PP-tjenesten og systemarbeid (med LP).

Transkript

1 PP-tjenesten og systemarbeid (med LP). Modul 1 LP Henning.Plischewski@uis.no

2 Tenk på et tall Legg til tre og multipliser med to Trekk fra tallet du tenkte på Legg til fire Trekk fra tallet du tenkte på en gang til

3 Veldefinerte og ikke veldefinerte problemer Utgangspunktet Målet Lovlige operasjoner Restriksjoner

4 C B A

5 5.6. Tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa betre til rette for elever med særlige behov. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.

6 Spesialundervisning Høsten 2011 hadde elever i grunnskolen enkeltvedtak om spesialundervisning (8,6%). I 2011 hadde barn med nedsatt funksjonsevne eller særlige behov plass i barnehage (5,2 %).

7

8

9 Elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn. Spesialundervisning Elever med spesialundervisning fordelt på kjønn Skoleår Alle elever Elever med spesialundervisning Jenter Gutter % % % ,6 32,5 67, ,4 32,0 68, ,9 31,2 68, ,2 30,8 69, ,6 30,9 69,1 Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

10 UTVALG Hørselsvansker Synsvansker AD/HD Atferdsproblem Spesifikke fagvansker Generelle lærevansker Andre vansker Ikke vansker Total Total LP 2 LP 3 LP 4 LP 5 Count % of Total 0,1% 0,3% 0,1% 0,2% 0,5% Count % of Total 0,1% 0,2% 0,1% 0,1% 0,5% Count % of Total 0,4% 0,7% 0,4% 0,5% 2,0% Count % of Total 0,7% 1,6% 0,5% 1,1% 3,9% Count % of Total 1,6% 2,8% 0,7% 1,9% 6,9% Count % of Total 0,6% 0,9% 0,3% 1,0% 2,7% Count % of Total 1,0% 1,8% 0,7% 1,4% 4,9% Count % of Total 16,7% 30,9% 9,6% 21,2% 78,5% Count ,0%

11 Vansketype fordelt på enkeltvedtak eller ikke Spu etter enkeltvedtak Ikke spu Total Hørselsvansker Synsvansker AD/HD Atferdsproblem Spesifikke fagvansker Generelle lærevansker Andre vansker Total ,0% 61,0% 100,0% ,9% 85,1% 100,0% ,0% 38,0% 100,0% ,7% 79,3% 100,0% ,3% 50,7% 100,0% ,8% 35,2% 100,0% ,2% 76,8% 100,0% ,2% 59,8% 100,0%

12 Vanske sosial kompetanse 30,00 27,50 Mean of Faktilpnorn1 25,00 22,50 20,00 17,50 ADHD-diagnose Synsvansker Hørselshemming 8,00 Andre vansker Generelle lærevansker Fagvansker (dysleksi, dyskalkoli Atferdsproblem, men ikke ADHD Kryss av for om eleven har en av følgende problem eller... AD / HD Del II

13 Motivasjon og arbeidsinnsats 12,00 11,00 Mean of Fakmotarbint 10,00 9,00 8,00 7,00 ADHD-diagnose Synsvansker Hørselshemming Andre vansker Generelle lærevansker Fagvansker (dysleksi, dyskalkoli Atferdsproblem, men ikke ADHD Ikke vansker Kryss av for om eleven har AD en / HD av Del følgende II problem eller...

14 Trivsel i skolen 27,00 26,50 Mean of Faktrivsel 26,00 25,50 25,00 24,50 24,00 Synsvansker Hørselshemming ADHD-diagnose Andre vansker Generelle lærevansker Fagvansker (dysleksi, dyskalkoli Atferdsproblem, men ikke ADHD Ikke vansker Kryss av for om eleven AD har / HD en Del av II følgende problem eller...

15 «Mereffekt» Faktor Effekt hørsel Effekt syn Effekt AD/HD Effekt Atferd Effekt Spes.fagv. Effekt Gen.lære Effekt andre Tilpasning 0,31 0,36 0,07 0,04-0,02-0,02 0,1 Selvkontroll 0,27 0,13 0,17 0,03 0,03-0,05 0,03 Selvhevdelse 0,21-0,08 0,00 0,11 0,00-0,13-0,03 Empati -0,19-0,24-0,01 0,08 0,01-0,22-0,06 Innordning 0,09 0,08 0,22 0,01 0,06 0,08 0,02 Motivasjon 0,06 0,07 0,04 0,05-0,02-0,10 0,04 Skolefag 0,24-0,23-0,03-0,02-0,16-0,15-0,06

16 Riksrevisjonen Mangelfulle enkeltvedtak (innhold, omfang, organisering) Mer enn tre måneders ventetid på 70 % av PPkontorene. (25 % > 6mnd) Manglende konkretisering av læringsmål i de sakkyndige uttalelsene og i IOP ene Forståelse av «tilfredsstillende utbytte» Økende bruk av assistenter

17 Barnehagen - en vekstbransje ansatte fordelt på årsverk barn 90 % av alle 1 til 5-åringer (2011) Omsetting på ca kr +. Ca. 50 % private Stort handlingsrom og skjønnsmessige vurderinger? Til barnas beste. NOU, 2012:1.

18 Nytt 5 Hensynet til barnets beste 8 Rett til godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø 9 Det fysiske miljøet 10 Det psykososiale miljøet 16 Krav til forsvarlig system for barnehageeier 25 Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon 33 Barnegruppen

19 Fagområdene i Rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

20 Spenningsområder Sosialpedagogisk vs skoleforberedende Sosiokulturelle vs kognitive læringsteorier God pedagogikk vs effektiv pedagogikk Førskolelærere vs assistenter Faglig fordypning (Mosvold og Alvestad, (2011): Learning Cultures in Early Childhood Educational Contexts. Int.Journ.of Early Childhood. 43 (3) )

21 Lavt presterende barn (5 år, n= 2856) 8,4 % av guttene vurderes av kontakt-pedagogen til å ikke ha et funksjonelt språk, dvs. at de aldri eller sjelden uttrykker seg adekvat og forståelig. Kun 2,9 % av jentene vurderes til å ha en så lav språklig kompetanse. 7,3 % av guttene vurderes av kontaktpedagogen til å vise aldri eller sjelden hensiktsmessige sosiale ferdigheter. Kun 2,6 % av jentene vurderes til å ha så lav sosial kompetanse.

22 Kjønnsforskjeller Gutter kommer dårligere ut enn jenter på nesten alle enkeltspørsmål og områder som sosiale kompetanse, språklig ferdigheter, trivsel, forhold til voksne og deltagelse i lek. 71 % av de som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagene er gutter. Tall fra Kvalitet i dagtilbudet set med barneøjne (2012)

23 Fra Innstilling 50 S ( ) «Komiteen mener at hvis PTT sitt arbeid i skolene kun er knyttet til elever med særlige behov, vil de aldri komme i posisjon til å bidra til læringsmiljøutvikling generelt. Inkluderende læringsmiljøer kan ikke bygges bare med utgangspunkt i elever med særrettigheter i skolen. Komiteen mener PPT også bør ha ansvar for å hjelpe skolene med å forbedre læringsmiljøene generelt.

24 Meld.St.18: Læring og fellesskap PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng. PP-tjenesten arbeider forbyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

25 Systemarbeid et PPT ord? Hensikt å påvirke et sosialt system til utvikling i positiv (ønsket) retning Arbeidet er fundert på systemteori, og legger vekt på sosial interaksjon og gjensidig påvirkning Omfatter alle aktørene i systemet Systematisk «systematikk»

26 Systemarbeid i forhold til skoleutvikling: -betyr å anse skolen, PPT og relasjonen mellom skole og PPT som systemer. Dette har flere konsekvenser: PPT kan ikke tvinge skolen til å endre seg. Verken med hjelp av lov eller forskrift For å endre skolen må PPT endre seg selv, eller endre sin kommunikasjon/relasjon til skolen Endring vil være skrittvis, sakte og fullstendig uten garantier

27 Systemarbeid Teori om utvikling innenfor sosiale systemer - økologisk systemteori (Bronfenbrenner 1979, Bø 2000, Klefbeck og Ogden 2003). Systemteori som bakgrunn for å forstå organisasjoners kompleksitet (Busch & Vanebo 2003). Teori om endring i organisasjoner, og skoler som lærende organisasjoner (Senge 1991, Argyris og Shön 1973, 1987).

28 To tradisjoner Åpne systemer: «Urie Bronfenbrenners verden» Lukkede systemer: «Niklas Luhmanns verden» Makro Ekso Meso System Omverden Mikro

29 Systemarbeid står ikke nødvendigvis i motsetningsforhold til enkeltsaker PPTs behandling av enkeltsaker vil ofte definere hvordan skolesystemet forholder seg til PPT. Avgjørende at det er sammenheng mellom PPTs systemarbeid og arbeidet med enkeltsaker. Det er fullt mulig å jobbe med enkeltelever i systemarbeid. Det som skiller er forståelsen av utfordringene. Fra eleven som årsak til å se elevenes atferd som et symptom på et system i ulage. Enkeltsaker kan delvis sees på som et uttrykk for manglende/ uhensiktsmessig systemarbeid

30 Stor enighet om 70 % av fagansatte i PPT sa seg «nokså enig» eller «helt enig» i utsagnet systemarbeid handler om utvikling av læringsmiljøer Et systemperspektiv innebærer en forståelse om at individer alltid inngår i betydningsfulle relasjoner til andre i sine omgivelser (78 %). Systemene legger sterke premisser for det enkelte individs muligheter (71 %). (Fylling og Handegård, 2009).

31 Mindre enighet om Systemarbeid handler om å legge til rette for arbeid med ulike pedagogiske modeller (25 % enige). Systemperspektivet kan ta oppmerksomheten bort fra det enkelte barns forutsetninger og evner (17 % enige)

32 En påstand PP-tjenestens rolle i skolenes arbeid med tilpasning og inkludering er begrenset av at PP-tjenesten i liten grad har kapasitet og anledning til å arbeide direkte med saker som gjelder tilrettelegging av lærestoff, utforming av læringsmål og organisering av opplæringssituasjoner.

33 ??? Begrensninger i lovteksten? Trenger PPT sterkere legalitet lokalt ift. systemrettet skoleutvikling Atferd er det et spesialpedagogisk anliggende? Felles mål, men ulik motivasjon (skoleeier, PPT) Hvem eller hva er til hinder for mer systemarbeid?

34 PP -tjenesten gir lærergruppene veiledning tre ganger hvert semester deltar i nettverksmøter med skolekoordinatorer og ledere for lærergruppene ved skolene deltar i skolens arbeidsgruppe etter behov Veiledningen skal Være fastsatt og ikke kun etter behov Kvalitetssikre prosessen Bidra med nye perspektiv Være uavhengig Utvikle skolens kultur Tilpasning til lokal kontekst Fremme lojalitet til tiltak og beslutninger 34

35 Veiledning fra PPT Vil ofte ikke kjenne saken eller forhistorien og kan DERFOR bidra med nye perspektiv og ekstern konstruktiv kritikk. PPT kan bidra konkret i forhold til: Faglighet i analyse og tiltaksutvikling Kommunikasjon i lærergruppen Arbeidet med analysemodellen Støtte til læregruppeleder

36 PPT s tilgjengelighet Alle skolene mente PPT var mer tilgjengelig. 1) Både skolene og PPT mente LP-modellens møteplasser hadde ført til at det var lettere å kontakte hverandre. 2) Både skolene og PPT mente LP-modellen hadde ført til et større felles begrepsapparat. 3) Skolene tok oftere kontakt med PPT- enten ift. elevsaker eller administrative ting. (Kun en av skolene opplevde at PPT tok mer kontakt med dem) Systemarbeid i PP-tjenesten En evaluering av PP-tjenestens arbeid med LP-modellen Julie K. Nilsen, (PFI. UiS) 36

37 Skolenes bruk av PPTs tilbud og kompetanse Evalueringskriteriet var kun i liten grad innfridd, da bare en av skolene: 1) samarbeidet mer med PPT, og 2) utnyttet flere sider ved PPTs kompetanse. Samarbeidet mellom PPT og de to andre skolene var, ifølge skolene, stort sett det samme som før de samarbeidet hverken mer, eller om flere områder. Alle skolene ønsket imidlertid oftere samarbeid med PPT. PPT mente LP-modellen hadde hatt en positiv innvirkning på innholdet i samarbeidet med skolene, bl.a ift oppfølging av saker. 37

38 Skolenes tillit til PPT Alle skolene mente LP-arbeidet hadde ført til større, eller styrket tillit til PPT. 1) Hadde fått forsterket tro på PPT og deres kompetanse, men 2) bare i begrenset grad handlet på bakgrunn av PPTs anbefalinger, jf. vurderingen av LPmodellen som en del av skolens formelle struktur og endring i lærernes forståelse og håndtering av problemer og utfordringer i skolen. 38