Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

Transkript

1 Elisabeth Hovdhaugen Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Foredrag for FS Brukerforum

2 Hva er frafall? Studenter som slutter i utdanningen før de har oppnådd en grad. Er det rimelig å forvente at alle studenter har en grad som mål for utdanningen sin? Kan ses fra flere synsvinkler: De som forlater lærestedet for å bytte til en annen institusjon (transfer). De som forlater høyere utdanning (dropout). Fremstår likt for institusjonen, men kan ha ulike årsaker/grunner. I tillegg finnes det stop-outs, studenter som har pause. Norske studenter har ofte ganske uryddige studieløp det er vanlig med pause i studiene. Kompliserer måling av frafall.

3 Illustrasjon av universitetsstudentenes studieløp Til sammenligning holder de statlige høgskolene på 75 % av studentene etter første året

4 Frafall ift fullføring Gjennomstrømning og frafall er to aspekter av samme sak, men ikke nødvendigvis hverandres motsatser. Eksempel fra OECDs Education at a Glance (2010) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % frafall fullføring Vi kan på et gitt tidspunkt si hvor stor andel som har sluttet og hvor stor andel som er ferdig, men det vil også være noen som er igjen i systemet. Viktig å definere hva som er frafall og hva som er fullføring.

5 Data from OECD: non-survival rate/leaving without tertiary qualification Data source: OECD Education at a Glance 2004, 2008, 2010 & 2013 (data from 2000, 2005, 2008 & 2011)

6 SSBs måte å måle frafall/fullføring, etter 10 år Andel som har fullført noen form for grad, etter foreldres utdanningsnivå

7 Hvordan måle frafall? Kan måles gjennom survey eller registerdata. Frafall kan bare måles på etterskudd, ofte etter forholdsvis mange år. Survey: spørre alle studenter om de har fullført, byttet lærested eller sluttet. Fordel: studenten kan selv få definere seg som sluttet, vi risikerer ikke å få en overdreven frafallsrate. Ulempe: vanskelig å få god svarprosent, risiko for systematisk frafall i studien (de som har sluttet studiet tidlig har lavere svarsannsynlighet). Registerdata: finnes tilgjengelig på lærestedet. Frafall må defineres, bør ta høyde for pause ellers blir frafallsraten overdreven. Fordel: Lett tilgjengelig, men viktig med informasjon om studenters bevegelser mellom læresteder (foreløpig bare gjennom SSB data). Ulempe: får ikke informasjon om grunner til at studenter forlater studiet.

8 Frafall slik det måles i FS 2008-kullet, normert tid 2008-kullet, normert tid +1år Forskjeller mellom universiteter både i andel som er ferdig og andel som har sluttet til normert tid. Men sluttet er her basert på at man ikke er tilstede i FS, dvs de som har pause eller permisjon teller som «sluttet». De som har skiftet lærested teller som «sluttet».

9 Definisjon av frafall i registerdata Skiller mellom de som slutter i høyere utdanning (dropout) og de som bytter til et annet lærested (transfer). Forutsetter informasjon om studentene forlater høyere utdanning eller om de bare forlater lærestedet til fordel for et annet. Dropout = fraværende fra høyere utdanning i 2 påfølgende år. Tillater et års pause(stop-out). De som bytter lærested bytter oftest også studium. kun 5 % av de som bytter fortsetter i samme studium på annet lærested. Universitetsstudenter bytter til høgskoleutdanninger Høgskolestudenter bytter til andre høgskoler

10 Kort presentasjon av avhandlingen Utgangspunkt i avhandlingen: frafall i laveregradsutdanning HF/SV/MN ved universitetene. Tre problemstillinger i avhandlingen: Nivået på frafall i universitetsutdanning i Norge (HF, SV, MN)? Har nivået endret seg over tid (etter Kvalitetsreformen)? Grunner for å slutte eller bytte lærested? Kvantitativ metode Surveydata: logistisk regresjon, faktoranalyse Registerdata: survival analysis

11 Funn fra en survey av universitetsstudenter Status etter første semester Nye studenter 1999: 1925 = 100% Etter 4 år har totalt 17 % sluttet i utdanning Fortsatte studiene: 89 % Fortsatte ikke studiene: 11 % Samme Lærested: 44 % Annet Universitet: 10 % Høgskole: 28 % Utlandet: 7 % Kilde: Hovdhaugen & Aamodt 2005

12 Beregnet andel som slutter i utdanning (dropout og transfer) Basert på Kaplan-Meier estimater fra en person-år-datafil, HF/SV/MN-fag ved universitetet kullet og 2003-kullet. Dropout definert som fraværende fra utdanning i 2 påfølgende år. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 F ørs te s emes ter 30 % 45 % 55 % trans fer pre-reform trans fer pos t-reform dropout pre-reform dropout pos t-reform E tter 1 år E tter 2 år E tter 3 år E tter 4 år

13 Faktorer som forklarer frafall Bakgrunn: Kjønn, Alder, Karakterer Foreldres utdanningsnivå Innvandrerbakgrunn Aktiv/selvstendig studiemåte Motiver og valg: Fagfelt Grunner til å begynne i høyere utdanning Utdanningsmål TRANSFER DROPOUT Kilde: Hovdhaugen & Aamodt 2005

14 Grunner til frafall

15 Faktoranalyse, grunner for å bytte lærested (transfer) Læringsmiljø Ville ha bedre undervisning, bedre informasjon Trivdes ikke sosialt ved lærestedet Ny institusjon hadde godt rykte Eksterne faktorer Lærested nærmere hjemstedet Pga familie og venner Vanskelig å finne god og billig bolig Bytte til nytt program Begynner i nytt studium, et studium som ikke fantes der de studerte Kilde: Hovdhaugen & Aamodt 2009

16 Faktoranalyse, grunner for å slutte (dropout) Undervisning og læringsmiljø Ville ha bedre undervisning og veiledning Dårlig læringsmiljø Bedre informasjon og rådgiving Trivdes ikke sosialt ved lærestedet Klare de akademiske kravene For vanskelig studium For stor arbeidsmengde For langt studium Kom på etterskudd i studiene Barnepass Fungerte dårlig å kombinere studier med familie og barn Pga omsorg for barn (barnehageplass) Finansielle grunner og motivasjon Fikk ikke studielån fordi jeg var forsinket i studiene Økonomiske problemer Kom på etterskudd i studiene Kilde: Hovdhaugen & Aamodt 2009

17 Hva kan lærestedet gjøre? Norsk høyere utdanning er relativt lite selektiv på lavere grad, høy grad av open access. Jo større selektivitet et studium har desto mindre er risikoen for at folk slutter (dropout & transfer) Få studenter som sier at lærestedet kunne ha gjort noe med beslutningen om å slutte. Men læringsmiljø spiller rolle, hva studenten møter ved lærestedet er viktig for om de fullfører eller ikke. Lærestedene har noe handlingsrom, viktig med bevissthet kring frafall på lærestedsnivå. Men også bevissthet på hvilken type data man faktisk har, om de egentlig forteller noe om frafall. Generelt problem at vi ikke vet noe om folks intensjoner når de begynner i høyere utdanning.

18 Forklaringsmodeller for frafall

19 Tinto s longitudinal model of dropout Source: Tinto 1975:95

20 Modell for frafall Higher education system structure Institutional environment Individuals (students) Studentinstitution fit Student effort Student background: Age, Gender Immigrant background Parents edu. background Geo background Previous schooling Student choices: Motives for entering higher education Educational goal Field of study

21 Oppsummering Frafall er i stor grad stabilt over tid noe nedgang i andel som byttet lærested etter Kvalitetsreformen. Små forskjeller i frafall mellom universitetsutdanning og høgskoleutdanning. Men det er fortsatt lavere andel høgskolestudenter som byttet lærested. Kun 1 av 10 studenter i profesjonsutdanning har byttet lærested etter første året, og etter 3 år har 1 av 5 studenter byttet lærested. Ved universitetene har 1 av 5 studenter byttet lærested etter første året. Grunner studenter oppgir for å slutte eller bytte lærested ligger ofte utenfor lærestedets kontroll men arbeid med læringsmiljø kan hjelpe. Studentene uttrykker ønske om tettere oppfølging gjennom studiene. Utfordring når studenttallene øker?

22