Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor Thomas Nordahl

Transkript

1 Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor

2 Kunnskap, ideologi og praksis Kunnskap, ideologi og praksis i spesialpedagogikk og spesialundervisning er nært knyttet til hverandre, og er kanskje nærmere hverandre enn i andre fagområder som er relatert til et profesjonsfelt. Ideologien og kunnskapsutvikling vil lett kunne bygge på noen felles forutsetninger fordi verdifundamentet er viktig. Den praktiske spesialundervisningen kan både være ideologibasert og/eller kunnskapsbasert, og praksis kan ikke minst være begrunnet i ideologi og/eller kunnskap selv om praksis ikke er i samsvar med begrunnelsen.

3 Sammenhenger spesialundervisning og spesialpedagogikk Ideologi Kunnskap Praksis

4 Ideologiaspektet Spesialpedagogikken er ideologisk sett sterkt forankret i at de grunnleggende verdiene i samfunnet skal gjelde for alle mennesker uavhengig av funksjonsnivå. Begreper som integrering, normalisering, inkludering og desentralisering har de siste tiårene framstått som sterke ideologiske føringer. Rettighetsorienteringen relatert til å sikre likestilling og deltakelse framstår som en nødvendig og viktig ideologisk premiss. Balansen mellom ivaretakelse av individets rettigheter og deltakelse i fellesskapet kan være utfordrende Implisitt i ideologien ligger det at de som arbeider med utsatte elevgrupper i skolen kan påberope seg en form for altruisme.

5 Kunnskap og kunnskapsutvikling Kunnskapsutvikling i det spesialpedagogiske feltet er til dels knyttet til grunnleggende perspektiver som har ideologiske føringer, og ikke bare framstår som vitenskapelige posisjoner. Et eksempel på dette er balansen mellom et kategorisk og et relasjonelt perspektiv i både teoretiske og empiriske tilnærminger i forskningen Mye av kunnskapsutvikling er relatert til bestemte vanske- og diagnosegrupper. Dette er viktig i forhold til rettighetsorientering og ikke minst nødvendig for kunnskapsutvikling. Ut fra dagens vitenskapelige termer kan det hevdes at kunnskapsutviklingen har vært noe lite evidensbasert: Hva virker i spesialundervisning? Hvorfor virker det?

6 Effektundersøkelse i Danmark (Egelund og Tetler 2009) Lærere med høy og spesifikk spesialpedagogisk kompetanse er avgjørende for elevenes læringsutbytte Alle lærere og assistenter må ha en grunnleggende kunnskap om den spesialpedagogiske praksis de handler innenfor. En skoleledelse som legger vekt på en grunnleggende inkluderende tilnærming, ikke bare i verdistandpunkt, men også i praksis En inkluderende og differensiert undervisning ser ut til å gi best resultater for elevene. Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende. Progresjonen bør vurderes minst to ganger pr uke.

7

8 Oversikt over årstimer til assistenter og antall assistenter (Østre Toten) Skoleår Forskjell mellom 2007/08 og 2009/10 Hoffsvangen 5885 (11) 6726 (11) 6754 (12) 12,9 % økning Kapp 5752 (8) 7942 (11) 6536 (13) 12,0 % økning Kolbu 5470 (8) 5798 (11) 5710 (9) 4,2 % reduksjon Nordli 1128 (2) 1014 (2) 456 (2) 58,8 % reduksjon Stange 4875 (8) 6213 (10) 5377 (10) 9,3 % økning Totenviken 1748 (2) 1520 (3) 1280 (2) 26,8 % reduksjon Vilberg 2518 (6) 1843 (3) 1283 (3) 49,0 % reduksjon Lena U 5560 (6) 6954 (7) 8977 (8) 38,1 % økning Skreia U 3610 (4) 4522 (5) 5814 (5) 37,9 % økning Sum (55) (63) (64) 15,5 % økning Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9

10

11

12 Vanskegruppe Prosentvis andel av elevene Prosent som mottar spesialundervisning Hørselshemming 0,7 % 54,2 % Synsvansker 0,7 % 3,8 % ADHD-diagnose 1,6 % 71,0 % Atferdsproblemer (-ADHD) 4,2 % 16,6 % Fagvansker (dysleksi, dyskalkuli) 6,9 % 40,7 % Generelle lærevansker 2,6 % 63,5 % Andre vansker 5,1 % 18,1 % Ikke vansker 78,2 % 0,0 %

13 Oppsummering av praksis Assistentbruk, manglende evaluering av spesialundervisningen, til dels ensidig individfokus, segregering og sen innsats vil sannsynligvis ha en negativ sammenheng med elevenes læring. Det klare sammenhenger mellom den vanlige undervisningen og behovet for spesialundervisning. Når kvaliteten på den vanlige undervisningen er dårlig, så øker andelen elever med behov for spesialpedagogisk hjelp. Tendensen til en mer individualisert undervisning og internasjonalisering kan ha sammenheng med en økning i spesialundervisningen.

14 Forsøk på konklusjoner om sammenhenger mellom kunnskap, ideologi og praksis Den realiserte praksisen i skolen ser generelt ut til å ha svak forankring i forskningsbasert kunnskap. Men det foregår også praksis som er forskningsbasert og som gir et godt utbytte. Ideologien framstår som lite konkretisert for praksisutøvere og kan lett bli begrunnelser og virkemidler som løsrives fra elevenes behov og læringsutbytte. Rettighetsorienteringen har i praksis ofte som konsekvens at tildeling av spesialundervisning er viktigere enn gjennomføring og resultater. Kunnskapsfeltet kunne vært klarere definert og tydeligere adskilt fra ideologiske posisjoner. Det er vanskelig å komme med kritiske tilnærminger innenfor spesialpedagogikken og spesialundervisningen fordi dette lett blir oppfattet som kritikk av det gode