Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo"

Transkript

1 Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

2 Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus Øya Nidarvoll Søbstad Østbyen Helse- og velferdssentra 24 sentra fordelt på de 4 bydelene Mestring og livskvalitet Eldreplanen

3 Det blåser jeg i Etikk prosjektet i Trondheim kommune 7 enheter + en lærlingegruppe i kommunen deltar 2 helsehus 2 helse- og velferdssenter 1 botiltak Rus 1 botiltak for mennesker med psykisk utviklingshemming 1 helse- og velferdskontor (forvaltningskontor) 1 enhet oppfølgingstjeneste (yngre år) lærlinger innen helse- og velferd

4 Organisering av prosjektet i Trondheim Prosjektleder: Knut Meinert Kiplesund Prosjektgruppemøter med prosjektleder, representanter fra de deltakende enhetene og fra Rådmannens fagstab samt hovedtillitsvalgt for FO Veiledning på veiledning Etikk takk samlinger

5 Nidarvoll helsehus Et av Trondheim kommunes 4 helsehus 120 plasser fordelt på 4 avdelinger á 30 plasser - 2 avdelinger for langtidsbeboere - 1 avdeling for korttidsplasser (10 plasser) - 1 avdeling for rehabilitering (20 rehab. plasser) Refleksjonsgrupper startet i de to avdelingene med langtidsbeboere.

6 Nidarvoll helsehus et utforskende prosjekt kommunene står relativt fritt i hvordan de vil legge opp sitt/sine prosjekter dette må være i tråd med ønske om lokal forankring og som tar hensyn til den enkelte kommunes behov og ressurser viktig å lære av erfaringene vi gjør oss underveis slik at disse kan nyttiggjøres senere

7 Hvordan har vi gjort det på Nidarvoll? Ansvarlige: Etikk kontakt på de 2 avdelingene (har deltatt på 2 dagers samling m/ks) Fagkoordinator/-utvikler på helsehuset (har deltatt på 2 dagers refleksjonsverksted m/ks)

8 Mål for etikkprosjektet ved Nidarvoll helsehus Økt kompetanse i etikk for de ansatte for at vi skal yte en kvalitativt bedre jobb overfor brukere og pårørende Tiltak: Internundervisning tilbud til alle ansatte (høst 09) forelesning m/innlagte refleksjonsgrupper v/lukas fagskole Etablere møteplasser for etisk refleksjon Oppstart i én avdeling våren 2010 Oppstart i den andre avdelingen, mai 2011

9 Oppstart og gjennomføring Informasjon i avdelingsmøte om at enheten er med i etikkprosjektet (en av de utvalgte vi har vært heldige ) Avdelingen diskuterte seg fram til hvordan de ønsket å organisere refleksjonsgruppene; - personalet ble delt i 3 grupper på tvers av grupper i avdelingen - refleksjonsgruppene foregikk i tilknytning til lunsjpause (spiste sammen først) - refleksjonsgruppene foregikk i skjermet rom utenfor avdelingen - brukte videoen fra KS som et utgangspunkt for å komme i gang Kontaktperson i avd. hadde ansvaret for koordinering av gruppene, sørget for at alle fikk anledning til å delta

10 Gjennomført våren 2010 Alle fikk tilbud om å delta i refleksjonsgrupper x 3 (to ganger med utgangspunkt i KS-videoen, og en gang med utg.punkt i et etisk dilemma fra avdelinga forberedt av en av deltakerne) Fredagslunsjen ble ofte brukt til å ta opp temaer som hadde kommet opp i refleksjonsgruppene Kontaktpersonen i avdelingen hadde en sentral rolle i dette MÅL: Refleksjon som en del av det daglige arbeidet ( ikke som noe særegent og annerledes)

11 Innhold og tema i refleksjonene Hverdagen på avdelingen Mobilbruk i avdelingen, bruk av TV for beboerne, situasjoner rundt måltidene, taushetsplikt, etiske forhold knyttet til terminale pasienter Deltakerne ble oppfordret til å komme med eksempler fra egen hverdag Egne eksempler var utgangspunkt for refleksjonene Kulturen i avdelinga blant de ansatte, mellom ansatte, brukere og pårørende informasjon og kommunikasjon med pårørende kan vi bli bedre? primærkontaktens oppgaver? Spørsmål diskutert: har vi et klima/en kultur i avdelingen som gjør det mulig å ta opp forhold vi reagerer på kan vi bli bedre? Ta utgangspunkt i deg selv og dine handlinger, hvordan skape forståelse og verdsette de ulike oppgavene i avdelinga

12 Hvordan har vi tenkt rundt evaluering på Nidarvoll? Aktuelle spørsmål? - Hva har skjedd? - Hva har vi lært? Hvordan få tak i denne informasjon? Utsagn underveis i prosjektet (Fanget opp i avd. i hverdagen/ i refleksjonsgruppene?) Skriftlige tilbakemeldinger/refleksjoner i etterkant av prosjektet Fokusgruppeintervjuer med et utvalg av ansatte

13 Endringer/utsagn registrert underveis Økt bevissthet rundt etiske dilemmaer Vi har blitt tryggere på hverandre tør å si fra om ting vi reagerer på (vi har forpliktet oss på å være tydeligere!) Taushetsplikten har kommet lenger fram i panna Økt bevissthet om betydning av fokus på bruker og arbeidsoppgave mindre forstyrrelser fra kolleger som skal bare (ex i stellsituasjoner, ved måltider) Mobilbruk er ikke lenger akseptert i avdelinga Økt bevissthet rundt bruk av TV for beboerne

14 Skriftlige tilbakemeldinger/refleksjoner etter ½ års tid Har det å delta i etisk refleksjonsgruppe hatt noen betydning for jobben min/i arbeidet med beboerne på gruppa/i avdelinga? I så fall på hvilken måte? Kom gjerne med eksempler? Har prosjektet hatt noen form for betydning for samarbeidet mellom oss ansatte på gruppa/i avdelinga? Tror du beboerne og/eller pårørende har merket noen forskjell i måten vi forholder oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Hva mener du skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling?

15 Har det å delta i etisk refleksjonsgruppe hatt noen betydning for jobben min/i arbeidet med beboerne på gruppa/i avdelinga? Er blitt mer bevisst på hvordan jeg kommuniserer med beboerne og på hvordan vi kolleger imellom snakker om/diskuterer beboerne (obs taushetsplikten!) Vil påstå det lettere å gå hjem fra jobb når du har fått diskutert og reflektert over det som er vanskelig kanskje komme fram til en mer enhetlig behandling/tilnærming (overfor enkelte beboere) Syns det var nyttig å se videoen (fra KS) velger å se prosjektet som en start på noe (mange ansatte sa det) Syns det er for tidlig å si noe om det (noen få sa dette) Vi er i gang og jeg ser dilemmaer oftere enn før jeg har selv blitt modigere til å si fra

16 Har prosjektet hatt noen form for betydning for samarbeidet mellom oss ansatte på gruppa/i avdelinga? ikke så mye i avdelinga, men bedre på gruppa. Flinkere til å ta tak i ting som er ugreit lettere å ytre meninger nå.. På gruppa mi minner vi hverandre på emner som har vært opp i refleksjonsgruppene et eksempel er taushetsplikten Nå vi setter de samme grensene for enkelte.., så unngår vi gnisninger mellom oss derfor har samarbeidet blitt bedre Vanskelig å si om det har blitt bedre, men vi har kanskje blitt litt flinkere til å si fra Syns prosjektet har hatt betydning mellom oss ansatte på avdelinga, men kunne også blitt bedre. Viktig å fortsette

17 Tror du beboerne og/eller pårørende har merket noen forskjell i måten vi forholder oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Nei, tror ikke det er den store forskjellen ennå. Jeg tror vi må holde på lenge før det vil skje For kort tid til å si noe om det, hvis vi holder på over lengre tid, så vil det nok få en betydning For tidlig å si noe om det, men det er jo derfor vi skal bli bedre Tror at vi er mer bevisst på hvordan vi snakker til brukerne

18 Hva mener du skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling? først skulle bemanningen ha blitt litt bedre, så kunne man ha fått mer tid til å tenke gjennom alt Da må alle bidra og være positive, alle bør jo synes at en slik gruppe er bra både for oss, avdelingen, pårørende og beboerne Tror temadag kan være bra, litt stressende med etisk refleksjon At vi fortsetter med det og at alle er positivt innstilt til dette

19 Hva skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling? forts. Det må være en person eller flere som blir ansvarliggjort til å ta tak i det og få det til å skje og at det da etter hvert blir en del av hverdagen på avdelinga og mange flere ser nytten av å sette seg ned å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre, beboerne og pårørende om hva vi kan gjøre bedre og hva vi i dag er flinke til

20 Andre kommentarer Gjerne fortsette i den formen vi har nå samles i små grupper å ha en til å lede det hele Etisk refleksjon er en viktig del av vår arbeidssituasjon og bør være en del av vår hverdag Håper det fortsatt blir grupper, det er positivt for hele avdelinga

21 Hva nå etter 1 år med refleksjonsgrupper? Hvilke temaer har vært tatt opp? Når faglige vurderinger går på tvers av brukerens eller pårørendes vurderinger (når pasienter styrer livet i dagligstua, matinntak) Når bruker har kognitiv svikt og ikke forstår hva som er til beste for ham/henne (bruk av sengehest, bord foran rullestol tvangstiltak ) Når pårørende har sterke meninger som ikke deles av pasienten selv eller personalet Når rammer og ordninger er til hinder for god pleie og omsorg (ro rundt måltider, travelhetskultur, hvem skal få hjelp først Situasjoner hvor pasient og ansatt har ulike verdier (respekt for pasienten, selvbestemmelse)

22 Hvilke temaer har vært tatt opp? fortsatt Når en medarbeider mener at en kollega ikke opptrer slik han eller hun bør (behandler pasienter som barn, hvordan snakker vi med pasientene, brudd på taushetsplikten) Ved faglig uenighet og spørsmål om livskvalitet Terminal pleie aktiv behandling brukermedvirkning Kvaliteten på jobben vi gjør Ivaretakelse av grunnleggende behov for bevegelse og aktivitet

23 Hva når tiden går nok ½ år Endringer i vår måte å forholde oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Er nok blitt flinkere til å informere pårørende om vurderinger som gjøres ved f.eks endringer i medisinsk tilstand hos mor/far/ektefelle - noe som skaper bedre forståelse og gir god dialog Skiller i større grad de viktige gjøremålene fra de mindre viktige (ex tar meg tid til samtaler med pårørende selv om det er en travel kveldsvakt) Kontaktperson på avd C

24 Takk for meg!

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS

Detaljer

MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:

MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål: Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen erfaringer fra: den nordiske forskningsstudien: Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem Trondheimsstudien Ål kommune, 26.10.10 Randi Granbo,

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Nordre Aker bydel Kvalitetsutvikling i hjemmetjenesten Økt brukeropplevd kvalitet Møtet mellom bruker og tjenesteyter Kompetanseheving Brukermedvirkning

Detaljer

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Musikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje

Musikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje Musikk i Omsorg - et forskningsprosjekt Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Hva er Musikk i Omsorg? Ettårig forskningsprosjekt finansiert av midler fra Helsedirektoratet

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger: Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune 2008 2010 en spørreundersøkelse 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang

Detaljer

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Fylkeskonferansen 2014 Hordaland Scandic Bergen City 17. oktober 2014 Torhild Holthe, Aldring og helse Dag Ausen,

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Helse- og velferdsteknologi

Helse- og velferdsteknologi KS Nord Trøndelag ; Strategikonferansen, Steinkjer 16.02. 2011 v/ Spesialkonsulent Lars Roger Sandin, Enhet for service og internkontroll helse og velferd. Helse- og velferdsteknologi Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer Larvik 24.mai 2011 Etikk, ledelse og lederes utfordringer Tønsberg kommune kom med i KS`prosjektgruppe 3. Prosjektet i Tønsberg startet opp i febr 2010 og varer i 16 mnd, til juni 2011. Styringsgruppe

Detaljer

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT Trygge spor i Dramme bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT for Foto: Henning Tunsli Trygge spor Hensikt Bidra til å gi personer med demens

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling

Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Brukerundersøkelse kelse blant pårørende p rende til personer med demens ved: Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia - Søre Ål Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Om

Detaljer

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike

Detaljer

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune.

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Astrid Dragland, avd.leder. Eva Nyhus, fagkonsulent. 20.04.10. Bakgrunn: Grunnleggende opplæring Plattformundervisning for alle medarbeidere med fokusområder:

Detaljer

Brukerundersøkelse 2014 LHH

Brukerundersøkelse 2014 LHH Brukerundersøkelse 2014 LHH Gjennomført Mai Juni 2014 I samarbeid med Lillehammer eldreråd Lillehammer kommune gjennomførte i perioden 4. juni 30.08.2014 en brukerundersøkelse blant beboere og pårørende

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Helse- og velferdskomiteen 26.oktober 2016 Ressurssenter for demens i Trondheim kommune 2 NASJONALE FØRINGER Demensplan 2020 1. Selvbestemmelse, involvering og deltakelse. 2. Forebygging

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256 Saksframlegg RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD - 2008 Arkivsaksnr.: 09/19256 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapport om internkontroll for

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Sissel Eriksen, Fagrådgiver, Nedre Eiker kommune Førde 29.

Detaljer

Bystyret behandlet 28.januar 2010 sluttrapporten om oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Et enstemmig bystyre sa da i en merknad:

Bystyret behandlet 28.januar 2010 sluttrapporten om oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Et enstemmig bystyre sa da i en merknad: NOTAT Til: Formannskapet Fra: Tema: Oppfølging av samarbeidsavtale med tidligere barnevernsbarn Dato: 06.09.11 Spørsmål fra Aase Sætran, Arbeiderpartiet: Oppfølging av samarbeidsavtale med tidligere barnevernsbarn

Detaljer

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Hamar kommune Ca 29 000 innbyggere Pleie- og omsorgsavdeling Hjemmetjenesten: - 3 distrikter

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst Visjon og verdier Helse Sør-Øst sin visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted,

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Rettighetsinngripende tiltak

Rettighetsinngripende tiltak Rettighetsinngripende tiltak Nasjonal kartlegging av eventuelle rettighetsinngripende tiltak overfor personer med behov for omfattende rus- og psykisk helsetjenester som bor i norske kommuner. 2015-2016

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen

Detaljer

Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen 2011

Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/208 Saksbehandler: Hege Askestad Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandlingen av Omsorgsplan 2018, (sak 3/2009)

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Resultat for brukerne. % besvarelse 54 69,2 38,5 54,5 Hvor fornøyd er du med tilbudet når det gjelder:

Resultat for brukerne. % besvarelse 54 69,2 38,5 54,5 Hvor fornøyd er du med tilbudet når det gjelder: Brukerundersøkelse pleie og omsorgsavdelingen 2012 (5 besvarelser) Institusjonsbaserte tjenester Pårørende Osen sykehjem Skala 6 best 1 dårligst Resultat for brukerne. % besvarelse 54 69,2 38,5 54,5 Hvor

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling.

Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling. Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling. Tjenestetilbud med god kvalitet gir fornøyde beboere og pårørende Kvalitetsforskriftens 3 Ivareta myndighetskrav i kvalitetsforskriften

Detaljer

ENIG DELVIS ENIG UENIG

ENIG DELVIS ENIG UENIG ENIG DELVIS ENIG UENIG DIALOGSPILL Beskrivelse Mål Materiell Varighet Metode En gruppe sitter rundt et bord. Bunken med påstander legges på bordet med baksiden opp. Å få frem synspunkt om et aktuelt tema.

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

06.03.2012 14:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

06.03.2012 14:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN Publisert fra 29.06.2011 til 29.08.2011 72 respondenter (1 unike) 1. Alder (brukerens alder) 1 Under 67 år 19,4 % 14 2 67-79 år 23,6 % 17 3 80-90 år 43,1 %

Detaljer

Resultat svarprosent: TILTAK FUNKSJONS HEMMEDE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE. Utsendte skjema Svar Svarprosent 51% 47% 47%

Resultat svarprosent: TILTAK FUNKSJONS HEMMEDE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE. Utsendte skjema Svar Svarprosent 51% 47% 47% Brukerundersøkelser pr. april 008 Tre målgrupper: - pårørende til beboere i institusjon - foreldre/foresatte til barn i barnehage - hjelpeverger til funksjonshemmede beboere i botjenesten Resultat svarprosent:

Detaljer