Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09."

Transkript

1 Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2 Opplæringsloven Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar Denne lovteksten er ikke på noen måter til hinder får at elever med spesialundervisning skal få et kvalitativt godt opplæringstilbud.

3 Sammenhenger spesialundervisning og spesialpedagogikk Ideologi Kunnskap Praksis Thomas Nordahl

4 Kunnskap, ideologi og praksis Kunnskap, ideologi og praksis i spesialpedagogikk og spesialundervisning er nært knyttet til hverandre, og er kanskje nærmere hverandre enn i andre fagområder som er relatert til et profesjonsfelt. Ideologien og kunnskapsutvikling vil lett kunne bygge på noen felles forutsetninger fordi verdifundamentet er viktig. Den praktiske spesialundervisningen kan både være ideologibasert og/eller kunnskapsbasert, og praksis kan ikke minst være begrunnet i ideologi og/eller kunnskap selv om praksis ikke er i samsvar med begrunnelsen. Thomas Nordahl

5 Ideologiaspektet Spesialpedagogikken er ideologisk sett sterkt forankret i at de grunnleggende verdiene i samfunnet skal gjelde for alle mennesker uavhengig av funksjonsnivå. Begreper som integrering, normalisering, inkludering og desentralisering har de siste tiårene framstått som sterke ideologiske føringer. Rettighetsorienteringen relatert til å sikre likestilling og deltakelse framstår som en nødvendig og viktig ideologisk premiss. Balansen mellom ivaretakelse av individets rettigheter og deltakelse i fellesskapet kan være utfordrende Implisitt i ideologien ligger det at de som arbeider med utsatte elevgrupper i skolen kan påberope seg en form for altruisme. Thomas Nordahl

6 Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO individualisering Individualisert undervisning ved f.eks. individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, ansvar for egen læring. Nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Lærere fortolker TPO smalt Bredt perspektiv på TPO kollektivisering Samarbeidskultur i den enkelte skole Deltagelse i sosiale og faglige fellesskap Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen.

7 Er det sammenhenger mellom ulik tilpasset opplæringen og elevenes læringsutbytte? Det er en tendens til at vi finner det beste læringsutbytte i de skolene som har stabil organiseringen, sammenholdt undervisning og der det sosiale fellesskapet står sterkt Sterk vektlegging av individualisering gjennom organisatorisk differensiering, egne elevgrupper, ansvar for egen læring og lignende ser ikke ut til å gi det beste faglige og sosiale læringsutbytte for elevene. Uavhengig av organisering er læreren viktigst Lærere som har struktur på undervisningen, gir tilbakemeldinger til elevene, etablerer læringsorienterte elevkulturer, har gode relasjoner til elevene og lignende har de beste resultatene

8 Kjennetegn ved spesialundervisningen

9

10 Andel elever med spesialundervisning i Oppland vgo 6,00 % Andel elever 5,80 % 5,60 % 5,40 % 5,20 % Andel elever 5,00 % 4,80 % 4,60 % 2008/ / /2011

11 Stor variasjon mellom skoler i andel elever som mottar spesialundervisning 0-5 prosent, 27,3 % av skolene 5-8 prosent, 33,3 % av skolene 8-13 prosent, 30,3 % av skolene 13 prosent, 9,1 % av skolene I Oppland fylkeskommune varier andelen elever mellom skolene fra 0,5 % til 15 %

12

13

14 Segregert spesialundervisning i videregående opplæring (Markussen m. fl 2009) Forskerne har sammenlignet karakterutvikling i Vg1 til like grupper av elever (samme læreforutsetninger). Elever som er organisatorisk inkludert i ordinære klasser bedre karakterer enn elever som er organisatorisk segregert i egne klasser/grupper

15 Situasjonen til elever som mottar spesialundervisning Elever som mottar spesialundervisning har en betydelig lavere motivasjon og arbeidsinnsats enn andre elever Spesialundervisningselevene viser en klart lavere sosial kompetanse enn øvrige elever De trives noe dårligere enn andre elever oog er mer utsatt for mobbing Elever som mottar spesialundervisning har imidlertid omtrent like gode relasjoner til lærerne som de andre elevene

16

17 Hvordan kan vi forklare den store andelen av gutter i spesialundervisningen?

18 Vanskegruppe Prosentvis andel Prosent som mottar spesialundervisning Hørselshemming 0,7 % 54,2 % Synsvansker 0,7 % 3,8 % ADHD-diagnose 1,6 % 71,0 % Atferdsproblemer (-ADHD) 4,2 % 16,6 % Fagvansker (dysleksi, dyskalkuli) 6,9 % 40,7 % Generelle lærevansker 2,6 % 63,5 % Andre vansker 5,1 % 18,1 % Ikke vansker 78,2 % 0,0 %

19 Skolefaglige prestasjoner - vanskegrupper

20 Hvorfor ser individperspektivet ut til å stå så sterkt innenfor det spesialpedagogiske feltet?

21 Sammenligning av elever som mottar 1 4 timer med elevers som mottar mer enn 4 timer med spesialundervisning

22 Evaluering 1 4 timer med spesialundervisning Skolefaglige prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk Over Ingen Poengscore

23 Sumskåre sosial kompetanse Over Ingen Poengscore

24 Motivasjon og arbeidsinnsats Over Ingen Poengscore

25 Trivsel Over Ingen Poengscore

26 Tilfeldighetenes spill Det er nestren ingen forskjeller i faglig og sosialt læringsutbytte mellom elever som mottar 1-4 timer pr. uke og elever som mottar mer enn 4 timer spesialundervisning. Det ser ut til å være relativt tilfeldig hvor mange timer med spesialundervisning elever får i skolen. Det påvises en relativt klar sammenheng mellom kvaliteten på vanlig undervisning og omfanget av spesialundervisning. Organisering av spesialundervisning i 1-4 timer i uken ser ut til å variere sterkt. Undervisningen foregår i små grupper, som eneundervisning og i klassen med ekstra lærer eller assistent

27 Sakkyndig vurdering, likeverd og kvalitetssikring

28 Sakkyndige vurderinger i et kategorisk perspektiv Henvisningene gjelder enkeltelever, og fordeler seg i følge PPT noenlunde jevnt på generelle lærevansker, ADHD og Tourettediagnoser og lese-skrivevansker. Et stort antall elever på ungdomstrinnet sliter med angst og psykiske problemer, antallet er økende. Alle sakkyndige vurderinger inneholder en grundig vurdering av den enkelte elevs vansker og problemer. Vi finner lite eller ingen vurdering av den ordinære undervisningen.

29 Ressursbruk i skolesektoren (Østre Toten)

30 Kvalitetssikring av spesialundervisning Det er store mangler når det gjelder rutiner for å vurdere kvaliteten på halvårsrapportene og den spesialundervisningen som er gjennomført. Når spesialundervisningen er vedtatt og igangsatt, ser det ut til at skolene og den lokale skoleeier ikke har en systematikk for å evaluere kvaliteten på det faktiske tilbudet og elevenes læringsutbytte Internasjonal forskning viser at kontinuerlig og systematisk evaluering er en forutsetning for gode effekter av spesialundervisning

31

32

33

34 Konklusjoner og drøfting

35 Innsatsfaktorer og resultater (Kunnskapsløftet) Sammenhengene vi har funnet mellom innsatsfaktorene i spesialundervisningen og resultatene er både sterke og omfattende. Assistentbruk, manglende evaluering, segregering og sen innsats vil sannsynligvis ha en negativ sammenheng med elevenes læring. Det sammenhenger mellom den vanlige undervisningen og behovet for spesialundervisning. Når kvaliteten på den vanlige undervisningen er dårlig, så øker andelen elever med behov for spesialpedagogisk hjelp. Tendensen generelt i grunnskolen til en mer individualisert undervisning kan ha sammenheng med en økning i spesialundervisningen

36 Forsøk på konklusjoner om sammenhenger mellom kunnskap, ideologi og praksis Den realiserte praksisen i skolen ser generelt ut til å ha svak forankring i forskningsbasert kunnskap. Men det foregår også praksis som er forskningsbasert og som gir et godt utbytte. Ideologien framstår som lite konkretisert for praksisutøvere og kan lett bli begrunnelser og virkemidler som løsrives fra elevenes behov og læringsutbytte. Rettighetsorienteringen har i praksis ofte som konsekvens at tildeling av spesialundervisning er viktigere enn gjennomføring og resultater. Det er vanskelig å komme med kritiske tilnærminger innenfor spesialpedagogikken og spesialundervisningen fordi dette lett blir oppfattet som kritikk av det gode Thomas Nordahl

37 Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2009) Om lag 8 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette nivået befester seg senere til at de er i en marginalisert posisjon. Dette tilsvarer ca i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

38 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgs Ikke fullført vgs Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

39 Forklaringer på frafall i videregående opplæring - internasjonalt Ulikheter i sosial bakgrunn Tidligere skoleprestasjoner fra grunnskolen Faglig og sosialt engasjement og identifikasjon med skolen Den kontekst videregående opplæring foregår innenfor

40 Grunnleggende spørsmål Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt svar på det å mislykkes i skolen?

41 Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og effektundersøkelse i Danmark Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres Økning i segregering og omfang av spesialundervisning Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen Rigide prosedyrer, stabile opplegg, spesialundervisning uten forklaringsbidrag til læringsutbytte, Effektundersøkelse i Danmark Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte

42 To grunnleggende perspektiver på spesialundervisning og spesialpedagogikk (Skrtic) Individperspektiv Organisasjonsperspektiv Årsakene til spesialundervisning er vansker og skader elevene har Diagnostisering er objektivt og nyttig Spesialundervisning er et rasjonelt system som gir elevene læring og hjelp Forbedring av spesialundervisning er avhengig av mer ressurser og bedre diagnoser Årsakene til spesialundervisning er at skolen som organisasjon ikke fungerer Diagnoser er subjektive og pedagogisk lite nyttig Spesialundervisning er et system som avlaster lærere og skjuler at skolen ikke fungerer Forbedring av pedagogisk praksis krever en omfattende utvikling av den enkelte skole

43 Reduksjon i spesialundervisning (LP-Danmark) Spesialundervisning t1 Spesialundervisning t

44 Forklaring på reduksjonen i omfang og bedre læringsresultater Lærernes har beveget seg fra et kategorisk perspektiv på spesialundervisning til et mer relasjonelt perspektiv der fokuset er på interaksjonen mellom eleven og omgivelsene. Vektlegging av å bedre kvalitet på den vanlige undervisningen og ha fokus på viktige faktorer i læringsmiljøet. Anvendelse av en refleksiv og analytisk tilnærming til både vanlig undervisning og spesialundervisning. Ikke en anvendelse av en bestemt metode.

45 Faktorer med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Elevenes evne til å vurdere egne prestasjoner Hvordan elever konstruerer kunnskap og stadieutvikling (Piaget) Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 var. 1,44 Stor effekt 1 1,28 Stor effekt 2 Formativ evaluering -feedback 0.90 Stor effekt 3 Klare standarder for god undervisning 0,88 Stor effekt 4 Håndtering av bråk og uro i undervisningen. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt Stor effekt 11

46 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.