Dulting. Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger. Bystrategikonferansen 2016

Transkript

1 Dulting Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger Bystrategikonferansen 2016

2 Homo economicus

3 Klassiske antakelser i økonomifaget Rasjonalitet Egeninteresse Nyttemaksimering

4 Vi motiveres ikke bare av penger Vi gjengjelder Vi sammenligner oss med andre Vi påvirkes av andre We are humans, not econs Vi hater å tape Vi har overdreven tro på oss selv Vi sliter med sannsynlighetsregning Vi er nærsynte Vi har svak viljestyrke

5 Adferdsøkonomi: Utfordrer klassiske antakelser om økonomisk adferd Implikasjoner for politikkutforming og regulering Kan vi bruke andre virkemidler enn økonomiske incentiver?

6 1. Tenk deg valget mellom: A: En sikker gevinst på kroner. B: 50/50 sjanse for å tjene eller 0 kroner. 2. Tenk deg valget mellom: A: Et sikkert tap på kroner. B: 50/50 sjanse for å tape eller 0 kroner. Valg 1 A Valg 2 B 0% 20% 40% 60% 80% 100%

7 Imagine that the U.S. is preparing for the outbreak of an unusual Asian disease, which is expected to kill 600 people. Two alternative programs to combat the disease have been proposed. Assume that the exact scientific estimates of the consequences of the programs are as follows: If Program A is adopted 200 people will be saved. If program B is adopted there is a 1/3 probability that 600 people will be saved, and a 2/3 probability that no people will be saved. Hvilket program vil du velge?

8 Imagine that the U.S. is preparing for the outbreak of an unusual Asian disease, which is expected to kill 600 people. Two alternative programs to combat the disease have been proposed. Assume that the exact scientific estimates of the consequences of the programs are as follows: If Program C is adopted 400 people will die. If program D is adopted there is a 1/3 probability that nobody will die, and a 2/3 probability that 600 people will die. Hvilket program vil du velge?

9 Tapsaversjon gir opphav til: Endowment effect: Smerten ved å oppgi noe er større enn gleden ved å anskaffe. Betalingsviljen for å beholde er høyere enn betalingsviljen for å anskaffe. Status quo bias: Potensielle negative sider ved endring veies sterke enn potensielle positive sider. Framing-effekter: Måten man presenterer et problem på er ikke irrelevant.

10 Linda bor i Stavanger. Hun er 31 år, singel, utadvendt og smart. Hun har en mastergrad i filosofi. I studietiden var hun opptatt av spørsmål knyttet til diskriminering og sosial urettferdighet, og hun deltok flere ganger i demonstrasjoner mot atomvåpen. Hva tror du er mest sannsynlig? A: Linda jobber i oljebransjen. B: Linda jobber som kulturkonsulent i Stavanger kommune. C: Linda jobber i oljebransjen og er aktiv i fagforeningen. D: Linda jobber i bank. E: Linda jobber i bank og er leder av et kvinnenettverk.

11 Hva tror du er mest sannsynlig? A:Oljå B: Kulturkonsulent C: Oljå + fagforening D: Bank E: Bank + kvinnenettverk 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30%

12 Heuristics and biases Representativitet Tilgjengelighet Ankereffekt 12

13 Er streken til venstre lik A, B eller C?

14 Follow the herd Asch s (1950) konformitetseksperiment: ¼ av svarene var feil hvis de andre i rommet svarte feil. ¾ gjorde feil minst en gang, hvis de andre svarte feil. Ved mer kompliserte oppgaver øker konformiteten. To kilder til konformitet: Informasjon Gruppepress sosiale normer

15 Alt er relativt rank among our equals, is, perhaps, the strongest of all our desires Adam Smith (1759). Experimenter viser at vi blir motivert av konkuranser og relative performance feedback selv når det ikke følger belønning med.

16

17 Tidspreferanser Vil du ha kroner om 8 år eller om 6 år? Vil du ha i dag eller om to år? Tidsinkonsistente preferanser. Present bias Procrastination

18 Liberal paternalisme Ved å strukturere folks valg (choice architecture) kan politikere/byråkrater gi folk muligheten til å ta valg som folk selv evaluerer som bedre. Små dult («nudges») kan hjelpe folk til å ta bedre valg for dem selv.

19 Dultemetodene Sett riktig default: I en hver valgsituasjon er det som regel mulig å ikke gjøre noe. Mange velger dette alternativet. Standardinnstillingen bør derfor settes med omhu.

20 Dultemetodene Sett riktig default: I en hver valgsituasjon er det som regel mulig å ikke gjøre noe. Mange velger dette alternativet. Standardinnstillingen bør derfor settes med omhu. Fortell hva andre gjør: Vi kan ha feilaktige og stereotype oppfatninger av hva som er «vanlig» adferd, og feilaktig tro at vi følger en norm. Ved å informere om faktisk gjennomsnittlig adferd, kan en endre folks adferd betydelig.

21 «9/10 betaler skatten i tide». «Du tilhører nå et lite mindretall som ikke betaler skatten i tide» «Du brukte mer strøm enn gjennomsnittet i ditt nabolag» «Du brukte mindre strøm enn gjennomsnittet i ditt nabolag

22 Dultemetodene Sett riktig default: I en hver valgsituasjon er det som regel mulig å ikke gjøre noe. Mange velger dette alternativet. Standardinnstillingen bør derfor settes med omhu. Fortell hva andre gjør: Vi kan ha feilaktige og stereotype oppfatninger av hva som er «vanlig» adferd, og feilaktig tro at vi følger en norm. Ved å informere om faktisk gjennomsnittlig adferd, kan en endre folks adferd betydelig. Sammenlign: Rangeringer motiverer til forbedringer.

23

24

25

26 Dultemetodene Sett riktig default: I en hver valgsituasjon er det som regel mulig å ikke gjøre noe. Mange velger dette alternativet. Standardinnstillingen bør derfor settes med omhu. Fortell hva andre gjør: Vi kan ha feilaktige og stereotype oppfatninger av hva som er «vanlig» adferd, og feilaktig tro at vi følger en norm. Ved å informere om faktisk gjennomsnittlig adferd, kan en endre folks adferd betydelig. Sammenlign: Rangeringer motiverer til forbedringer Priming: Små inntrykk fra ord, bilder eller handlinger styrer fokus for oppmerksomheten og påvirker adferd.

27 Planlegger du å stemme ved valget? Planlegger du å kjøpe bil de neste 6 måneden? Planlegger du å spise mat med høyt fettinnhold den neste uka? Ved å måle intensjoner kan man endre adferd

28 Dultemetodene Sett riktig default: I en hver valgsituasjon er det som regel mulig å ikke gjøre noe. Mange velger dette alternativet. Standardinnstillingen bør derfor settes med omhu. Fortell hva andre gjør: Vi kan ha feilaktige og stereotype oppfatninger av hva som er «vanlig» adferd, og feilaktig tro at vi følger en norm. Ved å informere om faktisk gjennomsnittlig adferd, kan en endre folks adferd betydelig. Sammenlign: Rangeringer motiverer til forbedringer Priming: Små inntrykk fra ord, bilder eller handlinger styrer fokus for oppmerksomheten og påvirker adferd. Synliggjør langsiktige ulemper ved uønsket adferd og langsiktige gevinster ved ønsket adferd.

29 Men ikke glem incentivene Økonomiske incentiver og dulter kan være komplementære. Eksempel: Kortvarige forsøk/tilbud med gratis buss kan gi varige effekter. Incentiver må gjøres synlige. Kostnaden ved ta buss er mer synlige enn kostnaden ved å kjøre bil.

30 Hva med en «dultepatrulje»? Opprett behavioral insights team etter modell fra UK: Se også ferskt initiativ fra Obama. Kjør småskala eksperimenter! Vi lærer lite av norske reformer slik de i dag gjennomføres. Øk samarbeidet mellom forskere og forvaltning.

31 Takk for oppmerksomheten!