Kasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker

Transkript

1 Erfaringer med etablering og bruk av avtalestyring i bolig Kasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker

2 Foredragsholder Om meg Mari Eriksen Utdannet sosionom ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jobber som miljøterapeut i Sognsveien 66, Bydel Nordre Aker, Oslo kommune. Jobbet i Sognsveien siden september 2012.

3 SOGNSVEIEN 66 Borettslag for mennesker med bistandsbehov. Etablert september unge-voksne tjenestemottakere. Ytes bistand etter vedtak om praktisk bistand og opplæring. Eier egne leiligheter, kommunen leier deler av «fellesleilighet» av beboerne. Vernepleiere, spesialpedagog, pedagoger, sosionom og sykepleier i store stillinger. Stort fokus på aktivitet; Fysisk og sosialt, samt opplæring i ferdigheter for økt selvstendighet. Beliggenhet: Sentrumsnært og nært marka.

4 Kort om avtalestyring som metode Avtalestyring = atferdsavtaler i nyere faglitteratur. Et verktøy ment for å gi den enkelte mulighet til å påvirke egen hverdag Gjøres ved å gi alternativer som tjenestemottaker kan velge eller forkaste. Individets mulighet for påvirkning øker proporsjonalt med mestringsgrad. Ment for å skulle ivareta fleksible løsninger hvor graden av fleksibilitet øker avhengig av målpersonens mestring. Basert på tegnøkonomi som motivasjonssystem. Hentet fra Finstad 2001, Holden & Finstad 2010 og Angelsen og Nevland 2011.

5 Avtalestyring som metode fortsetter Bakgrunnen for utviklingen av avtalestyring som metode; Behovet for et system som ikke nødvendigvis krever at nærpersoner er tilstede hele tiden. Behovet for et system som er så spennende at det kan bli selvforsterkende. Behovet for et system som ansvarliggjør tjenestemottaker i større grad. Hentet fra Finstad 2001, Holden & Finstad 2010 og Angelsen og Nevland 2011

6 Avtalestyring som metode forts Målsettingen med avtalestyring: At den enkelte skal lære å administrere mest mulig av egen hverdag, eller sagt på en annen måte lære seg å utnytte den kompetansen individet besitter i hver enkelt ferdighet. Dette gjennom hyppig planlegging, gjennomføring og evaluering av oppgaver/gjøremål. Avtalesystemet skal etablere diskriminativ kontroll over de beskrevne oppgaver/avtaler. Diskriminativ kontroll betyr at det er systemet i seg selv som skal drive brukeren, og ikke personalet. Hentet fra Finstad 2001, Holden & Finstad 2010 og Angelsen og Nevland 2011

7 Avtalestyring som metode fortsetter Om oppgavene: I defineringen av hvilke oppgaver som skal innlemmes er det viktig å ikke være kun problemorientert og fokusere på oppgaver som ikke mestres. Bør innlemme oppgaver som normalt gjennomføres for å øke sannsynligheten for at målpersonen får suksess med systemet Oppgavene deles i to hovedkategorier; skal og bør. Skal-oppgaver; gjøremål som ved gjennomføring, eller manglende gjennomføring påvirker andres dagsplan. Disse oppgavene forplikter. Bør-oppgaver; er oppgaver som primært er viktig for tjenestemottakeren selv. Kjennetegnes ved at de kan utsettes eller hoppes over fra tid til annen, uten at dette har store konsekvenser for tjenestemottakeren selv eller andre. Hentet fra Finstad 2001, Holden & Finstad 2010 og Angelsen og Nevland 2011

8 Avtalestyring som metode fortsetter Om planlegging og evaluering; Skjer i faste møter med tjenestemottaker. Tjenestemottaker skal delta aktivt. Å møte til og gjennomføre møtet er tjenestemottakers eget ansvar. Gjennomføring; Tokens (sjetonger i vårt tilfelle) formidles avhengig av om oppgavene er gjennomført i henhold til planen. Ved mestring kan tokens innveksles i bonusforsterker Avtalestyring anvendes ofte overfor blant annet; Personer som betraktes som godtfungerende innenfor den aktuelle målgruppe. Personer som har liten erfaring med å yte noe/preget av lært hjelpesløshet. Personer som kan, men ikke vil. Hentet fra Finstad 2001, Holden & Finstad 2010 og Angelsen og Nevland 2011

9 Presentasjon av tjenestemottaker Tjenestemottaker er i 30 årene. Flyttet inn i egen leilighet i 2010, bodd sammen med foreldre før dette. Dagtilbud fem dager i uken. Bredt interessefelt; sykling, svømming, bowling, musikk, konserter, motorsykler og biler, kino, playstation, krimserier på TV, fritidsklubb m.m. Lett grad av utviklingshemning, uten kjent årsak. Utredet for selektiv mutisme, som innebærer å konsekvent ikke snakke i visse sammenhenger. Ikke fått diagnosen grunnet den manglende verbale responsen ikke er konsekvent nok. Er av habiliteringstjenesten beskrevet som noe passivisert og språklig selektiv. Uspesifisert angstlidelse, kan minne om sosial angst. Mange ADL-ferdigheter, likevel hjelpeavhengig, svært avhengig av verbal instruks. Glad i forutsigbarhet!

10 Etablering av avtalestyring på dagsenteret Forsøkt etablert, våren Målsetning; reduksjon av verbal instruksavhengighet. øke grad av selvstendighet. legge til rette for eget initiativ. Mislykket første gang. Reetablert oktober 2010, med grundig forarbeid. Utfordringer og nye spørsmål, men likevel en umiddelbar suksess! Fra passiv og avhengig av tett oppfølging, til initiativrik og selvdreven. Effektiv og hensiktsmessig planlegging av oppgaver. En utfordring å lage mange nok oppgaver, og forsterkere.

11 Etablering av avtalestyring hjemme, i ukedagene (mandag torsdag) Etablert våren 2012, etter tett samarbeid med dagsenter. Lik målsetting som ved dagsenter/jobb. Et helt nytt hjemmetilpasset arrangement ble opprettet. Tjenestemottaker var Skepsis i starten; «avtalestyring er jo bare på jobb». «Fri» for avtalestyring i helga, også et viktig poeng!

12 Oppstart avtalestyring hjemme, mai 2012 En «flying start» -en umiddelbar endring i atferd! Første kveld med avtalestyring; tjenestemottaker tar like godt alle oppgavene, her skal ingen velges vekk! Rask progresjon, mestringstrinnene forseres i høyt tempo. Første «stryk» i oktober, 5 måneder og 50 avtaleplaner etter oppstart. Er det egentlig positivt med en mestringsprosent på 100? Teorien sier ideell mestring er mellom 70 % 90%. «Mestring» = avtaleplan bestått. Tjenestemottakers totale mestring fra mai 2012 til mars 2015 er på 78,1% Underveis er det innlemmet nye oppgaver og fjernet/endret hjelpebetingelser.

13 Hvordan fungerer avtalestyring i hverdagen? To møter; kl 16:00 (planlegging) og 21:00 (evaluering) Planperioden er på 5 timer hver ettermiddag/kveld. Tjenestemottaker er opptatt av å gjøre oppgavene så fort som mulig, mer tid til avslapning! Tjenestemottaker viser evne til organisering! slår sammen flere oppgaver til en kjede; kaste søppel, sjekke postkassa og pante flasker som én tur på eget initiativ. Ny avtaleplan for hver dag; Tjenesteansvarlig og primærkontakt må planlegge og lage avtaleplan klart til kveldsvakta kommer. Viktig med noen få som har kontrollen og er i forkant for at systemet skal flyte.

14 Arrangement; oppgavekort eksempel på skal og bør oppgave

15 Arrangement; oppgavestrimler og avtaleplan

16 Om oppgavestrimler og avtaleplan Forklaring til forrige lysbilde Til venstre: oppgavestrimler, med nøyaktig lik ordlyd/tittel som oppgavekort. Tjenestemottaker får utdelt strimlene (og oppgavekortene) på planleggingsmøtet kl 16. Plasserer strimlene inn i avtaleplanen. Til Høyre: avtaleplan hvor strimler for dagens gjøremål plasseres. Tjenestemottaker markerer med rød tusj når oppgaven er utført. Avtaleplanen evalueres på møtet kl 21.

17 Arrangement; den første belønningstavlen

18 Om arrangementet; den første belønningstavla Forklaring til forrige lysbilde Lysbildet viser den første belønningstavla Ble benyttet frem til for omtrent halvannet år siden. Oppgavene i avtaleplanen har ulik poengsum, utleveres som legoklosser. Skal-oppgaver = 10 poeng Bør-oppgaver = 1 4 poeng (avhenger av oppgavens vanskelighetsgrad) Poeng (legoklosser) utleveres under evaluering av avtaleplanen, ved bestått oppgaver. Rad 1: Tjenestemottaker plasserer opptjente poengklosser her Visualisering av antall opptjente poeng og om dagsbelønning er oppnådd. Rad 2: viser pris på dagsbelønning (tyggispakke, danseopptreden fra personalet, klistermerke etc). Rad 3, 4 og 5: Bonusbelønning Overskridende poeng overføres til rad 3,4 og/eller 5

19 Etablering av avtalestyring i helgene Bakgrunn; utfordrende å motivere til deltakelse i sosiale aktiviteter. Tjenestemottaker blir hjemme mens naboene hygger seg ute. Også når vi vet tjenestemottaker liker aktiviteten. Personalet maser. Skaper «stressende» situasjoner. Vi snur på det! - La aktiviteten bli oppgaven MED poeng! Hva med den viktige «helgefrien» fra oppgavene? Enighet med tjenestemottaker, og forsøkshelg. Vi trenger en ny avtaleplan med oppgaver vi vet tjenestemottaker liker. Hele helgen en sammenhengende avtaleplan.

20 Avtalestyring helg; avtaleplan og oppgaveeksempler

21 Bakgrunn; Endring av arrangementet; et nytt belønningssystem Kan Være utfordrende å holde systemet attraktivt for bruker. Blir monotont og litt lite spennende? Dalende mestringsprosent. Ønske om normalisering. Oppgaveverdi har lite å si for tjenestemottaker. Dagsbelønninger uinteressante. Et «barnslig» arrangement? Ønske om et system det er enklere å administrere. Vi forsøker med sjetonger!

22 Endring av arrangement; ny «bonusbok» og belønninger

23 Bonusbok m/belønninger forts.

24 Et felles belønningssystem Sjetonger som tegnøkonomi; en positiv vri! Åpner for etableringen av et felles belønningssystem med dagsenter. Dette syntes tjenestemottaker var kult. Sparer alle poeng i en «pott» (spareramme). Dagsenterets bonusbelønninger tatt inn i bonusboka.

25 Verdien av et godt samarbeid Hva gjør at det fungerer? Å følge brukeren se helheten. Å tenke utenfor boksen. Engasjement og velvilje. Faglig spennende og givende for tjenesteyter

26 Hva er viktig for tjenestemottaker? Forutsigbarhet, tydelighet og rammer, gitt av avtalestyringen. Et gjennomarbeidet tiltak, gir soliditet og struktur. Et attraktivt og brukerrettet arrangement

27 Veien videre; overgang til ipad Digitalisert avtalestyring; det ultimate mål! Matcher Tjenestemottakers interesser Applikasjonen «memoassist» er tatt i bruk. Fortsatt i støpeskjeen. Brukt i 3 uker nå, med god uttelling! Justert ned antall oppgaver for å sikre mestring.

28 Avsluttende refleksjoner Hva skjer uten avtalestyring? Et personaloppdragende system Tidkrevende administrativt; mye planlegging! Avtalestyring kan også være ressursbesparende Etiske betraktninger; Bruk av sjetonger som tokens Tjenesteytere i maktposisjon Avtalestyring; et manipulerende system? Å bli fanget i systemet, en potensiell fallgruve? Veier fordelene opp for baksidene?