: Opplæringen skal gi kyndighet og modenhet til å møte livet praktisk, sosialt og personlig (KUF 1997 s. 25). Sosial kompetanse betraktes som et godt mål på elevenes læring og utvikling innen dette området (Ogden 2001). Sosial kompetanse kan sees på som en forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering, som en ressurs for å mestre stress og problemer og som en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematisk atferd. Den sosiale kompetansen til elevene er kartlagt gjennom lærervurderinger der kontaktlærerne har vurdert hvordan hver enkelt elev handler og opptrer i ulike sosiale

6 6 situasjoner. I denne kartleggingen brukes lærerversjonen av Gresham og Elliot (1990) "Social skills rating system". Lærerne har her vurdert den enkelte elev ved å ta stilling til 30 utsagn om ulike sosiale ferdigheter og vurdert i hvilken grad hver enkelt elev viser disse sosiale ferdighetene. Område/tema Kjønn Gj.snitt St.avvik Forskjell i st.avvik Sign <.001 Sumskåre Jente 95,82 14,83 0,53 * Gutt 87,34 16,38 Selvkontroll Jente 18,52 3,50 0,42 * Gutt 16,88 4,04 Selvhevdelse Jente 23,58 4,62 0,39 * Gutt 21,71 4,81 Tilpasning Jente 29,56 5,26 0,64 * Gutt 25,59 6,33 Tabell 5: Sosiale ferdigheter Resultatene viser at gutter skårer signifikant dårligere enn jenter på både sumskåren i sosial kompetanse og på de tre gjengitte dimensjonene tilknyttet sosial kompetanse. Det er også større variasjon i guttenes resultater som uttrykker at de best guttene har sosial kompetanse som de beste jentene men det er en stor andel gutter som skårer svært dårlig. Særlig på grad av tilpasning til skolens normer er kjønnsforskjellen stor. Lærerne opplever jentene i større grad tilpasser seg og utfører de oppgaver de blir pålagt. Disse forskjellene innen sosial kompetanse kan innebære at jenters motiver blir relativt godt stimulert i skolen. Innenfor området selvhevdelse vurderes også jentene til å ha bedre ferdigheter enn gutter. Her ville vi intuitivt tro at guttene var mer selvhevdende. Selvhevdelse innebærer ferdigheter knyttet til å oppnå kontakt med jevnaldrende gjennom selv å være aktivt handlende og deltakende. Det handler også om å kunne gi uttrykk for egne meninger, og ikke minst er selvhevdelse også et uttrykk for evne til å kunne si nei. Dette er særlig viktig i forhold til ikke å bli med på noe som f.eks. innebærer brudd på allment aksepterte normer.

7 7 Selvkontroll handler om evnen til å ta hensyn til andre, og kunne undertrykke egne behov når det er nødvendig. Samtidig er dette også knyttet til hvordan elevene reagerer på press fra andre og hvordan de kontrollerer sinne. Lærerne uttrykker at guttene viser klart mindre selvkontroll i skolen enn jenter. Trivsel og relasjoner (elevvurdert) Innen området trivsel og relasjoner er det elevene selv som har svart ut fra utsagn i spørreskjema. Både trivsel og relasjoner er viktig i skolen, særlig når barn og unge tilbringer en så stor del av sin oppvekst der. Område/tema Kjønn Gj.snitt St.avvik Forskjell i st.avvik Sign <.001 Trivsel Jente 26,79 2,85 0,25 * Gutt 26,05 3,01 Relasjon til lærer Jente 47,21 8,03 0,07 * Gutt 46,62 8,42 Relasjon til medelever Jente 35,45 4,88 0,13 * Gutt 34,82 4,79 Tabell 6: Trivsel og relasjoner i skolen Innen elevvurderingene er forskjellene langt mindre enn i lærervurderingene. Men kjønnsforskjellene er signifikante og går alle i favør av jentene. I en undersøkelse fra 1997 (Nordahl 2000) var det ingen forskjeller mellom gutter og jenter i deres egne vurderinger på disse områdene. Det betyr at gutter selv opplever at de har det mindre bra i skolen enn jenter. Innen dette området trivsel er det elevene selv som har tatt stilling til 8 ulike utsagn om hvordan de trives og hvilket syn de har på skolen. Dette knytter seg både knytter seg til elevenes forhold og innstilling til skole samt hvordan de sosialt og undervisningsmessig trives i skolen. Her opplever jenter at de både sosialt og læringsmessig trives noe bedre enn guttene. Relasjonen mellom elev og lærer er en svært viktig faktor for elevenes læring og utvikling i skolen. Elever som har en god relasjon til læreren sin har en klar

8 8 tendens til både få et bedre læringsutbytte og trives bedre i skolen enn elever som har en dårlig relasjon til læreren sin. Her er kjønnsforskjellene marginale, men guttene har noe dårligere relasjon til lærerne enn det jenter har. Vi kan også si at den klare overvekten av kvinnelige lærere i skolen klarer å etablere omtrent like gode relasjoner til henholdsvis jenter og gutter. Området relasjoner til medelever handler den enkelte elevs relasjon til de andre elevene i klassen. Dette dreier seg om i hvilken grad de har nære vennskap i skolen, og er svært betydningsfull i barn og unge sin sosiale utvikling (Frønes 1995). Her er det slik at jenter har et svakt bedre forhold til medelever i skolen enn det gutter har. Disse forskjellene i elevvurderinger kan ha en sammenheng med at lærernes vurdering av gutter og jenter også viser større forskjeller nå enn for 10 år siden. Vanskegrupper og spesialundervisning I denne kartleggingsundersøkelsen har kontaktlærerne krysset av for om den enkelte elev har en eller annen form for vanske. Den prosentvis fordeling av gutter og jenter innen de ulike vanskegruppene er gjengitt i tabellen nedenfor: Vanske Gutter Jenter Hørselsvansker 48 % 52 % Synsvansker 52 % 48 % ADHD 73 % 27 % Atferdsproblem (ikke diagnose) 78 % 22 % Dysleksi og dyskalkuli 57 % 43 % Tabell 7: Vanskegrupper Tabellen viser at gutter er sterkt overrepresentert innen de vanskegruppene som ikke kan knyttes spesifikt til en somatisk tilstand som synsvansker og hørselsvansker. Det er langt flere gutter enn jenter som viser problematisk atferd, er urolige og har leseog skrivevansker og/eller matematikkvansker. Det vil si at i bruk av vanskebetegnelser og diagnoser som er basert i hovedsak på observasjon og spørreskjema har vi en klar overvekt av gutter. Disse tallene er i samsvar med at 66 % av de elevene som mottar spesialundervisning er gutter. Andel gutter med

9 9 spesialundervisning har vært mellom 65 og 70 % i relativt mange år (Fylling 2000, Sollie 2004). Dette betyr at det er en relativt stor gruppe av gutter som har det svært problematisk i skolen og som har et dårlig læringsutbytte. De vil gå ut av grunnskolen med dårlige forutsetninger til å klare videregående opplæring og kunne komme seg inn i arbeidslivet. Disse videre guttene har en langt stor sannsynlighet enn andre for utvikling av rusproblemer og kriminalitet (Nordahl m. fl 2005). Drøfting Dette empiriske materialet viser at det er store og systematiske forskjeller mellom gutter og jenters situasjon og læringsutbytte i skolen. På alle sentrale mål på elevenes læring, sosiale utvikling og trivsel skårer jenter signifikant bedre enn gutter. Videre er gutter klart overrepresentert blant de elever som har læringsproblemer og/eller viser en problematisk atferd. Disse forskjellene mellom jenter og gutter ser ut til å ha blitt større i de siste 10 årene. I dag opprettholdes også jentenes suksess i skolen gjennom videregående opplæring og høyere utdanning. Dette er bra for jenter og det er viktig at jenter fortsetter å lykkes i skolen. Dokumentasjonen knyttet til at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen er helt entydig. Utfordringen består i å kunne forklare hvorfor det er slik. En mulig forklaring ligger i å vurdere mulige sammenhenger mellom organisering, innhold og arbeidsmåter i skolen og guttenes resultater og motiver. Tidligere i artikkelen er det påpekt at motivasjonsforskningen viser at gutter og jenter har noe ulik selvforståelse, motiver for handling og sosialt tilknytningsmønster. Gutters motiver ser ut til å være mest knyttet til posisjoner, status, og autonomi mens jenter motiveres sterkere av tilknytning, støtte og konformitet. Jenter ser videre ut til å ha et sterkere ønske om å mestre for sin egen skyld mens gutter i større grad primært vil vise fram det de mestrer. Dette innebærer også at gutter ser ut til å ha behov for en sterkere ytre struktur får å lære og senere kunne bli selvstendige (McClean 2004). Dagens norske grunnskole er i relativt stor grad preget av en individualisert undervisning der elevene får et ganske stort ansvar for egen læring (Kjærnslie m. fl. 2004, Bachmann og Haug 2006). Dette kommer til uttrykk gjennom bruk av arbeidsplaner, stegark, læringsstiler, digitale mapper, læreren som veileder, oppløsning av klasser, nivådifferensierig o.l.. Parallelt ser det ut til å ha blitt mindre

10 10 læring i fellesskapet, mindre struktur i undervisningen og mindre tydelige forventninger til elevenes læring (Haug 2006). Det kan tyde på at det er en sammenheng mellom denne utviklingen i skolen og guttenes relativt dårlige resultater. Dette kommer også til uttrykk gjennom observasjonsstudier av gutter i timer der det brukes arbeidsplaner. Disse studiene viser at mange gutter benytter den manglende strukturen i slike timer til å gjøre ingenting eller noe helt annet enn det de skulle (Klette 2007). Manglende struktur, vektlegging av stillesitting og verbal kommunikasjon er ikke helt i samsvar med gutters motiver (McClean 2004). Dette uttrykkers relativt entydig av Kjartan Fløgstad i romanen Fimbul : Den offentlege skulen inne mellom desse små og litt større borgene var laga for at alle elevar av alle kjønn skulle bli nykjolenette og sumarkåpefine små gjenter, som sat stille i timen, i døgnet, i veka, i året og gjorde lekser med sideskill i håret slik frøken sa dei føre. Eleven Per A. Frynseth hadde heilt andre tilbøyeligheter enn til å bli frøken med sideskill i håret. Ein ting var at han var eit helt velskapt guttebarn, ein annan at han var ordblind, ein tredje at han var det ein med kort uttrykk kalla ein ramp. Hans veg gjennom livet var ikkje skulevegen (Fløgstad 1994 s. 237) Om det eksiterer sammenhenger mellom kontekstuelle betingelser i skolen og guttenes resultater kan det på den ene siden hevdes at opplæringen i skolen bør endres og på den annen side at guttene må endre seg og ta et større ansvar. Det er i flere sammenhenger påpekt at guttene må sosialiseres på en annen måte og endre sin påfallende umodne væremåte om de skal lykkes bedre i skolen (Bredesen 2004, Pedersen 1997). Men om det skal være guttenes eget ansvar å forstå hva de driver med og selv gjøre noe med det, nærmer vi oss et antipedagogisk standpunkt. Da abdiserer vi som voksne enten vi er lærere eller ikke. Spørsmålet bør heller være om vi kan gjøre opplæringen og oppdragelsen i og utenfor skolen bedre. Kan vi legge til rette forholdene i skolen slik at gutter lærer mer og utvikler seg bedre enn det nå ser ut til? Et fokus på opplæringen i skolen som en mulig forklaring på guttenes problemer vil mange hevde er en typisk maskulin eksternalisering. Når gutter ikke lykkes må det være omgivelsene det er noe feil med. Men satt inn i en pedagogisk sammenheng handler det ikke om å eksternalisere. Opplæring og oppdragelse handler om en bevisst påvirkning som voksne har ansvar for. Nå gutter ikke lykkes i skolen bør vi voksne kunne stille spørsmål tilknyttet den opplæring og oppdragelse vi

11 11 bedriver. En påpekning av mulige sammenhenger mellom pedagogikken i skolen og gutters resultater er heller ikke et utrykk for at gutter underlagt de kontekstuelle betingelsen i skolen. Gutter er som jenter aktører i skolen og handler ut fra hva som er meningsfullt og rasjonelt for dem i de sitasjonene de er i. Det kan også se ut til at vi implisitt aksepterer at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen. Dette kan muligens knyttes til at vi har forventninger til gutter som bråkete, urolige og dominerende. Det er normalt at gutter har noen problemer i skolen og at de sliter mer enn jentene i skolefag. Slik er gutter. Det vil si at det lett foretas sosiale konstruksjoner av gutter som gjør at vi forklarer og aksepterer situasjonen (Solvang 1999). Samtidig vil det lett eksistere forventninger til jenter som samarbeidsorienterte, arbeidsomme og skoleflinke. Det kan tenkes at jentenes og dermed det feminines dominans i skolen er så forankret i vår underbevissthet at vi ikke lenger legger merke til den (Bourdieu 1999). Enhver opplæring eller danningsprosess innebærer muligheten for utvidelse og berikelse, men også muligheten for innsnevring og utarming av det som kunne vært mulig (Mollenhauer 1996). Det kan se ut til at mange gutter i skolen ikke får realisert det som kunne vært mulig i forhold til læring og utvikling, og at dette kan knyttes til hvordan skolen drives og hva som verdsettes der. Referanser Bachmann, K. Og Haug, P. (2006): Forskning om tilpasset opplæring. Forskningsrapport nr. 62. Volda: Møreforskning Bourdieu, P. (1999): Den maskuline dominans. København: Tiderne skifter. Bredesen, O. (2004): Nye gutter og jenter en ny pedagogikk?. Oslo Cappelen Akademisk Forlag Cross, S. E. og Madson, L. (1997): Models og self: self-construals and gender. I: Psychological Review 122 (1), Fløgstad, K. (1994) Fimbul. Roman. Oslo: Gyldendal Frønes, I. (1995): De likeverdige. Oslo: Universitetsforlaget. Fylling, I. (2000): Kjønnsforskjeller i spesialundervisningen : kunnskapsstatus og kunnskapsbehov. Bodø: Nordlandsforskning

12 12 Gabriel, S. og Gardner W. L. (1999): Are there his or her types of Interdependence. I: Journal of Personality and Social Psychology 77 (3), Gresham, F. M. & Elliott, S. N. (1990): Social skills rating system. Manual. Circle Pines, American Guidance Service. Haug, P. (2006): Begynnaropplæring og tilpassa undervisning. I: Haug, P. (red): Begynneropplæring og tilpassa opplæring: Hva skjer i klasserommet. Bergen: Caspar forlag. Hægeland, T og Kirkebøen, L. J. (2007): Skoleresultater En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge. Oslo: Statistisk Sentralbyrå Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1997): Læreplanverket for den 10- årige grunnskolen.. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter. Kjærnslie,, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2004): Rett spor eller ville veier? Oslo: Universitetsforlaget. Klette, K. (2007): Bruk av arbeidsplaner i skolen et hovedverktøy for å realisere tilpasset opplæring? I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4/2007 Knutsen, K. (1975): Ulikhet i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget. Lightbody, P., Siann, G., Stocks, R. Og Walsh, D. (1996): Motivation and attribution and secondary school: The role of gender. I: Educational Studies, 22, McClean (2004): The Motivated School. London: Paul Chapman Publishing. Mollenhauer, K. (1996): Glemte sammenhenger. Om kultur og oppdragelse. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Nordahl, T. (1997a): Kjønnsforskjeller i skolen. I: Bedre skole, nr Nordahl, T. (2000): En skole to verdener. Et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. NOVA-rapport 11/00. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nordahl, T, Sørlie, M-A., Manger, A. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget Ogden, T. (1995): Kompetanse i kontekst. En studie av risiko og kompetanse hos 10- og 13-åringer. Oslo: Barnevernets Utviklingssenter. Ogden (2001): Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pedersen, T. B. (1997): En mannlig forsker og kjønnenes natur, en lesning av Thomas Nordahls artikkel. I: Bedre skole nr

13 13 Solvang, P. (1999): Skriftspråk, læring og avvik. Rapport 3/1999. Senter for samfunnsforskning. Thompson, T. (1999): Underachieving to Protect Self-worth. Theory, Research and Interventions. Aldershot: Ashgat

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding 29.04.09

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding 29.04.09 Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark Thomas Nordahl Kolding 29.04.09 Utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 172 danske grunnskoler høsten 2008. Relativt representativt utvalg av skoler

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Ledelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09

Ledelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09 Ledelse i klasser og elevgrupper Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Spesialundervisningen i grunnskolen

Spesialundervisningen i grunnskolen Thomas Nordahl og Anne-Karin Sunnevåg Spesialundervisningen i grunnskolen - stor avstand mellom idealer og realiteter Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 2 2008 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Atferdsproblemer i norsk skole et mindre problem enn antatt

Atferdsproblemer i norsk skole et mindre problem enn antatt Atferdsproblemer i norsk skole et mindre problem enn antatt Av Ann Margareth Gustavsen og Thomas Nordahl To studier viser at atferdsproblemene i norsk skole er blitt redusert i tidsrommet 1995 2009. Når

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09. Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.11 Opplæringsloven Elevar som ikkje har eller som ikkje

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Senter for praksisrettet utdanningsforskning 2011 To kartleggingsundersøkelser Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen

Detaljer

LP-modellen og vanskegrupper. Henning Plischewski og Frank Rafaelsen 27.05.2013

LP-modellen og vanskegrupper. Henning Plischewski og Frank Rafaelsen 27.05.2013 LP-modellen og vanskegrupper Henning Plischewski og Frank Rafaelsen 27.05.2013 Vi lurte på hvordan gikk det med de elevene som hadde definerte vansker? Hadde vanskegruppene positiv utvikling? Hvordan gikk

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen

Detaljer

Gutter og jenter i skolen

Gutter og jenter i skolen Ellen Nesset Mælan Gutter og jenter i skolen Faktorer knyttet til skolens læringskultur som er viktige for gutter og jenters læring og trivsel i skolen Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 3 2015 Fulltekstutgave

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Introduksjon... 13 Bokens intensjon... 13 Den forskende student... 15 Bokens oppbygging og innhold... 16

Innhold. Forord... 11. 1 Introduksjon... 13 Bokens intensjon... 13 Den forskende student... 15 Bokens oppbygging og innhold... 16 5 Innhold Forord....................................... 11 1 Introduksjon............................... 13 Bokens intensjon.......................... 13 Den forskende student..................... 15 Bokens

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Gutters opplevelse av sin skolesituasjon noe skolen kan påvirke?

Gutters opplevelse av sin skolesituasjon noe skolen kan påvirke? Gutters opplevelse av sin skolesituasjon noe skolen kan påvirke? Mye av den senere tids forskning om gutter og jenter i skolen har omhandlet at jenter generelt gjør det bedre i skolen enn gutter, og at

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring

Detaljer

Spørreskjemaer i Kartleggingsundersøkelsen

Spørreskjemaer i Kartleggingsundersøkelsen 1 Senter for praksisrettet utdanningsforskning SePU Spørreskjemaer i Kartleggingsundersøkelsen Grunnskole NORGE 2016 2 Innhold 1. ELEVSKJEMA 1-4... 3 2. ELEVSKJEMA 5-10... 5 3. KONTAKTLÆRERSKJEMA... 13

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU Funn og bruk av kartleggingsresultater LP-konferanse Horsens 08.05.14 Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU Innhold Bruk av kvantitativ metode og statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Thomas Nordahl, Gro Løken, Hege Knudsmoen, Ann Margareth Aasen og Anne-Karin Sunnevåg. Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller

Thomas Nordahl, Gro Løken, Hege Knudsmoen, Ann Margareth Aasen og Anne-Karin Sunnevåg. Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller Thomas Nordahl, Gro Løken, Hege Knudsmoen, Ann Margareth Aasen og Anne-Karin Sunnevåg Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 14 2011 Fulltekstutgave Utgivelsessted:

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN:

BRUKERUNDERSØKELSEN: Grimstad kommune BRUKERUNDERSØKELSEN: Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen 2011 Rapport for Grimstadskolen (Behandlet i kommunestyret 17.oktober 2011 k-sak 78-11) 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Sosial, faglig og opplevd inklusjon

Sosial, faglig og opplevd inklusjon Sosial, faglig og opplevd inklusjon for ulike elevgrupper i skolen For elevene i skolen er ikke inklusjon i eller eksklusjon fra et fellesskap et spørsmål som kan besvares med et enkelt ja eller nei. Det

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til

Detaljer

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Thomas Nordahl 01.09.16 Informanter og kartleggingsområder Barn, 4 5 år Trivsel, relasjoner til andre barn, relasjoner til voksne, kompetanseaktiviteter Gjenkjennelse

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Vejle og Slagelse 15.- 16. 4 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen Plan for arbeidet

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer