Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

Transkript

1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad,

2 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler En innføring i teori 1. Introduksjon - hva er atferdsavtaler? 2. Enkle atferdsavtaler, regelstyring 3. Komplekse atferdsavtaler, f.eks. avtalestyring Mjøsen Bo og Habilitering AS 4 2

3 Historikk avtalestyring Avtalestyring startet i Habiliteringstjenesten i Oppland tidlig på 90- tallet Utviklet gjennom klinisk arbeid Lett utviklingshemming, men store atferdsproblemer Langtidspasienter i psykiatri Tilpasset mennesker med lavt bistandsbehov men stort behandlingsbehov Mange tiltak fokuserte på konsekvenser, såkalt reaktive prosedyrer Vi var opptatt av å sikre fokus på hva personen gjorde riktig i stedet for å fokusere feil eller mangel på utføring Inkludere fleksible løsninger (trene på fleksibilitet) Progressiv økning av selvadministrering Behov for et system som påvirker atferd uten at personell er tilstede hele tiden Mjøsen Bo og Habilitering AS 5 Atferdsavtaler Atferdsavtaler kan være et redskap for personer som ikke er motiverte for viktig endring og som må være frivillig. Effektivt redskap for personer som ikke er behandlingsmotiverte i utgangspunktet. Manglende motivasjon kan komme av at personen ikke opplever atferden som et problem. Det kan også være at personen ser problemet, men ikke er tilstrekkelig motivert for å gjøre noe med det. Å velge bort behandling kan uansett være et uhensiktsmessig valg. Med det mener vi at atferden er til betydelig ulempe for personen selv og/eller omgivelsene, på kort og/eller lang sikt. Atferdsavtaler er et tilbud om hjelp til å: Gjøre et mer hensiktsmessig valg i form av et forsøk på å endre atferd. Klare å gjennomføredette forsøket. (Holden & Finstad, 2010) Mjøsen Bo og Habilitering AS 6 3

4 Brukermedvirkning Deltagelse etter kompetanse Jo mer jo bedre Selv om personen ikke har samtykkekompetanse kan det tilrettelegges for medvirkning Siden evne og interesse for å delta varierer, kan atferdsavtaler bli til på mange måter: 1. Personen tar initiativ ut fra et opplevd problem som han eller hun vil gjøre noe med. 2. Personen deltar aktivt i utforming, og mener noe om mål og konsekvenser av å holde og bryte avtalen. 3. Andre tar initiativ, fordi atferden er til ulempe eller skade for personen selv eller andre. Personen selv har liten innsikt eller er for lite motivert for endring. 4. Andre utformer avtalen. Personen er for verbalt og intellektuelt svak eller for lite motivert til å delta. Mjøsen Bo og Habilitering AS 7 Def; Atferdsavtaler En spesifisert atferd/handling som avtales utført på en bestemt måte (gjerne på et gitt tidspunkt eller under visse betingelser) To varianter Enkle atferdsavtaler Komplekse atferdsavtaler Mjøsen Bo og Habilitering AS 8 4

5 Enkle atferdsavtaler Kan være muntlige eller skriftlige Som regel bare en handling og en konsekvens Kan være formulert som fullstendige eller ufullstendige regler Mjøsen Bo og Habilitering AS 9 Komplekse atferdsavtaler Omfatter bl.a. avtalestyring (Finstad, 2001) Behavioralcontracts (atferdskontrakter) (bl.a. Cooper, Herron og Heward, 2007) eller contingency contracts (kontrakt om betingelse) som også er en nær slektning (Se bl.a. Silverman, 2004) Flere atferdsavtaler som inngår i samme forsterkningsarrangement Selv om det brukes kunstige /arbitrære forsterkere så kan atferdsavtaler bidra til at målpersonen kommer i kontakt med naturlige forsterkningsbetingelser Atferdsavtaler kan derfor være gunstig for å komme i gang Mjøsen Bo og Habilitering AS 10 5

6 Fordeler Atferdsavtaler Bruker kan påvirke sin egen hverdag Brukeren må ta konsekvensen av egne valg Praktiske (ADL), sosiale og akademiske ferdigheter kan innlemmes Fokus blir satt på mestring/ gjennomføring av oppgaver og fravær av avvik Lite inngripende tiltak (Kan) endre diskriminativ kontroll Mjøsen Bo og Habilitering AS 11 Hvem og hva er atferdsavtaler aktuelt for Alle med en viss språkkompetanse det vil si ca. 98 % av befolkningen Språkforståelse og ferdigheter er mer avgjørende enn alder Impulsivitet er en typisk utfordring Mjøsen Bo og Habilitering AS 12 6

7 Målgruppe Mennesker med dobbeltdiagnose, for eksempel utviklingshemming og psykiske lidelser Mennesker med lettere grad av psykisk utviklingshemming Personer som viser problematferd under negativ forsterkningskontroll. Personer som kan, men ikke vil... Personer som manipulerer verbalt Mjøsen Bo og Habilitering AS 13 God erfaring på følgende diagnoser Utviklingshemming Autisme ADHD Impulsivitet Ulike former for psykiske lidelser Depresjoner Vane og impulsforstyrrelser (spillegalskap, hudplukking, hårnapping) Tvanglidelser Med mer Mjøsen Bo og Habilitering AS 14 7

8 Eksempler på utfordringer Manglende utføring av alminnelige plikter Skole Arbeid Økonomi Manglende utføring av grunnleggende ferdigheter (hygiene, husstell med mer) Impulsivitet (velger kortsiktige goder selv om det gir uheldige langsiktige konsekvenser) Manglende ivaretakelse av egen helse (diabetes, overspising, røyk og rus med mer) Mjøsen Bo og Habilitering AS 15 Flere eksempler Motarbeidelse av forsøk på atferdsendring Reagere aggressivt på oppfordringer om å utføre gjøremål eller å avstå fra handlinger. Gi lite reelle forklaringer på at handlinger ikke kan utføres eller må utføres. Noen viser til dagsform, fysiske plager, sykdom, personlighetstrekk eller mener at de ha må spesielle medisiner for å endre atferd. Snakke usant om hva han eller hun skal gjøre eller har gjort. Sette personalet og andre opp mot hverandre. Dette kan være splitt og hersk i form av Det sier ikke de andre, Sånn gjør ikke de andre eller Jeg har fått lov til å. Oppsøke og nærmest dyrke konflikter med andre Til og med små barn kan bli temmelig strie og rebelske. De 5 siste punktene kaller vi ofte for verbal manipulering Mjøsen Bo og Habilitering AS 16 8