Kultur for læring. Thomas Nordahl

Transkript

1 Kultur for læring Thomas Nordahl

2 Overordnede målsettinger De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns- og arbeidsliv. Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. Ulike kartleggingsresultater og andre data skal brukes aktivt for å forbedre den pedagogiske praksis. Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner har et nærmere og mer forpliktende samarbeid. SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

3 Hedmark på god vei til å bli et utdanningsfylke

4 Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning 5 trinn trinn trinn 54 53

5 Eksamen 10 trinn Hedmark Nasjonalt Matte 3,4 3,4 Norsk hovedmål 3,3 3,4 Norsk muntlig 4,5 4,4 Engelsk 3,7 3,8

6 Grunnskolepoeng 2013/ / / /17 Hedmark 39,3 40,0 40,4 40,8 Nasjonalt 40,4 40,8 41,2 41,4

7 Skoleårsindikator forventet fullføring Studieforberedende Yrkesfag Hedmark 8,0 6,4 Akershus 1,1 1,1 Oslo -3,9-0,9 Oppland 6,1 1,7 Rogaland -0,9-2,1 Hordaland -3,3-2,5 Sogn og Fjordane 0,2-2,5 Møre og Romsdal 6,6 1,8 Troms -4,6-5,8 Finnmark -7,7-4,7

8 Hedmark er et utdanningsfylket, ikke et fylke med lavt utdanningsnivå

9 PhD-prosjekter

10 Phd-prosjekt Skoleledelse Mette Marit F. Jenssen

11 Skoleledelsens rolle i innovasjon og forbedringsarbeid som har fokus på utvikling av profesjonelle læringsfellesskap, der målet er å forbedre elevers læringsutbytte

12 Bakgrunn Skoleledelse i endring Fra administrativ til pedagogisk ledelse Internasjonal forskning og kunnskap om skoleledelse og profesjonelle læringsfellesskap. Hva med norsk kontekst? stort mangfold både når det gjelder skolestørrelser og kvalitet Erfaringer fra prosjekter viser store forskjeller i skoleledelsens rolle i utviklingsarbeidet Skolekultur Resultatutvikling «Kultur for læring» i Hedmark: 122 skoler; 220 skoleledere, 2200 lærere, elever

13 Kultur for læring «å utvikle en forpliktende samordning av arbeidet hos lærere, skoleledere og skoleeiere. Dette skal bygges på samstemthet og en felles retning, og det legges tydelige føringer for utvikling av kollektive kompetansestrategier i profesjonelle læringsfellesskap hvor deltagerne skal lære av hverandre.»

14 Kvantitativ studie 1. Hva kjennetegner den pedagogiske ledelsen hos skoleledere i Hedmark? 2. Hvilke sammenhenger og mønstre er det mellom sentrale variabler ved skoleledelse, læreres vurdering av egen praksis og elevers læringsutbytte? 3. Hva kjennetegner skoleledelsens rolle i utvikling av profesjonelle læringsfellesskap ved skoler med gode og dårlige resultater på sentrale læringsutbyttevariabler?

15 Hva kjennetegner skoleledelsen i kommuner i Hedmark som har gode skoleresultater over tid? Hilde Forfang, SePU

16 Hovedproblemstilling : Hva kjennetegner skoleledelsen i kommuner i Hedmark, som kan vise til gode skoleresultater over tid? pedagogisk ledelse på skoleeiernivå (administrativ skoleeier) og skolenivå (rektor med ledergrupper) samhandlingen mellom administrativ skoleeier og skoleledernivå sammenhengen mellom skoleeierskap og elevenes læring sammenhenger mellom lærernes opplevelse av skolens pedagogiske ledelse og elevresultater

17 Adm. skoleeier: The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Forbedringsarbeid må skje i alle ledd fra politisk nivå ned til det enkelte klasserom.

18 Utfordringen består blant annet i å skape koherens, en samstemthet om forståelse og hensikt av opplæringen, og som kommer til utrykk i oppfatninger og handlinger hos individer og i fellesskapet, på alle nivåer i skolesystemet (Fullan & Quinn, 2015).

19 Kultur for læring: Oppsummert skoleeierskap og skoleledelse Det er også relativt store variasjoner i kommunenes utøvelse av skoleeierskapet. Enkelt kommuner i Hedmark ser ut til å drive en aktiv og støttende utvikling av skolene sine, mens andre kommuner framstår som distanserte eiere. Dette kan gjøre det vanskelig å være skoleleder fordi den støtten de trenger ute på skolene og de forventingene de er avhengig av, ikke er tydelige. Tilknyttet dette finner vi også at mange skoleledere i sterkere grad bør prioritere kompetanseheving av lærere og det vi ofte uttrykker som pedagogiske ledelse. (Nordahl, Egelund, Nordahl, & Sunnevåg, 2017).

20 Metodiske tilnærminger / data Skoleporten: In order to gain knowledge about school results, both students' learning achievement and learning environment, I will use secondary data from elementary school education (national tests, grades, exams results, etc.). Kartleggingsundersøkelsen: As part of the R & D project "Culture for Learning an electronic survey of the learning environment is completed in all schools in Hedmark. There are five informant groups in the survey; students, parents, teachers, contact teachers and school leaders. Intervju: Representatives for school owners did not participate in the survey, therefore I will conduct semi structured interviews (Kvale & Brinkmann, 2015) with representatives at the municipal level.

21 Artikkel1: the North-East case. In the north-eastern part of Hedmark, three neighbor-municipalities have shown a high performing and sustainable profile in terms of school results. I have defined these three municipalities as the North-East case. What characterizes school leadership in this region? How do they have better results than the other municipalities and how do they manage to maintain the good results? A single case study with embedded units of analysis, the attention in the North-East case is given to the phenomenon of sustainable high performing school results in the region and not to similarities and differences between the municipalities. Data from elementary school education, CFL-survey(school leaders), interviews(school owner) and strategy documents.

22 Utfordringer

23 Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)

24 Variasjon mellom kommuner - nasjonale prøver 5 trinn Engelsk Lesing Regning Høyeste skåre Laveste skåre

25 Skolefaglige prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå Utd. nivå N far Snitt skolefag N mor Snitt skolefag Cohens d far Grunnskole 849 3, ,49 * * Cohens d mor Yrkesfag , ,83 Allmennfag , , år høyere utd. Mer enn 3 år høyere utd , , , ,36 * * Sum , ,12 0,73 0,82

26 Reproduksjon av sosiale og kulturelle forskjeller Skolen reproduserer de sosiale og kulturelle forskjellene i samfunnet gjennom innholdet i skolen og de regler og verdier som skolen forvalter. Skolen framstår som upartisk og nøytral formidler og kan slik fremme ulikhet i kraft av sin tilsynelatende objektivitet Den kulturelle og sosiale kapital barn møter skolen med blir avgjørende for både sosiale og faglig læring. Det er en klar fordel å inneha en kapital som er i samsvar med den sosiale og kulturelle kapital skolen og lærerne selv forvalter.

27 530 Elevvurderinger og kontaktlærers kjønn Feedback i undervisning Faglig trivsel Relasjone lærer. - elev Norskundervisning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

28 28

29 Drøfting Hva skal vi ha lært fram til 2020 i Kultur for læring?

30 Læreplanens ansikter (Goodlad, 1979) Ideenes læreplan Den formelt vedtatte læreplan Den oppfattede læreplan Den iverksatte læreplan Den erfarte læreplan

31 Drøfting i dag Hvilke oppfatninger har lærerne i din kommune om Kultur for læring? I hvilken grad er den iverksatte undervisningen i skolene preget av Kultur for læring? Hvordan erfarer elevene Kultur for læring?

32 Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

33 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. Ekspertgruppens arbeid skal gi nasjonale og lokale myndigheter og aktører et grunnlag for å velge de best egnede inkluderende virkemidler og tiltak.

34 Noen utfordringer i spesialundervisning i grunnskolen % av elevene har så store utfordringer i skolen at de har behov for ekstra hjelp og støtte Det ser ut til å være relativt tilfeldig hvem av disse som mottar spesialundervisning

35

36 Spesialundervisning og foreldres utdanningsnivå Grunnskole Yrkesfaglig vgo Allmennfag vgo 1 3 års høyere utdanning > 3 års høyere utdanning Spesialundervisning 11,8 % 8,3 % 6,2 % 4,3 % 3,8%

37 1 av 2 elever som mottar spesialundervisning har en assistent Gutt Jente Andel elever med spesialundervisning og assistent Total fordeling av assistenter på elevene som har spesialundervisning 57,6 % 43,1 % 72 % 28 %

38 Konsekvenser Omlag 50 % av elever som mottar spesialundervisning har assistent. Effekten av assistent på elevers læring er fra ingen til negativ: Unødvendig avhengighet, lav oppmerksomhet, lav kompetanse Seperasjon fra klassekamerater (i klasse), stigmatisering

39 Læringsutbyttet til elever som mottar spesialundervisning I SPEED-prosjektet ble det for gjennomført like kartleggingsprøver i matematikk og lesing med ett års mellomrom. Hensikten var å måle framgang i læring, og vi sammenlignet elever som mottok spesialundervisning med de 20 % svakeste av elever som ikke mottok spesialundervisning. Elevene som ikke mottok spesialundervisning hadde klart bedre framgang på kartleggingsprøvene enn elever som mottar spesialundervisning.

40 Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp - et lite funksjonelt og implisitt ekskluderende system? Systemet er lite funksjonelt fordi det innebærer at barn og unge ofte møter voksne med lav og lite relevant kompetanse Systemet er implisitt ekskluderende fordi det fører til en manglende tilhørighet i felleskapet. Den individorienterte rettighetsorienteringen innebærer implisitt lave forventinger til barn og unge. Det er i noen grad et brudd mellom de demokratiske og inkluderende målsettingene og de virkemidlene som anvendes. Det er et sterkt ønske om å hjelpe den svake, dermed blir virksomheten nesten umulig å kritisere.

41 Bruk av kartleggingsresultater og oversettelseskompetanse

42 Framgang i læring God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

43 Å vite og ikke handle, er det samme som å ikke vite (DeFour, 2014)

44 Hvordan er resultatene for nasjonale prøver fulgt opp på eier- og skolenivå i din kommune?

45 Forskningsbasert kunnskap og data om skole/barnehage Forskningsbasert kunnskap Sterk Ideelt for endring og forbedring Svak Data Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

46 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

47 Bruk av data Målsetting Kunnskaps -informerte beslutning er Datainnsamling Analyse av data SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

48 Pedagogisk analyse Overordnede målsettinger Innhenting av data/informasjon R e Problemformulering v i Analyse av opprettholdende faktorer d e Utvikling av strategier og tiltak r i Gjennomføring av valgte tiltak n g Evaluering

49 Skoleledelse Snitt Std. avvik Tid til pedagogiske oppgaver 3,32 0,61 Tid til kartleggingsresultater 2,91 0,87 Pedagogisk samarbeid 3,96 0,47 Kompetanseheving 4,00 0,56 Observasjon og veiledning 2,85 0,57 Utvikling og tilfredshet 3,68 0,49 Samarbeid med skoleeier 3,28 0,70 Lærerstøtte 3,33 0,46 Basisfag 3,41 0,38 Praktisk estetiske fag 3,29 0,48 49

50 Forskningsbasert kunnskap og evidens Å studere hva som virker er ikke det samme som å jakte på den beste metoden (Ogden 2012) Evidens er kunnskapsutvikling og vil ikke dreie seg om instrumentell anvendelse av teknikker og manualer Evidens gir ikke klare handlingsregler men grunnlag for intelligent problemløsning (Hattie 2009). Evidensbasert praksis handler om prinsipper eller strategier som profesjonelle kan anvende når de reflekterer, planlegger og gjennomfører pedagogisk praksis.

51 Oversettelse av forskningsbasert kunnskap til praksis Det er behov for en oversettelse eller kobling av evidensbasert forskning til pedagogisk praksis. Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter læreres erfaringer og også forskere møter ledere og lærere. Gjennom en oversettelse eller kobling til praksis kan det utvikles standarder, prinsipper og strategier for pedagogisk praksis i skolen. Pedagogisk skjønn, intuisjon, metodefrihet og autonome profesjonelle alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra.

52 Hvilke strategier bør anvendes innenfor rammen av Kultur for læring for å fremme en mer forskningsinformert pedagogisk praksis?

53 Sammenheng mellom barnehage og skole If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine what happens in the earliest years (Edward Melhuish, 2013)

54 Språkutvikling og senere læring i skolen Melby og Lervåg (2013) viser at de dyktigste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser.

55 To utfordringer i sammenhengene mellom skole og barnehage Hvordan utvikle god kvalitet i og liten variasjon mellom barnehagene? Hvordan opprettholde og videreutvikle den læring som har foregått i barnehagen i de første årene i skolen?