Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Transkript

1 Kultur for læring Lars Arild Myhr

2 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget Høgskolen i Innlandet

3

4 Gjennomføringsgrad vgo elever Landet Hedmark kull 2002 kull 2003 kull 2004 kull 2005 kull 2006 kull 2007 kull 2008 kull 2009 kull

5 Målsettinger De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres. Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter. Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis. Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

6 Ø. Glosvik / K. Seashore Louis (2007)

7 2020 Videreføring & Forarbeid Kartlegging Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2

8 RESULTATER HEDMARK

9 Elever trinn Elever trinn Foreldre Kontaktlærere Lærere Assistenter & fagarbeidere Skoleledere

10 Hedmark Undersøkelse Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprose nt Svarprosent totalt Elev ,9% 86,9% Kontaktlærer ,4% 88,2% Foreldre ,4% 60,7% Lærer ,8% 94,8% Skoleledelse ,8% 97,8% Assistenter og fagarbeidere ,4% 90,4%

11 Fra rapporten Kultur for læring : Et hovedfunn er at det er stor variasjon mellom kommuner og mellom skoler i fylket. Det er imidlertid ikke systematiske forskjeller mellom de fire regionene i Hedmark, og vi kan derfor ikke si at kommunene i en region har entydig klart bedre resultater på de fleste indikatorer. (Nordahl m.fl., 2017)

12 Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)

13 500 POENGSKALA

14

15 FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ

16

17

18 Skolestørrelse og lærertetthet - småskoletrinn

19

20

21 HEDMARKEN

22 Svarprosent Undersøkelse Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt Elev ,2% 87,3% Kontaktlærer ,6% 88,5% Foreldre ,7% 61,1% Lærer ,5% 95,5% Skoleledelse % 100,0% Assistenter og fagarbeidere ,4% 91,4%

23 1. 4. TRINN

24 Elev 1-4 trinn - Indikatorer

25

26 TRINN

27

28 28

29 KONTAKTLÆRERS VURDERING AV ELEVENE

30 Kontaktlærer poeng 30

31 31

32 Kjønn Hedmarken Jente Gutt

33 Motivasjon og arbeidsinnsats Stange Ringsaker Jente Løten Gutt Hamar

34 Barn av foreldre med høyt og lavt utdanningsnivå Hedmarken Grunnskole Mer enn tre års høyere utdanning

35 FORESATTE

36 Foreldre poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt ,7% 61,1% 36

37

38 ASSISTENTER OG FAGARBEIDERE

39 Assistenter og fagarbeidere Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt ,4% 91,4% 39

40 40

41 LÆRERE

42 42

43 43

44 SKOLELEDELSE

45 Skoleledelse poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt % 100,0% 45

46 46

47 EKSEMPEL 1

48

49

50 EKSEMPEL 2

51

52

53 Oppsummering Resultatene på kartleggingen for regionen Hedmarken som relativt gode sett i forhold til resten av Hedmark. Det er variasjoner i regionen både mellom kommunene og ikke minst mellom skolene. Denne variasjonen bør det arbeides aktivt for å reduseres. Regionen bør ikke være tilfreds med elevenes læringsutbytte. Resultatene er rimelig gode, men det er grunnlag for å forvente forbedring i resultatene. Skoleeier i alle fire kommunene ser ut til å være aktive og gi en god retning. Skoleeierskap er avgjørende for å redusere forskjeller i og mellom skoler og for å sikre god kvalitet. Skoleeier blir enda viktigere framover ut fra de signaler som ligger i den nye Stortingsmeldingen. «Lærelyst tidleg innsats og kvalitet i skolen».

54 Forskjeller i gutters og jenters svar Liker du å gå i barnehagen Sum relasjon til voksne Gutt Sum trivsel i barnehagen Jente Får du mye kjeft av de voksne

55 Mors utdanningsnivå og barns kompetanse Høyere utdanning Videregående opplæring Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole Senter for praksisrettet utdanningsforsking

56 Stimulerende språkutvikling i hverdagen Lervåg (2013) viser at de flinkeste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Barnehageårene er en gylden alder for stimulering av språk.

57 Barn som går i barnehager av god kvalitet har bedre språkkompetanse enn barn som ikke går i barnehage eller som går i barnehager av dårlig kvalitet, både gjennom de tidlige barneårene og opp i skolealderen (Henrik Daae Zachrisson m.fl. 2014) «Barnehagekvalitet» legger her vekt på stimulerende og omsorgsfulle relasjoner mellom barn og voksne. Tilsvarende sammenhenger har også blitt funnet i Norge. Barn som gikk i barnehage hadde bedre språkutvikling ved 3 års alder (Ratib Lekhal m.fl. 2010).

58 -Enhetsstatsparadokset (Baldersheim et.al.,2014) A Kunnskaps departementet Sentralt nivå STATLIGE ORGAN B Utdanningsdirektoratet Politiske krav og forventninger D C Profesjonelle krav og forventninger Fag organisasjoner Meso nivået Fylkesmannen E Kommunestyre Politisk utvalg KOMMUNALE AKTØRER F Skolesjefen Politiske krav og forventninger Profesjonelle krav og forventninger H G Foreldre og foreldreutvalg Skoleledere og lærere Lokalt nivå SKOLER