U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015
|
|
- Sondre Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming Terje Fredheim, 2015
2 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre Blstander Som resultat av forhold i personens omgivelser Problemer knydet Bl forståelsesmodellene Fastlegens rolle Betydning av samhandling Råd Bl habiliteringstjenestene
3 (Psykisk) utviklingshemming Diagnosen innebærer 3 kriterier: 1. Evnenivå 2. AdapBve ferdigheter 3. Vanskene skal ha vist seg før fylte 18 år 4 grader av utviklingshemming LeD (50-69) Moderat (35-49) Alvorlig (20-34) Dyp (<20) ICD- 10/DSM- 5
4 Utviklingshemming forts. Standardiserte tester alene ikke allbd nok Kartlegge funksjonsnivå, ferdigheter og behov for konkrete stødebltak i hverdagen Bruk av skjønn Internasjonalt vanlig å operere med en prevalens på 1-3 % (Maulik m.fl. 2011)
5 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre Blstander Som resultat av forhold i personens omgivelser Problemer knydet Bl forståelsesmodellene Fastlegens rolle Betydning av samhandling Råd Bl habiliteringstjenestene
6 U"ordrende a"erd Kulturelt avvikende a.erd som er så intens, frekvent eller langvarig at den fysiske sikkerheten 8l personen selv eller andre er alvorlig truet, eller a.erd som i stor grad begrenser eller hindrer 8lgang på vanlige tjenester i samfunnet (Emerson, 2011; Royal College of Psychiatrists m.fl., 2007; Helsedirektoratet, 2014)
7 U"ordrende a"erd forts. Hvem er a"erden et problem for? Ingen generelt akseptert liste over u"ordrende a"erd Mulige Blleggskonsekvenser: Risiko for bruk av restrikbve Bltak (bl.a. Ellingsen, 2014) Risiko for overmedisinering (bl.a. Näslund, 2007) Hindre vekst, utvikling og familieliv (Mental Health FoundaBon, 2007)
8 U"ordrende a"erd forts. Prevalens varierer, men omfang vurderes Bl % (Emerson mfl., 2001, Holden & Gitlesen, 2006) Lovregulert bruk av tvang og makt omfadet ca personer i 2008 (Ellingsen mfl, 2011)
9 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre Blstander Som resultat av forhold i personens omgivelser Problemer knydet Bl forståelsesmodellene Fastlegens rolle Betydning av samhandling Råd Bl habiliteringstjenestene
10 Selvstendig underliggende diagnose ForståD som en diagnose som både er korrelert med høy sannsynlighet for utviklingshemming og u"ordrende a"erd Den u"ordrende a"erden er en del av symptombildet ved diagnosen i seg selv Spesielt knydet Bl diagnoser med kjent eller sannsynlig genebsk/biologisk komponent
11 Underliggende diagnose Diagnose Prader- Willi (Helsedirektoratet, 2014) Lesch- Nyhan (HassioBs, Barron & Hall, 2009) Fragilt X (Emerson, 2011) Lennox Gastaut (Hancock & Cross, 2013) AuBsmespekterdiagnoser (Emerson, 2011) Typiske a.erdsu2rykk Overspising, spising av «ikke- mat», raserianfall, hudskraping/plukking Ekstrem selvskading Selvskading (bite baksiden av hånden), overdreven skyhet og frykt for sbrring HyperakBvitet, aggresjon, stereotypi Selvskading
12 Symptom på andre Blstander ForståD som fysiske plager, smerte, sykdom, eller psykiske lidelser med u"ordrende a"erd som mulig symptom VikBg å gjennomføre en medisinsk undersøkelse F.eks. pollenallergi eller tørr hud Også urinveisinfeksjoner, lupveisinfeksjoner, obsbpasjon, ørebetennelse, hemoroider, mage- tarmproblemer, tannpine, hodepine, hormonvariasjon, bivirkninger av medisiner etc kan påvirke adferden.
13 Andre Blstander forts. Sammenheng med inkonbnens, smerte ved CP, kroniske søvnproblemer (Winter, Jansen & Evenhuis, 2011) U"ordrende a"erd kan forekomme ved en rekke kjente psykiske lidelser (Bouras & Holt, 2007) F.eks. angst Typisk også tvangstanker med påfølgende tvangshandlinger, depresjon, ADHD og psykobske Blstander
14 Forhold i personens omgivelser ForståD som det fysiske miljøet eller samspill med nærpersoner Eksempel: mangel på oppmerksomhet Typiske andre faktorer som mangelfullt akbvitetsblbud, ineffekbv opplæring i nødvendige ferdigheter, for store krav, støy, dårlig «kjemi» med nærpersoner, uforutsigbarhet, manglende individuell BlreDelegging, dårlig påvirkning, mobbing etc.
15 Forhold i omgivelsene forts. Forhold nevnt kan ha skjedd før U"ordrende a"erd i dag kan ha oppståd under andre forhold, men sad seg som en del av en persons «a"erdsudrykk»
16 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre Blstander Som resultat av forhold i personens omgivelser Problemer knydet Bl forståelsesmodellene Fastlegens rolle Betydning av samhandling Råd Bl habiliteringstjenestene
17 Problemer knydet Bl forståelsesmodellene 1. Som symptom på selvstendig underliggende diagnose: Diagnosen kan ikke endres - manglende behandlingsopbmisme Overdreven aksept for u"ordrende a"erd 2. Som symptom på andre Blstander: Kan være vanskelig å avdekke/undersøke somabsk Feilbehandling f.eks. a"erdsredet behandling
18 Problemer knydet Bl forståelsesmodellene forts. Psykiske lidelser er vanskelig å avdekke Overforbruk av psykofarmaka Forstår a"erden som utviklingshemming generelt 3. Som resultat av forhold i personens omgivelser Overdreven behandlingsopbmisme Ser all a"erd som «lært a"erd» Ressurskrevende Bltak
19 Samlede problemer med forståelsesmodellene Ensidig fokus og mangel på tverrfaglighet «Sterke» fagpersoner eller fagmiljøer som mener deres egen forståelse er den eneste rikbge Samme a"erd kan være symptom/resultat på mye Kommunikasjonsproblemer Person som selv ikke kan gi gode beskrivelser av egne problemer Personen kan gi gode beskrivelser, men blir ikke hørt/spurt Operasjonalisering og pålitelige registreringer for å kunne vurdere effekt av Bltak
20 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre Blstander Som resultat av forhold i personens omgivelser Problemer knydet Bl forståelsesmodellene Fastlegens rolle Betydning av samhandling Råd Bl habiliteringstjenestene
21 Fastlegens rolle I Norge er det ca 4400 fastleger De fleste fastleger har mellom listepasienter (Helsedir., 2012)
22 Fastlegens rolle forts. Kjenne pasienten, dvs. ha sed pasienten jevnlig Skape nok Bllit Bl pasienten Bl at man får gjort nødvendig undersøkelser Rolle som familielege Fredheim, 2011
23 Fastlegens rolle forts. Mulig konbnuitetsbærer Medisinsk fagrolle med kjennskap Bl sjekkliste fra aldring og helse Avklart ansvarsforhold Kjenne Bl hjelpeinstanser lokalt og fylkesvis (regionalt/nasjonalt) (Ellingsen, 2007; Fredheim; 2013; Helse- og omsorgsdepartementet, 2005)
24 Betydning av samhandling Diskusjoner knydet Bl om a"erden egentlig er u"ordrende og for hvem Ta diskusjonen slik at foresade får støde (Fredheim, 2011) Samhandling prevenbvt på ensidig behandling Bidrar Bl helhetlig og tverrfaglig behandling Bidrar Bl rikbgere behandling Kan avdekke udekkede helsebehov
25 Betydning av samhandling forts. God samhandling gjør det ledere å si fra ved mistanke om uakseptable forhold (Fredheim, 2011) Individuell plan samhandlingsverktøy i praksis ikke bare en «merkelig måte å skrive møtereferat på» Er betydningen så vikbg at den må prioriteres foran andre pasientgrupper?
26 Råd Bl habiliteringstjenesten Inkludér fastlegene i (barne)habilitering Hvis fastlegen bør delta på møter, legg møtene på legekontoret Bistå fastlege/kommunene på systemabsk evaluering av psykofarmaka (registrering av effekt og bivirkninger) HensBlle fastleger og fagansvarlige Bl å gjennomføre jevnlige helsesjekker
27 AvsluDende kommentar U"ordrende a"erd hos personer med utviklingshemming er alvorlig for den det gjelder og nærpersoner U"ordrende a"erd kan være komplekst, og bør ikke ensidig forstås og behandles u"ra en enkelt forståelsesmodell Fastlegen kan avdekke fysiske plager og sykdommer, og være deltaker i et helhetlig og tverrfaglig ressursteam
28 Takk for meg for kontakt innlandet.no
PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING
PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MJØSEN BO OG HABILITERING AS 75 årsverk fordelt på 115 ansatte 8 tjenestesteder Komplekse utfordringer Behov for mange
DetaljerU T V I K L I N G S H E M M I N G O G A T F E R D. Terje Fredheim, PhD
U T V I K L I N G S H E M M I N G O G A T F E R D Terje Fredheim, PhD MJØSEN BO OG HABILITERING AS 75 årsverk fordelt på 115 ansatte 8 tjenestesteder Komplekse utfordringer Behov for mange og relativt
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerTerje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering Agenda Definisjoner og avgrensninger Noe nøkkelinformasjon Generelt om kartlegging Caser (som alle kan få til ) Avslutning/diskusjon Bestilling
DetaljerPSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED
PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk
DetaljerOktoberseminar 2011 Solstrand
Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerPsykisk helse og kognitiv funksjon
Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerT2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR
T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
Detaljersamhandlingen mellom kommuner og
Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerSystemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?
Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Anne Kjersti Røise, Helsedirektoratet, og Kirsten Austad, HELFO Seminar for pasientorganisasjoner 2. juni 2015 Individuell stønad
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerSamhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14
Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerKommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten
Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerEgensøknad om behandling på Dagavdelingen
Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerMOT SEKSUELLE OVERGREP
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerPsykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerFagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus
Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på
DetaljerMARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord
Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++
DetaljerPå go fot med fastlegen
Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerPolitiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.
Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. NFSS Årskonferanse Alta- 2016 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring,
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerTypiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord
Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerLitt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case
Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerSaksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerKvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre
Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kva dreier spagaten seg om? Sprikande mål for tenesta Sprikande verkemiddel Sprikande forståing av problema Sprikande mål eit
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.
Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending
DetaljerTilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et
Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et Går det an å bli god på fornyelse av VA- ledningsne7 når man ikke vet hvilke ledninger man har, ei heller har oversikt over
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerDilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer
1 Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer fra allmennlegens perspektiv Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerTrenger vi en ny rettspsykiatri?
Trenger vi en ny rettspsykiatri? Randi Rosenqvist Oslo universitetssykehus og Ila fengsel 1 Vi har diskutert rettspsykiatri siden * Kriminalloven av 1842 Straffeloven av 1902 tidenes morgen Endringer i
DetaljerInneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014
Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
Detaljer«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»
«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april
DetaljerBehandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Gutt på 17 år Målperson Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
DetaljerJubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011
Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011 Levealder i Norge Omkring år kvinner menn 1900 50 år 50 år 2000 80 år 76 år En økning på omkring 60% på hundre år!
DetaljerHelsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.
Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerPSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
Detaljer1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden
1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden 1. Generelt om psykiske lidelser Psykiske lidelser er alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser som fobier og tvangslidelse,
DetaljerSamarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste
1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse
DetaljerLindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?
Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen? - 150 fastleger i Trondheim, 3-6 pr kontor - selvstendig næringsdrivende - listelengde 1200-23 konsultasjoner per lege per dag - 0-4 sykebesøk per uke
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
DetaljerUtredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming
Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming Eller hva skjedde etter Tolga-saken? Per-Christian Wandås, seniorrådgiver Mediene Bakgrunn VG oppslag om tre brødre fra Tolga kommune Helhetlig
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerAvtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2
Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og
DetaljerLedersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010
Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
Detaljer