Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl"

Transkript

1 Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl

2 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til pedagogisk praksis bruk av forskningsbasert kunnskap

3 Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring

4 I skolen har vi bruk for en velfundert dokumentasjon som grunnlag for pedagogiske innsatser. Alt annet vil være som å famle seg fram i blinde (Helmke 2013: 13)

5 Without data, you are just another person with an opinion Andreas Schleicher, OECD

6

7

8 Bruk av data Dette innebærer at beslutningstakere og profesjonene må utvikle dataliteracy: Kunnskap om ulike typer av data og evne til å omsette data til forbedret pedagogisk praksis. Data i dag bør være ny praksis i morgen Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Forskjeller skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Kristiansand, 2013 (d = 0,75)

10 Utvikling i Kristiansand kommune Fra høsten 2013 er det arbeidet systematisk med kartleggingsresultater i alle skoler i kommunen. Alle lærere og ledere har vært involvert. Resultater grunnskolepoeng , , , ,0 Videre har resultater på læringsmiljøindikatorer endret seg og variasjonen mellom skolene blitt mindre

11 Data for å utvikle skolen og undervisningen Overordnet mål, visjon Evidensbaserte beslutninger og prioritering Datainnsamling Analysere og fortolke data

12 Koherens i forbedringsarbeid Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis Tydelige læringsmål og forskningsinformert pedagogisk praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Forståelse av data

14 Aritmetisk middelverdi (M)/gjennomsnitt Middelverdi/gjennomsnitt = summen av skårer dividert på N M = X*f N Middelverdi sier ikke noe om spredning, og sier i seg selv lite om for eksempel størrelse på forskjeller. Signifikante forskjeller er lite egnet som uttrykk for størrelse på forskjeller mellom grupper.

15 Spredningsmål Spredningsmålet eller standardavviket i et datamateriale gir uttrykk for hvor tett skårene er omkring middelverdien. 68 % av variansen ligger innenfor +/- ett standardavvik, 95% av variansen ligger innenfor +/- to standardavvik.

16

17 Variansanalyser og effektstørrelser (E) Forskjeller uttrykt i standardavvik er: Gjennomsnitt gruppe A gjennomsnitt gruppe B Gjennomsnittlig standardavvik (vektet) Ved å uttrykke forskjeller uttrykt i standardavvik får vi et standardisert uttrykt for den reelle forskjellen mellom to grupper eller to målinger Vi kan også bruke andre typer skalaer for å uttrykke dette. I PISA beregnes snittet alltid til 500 poeng og ett standardavvik er lik 100 poeng.

18 PISA 2012 Plassering Matematikk Naturfag Lesing 1 Shanghai (613) Shanghai (580) Shanghai (570) 2 Singapore (573) Hongkong (555) Hongkong (545) 3 Hongkong (561) Singapore (551) Singapore (542) 4 Taipei (560) Japan (547) Japan (538) 5 Sør-Korea (554) Finland (545) Sør-Korea (536) Norge (489) Norge (495) Norge (504) Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

19 Framgang i læring God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

20 Framgang i læring 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 Elev A Elev B Elev C 0,6 0,4 0,2 0 Skolestart 1. år 2. år 3.år

21 Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

22 Sett ansikt på data Skolens resultater Trinnets/avdelingens resultater Klassens resultater Elevenes resultater

23 Evidens og kontekst Evidens Sterk Ideelt for forbedringsarbeid Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

24 Data i dag er praksis i morgen Data gjøres tilgjengelig for lærere, elever, foreldre Møter i skolen/grupper om fag, karakterer, fravær og lignende Tidlig og kontinuerlige intervensjoner på bakgrunn av tilgjengelige data Oppfølging og evaluering av utvikling på bakgrunn av endringstiltak Profesjonell kollektiv læring i lærergruppemøter av hverandres praksis.

25 Lesing - skolenivå Skolens målsetting: Færre en 15 % av elevene skal være på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing. Datagrunnlag: Resultater på nasjonale prøver i lesing viser at andel av elever på nivå 1 har i de tre årene vært på henholdsvis 21 %, 28 % og 24 %. Skolen skårer dessuten dårligere enn det nasjonale snittet i elevundersøkelsen under området læringskultur. Problemformulering: Hvordan kan de ikke tilfredsstillende resultatene på nasjonale prøver i lesing forstås og forklares, og hvilke tiltak kan iverksettes for å forbedre resultatene?

26 Analyse av opprettholdende faktorer Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

27 Dårlig resultater i lesing - analyse Ingen forpliktend e plan for lesing på skolen Lite lesetrening hjemme Vedvarende dårlige resultater i lesing Bråk og uro i undervinsingen Ingen automatisk oppfølging av lesesvake elever Senter for praksisrettet utdanningsforskning

28 Valg av strategier og tiltak Pedagogiske strategier, tiltak og metoder skal bidra til å redusere eller fjerne betydningen av de opprettholdende faktorene Det bør velges og arbeides med tiltak mot flere opprettholdende faktorer samtidig Ansatte i barnehage og skole skal være sikre på at de kan gjennomføre tiltakene systematisk og over tid Tiltakene som velges skal så langt som mulig være bygd på forskningsbasert kunnskap

29 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

30

31 Forskningsbasert kunnskap om undervisning og læring som grunnlag for beslutninger Forskningsbasert kunnskap relatert til evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser og tiltak. Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sin kompetanse. Ut fra et empirisk forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning gir bedre læringsresultater enn andre. Denne type forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan skoleledere og lærere skal arbeide.

32 Ingen direkte overføring av forskningsbasert kunnskap til praksis, men en oversettelse Det er behov for en oversettelse eller kobling av forskningsbasert forskning til pedagogisk praksis. Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter læreres erfaringer og også forskere møter skoleledere og lærere. I dette arbeidet kan det være hensiktsmessig å utvikle standarder i skolen Hensikten er å gjøre undervisningen forskningsinformert og bidra til at profesjonene er metodeansvarlige Pedagogisk skjønn, intuisjon, metodefrihet og autonome profesjonelle alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra.

33 Forskning Praksis Ledelse Vidensmægler Fx: Pædagogiske konsulenter Læringskonsulenter Ressourcepersoner Konferanser Seminarer Redskaper TITEL 33 Læringsfellesskaper

34 Ledelse Kunnskapsoversetter: Konferanser Seminarer Redskaber TITEL 34 Læringsfellesskaper

35 Det vi ikke har innflytelse på i skolen Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har. Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn. Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser. Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

36 Den fundamentale attrubusjonsfeilen (Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet, 1950)

37 Databasert ledelse og beslutningsgrunnlag Utgangspunktet for databasert ledelser er å arbeide for kontinuerlig forbedring Skoleledere og lærere skal møte forventninger om ansvarlighet for de resultater som oppnås tilknyttet elevenes læringsutbytte Skoleledelsen må ha fokus på tiltak og innsats og følg nøye med på utviklingen av både praksis og resultater Det er nødvendig å etablere kollektive læringsprosesser i skolen tilknyttet forbedring av undervisningen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

38 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

39 Den myndige leder VIL noe VET noe KAN noe

40 Etabler profesjonelle læringsfelleskap Skoler kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i og med skolen. Alle læreres handlinger påvirker andre lærere. Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for kun individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov. Bruk kollektive team til å utvikle lærere Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

41 Seks sentrale spørsmål og områder for arbeid i profesjonelle læringsfellesskap (Marzano, 2016) Spørsmål Hva er det vi ønsker at våre elever skal lære? Hvordan skal vi vite at våre elever lærer? Hvordan skal vi respondere når elever ikke lærer eller har andre problemer Hvordan skal vi ytterligere løfte elever som er dyktige Hvordan skal vi øke skolens pedagogiske kompetanse Hvordan skal vi koordinere våre anstrengelser i skolen Område Overordnede mål og konkretisering av disse Analyse av kartleggingsresultater og vurdering for læring Undervisning og annen pedagogisk praksis Undervisning og annen pedagogisk praksis Utvikling og kompetanseheving av lærere Lederskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

42 En gjennomsnittlig elevs utvikling over tre år 100 Prosentiler Prosentiler 20 0 Gjennomsnittlig skole og lærer Dårlig skole og dårlig lærer Svært god skole og dårlig lærer Svært god skole og svært god lærer Dårlig skole og svært god lærer

43 Kollektiv kompetanseutvikling - korrelasjoner Samarbeid om undervisning Samarbeid om elever Motivasjon og arbeidsinnsats Læreres kompetanse,55,53,36

44 Fra: Jeg synes og vi pleier Til: Jeg vet og det virker Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU Funn og bruk av kartleggingsresultater LP-konferanse Horsens 08.05.14 Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU Innhold Bruk av kvantitativ metode og statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og

Detaljer

Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid. Thomas Nordahl

Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid. Thomas Nordahl Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid Thomas Nordahl 25.02.15 Alle barn og unge lærer ved rett hjelp og støtte, også i Hedmark Innhold Betydning av barnehage og skole i dagens samfunn Fakta om

Detaljer

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14 At arbejde evidensbaseret Thomas Nordahl 27.11.14 Innhold Hva er evidensbasert kunnskap? Fra evidensbasert kunnskap til praksis. Utfordringer i ledelse ved anvendelse av evidensbasert kunnskap. Senter

Detaljer

God opplæring for alle. Thomas Nordahl

God opplæring for alle. Thomas Nordahl God opplæring for alle Thomas Nordahl 03.10.17 Innhold Kjennetegn ved et godt læringsmiljø i skolen Faktorer med god effekt på elevenes sosiale og faglige læring Tilpasset opplæring og mestring Samarbeid

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Kvalitet i skolen. Thomas Nordahl

Kvalitet i skolen. Thomas Nordahl Kvalitet i skolen Thomas Nordahl 28.11.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Elever med utfordringer i skolen. Thomas Nordahl

Elever med utfordringer i skolen. Thomas Nordahl Elever med utfordringer i skolen Thomas Nordahl 08. 10.06 Innhold Beskrivelse og drøfting av hvilke grupper av elever som har utfordringer og hvilken hjelp og støtte disse elevene får. Hvilken pedagogisk

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Last ned Bruk av kartleggingsresultater i skolen - Thomas Nordahl. Last ned

Last ned Bruk av kartleggingsresultater i skolen - Thomas Nordahl. Last ned Last ned Bruk av kartleggingsresultater i skolen - Thomas Nordahl Last ned Forfatter: Thomas Nordahl ISBN: 9788205492554 Antall sider: 87 Format: PDF Filstørrelse:32.24 Mb Fra data om skolen til pedagogisk

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Den gode skole er nyttig Skolen skal gjøre nytte, den er det første leddet i det kunnskapsøkonomiske kretsløpet. Et sentralt

Detaljer

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15 Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Ledelse av klasser og undervisningsforløp Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017.

Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017. Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017. NÅR AKTIVITETER ANSVAR MÅLGRUPPE Før 3.januar Gjennomgå følgende målsettinger i skoleledergruppa: Intensjonen med innovasjonsprosjektet er å forbedre

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Godt læringsmiljø, godt læringsutbytte. Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Godt læringsmiljø, godt læringsutbytte. Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning Godt læringsmiljø, godt læringsutbytte Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innhold i dag Betydningen av et godt læringsmiljø Læreren som leder av elevenes læring Inkludering som

Detaljer

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy Styrking av læringsmiljøet i Herøy Hva har vi oppnådd så langt? Vi har gitt det pedagogiske personalet påfyll av kompetanse. Vi har gitt dem en arena for å diskutere fag og utvikling. Vi har klart å skape

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer