Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014"

Transkript

1 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

2 Fordeling

3

4 Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom økte skatter som brukes til helse Eller gjennom å åpne for (mer) privat kjøp av helsetjenester Alternativet er økonomisk vekst størrelsen på kaka øker

5 Alternativkostnad Tilgangen på ressurser er begrenset. I fordeling av knappe ressurser må vi derfor vurdere nytten av et tiltak opp mot nytten av alternative tiltak. Dette gir opphav til begrepet alternativkostnad : Kostnaden ved et tiltak er nytten av beste alternative bruk av de ressurser som tiltaket legger beslag på.

6 Beslutningsproblem Hvordan fordele begrensede ressurser mellom ulike tiltak på en slik måte at samfunnets velferd blir størst mulig Hva er «velferd»? Hvordan måler vi velferd? Hvem sin velferd? Er vi bare opptatt av «størst mulig» eller også av hvem som får hvilken del av velferden fordeling? Skal vi gjøre det som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt?

7 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Intuitivt; nytten (velferden) for samfunnet er høyere enn kostnaden for samfunnet Pkt 1: Finne et mål på «nytte/velferd» Pkt 2: Finne et mål på «kostnader» Gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse

8 Nytte/velferd Hvor stor glede (nytte) et individ har av en vare eller tjeneste kan avledes av hvor mye individet er villig til å gi avkall på av andre varer og tjenester for å få akkurat denne Istedenfor å måle dette i fysiske enheter ( bytter fire griser mot én ku ) bruker vi penger som måleenhet vi måler vår betalingsvillighet

9 Betalingsvillighet Hvor mye vi er villige til å betale for en vare/ tjeneste vil avhenge av: 1. Preferanser Enkelt sagt; hva vi liker 2. Inntekt Hva vi har råd til

10 Preferanser behov - etterspørsel Vanlig forutsetning er at vi vet hva vi vil ha og at vi kjenner kvaliteten på det vi kjøper Behovet bestemmes dermed at preferanser og inntekt Etterspørselen vil i tillegg avhenge av pris

11 Etterspørsel Vi vil normalt anta: Jo bedre vi liker noe (sterke preferanser), jo mer vil vi etterspørre Jo høyere inntekt vi har, jo mer vil vi etterspørre Jo lavere pris, jo mer vil vi etterspørre

12 Spørsmål Prisen på all melk øker Hva tror dere skjer med etterspørselen etter melk? Prisen på lettmelk øker Hva tror dere skjer med etterspørselen etter skummet melk? Prisen på skistaver øker Hva tror dere skjer med etterspørselen etter ski? Inntekten vår øker Hva tror dere skjer med etterspørselen etter First Price corn-flakes?

13 Elastisitet Hvor mye endres etterspørselen ved endringer i pris/inntekt? Elastisitet: 1% endring i pris/inntekt gir x% endring i etterspørsel Hva skjer med andelen av BNP som går til helse dersom inntektselasisiteten > 1?

14 Konsumentoverskuddet Av og til vil vi oppleve at vi får kjøpt varer og tjenester til mindre enn vi egentlig var villige til å betale for dem! Forskjellen mellom det vi faktisk må betale og det vi er villige til å betale kaller vi konsumentoverskuddet

15 Konsumentoverskuddet

16 Produsenten Produsenten vil tilby en vare/tjeneste dersom prisen er høyere (eller lik) kostnaden ved å produsere tjenesten Produksjonskostnadene stiger (normalt) med stigende volum

17 Tilbudet Vi vil dermed normalt anta Jo høyere pris, jo høyere vil tilbudet være

18 Produsentoverskuddet

19 Samfunnsøkonomisk overskudd

20 Eksempel: Når helsetjenester er Nytte/Helseeffekt «gratis» Kostnad foretrukket mengde riktig mengde Mengde

21 Tilnærming 1: Behov Evne til å nyttiggjøre seg en tjeneste Fordeling etter behov gir da en fordeling som er effektiv i den forstand at man for mest mulig helse ut av ressursene horisontal likhet Tilnærming 2: Lavere helse jo høyere behov Fordeling etter behov gir utjevning av helseforskjeller vertikal likhet

22 Likhet A: Horisontal likhet Lik tilgang på tjenester Hvis vi med lik tilgang mener at man skal ha samme nytte på marginen vil dette gi som resultat at man maksimerer produksjonen av helse. B: Vertikal likhet Handler om forskjell I resultat Betyr at vi ikke trenger fordele ressurser slik at nytten på marginen er lik for alle individer. Men det vil være en avveining mellom likhet og effektivitet

23 Økonomisk evaluering

24 Skal vi gi et nytt helsetilbud? Hva er effekten? Hva koster det? Er det rimelig samsvar mellom effekt og kostnader? Étt hjelpemiddel for å svare på dette er økonomisk evaluering

25 Hva er økonomisk evaluering? Så langt har vi latt helsetilstand vært en udefinert størrelse Og vi har heller ikke problematisert beregning av kostnader I økonomisk evaluering foretar vi en systematisk sammenstilling av kostnader og gevinster (helse?) i ulike alternativer Dermed har vi et underlag for beslutning

26 Eksempler (i) Organisering av pasientbehandling Overgang fra døgn- til dagbehandling Innføring av observasjonspost Flytting av arbeidsoppgaver mellom profesjoner Behandling i primær- vs spesialisthelsetjenesten

27 Eksempler (ii) Nye metoder - ny teknologi eller nye medikamenter Livsforlengede behandling av pasienter med kreft PET CT som diagnostisk verktøy Åpen kirurgi vs «kikkehullskirurgi» Nye medikamenter for reumatikere

28 Eksempler (iii) Forebygging Gratis frukt i skolen Informasjonskampanjer mot røyking, for mer fysisk aktivitet etc Nøkkehullsmerking av matvarer 60 min ekstra fysisk aktivitet hver skoledag

29 Hvorfor økonomisk evaluering? Systematikk I den hensikt å identifisere alternativer Klarlegge forutsetninger I den hensikt å vise i hvilken grad konklusjoner kan avhenge av ståsted (pasient, klinikk, samfunn) Måle I den hensikt å vurdere de ressursmessige konsekvenser av tiltak.

30 Samfunnsøkonomisk lønnsomt Vi møter ofte argumentet om at tiltak bør iverksettes fordi de er samfunnsøkonomisk lønnsomme Dette krever at vi definerer hva vi forstår med dette begrepet Hva er lønnsomhet Hva skiller samfunnet fra bedriften eller individet ( privatøkonomisk lønnsomhet )

31 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Vi må se på både den samfunnsøkonomiske nytten og de samfunnsøkonomiske kostnadene Differansen mellom samfunnsøkonomisk nytte og samfunnsøkonomisk kostnad er dermed: Samfunnsøkonomisk gevinst Vi sier at noe er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom denne gevinsten > 0

32 Forskjell fra bedriftsøkonomi En samfunnsøkonomisk analyse vil inkludere alle samfunnsmessige forhold ved et tiltak En bedriftsøkonomisk analyse vil bare se på inntekter og kostnader for den bedriften det gjelder. I vårt tilfelle må vi være obs på hva som inngår i helseforetakets/kommunens regnestykke og hva som inngår i samfunnets regnestykke

33 Litt om nytte En enkel tilnærming til hvor stor verdi/nytte noe har for oss er hvor mye vi er villig til å betale for det Det vi betaler (prisen) sier noe om hva vi alternativt kunne fått. Nytten er dermed knyttet til alternativkostnaden For varer/tjenester hvor det eksisterer et velfungerende marked vil vi kunne finne betalingsvillighet Men for mange tjenester (inkl helse) er dette vanskelig og grunnen til at man i økonomisk evaluering ser mer på effekt enn nytte

34 Cost-of-illness Hva er de samlede kostnadene ved en sykdom Direkte Indirekte Andre Hvor oppstår kostnadene? Kan ha to tidsperspektiv Prevalens samlet kostnad et år (tverrsnitt) Incidens følge kostnadene over et livsløp

35 Cost-of-illness Hva er formålet med en COI? Avdekke potensialet for besparinger? Finne fordeling av kostnader for ulike deler av samfunnet Tema for videre forskning? Kritikken Tar ikke med gevinstsiden Er ikke sikkert at kostnader kan unngås Bør erstattes av økonomisk evaluering

36

37 Eks: Kostnader ved alkoholbruk Kostnader i helsevesenet Sykehusopphold Ambulanse/nødtjenester Allmennpraktikere Kostnader i sosialvesenet Sosialhjelp Barenevern Annet Behandlingsinstitusjoner Medikamenter

38 Eks: Kostnader ved alkoholbruk Kostnader for arbeidsplassen Fravær/tidlig død Lavere produktivitet Kostnader ved kriminalitet Direkte kostnader Oppklaringskostnader Promillekjøring Men spørsmålet gjenstår: Er nytten av alkohol større enn disse kostnadene? Og er det likegyldig for oss hvordan kostnader og nytte fordeles i befolkningen?

39 Cost-minimization Alternative behandlingsformer som Gir samme effekt Men forskjellige kostnader Hva er den mest kostnadseffektive behandlingsform innebærer å finne den som gir lavest kostnader. Men: Det kan hende at den ene metoden er rimeligere, men velter kostnader over på pasienten. Må mao passe på hvilket perspektiv vi har.

40 Når bruker vi cost-minimization? Når vi vet at effekten av alternativene våre er den samme. Vi er kun ute etter å finne den rimeligste måte å utføre en aktivitet. Men kan også være et alternativ hvis vi vet at effekten av alternativet er minst like god, men vi har ikke informasjon om størrelsen. Eksempel: Søbstad studien.

41 Cost-effect Alternative behandlingsformer som gir ulike effekt, men hvor effekten måles i samme enhet. Eksempler kan være Vunne leveår Antall infeksjoner Oppdagede tilfeller (ved diagnostikk) Etc..

42 Cost-benefit (kost-nytte) Måler kostnader i forhold til nytte uttrykt i monetære termer (penger) Får dermed både kostnad og effekt målt i samme enhet Som tidligere påpekt; hovedproblemet er her å finne et godt mål på betalingsviljen. NB! Det er BARE denne typen analyser som skal omtales som kost-nytte analyser.

43 Cost-utility Alternative behandlingsformer som gir ulik effekt og hvor effekten måles i ulike enheter eller hvor effekten skal justeres for livskvalitet Eksempler Skal vi bruke ressurser på fedmeoperasjoner eller ressurser på rusbehandling? Vil ulike grupper ha ulik glede av behandling?

44 Kost-effekt plan

45 Litt om kostnader

46 Kostnader - spørsmål Hvilke kostnader skal vi ha med i analysene Hvordan skal vi kostnadsberegne det vi tar med?

47 Hva skal med i analysen? Direkte helsetjenestekostnader Kostnader knyttet direkte til tiltaket Kostnader for pasienter og familie Som følger av tiltaket Indirekte helsetjenestekostnader Kostnader i andre deler av helsetjenesten

48 Kontroversielt - produksjonsgevinst Mange tiltak kan resultere i tidligere retur til arbeidslivet Skal dette regnes som en negativ kostnad (gevinst) Hvordan skal det beregnes? Under hvilke betingelser er dette en gevinst?

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011

Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011 Hab/rehab folk er også folk! Ny Folkehelselov for alle! Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege . Helse Bergen 26.10.2011 2 Helse Bergen 26.10.2011

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

80 120 150 200 Kg korn

80 120 150 200 Kg korn Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011

Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011 Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011 Innhold Bakgrunn og motivasjon Kommunal medfinansiering Forslagene mulige konsekvenser Bakgrunn/motivasjon Samhandling

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

Den vanskelige prioriteringen

Den vanskelige prioriteringen Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor

Detaljer

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Sild og makrell for folkehelsen Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Helseminister Støre på folkehelsekonferansen 2012 Vi kan i økende grad knytte sykdom til levevaner som kosthold,

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Kjell Magne Tveit Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus Bakgrunn Avd.leder Avdeling for kreftbehandling, OUS Professor

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

Trine Olsen <trine.olsen@lds.no> Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Trine Olsen <trine.olsen@lds.no> Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Fra: Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Vedlegg: Høring - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13 Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................

Detaljer

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610 Jon Vislie; oktober 007 Veiledning ogave 4 ka. 3 (seminaruke 4): ECON 360/460 I en økonomi roduseres én konsumvare i mengde x, kun ved hjel av elektrisitet, symboliseret ved E. Produksjonsteknologien for

Detaljer

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1 Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte

Detaljer

Ledelse og kvalitetsforbedring: Hva betyr ledelsesinvolvering og hvordan få til endring over tid? Stig Harthug 13.11.2007

Ledelse og kvalitetsforbedring: Hva betyr ledelsesinvolvering og hvordan få til endring over tid? Stig Harthug 13.11.2007 Ledelse og kvalitetsforbedring: Hva betyr ledelsesinvolvering og hvordan få til endring over tid? Stig Harthug 13.11.2007 SENIC-undersøkelsen fra USA 338 000 pasienter ved 338 representative sykehus Gjennomført

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Langsiktig mål for SSHF

Langsiktig mål for SSHF for SSHF Kap: Tema: : Trygghet når du trenger det mest 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet SSHFs pasienter medvirker aktivt i egen behandling og oppfølging 6.2 6.3 Pasientbehandling - faglig

Detaljer

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til legemidler, sykehusbudsjett

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Pasientsikkerhetskultur i UNN KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Nasjonale mål -Redusere antall pasientskader -Etablere varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet

Detaljer

Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder. Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser

Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder. Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser Knapphet Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser Produsere riktig kombinasjon av varer og tjenester: Hvilke varer og tjenester

Detaljer

Familien mulighetenes vindu

Familien mulighetenes vindu Familien mulighetenes vindu Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Rusdag

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF 24. Mai 2012 Bedre helse

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Ørland kommune - mellom himmel og hav

Ørland kommune - mellom himmel og hav Ørland kommune - mellom himmel og hav refleksjoner fra en kommunal folkehelsekoordinator.. Hva gjør en kommunal folkehelsekoordinator i Ørland kommune? Skriver langsiktige overordnede planer og konkrete

Detaljer

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011 Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011 Kort om Norge Ikke direkte adgang til spesialist allmennlegen er gate-keeper Fastlege ( familielege ) med mulighet til å

Detaljer

Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten

Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten Utviklingsprosjekt: Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten Nasjonalt topplederprogram Inger Lise Hallgren Drammen den 20. mars 2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Opplæring for tillitsvalgte - våren 2014 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aml. 4-6 MH Innhold Tilretteleggingsplikten, aml. 4-6 Oppsigelse etter utløpet av verneperioden 2 1 Hjemmel aml. 4-6 (1) 4-6.

Detaljer

Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.

Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04. Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.15 Skal vi diskutere (krangle?) om enkeltsaker i «enkeltsiloer»,

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013 MOBIL RØNTGENTJENESTE VESTRE VIKEN HF OG ASKER, BÆRUM, DRAMMEN, HURUM, LIER, NEDRE EIKER, RØYKEN, SANDE,

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ ECON1210 Høsten 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Teknisk brukerveiledning for rapportverktøy. En gjennomgang av funksjonene i rapportverktøyet i bedrekommune.no

Teknisk brukerveiledning for rapportverktøy. En gjennomgang av funksjonene i rapportverktøyet i bedrekommune.no Teknisk brukerveiledning for rapportverktøy En gjennomgang av funksjonene i rapportverktøyet i bedrekommune.no Juli 2013 Innhold 1. Inngang og tilgang... 3 Inngang... 3 Tilgang... 3 2. Utvalg... 4 Velg

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli Menon og helse Innovative offentlige anskaffelser Klinisk utprøving, forskning og innovasjon Helseindustri som verdiskaper

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken

Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken Bjarne Strøm SØF og Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Temakonferanse FINNUT, 27.august 2014 F O R S K N I N G A S Utfordringer og framtidsperspektiver

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer