Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl"

Transkript

1 Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl

2 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis

3 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Læringsutbytte Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4 Et godt læringsmiljø med en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).

5 Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning

6 Problemstillinger i kartleggingsundersøkelsen I hvilken grad opplever elever og lærere at målet med prosjektet Bedre læringsmiljø er nådd på den enkelte skole? Hvordan opplever elevene og lærerne kvaliteten ved læringsmiljøet? Har lærerne (skolene) greid å endre praksis slik at de har blitt mer kunnskapsbasert? Har lærerne utført handlinger som bevisst er relatert til forskningsbasert kunnskap?

7 Utvalg og svarprosent Informanter Skoler Utvalg Besvarte Svarprosent Elever trinn trinn 59 av % Lærere 67 av %

8 Relasjon mellom elevene Cohens d = 1,6

9 Klasseledelse Cohens d = 1,97

10 Feedback Cohens d = 2,25

11 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev.54 Struktur og tydelighet Feedback i undervisningen

12 Arbeid i utviklingsprosjektet Cohens d = 2,91

13 Yrkes Tilfreds- Lærer Relasjon Struktur/ Feed- Lærings- Utviklings utøvelse samarbeid het elev- tydelighe back strategie arbeid lærer t r Yrkesutøvelse 1,39 **,26 **,30 **,45 **,35 **,24 **,24 ** Tilfredshet,39 ** 1,43 **,45 **,16 *,18 **,22 **,30 **,26 **,43 ** 1,58 **,21 **,28 **,34 **,40 **,30 **,45 **,58 ** 1,22 **,34 **,36 **,48 **,45 **,16 **,21 **,22 ** 1,46 **,44 **,23 ** Feedback,35 **,18 **,28 **,34 **,46 ** 1,58 **,32 ** Lærersamarbeid Samarbeid om elever Struktur/ tydelighet Læringsstrategier Utviklingsarbeid 36 **,22 **,34 **,36 **,44 **,58 ** 1,39 **,24 **,30 **,40 **,48 **,23 **,32 **,39 ** 1

14 Oppsummering Ut fra resultatene ser vi at disse prosjektskolene skårer noe bedre enn gjennomsnittet i andre og tidligere kartleggingsundersøkelser omkring læringsmiljøet i skolen (Problemstilling 1 og 2). Lærerne og elevene har forholdsvis sammenfattende opplevelser og vurderinger av læringsmiljøet. Dette styrker gyldigheten av funnene (Problemstilling 1 og 2). Det er stor variasjon mellom skolene i både vurderinger av læringsmiljøet og skolekulturen. Flertallet av lærere og skoler har arbeidet aktivt i prosjektet gjennom å drøfte egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap, og de har prøvd ut ulike strategier i egen praksis.

15 Konklusjoner Skolene som har arbeidet systematisk skårer best på mange indikatorer. Det har sannsynligvis blitt utviklet en kollektiv kultur og en god kapasitet i disse skolene som vil bidra til at prosjektet lever videre (Problemstilling 3). Resultatene tyder på at mange skoler har utviklet et profesjonelt læringsfellesskap. Disse sammenhengene mellom lærernes deltagelse i prosjektet og kvaliteter ved skolekulturen og læringsmiljøindikatorer bør gi føringer for hvordan skoleutvikling bør drives i skolen, enten dette er nasjonale eller lokale satsinger. Systematiskarbeid over lang tid der alle lærerne handler og arbeider kollektivt ut fra de samme målene gir resultater både for elever og lærere.

16 Forskningsbasert kunnskap i skolen Senter for praksisrettet utdanningsforskning

17 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i Utdanning 7/2015.

18 Forskningsbasert kunnskap om læring Forskningsbasert kunnskap kan gis oss svar på som virker, forstått som hvilke læringsresultater vi har av ulike innsatser og tiltak. Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ut fra et forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning og pedagogiske aktiviteter gir bedre læringsresultater enn andre. Denne type evidensbaserte forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan læreren skal arbeide.

19 Oversettelse av forskningsbasert kunnskap til praksis Det er imidlertid en lang vei fra forskningsbasert kunnskap til pedagogisk praksis, og denne veien er ikke nødvendigvis lineær, enkelt og rasjonell. Det er behov for en oversettelse eller kobling av evidensbasert forskning til pedagogisk praksis. Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter de profesjonelles erfaringer og også forskere møter ansatte i barnehage og skoler. Lærere bør i fellesskap sette seg inn i og drøfte den forskningsbaserte kunnskapen opp mot egen praksis profesjonelle lærefellesskap, kollektiv kompetanseutvikling

20 Alternativet en ideologisk og/eller erfaringsbasert pedagogikk? Læreren med full metodefrihet vil uansett ha noen kriterier eller en basis som ligger til grunn for valgene i undervisningen. Om det ikke skal være en forskningsbasert kunnskap vil alternativet være en verdiorientert/ideologisk pedagogikk eller at læreren kun bruker egne erfaringer og oppfatninger. En slik pedagogikk vil i liten grad gi lærere gyldige og pålitelige føringer for hva som bør gjøres i undervisningen. Ansatte i skolen mangler ikke uttalte verdier og gode intensjoner, men forskningsbasert kunnskap om hvordan intensjonene kan realiseres. Ansatte i skolen mangler ikke erfaringer og oppfatninger, men evidens på om det de gjør virker.

21 En ideologisk eller erfaringsbasert pedagogisk praksis En forskningsbasert pedagogisk praksis Overordnet forankring Lærerens autonomi Lærerens kunnskapsgrunnlag Ledelse og styringsprinsipper Endringsarbeid og kompetanseutvikling Politikk Pedagogisk praksis er forankret i ideologier eller ideer og læreres/lederes egne erfaringer Metodefrihet knyttet til å velge det en selv har tro på Subjektivt skjønn knyttet til verdier, oppfatninger og erfaringer Transformativ ledelse med fokus på prosesser og involvering av lærere Utviklingsarbeid ut fra lokale behov og individuell etter- og videreutdanning Nær kobling mellom politisk ideologi og pedagogisk praksis Pedagogisk praksis forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring En forskningsbasert ramme for valg av metoder og strategier Forskningsbasert kunnskap og oversettelse/kobling av dette til praksis Instruerende læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging Samarbeid, profesjonelle fellesskap der praksis drøftes, kollektiv kompetanseutvikling En avstand mellom politikkutforming og pedagogisk praksis

22 Evidens og kontekst rammeverk for overgang fra evidens til praksis Evidens Sterk Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

23 Rammeverk for overgang fra evidens til praksis Med evidens menes her institusjonens innstilling til og anvendelse av evidensbasert kunnskap. En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak evidensorientering. Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen kultur, praksis og resultater. Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering. Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging av institusjonens praksis og resultater. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

24 Evidens og kontekst Evidens Sterk Ideelt for implementering Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

25 Fra: Jeg synes og vi pleier Til: Jeg vet og det virker Senter for praksisrettet utdanningsforskning

26 Implementering av kunnskapsbasert praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning

27 Utfordring Skolen som system kan sammenlignes med et fotballkamp der du selv kan velge hvilke lag du vil spille på, hvor målene skal stå, hvilke mål du vil skåre i (Weick 1996). Senter for praksisrettet utdanningsforskning

28 Endringsarbeid og Newtons første lov En gjenstand blir i ro eller beveger seg med konstant fart hvis ingen kraft virker på gjenstanden eller hvis summen av kreftene er null. En lærers eller en skoles praksis som beveger seg etter treghetsloven vil motsette enhver endring av enten bevegelse eller fornyelse. Skolelederes oppgaver: Er det i ro må det settes i bevegelse. Er retningen feil så må retningen endres Er hastigheten for sakte må hastigheten økes. Endringskreftene være sterkere enn den motstand som finnes i enhver institusjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning

29 Capacity building Ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Profesjoner skal kjennetegnes ved at de gjør det som virker. Ha fokus på resultater og bruk resultatene som grunnlag for å forbedre praksis. Utvikle de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse kollektivt, profesjonelle lærefellesskap Etabler en meningsbasert ledelse bygd på et moralsk imperativ Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsbaserte profesjonsutøveren. Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

30 Richard F. Elmore: I used to think And now i think Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

31 Endringsarbeid, kompetanse og kunnskapsmobilisering Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok. 2. Tilegnelse og bruk av ny forskningsbasert kunnskap Kunnskapsmobilisering dreier seg i stor grad om å knytte forskningsbasert kunnskap til de erfaringer og den kompetanse som finnes blant lærere og skoleledere. Observasjon, veiledning og refleksjon sammen med andre omkring egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap blir her avgjørende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

32 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap (evidens) Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

33 Utfordringer ved ledelse i pedagogiske institusjoner Vi er sterkt konsensusorientert, og vi legger stor vekt på at alle må være med. Ledelsen lar seg ofte lett distrahere og mange ansatte har stor distraksjonskompetanse. Motkrefter, utfordringer med barn, uhensiktsmessige politiske vedtak og lignende, blir lett overfokusert. Ingen reformer eller strategier er perfekte. Alt endringsarbeid skaper også problemer. Ingen ting har bare plussider. Mange ledere har for lavt ambisjonsnivå. Det holder ikke å si at vi har blitt litt bedre, eller at vi er litt uheldige med denne barnegruppen.

34 En gjennomsnittlig elevs utvikling over tre år 100 Prosentiler Prosentiler 20 0 Gjennomsnittlig skole og lærer Dårlig skole og dårlig lærer Svært god skole og dårlig lærer Svært god skole og svært god lærer Dårlig skole og svært god lærer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14 At arbejde evidensbaseret Thomas Nordahl 27.11.14 Innhold Hva er evidensbasert kunnskap? Fra evidensbasert kunnskap til praksis. Utfordringer i ledelse ved anvendelse av evidensbasert kunnskap. Senter

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid. Thomas Nordahl

Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid. Thomas Nordahl Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid Thomas Nordahl 25.02.15 Alle barn og unge lærer ved rett hjelp og støtte, også i Hedmark Innhold Betydning av barnehage og skole i dagens samfunn Fakta om

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

God opplæring for alle. Thomas Nordahl

God opplæring for alle. Thomas Nordahl God opplæring for alle Thomas Nordahl 03.10.17 Innhold Kjennetegn ved et godt læringsmiljø i skolen Faktorer med god effekt på elevenes sosiale og faglige læring Tilpasset opplæring og mestring Samarbeid

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Ledelse av klasser og undervisningsforløp Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer