Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling"

Transkript

1 NORSKOG-rapport Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling En sammenlikning av skattesystemer i utvalgte europeiske land Erling Bergsaker, Øivind N. Berntsen, Tormod Dale, Fredrik Lindemann, Tomas Thuresson - NORSKOG- Mai

2 NORSKOG Postboks 123, Lilleaker, N-0216 OSLO Tlf: Fax: NORSKOG-rapport TITTEL Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling FORFATTERE Erling Bergsaker, Øivind N. Berntsen, Tormod Dale, Fredrik Lindemann, Tomas Thuresson UTGIVER NORSKOG Referanse: ANTALL SIDER 79 DATO ISBN: SAMMENDRAG/ Dette er en rapport som har sett på skattesystemet i ulike europeiske land, spesielt med fokus på skogbeskatning. Rapporten viser stor ulikhet i regelverk og nivå for skattlegging av skogbruk. STIKKORD Skogbeskatning Næringsutvikling Arveavgift Formueskatt Kjøp og salg av skog Eiendomsskatt ABSTRACT This is a report that has mainly looked at the tax system in various European countries, especially with focus on forest taxation. The report shows significant variation in system and level for forest taxation. KEYWORDS Forest Taxation Economic Development Inheritance tax Wealth Tax Purchase and sale of forest Property tax Forsidefoto: NORSKOG 2

3 Prosjektpartnerne: PB. 123 Lilleaker 0216 Oslo Tlf: Fax: E-post: 3

4 1 Forord Prosjektet har blitt gjennomført med god støtte fra fagpersoner i de ulike landene. Uten disse personene ville informasjonen om skattesystemet og kontroll av opplysninger vært betydelig mer utfordrende å innhente. Vi retter en stor takk til følgende personer som har bidratt med informasjon og svart på spørsmål. Personer som har bidratt med informasjon/støtte til prosjektet: Norge NORSKOG Sverige NORSKOG Danmark Hans M. Hedegaard - DANSK SKOVFORENING Finland Erno Järvinen - Centralförbundet för lant- och skogsbruksproducenter (MTK) Latvia Arnis Muiznieks - Latvian Forest Owner`s Association Storbritannia Jane Karthaus - Confederation of Forest Industries UK Ltd (Confor) Frankrike Nicolas Rondeau - Forestiers Privés de France Østerrike Martin Höbarth - Landwirtschaftskammer Oberösterreich Prosjektet har blitt utført av en prosjektgruppe fra NORSKOG. Vi har forsøkt så langt det er mulig å beskrive landene etter samme mal/oppsett. Imidlertid har vi opplevd til tider store forskjeller i skattesystemet og hvordan informasjonen er fremskaffet har medført at det er noen forskjeller i beskrivelsene. Sverige har en beskrivelse på svensk, noe som kan være en utfordring å lese. Dersom noe er uklart i beskrivelsen, eller dersom det er spørsmål til teksten er det bare å ta kontakt. Det er alltid en viss risiko ved å benytte informasjon fra enkeltpersoner der subjektive holdninger kan fremkomme og påvirke beskrivelsen av landet. Vi har så langt det er mulig forsøkt å kontrollere informasjonen med andre kilder. Vi retter også en takk til Skogtiltaksfondet for del-finansiering av dette prosjektet. 4

5 2 Sammendrag Skattesystemet er en av de viktigste rammebetingelser for utvikling av skogeiendom, generelt aktivitetsnivå, investeringsnivå, samt evne til omstilling og satsing utover tradisjonelt skogbruk. Skattesystemer vil til enhver tid ha behov for forbedringer, oppdateringer og justeringer opp mot nåtidssituasjonen. Skal man få aksept hos myndighetene for endringer i systemet, er det en fordel å ha dokumentert kunnskap om hvordan skattesystemer fungerer i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Det ble derfor besluttet å søke om midler til å gjennomføre en sammenlikning av skattesystemer i utvalgte europeiske land. Følgende land er undersøkt i dette prosjektet: Norge, Sverige, Finland og Danmark, Skottland, Latvia, Østerrike og Frankrike. Prosjektet har hatt en kostnadsramme på kr , hvorpå Skogtiltaksfondet har støttet prosjektet med 50 %, mens den resterende andelen egenfinansiert av NORSKOG. Informasjonen om de forskjellige skattesystemene har i hovedsak blitt fremskaffet via telefon og e-post til skogeierorganisasjoner, bondeorganisasjoner og myndighetsinstitusjoner. En del av informasjonen ligger også tilgjengelig på de ulike organisasjonenes hjemmesider. I tillegg finnes informasjon som oftest på offisielle myndighetssider, som for eksempel skattedirektoratet i landet. Vi har også så langt det er mulig søkt å få bekreftet informasjonen fra flere kilder i landene. Undersøkelsen har fokusert på tema som inntektsskatt, formuesskatt, eiendomsskatt, og utbyttebeskatning, systemer for inntektsutjevning, avskrivningsregler og fondsordninger. Skattesystemets plass i virkemiddelbruken er også belyst der denne informasjonen har blitt fremskaffet. Systemene for beskatning av næringsinntekt fra skogbruk er svært ulike, og med svært ulik betydning eller stimulerende effekt. Det ene ytterpunkt er representert av England med 0-skatt på skoginntekt og Frankrike meden tilvekstbasert skoginntekt. I begge tilfeller får vi en marginalskatt på økt avvirkning på 0. Et system for inntektsutjevning er fanget opp i Norge og Sverige. Systemene er noe ulikt bygget opp, men dekker samme formål. Ved reelt flat skatt som i Latvia og Finland, eller 0- skatt på marginalen som i Storbritannia og Frankrike er ikke slike behov til stede. Alle de analyserte land med unntak av Frankrike har en form for gevinstbeskatning ved salg av skog. Norge og Østerrike har redusert gevinstbeskatning ved generasjonsskifter innen familie. Sverige og Finland har gunstige ordninger som stimulerer skogeiers mulighet for å finansiere skogskjøp med avvirkning. I Sverige har en både mulighet for å samle opp kapital i ekspansjonsfond på som kun beskattes som foreløpig kapital, og skrive ned 50 % av kjøpesummen til tilkjøpt skog med inntil 50 % (Skogsavdrag) Dokumentavgiften er en ren skatt på eiendomstransaksjoner. Dette er en nokså kritisert beskatning i Norge, men når en ser på de øvrige land vi har i utvalget, så er dokumentavgift eller tilsvarende ordninger relativt vanlig, og ligger i intervallet 0 5,09 %. 5

6 Av gjennomgangen fremgår at eiendomsskatt i skog ikke er uvanlig. Halvparten av de utvalgte land har eiendomsskatt. Vanlig nivå er størrelsesorden 1 %. Prosentsatsen her sier likevel ikke alt, ettersom prinsippene for verdsettingen blir minst like vesentlig. Formuesskatt derimot er langt mer uvanlig. Kun Norge av landene i utvalget har fortsatt formuesskatt. Arveavgift er heller ikke uvanlig, selv om en del land blant annet Sverige og Østerrike har avviklet dette. Nivået på formuesskatt i Norge er sett i forhold til de øvrige land i utvalget, relativt moderat. Det er bare Sverige Finland og Storbritannia, som verken har eiendomsskatt eller formuesskatt for skog. Bortsett fra generelle ønsker om lavere skatt, så er det spesielt interessant å se på erfaringer fra andre lands systemer i forhold til politisk langt på vei omforente ønsker om økt avvirkning og utvikling av eiendomsstrukturen i Norge. I denne sammenheng er det spesielt interessant å peke på de svenske og finske erfaringer med «Skogsavdrag», som innebærer mulighet for nedskriving av kjøpesummen ved kjøp av skog, og ytterligere favorisering av kjøp av tilleggsskog. Dette virker både stimulerende på kjøp, og avvirkningsfremmende. Det samme vil den svenske ordningen med avsetning til ekspansjonsfond. Denne ordningen vil i tillegg bidra til å redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av aksjeselskap og personlig næringsdrivende. 6

7 3 Innhold 1 Forord Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Prosjektmål Metode: Informasjonsinnhenting og beskrivelse av skattesystemene for privat skogbruk i utvalgte land Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen Innhenting av informasjon om erfaringer med skattesystemene Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene Forholdet til eksisterende kunnskap Norge Direkte skatter og avgifter Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog Skatt/avgift på eiendom/skog Skatt på formue og/eller arv/gaver Gevinstbeskatning Regler for avskrivning og utgiftsføring Arveavgift følger av egen lov Andre avgifter Del 2 eksterne prisregulerende faktorer Gjennomsnittslikningen Skatt som virkemiddel skogfond Sverige Kort beskrivelse av Svenske skogressurser Skatt på Skog i Sverige sammanfattande beskrivning Bakgrund hur skattesystemet kring skog och skogsägaren fungerar års skattereform: tre inkomstslag och lägre skattesatser Tjänst Näringsverksamhet Kapital Lägre skattesatser från Skatt på förvärvsinkomst Skatt på kapitalinkomst Egenavgifter eller särskild löneskatt

8 års kompletteringar avseende räntefördelning, expensionsmedel och periodiseringsfonder Skogsavdrag Räntefördelningsfond Skogskonto och skogsskadekonto Ersättningsfond Expansionsmedel Betalningsplan Avsättning till framtida återväxtåtgärder Avskrivning Pensionssparavdrag Realisationsvinstbeskattning Förmögenhets-, arvs- och gåvobeskattning Andra incitament eller inkomst- eller förmögenhetspåverkande faktorer Jordförvärvslagen Lagändringar 1987 och Svar på generella frågor om skogsbruk (basert på kommentarer fra Urban Rydin - Skatteansvarig Lantbrukarnas Riksförbund) Danmark Kort beskrivelse av danske skogressurser Generelle skatteregler i skogbruket Beskattes skog eller inntekt fra skog som kapital eller personinntekt? Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog hvis forskjellig fra punkt 2. Eks. skattlegges jaktinntekter forskjellig fra skog? Skatt/avgift på eiendom/skog Skatt på formue og/eller arv/gaver Tilskudd til skogtiltak/ overføringer fra EU? Omsetning av eiendom - prissetting? Selskapsformer Erfaringer med skattesystemet Hvordan fungerer skattesystemet i landet? Er systemet stimulerende eller pasifiserende for avvirkning og investeringer i skogbruket? Er det forhold som er spesielt bra/dårlig med systemet? Er det forhold som du/dere kunne ønsket endret umiddelbart? Finland Oversikt over skogsektoren Skatte- og avgiftssystemet generelt

9 8.3 Skatter og avgifter i skogbruket Andre økonomiske virkemidler Erfaringer med skattesystemet i Finland Latvia Kort beskrivelse av hvordan skattesystemet er bygget opp i landet Beskattes skog eller inntekt fra skog som kapital eller personinntekt? Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog hvis forskjellig fra punkt 2. Eks. skattlegges jaktinntekter forskjellig fra skog? Skatt/avgift på eiendom/skog Skatt på formue og/eller arv/gaver Andre avgifter Spesielle forhold Øvrige kommentarer: Storbritannia Skogsektoren i Storbritannia Skottland Institusjoner Skattesystemet i UK (generelt) Skogbruksskatten Andre aktivitetsfremmende virkemidler Erfaring med skogskattesystemet i Storbritannia Frankrike Kort beskrivelse av hvordan skattesystemet er bygget opp i landet Inntektsskatt på skog Inntektsskatt på jakt og fiske Eiendomsskatt Eiendomsskatt Skatt ved salg av eiendom Skatt ved generasjonsskifte og gaver Formueskatt Finnes det systemer/ordninger som påvirker skogeier spesielt i forhold til skatt? Hvordan fungerer skattesystemet i Frankrike? Spesielle forhold Østerrike Skogen i Østerrike Generelt om skattesystemet Skatt i skogbruket

10 12.4 Skatt/avgift på eiendom/skog Skatt på formue og/eller arv/gaver Andre forhold Erfaringer med systemet Oppsummering Kjøp og salg av skog og eller eiendom Inntektsskatt Arveavgift/Eiendomsskatt/formueskatt System for inntektsutjevning og eller flat skatt i landet Investeringer i skog og skogtiltak Økt avvirkning Konklusjon/oppsummering kort Referanser

11 4 Innledning 4.1 Bakgrunn for prosjektet Skattesystemet er en av de viktigste rammebetingelser for utvikling av skogeiendom, aktivitetsnivå generelt, investeringsnivå, samt evne til omstilling og satsing ut over tradisjonelt skogbruk. Forbedringer i skattesystemet vil med andre ord være et viktig bidrag til næringsutvikling, aktivitet og lønnsomhet i norsk skogbruk. Skal man få aksept for endringer så er det en fordel å ha dokumentert kunnskap om hvordan skattesystemer fungerer i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Styrket kunnskap om andre systemer og erfaringer med disse vill både gi ideer til forbedringer, dokumentasjon av potensielle nytteverdier og informasjon om løsninger vi bør unngå. Det ble derfor søkt om midler til å gjennomføre en slik sammenlikning av skattesystemer. Skogtiltaksfondet har støttet prosjektet med 50 % (kr ,-) og resterende andel er finansiert av NORSKOG. I dette prosjektet har det vært gjennomført en systematisk innsamling av informasjon om regimer for skogbeskatning i et utvalg av land det er naturlig å sammenlikne seg med, samt innhentet erfaringer med disse regimene. Det har blitt samlet inn informasjon om selve skattesystemet i det enkelte land, både hovedtrekk og detaljer, samt erfaringer og basisinformasjon om skognæringen slik at en får et grunnlag for å vurdere system og erfaringer opp i mot. De landene som er valgt til denne undersøkelsen er: de nordiske landene; Norge, Sverige, Finland og Danmark, i tillegg til 4 øvrige europeiske land; Skottland, Latvia, Østerrike og Frankrike. 4.2 Prosjektmål Hovedmål Fremskaffe økt kunnskap om skogbeskatning i sammenlignbare land, som grunnlag forbedring av næringens rammebetingelser i Norge. Delmål/oppgaver a) Innhente informasjon og beskrive skattesystemene for privat skogbruk i et utvalg av land det er naturlig å sammenlikne seg med. b) Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen. c) Innhente informasjon om erfaringer med skattesystemene fra de samme land. d) Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene. 4.3 Metode: Informasjonsinnhenting og beskrivelse av skattesystemene for privat skogbruk i utvalgte land. Informasjonen om skattesystemene i de enkelte land er i størst mulig grad innhentet fra ulike kilder. Vi har kontaktet skogeierorganisasjoner, bondeorganisasjoner og myndighetsinstitusjoner. Kontakten har basert seg på e-post og telefon. Vi har fokusert på tema som inntektsskatt, formuesskatt, eiendomsskatt, og utbyttebeskatning, systemer for 11

12 inntektsutjevning, avskrivningsregler og fondsordninger. Skattesystemets plass i virkemiddelbruken er også belyst der denne informasjonen har blitt fremskaffet Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen. Vi har identifisert kriterier og hovedtrekk som beskriver systemene i de ulike landene, deres likheter og ulikheter i et oppsummeringskapittel i denne rapporten. Resultater fra prosjektet vil også spres via NORSKOGs nyhetsbrev «Årringer» og som nyhet på våre nettsider og evt. Andre nyhetskilder innen skogbransjen Innhenting av informasjon om erfaringer med skattesystemene. Denne informasjon har så langt det er mulig blitt innhentet samtidig som informasjon om systemene (deloppgave a). I første omgang har denne informasjonen blitt innhentet pr. e-post men også gjennom telefonsamtaler Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene. Det er skrevet en oppsummerende analyse om systemene. Det er forsøkt å systematisere informasjonen innenfor ulike temaer, men skattesystemene har vist seg å være relativt forskjellige. Dette har gjort at en enkel oversikt som beskriver systemene har vist seg å være vanskelig å utarbeide, en slik oversikt er derfor ikke satt opp Forholdet til eksisterende kunnskap Vi er kjent med at det er gjennomført prosjekter som har til en viss grad hatt samme fokusområde som dette prosjektet, men vi er ikke kjent med at dette er gjort systematisk i noe større omfang, spesielt ikke i den senere tid. Noen beskrivelser og analyser av skattesystemene i naboland er gjort i ulike offentlige utredninger om skattepolitikken blant annet: NOU 1999: 7 Flatere skatt. NOU 2000: 8 Arveavgift NOU 2003: 9 Skatteutvalgets innstilling Stortingsmelding nr. 29 ( ) Om skattereformen NOU 2005: 2. Skattlegging av personlig næringsdrivende ved utdeling. I påfølgende kapitler vil hvert enkelt land blir presentert hver for seg, før vi i siste kapittel har sammenstilt informasjonen fra landene etter definerte temaer. Vi har også skrevet en kort konklusjon/vurdering av systemene i forhold til hva Norge bør kunne dra nytte av. 12

13 5 Norge 5.1 Direkte skatter og avgifter Inntektsbeskatningen i Norge beregnes noe ulikt avhengig av organisasjons- eller eierform. Det skilles mellom følgende eierformer: Enkeltmannsforetak Deltakerliknet selskap (Sameie, ANS, DA) Aksjeselskap Stiftelser Den desidert vanligste eierform i Norge er enkeltmannsforetak. Den innebærer at skogen eies personlig av en enkelt person. I beskrivelsen her vil vi ha hovedfokus på denne eierformen. Eierform kan ikke velges fritt. Konvertering fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap krever konsesjon. Aksjeselskap har innenfor gjeldende landbrukspolitikk vært oppfattet som en lite ønsket eierform, og konsesjon for omdanning til aksjeselskap har vært vanskelig å oppnå. Et deltakerliknet selskap kan i noen situasjoner opprettes uten krav til konsesjon, så fremt personer som trekkes inn i selskapet (sameiet) ikke trenger konsesjon. Vi går ikke nærmere inn på problemkomplekset valg av eierform i dette dokumentet, da det anses å være noe på siden av prosjekt-oppgaven. Skattesystemet i Norge ble etter revisjonen i 2005 basert på et prinsipp om at lønnsinntekt og kapitalinntekt skulle beskattes likt. Dette til forskjell fra den gamle delingsmodellen vi hadde fra 1992 og fram til 2005, hvor lønnsinntekt ble skattlagt vesentlig hardere enn kapitalinntekt. Under delingsmodellen som varte fram til 2005 ble det meste av skoginntekt i Norge beskattet som kapitalinntekt med flat beskatning på 28 %. Etter endringene i 2005 beregnes skatten for enkeltmannsforetak etter en skjermingsmetode. Dette innebærer at kun den andelen av inntekten som kan betraktes som risikofri avkastning på kapital som er bundet i virksomheten, som skjermes fra beskatning som arbeidsinntekt. Hensikten med metoden er altså å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen (Skjermingsgrunnlaget) fra beskatning ut over ordinær skatt på alminnelig inntekt. Det skilles her ikke mellom avkastning på arbeid og avkastning på investert kapital. Selve beregningen er nærmere forklart nedenfor. Reelt sett blir det alt vesentlige av skoginntekten beskattet som personinntekt, og kommer da i tillegg til annen lønnsinntekt skogeier måtte ha. Utgangspunktet for skatteberegningen er overskuddet fra skogbruket etter gjennomsnittsberegning (alminnelig inntekt). Fra dette beløp trekkes: - Beregnet skjermingsfradrag (skjermingsgrunnlag X skjermingsrenten (2,1 % for 2011)) - Diverse andre mindre reduksjoner. - Ubenyttet negativ personinntekt fra tidligere år Resultatet blir skatteyters personinntekt fra skogbruk, som beskattes som personinntekt, og kommer i tillegg til eventuell annen lønnsinntekt. 13

14 Skattesatser: Skatt på alminnelig inntekt 28 % Dette omfatter skatt på all inntekt uansett om dette er kapitalinntekt eller arbeidsinntekt. Tilleggsbeskatning på lønnsinntekt/personinntekt: Trygdeavgift (Fra og med 2012) 11,0 % Toppskatt Sats 1.trinn (fra kr) 9,0 % Sats 2.trinn (fra kr) 12,0 % Fram til og med 2011 er trygdeavgiften i skogbruk 7,8 %. Skjermingsrenten blir fastsatt av Finansdepartementet i januar året etter inntektsåret, dvs. at skjermingsrenten for 2011 først blir fastsatt i januar Skjermingsrenten fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler. Skjermingsrenten har de siste årene vært: Enkeltperson foretak AS og deltakerliknet selskap ,8 % 1,3 % ,2 % 1,6 % ,1 % 1,5 % Tabellen over viser skjermingsrenten for årene 2009 og Som det fremgår av figuren er skjermingsrenten ulik for enkeltpersonforetak og andre selskapsformer. Dette er en nominell rente, som ligger marginalt over inflasjonsnivået. Sammenliknet med avkastningskravet ved erstatningsutmåling eller konsesjonsverdivurdering hvor rentene ligger på henholdsvis 5 og 4 % reelt, blir forskjellen betydelig. Skjermingsgrunnlaget beregnes etter følgende oppsett: Avskrivbare eiendeler: skattemessig verdi + Ikke-avskrivbare eiendeler som skog: det høyeste av historisk kostpris og ligningsverdi = Totalkapital - Gjeld til finansinst. og mengdegjeldsbrev - Eiendeler av privat karakter - Levrandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder = Skjermingsgrunnlaget Case: En skogeiendom kjøpt i år 1995 for kr 1,0 mill. kr. Eiendommen er på 2000 da og har en skattemessig formuesverdi på kr. Skogeier har en gjeld på til Landkreditt. Det er ingen eiendeler som inngår i eiendomsverdien, som kan hevedes å være av privat karakter. På eiendommen har en traktor som har vært innkjøpt for kr , og som er nedskrevet til kr. 14

15 Beregning av skjermingsgrunnlag: Avskrivbare eiendeler (traktoren, verdsatt til nedskrevet verdi) Kr + Ikke avskrivbare eiendeler (skogeiendommen til historisk kostpris.) kr - Gjeld til finansinstitusjon kr - Eiendeler av privat karakter 0 = Skjermingsgrunnlaget kr Konsekvens: Skoginntekt beskattes i nivå % Skogeiere som har annen inntekt får hoveddelen av skoginntekten lagt på sin lønnsinntekt. Mange skogeiere har marginal skatt for sin skoginntekt på nivå ca. 48 % Figuren over viser utviklingen i skattenivå for skoginntekten avhengig av utviklingen av skoginntektens størrelse. Marginalskatt på skoginntekt får som en ser 4 nivåer: Opp til skjermingsfradraget er beskatningen 28 %. I området fra skjermingsgrunnlaget er fylt opp from til første nivå på toppskatt slår inn blir marginalskatten ( ) 39 %. Etter første nivå for toppskatt og fram til øverste nivå for toppskatt blir marginalskatten ( ) 48 %. Ut over dette nivå blir marginalskatten ( ) 52 %. 5.2 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog. Inntekter fra jakt, utleie av hytter med flere kan inngå i skoginntekten, så fremt dette ikke har et omfang som gjøre det naturlig at det skilles ut som egen næring. 5.3 Skatt/avgift på eiendom/skog Norge har ikke eiendomsskatt som rammer selve skogeiendommen. Den enkelte kommune har myndighet til å vedta eiendomsskatt for bygninger, inklusive hytter og bolighus, samt industri-anlegg. 15

16 Eiendomsskatten kan vedtas innenfor intervallet 0,2 0,7 % av eiendomsverdien, eller verdien av den del av eiendommen som skattlegges. Jord- og skogbrukseiendommer er fritatt, hva gjelder mulig skatt på grunneiendom som er i landbruksmessig bruk. Bolig- og hyttedel av en landbrukseiendom kan inngå i grunnlaget for eiendomsskatt. Kun driftsbygning som brukes til landbruksformål omfattes av fritaket. Med dagens regler er eiendomsskatten av underordnet betydning for skogbruk. Eiendomsskatt er først og fremst et potensielt problem om den blir gjort mer generell, og omfatter selve skogeiendommene. Eiendomsskatt skiller seg fra formuesskatt særlig som følge av den ikke skiller på gjeldsbelastet og gjeldfri eiendom. 5.4 Skatt på formue og/eller arv/gaver Norge har formuesskatt, som også omfatter skog. For skogbruk som er en kapitalintensiv næring blir formuesskatten en vesentlig del av beskatningen. Bunnfradraget er kr. Skattesats er 1,1 % av netto formue. Formuesverdien av skog beregnes særskilt, basert på en sjablonmessig beregning av optimal årlig inntekt, som kapitaliseres med en faktor som p.t. er 5. Dette innebærer at den sjablonmessig kalkulerte optimale årlige skoginntekten multipliseres med 5, som tilsvarer en kalkulasjonsrente på 20. Årsaken til den relativt lave faktorene, er at formuesverdiene steg mer enn antatt av skattedirektoratet etter siste omlegging av beregningsregelen. Slik ble en justering av faktoren en enkel måte å korrigere seg ned på. Formuesskatt utgjør for mange skog-eiendommer størrelsesorden 20 % av samlet skogbeskatning. Her er det imidlertid store variasjoner. 5.5 Gevinstbeskatning. Gevinst ved salg av en skogeiendom fremkommer når eiendommen selges for et større beløp enn den er anskaffet for. Differensen blir i skattemessig forstand gevinst. Salg av skogeiendom utenfor nær familie som gir gevinst, medfører full skatteplikt for gevinsten. Den skattepliktige gevinsten legges til skoginntekten og ender opp som tillegg på personinntekten. Gevinsten er helt eller delvis skattefri ved salg av ordinær landbrukseiendom innenfor nær familie, forutsatt at selger har eiet eiendommen i mer enn 10 år og at det er lagt til grunn åsetestakst. Dette innebærer at verdien ikke må overstige 75 % av antatt markedsverdi. Realisasjon må finne sted eller avtales ti år eller mer etter at eiendomsretten ble ervervet. Er eiertiden mindre enn 10 år men minst 6 år, kan gevinsten være delvis skattefri. Regelen om skattefritak gjelder selv om det bare realiseres en del av grunneiendommen, eller en ideell andel av gårdsbruket. 16

17 Tidligere var salg av landbrukseiendom fritatt for gevinstbeskatning. Det generelle fritaket ble fjernet i 2005, og ble erstattet av en overgangsregel som innebærer at andel av gevinst som ble etablert før 2005 er skattefri ved salg før utgangen av Tomtesalg har alltid vært skattepliktig. Gevinst etter erstatning for vern i medhold av Lov om naturmangfold er også skattefri, for den del som gjelder tap av fremtidig inntekt. Rentekompensasjon for forsinket utbetaling i forhold til vernevedtak er derimot skattepliktig. Fram til 2005 var all gevinst fra salg av skogeiendom skattefri uansett hvem en solgte til, så fremt selger hadde eiet eiendommen i minst 10 år og salget skjedde til skogverdi. Ble salgspris satt ut i fra tomteverdi, var gevinsten uansett skattepliktig. Innføringen av generell skatteplikt for salgsgevinst ser ut til å ha bidratt til redusert salgsinteresse og forsinket utvikling i en ellers ønsket strukturutvikling for skogeiendommer. 5.6 Regler for avskrivning og utgiftsføring. Selve skogeiendommen gir i Norge ikke grunnlag for avskrivning. Eventuelle driftsbygninger på eiendommen kan avskrives. Årlig avskrivning beregnes etter saldo-prinsippet. Avskrivningssats på driftsbygninger er 4 %. Eventuelle maskiner kan tilsvarende årlig avskrives med 20 % Utgifter til veibygging og skogkultur kan utgiftsføres direkte. 5.7 Arveavgift følger av egen lov. I Norge er arv eller gaver som mottas fra slektninger ikke skattepliktig inntekt, men arv og forskudd på arv eller gave er avgiftspliktig når det samlede omfang fra samme giver går ut over et definert nivå (opp til trinn 1), jfr. tabellen nedenfor: Satser for arveavgift (2010): Innslagspunkt Trinn Trinn Barn/foreldre Trinn 1 6 % Trinn 2 10 % Andre mottakere Trinn 1 8 % Trinn 2 15 % Aksjerabatt 40 % 17

18 Arveavgiften er omdiskutert men det er pr januar 2012 ingen konkrete utsikter til at arveavgiften skal fjernes. Satsene for avgift på arv innen familie har de siste år blitt senket. Arveavgiften beregnes for hver mottaker fra hver giver. => Dersom foreldrene har særeie før en eiendomsoverdragelse kan det være lønnsomt å oppheve dette før overdragelsen av en landbrukseiendom, om det vil ha et vesentlig gaveelement. Mottatt arv/gave fra samme giver til samme mottaker akkumuleres i avgiftsberegningen. Ved nye gaver gjennomføres full ny beregning for alle gaver som er mottatt fra samme giver, og det trekkes fra for tidligere betalt arveavgift. Årlig kan det nå gis et beløp tilsvarende 0,5 G uten innrapportering. 5.8 Andre avgifter En skogeier er som andre næringsdrivende i Norge pliktig til å bli registrert for betaling av merverdiavgift, ved omsetning ut over kr ,- pr år. 5.9 Del 2 eksterne prisregulerende faktorer Spesielle forhold ved norsk skogbeskatning er særlig: Gjennomsnittslikningen. Skogfondsordningen 5.10 Gjennomsnittslikningen Skoginntekt beskattes med utgangspunkt i gjennomsnittet av siste 5 års netto skoginntekter, forutsatt at skogeier avvirker nok til å oppfylle kravene til gjennomsnitslikning. Skattepliktig skoginntekt (gjennomsnittsinntekten) vil følgelig normalt ikke være tilsvarende årets overskudd. Gjennomsnittslikning er innført for å øke skogeiers frihet til å kunne variere årlig avvirkningsnivå ut fra økonomiske og naturgitte forhold, uten å bli rammet skattemessig av den progressive toppskatten. Dette medfører at skattepliktig skoginntekt ofte vil fravike vesentlig fra faktisk overskudd det enkelte år. Over flere år vil dette jevne seg ut. 18

19 Inntektsforløp Kr Faktisk inntekt Gjennomsnittsinntekt For skogeiere som har skog i flere kommuner, beregnes gjennomsnittsinntekten særskilt for hver kommune. For sameier beregnes gjennomsnittsinntekten særskilt for hver eier. Gjennomsnittsligningen innebærer at skogeier bygger opp en skattekreditt i år han/hun får en inntekt som er større enn siste års gjennomsnitt. Skattekreditten må tilbakebetales med like store andeler de etterfølgende 4 år. I utgangspunktet er dette en gunstig ordning men krever bevisst og langsiktig likviditetsstyring. Det er laget egne regler for oppstart og avslutning av gjennomsnittsinntekten. En ny skogeier i en kommune, må starte opp gjennomsnittsinntekten senest det 8 hele kalenderår personer er skogeier i kommunen. En skogeier kan imidlertid fritt velge å starte gjennomsnittsligning tidligere. Inntil gjennomsnittligning startes, blir skogeier direkte liknet for årets overskudd (netto resultat). De 4 siste år før en skogeier starter gjennomsnittsinntekten vil følgelig først bli direkte liknet, og i tillegg være med å påvirke nivået for skattepliktig inntekt første året med gjennomsnittsinntekt. Dette gir risiko for dobbeltbeskatning, om skogeier ikke tilpasser seg denne situasjonen. Ved salg av all skog i en kommune vil det blir foretatt en avbruddsberegning for gjennomsnittsligningen. Regelen er at for de 4 siste hele kalenderår skogeier har skog i kommunen, så vil skogeier bli etterliknet for differensen, om summen av den faktiske netto inntekt for disse år overskrider summen av gjennomsnittsinntektene som det er betalt skatt på grunnlag av, for samme periode. Også i denne situasjon bør skogeier tilpasse seg regelverket, for ikke å komme uheldig ut. 19

20 5.11 Skatt som virkemiddel skogfond Skogfond er en tvungen fondsavsetning for å sikre finansiering av fremtidige investeringer på eiendommen. Den årlige avsetning er valgfri innenfor en sats 4 % -40 % av årlig brutto tømmerinntekt. Avsetningen til Skogfond er fradragsberettiget i skatteregnskapet når den avsettes. Når skogfond benyttes til å finansiere ulike investeringer blir for mange investeringsformål bare 15 % av anvendt beløp inntektsført. Anvendelsen av de resterende 85 % er skattefri. Investeringstiltak som gir skattefordel: Skogkultur Forhåndsrydding Opprusting av skogsbilvei Miljøtiltak Skogbruksplanlegging m/miljøregistreringer. Forsikring mot stormskader og brann på skog Kompetansehevende tiltak Oppmerking av eiendomsgrenser og håndtlangerutgifter ved jordskifte av skog Sommervedlikehold av skogsbilvei Bioenergitiltak Tiltak hvor en kan benytte skogfond, men som ikke medfører skattefordel (anvendt beløp må inntektsføres i sin helhet). Eksempler på dette kan være: Forsikring av skogshusvær Merverdiavgift, selv om tiltaket mva er beregnet fra har skattefordel. Regneeksempel som viser hvordan skogfondsordningen fungerer. 20

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Utgangspunktet for vurderingen Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling. En sammenlikning

Detaljer

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Honne 5.nov.2008 Statsbudsjettet 2009 - endringer med betydning for skogbruket Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Hovedpunkter Generelle satser Formuesverdier Arveavgift LUF-midler Generelle

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Forord. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12.05.2015. Tor Gunnar Bjøre

Forord. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12.05.2015. Tor Gunnar Bjøre Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på fem års studenttilværelse på Ås, der undertegnede har studert skogfag ved institutt for naturforvaltning(ina). Takk til professor Birger Solberg og forsker

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Skat i Skandinavien. Præsentationer

Skat i Skandinavien. Præsentationer Præsentationer "" - præsentationer Bilag til s seminar 15. november 2012 i København Forsidefoto Magnus Fröderberg/norden.org Præsentationer Præsentaion af Astrid Grindheim () Skat i Danmark Ernst Christian

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet.

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet. Løsningsforslag Oppgavesett 21 ( R. h 2004) Osl21.doc à jour v15 Oppgave 1 John Smith, midlertidig opphold i Norge a) Blir Smith skattepliktig til Norge? Oppholdet i Norge er under 183 dager. Men Smith

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

NORSKOGs innspill til Meld.St.4 - Bedre skatt

NORSKOGs innspill til Meld.St.4 - Bedre skatt NORSKOG Lilleakerveien 31, oppg. B Postboks 123 Lilleaker N-0216 OSLO Finanskomiteen finans@stortinget.no Tel: +47 22 51 89 00 Fax: +47 22 51 89 10 firmapost@norskog.no www.norskog.no NO 956 911 117 MVA

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget

Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. mars 2005 Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget NORSKOG avgir med dette sin felles høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget. Vi

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike. v/jan Berger Media Garden Hotel. 21. Januar 2010

Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike. v/jan Berger Media Garden Hotel. 21. Januar 2010 Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike v/jan Berger Media Garden Hotel 21. Januar 2010 Statsbudsjettet for 2010 har nye regler om formueskatt på fast eiendom! Begynnelsen til slutten på lave norske

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2012 er benyttet.

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2012 er benyttet. Løsningsforslag Oppgavesett 21 ( R. h 2004) Osl21.doc à jour h12 Oppgave 1 John Smith, midlertidig opphold i Norge a) Blir Smith skattepliktig til Norge? Oppholdet i Norge er under 183 dager. Men Smith

Detaljer

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge?

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? Bjørn-Olav Johansen, Partner / Advokat Sandefjord, torsdag 15. januar 2014 Det begynner

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessige avskrivninger. Avskrivningsgruppe a. Det er oppgitt at det kjøpes 3 stk PC er for kr. 10 000 pr. stk. Kostpris

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Regelverket i Danmark og Sverige 1. Danmark Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Kapitaldekningsreglene i Danmark innebærer at pengeinstitutter (banker) ved

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014.

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Osl37 h15 Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Del 1. Del 1-I Oppgave a: Hva blir Ole Olsens alminnelige inntekt for 20X1? Alminnelig

Detaljer

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi ANSKAFFELSESVERDI PÅ AKSJER I NORSKE SKOG. De norske aksjonærene i Norske Skog har fått tilsendt dokumentet Utskrift fra aksjonærregistret. Oppgaven skal returneres det lokale ligningskontoret innen 30.

Detaljer

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike!

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg Generasjonsskifte Hva og hvorfor Ansvar Rammebetingelser Valg Forvaltningsansvar Ungdom er det eneste som er verdt å eie (O. Wilde) Eier du mer enn ti ting eier tingene deg (indisk ordtak) Eier du noe,

Detaljer

Den gode eierskifteprosessen

Den gode eierskifteprosessen Den gode eierskifteprosessen Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Elementer i et eierskifte

Detaljer

Nyheter / lovendringer

Nyheter / lovendringer - Nye lovendringer/ nyheter. - Utfordringer i bransjen. - - Selskapsformer. Nyheter / lovendringer Elektronisk skattekort Personalister Ikke krav til revisor eller åpningsbalanse ved stiftelse av AS Enklere

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Skattemelding - med døden til følge?

Skattemelding - med døden til følge? 6. mai, 2004 Næringspolitikk Skattemelding - med døden til følge? Når skattesystemet moderniseres er det ingen grunn til å tro at det skal medføre et skattelette. På den annen side bør en slik gjennomgang

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmålet er ikke aktuelt lenger.

Reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmålet er ikke aktuelt lenger. 1 Oppgavesett 17 (R. H-99) LØSNINGSFORSLAG (àjour v15) (osl17.doc) Oppgave 1 Spørsmål 1 Arveavgift når Hilde overtar eiendelene? Reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmålet er ikke aktuelt lenger. Spørsmål

Detaljer

Innst. 227 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:67 S (2009 2010)

Innst. 227 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:67 S (2009 2010) Innst. 227 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:67 S (2009 2010) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Svein

Detaljer

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11 Skatt og generasjonsskifte i virksomhet Professor Frederik Zimmer H11 Disposisjon 1. Innledning 2. Inntektsskatt generelt 3. Arveavgift generelt 3.1 Avgiftsplikt 3.2 Gaver til/fra selskaper/stiftelser

Detaljer

Osl20 (ajour h 2012) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS.

Osl20 (ajour h 2012) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS. Osl20 (ajour h 2012) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS. Spørsmål 1 omdanning til AS uten beskatning Se sktl 11-20 med tilhørende forskrift. Aksjeselskapet viderefører

Detaljer

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Osl25.doc h12 Oppgave 1 Spm 1 Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING GOL09.doc v13 9.1 Andersen har kjøpt aksjer til underkurs i "eget" selskap a) og b) Markedsverdi X5: 10 2 000 20 000 Kjøpesum X5: 10 1 000 10 000 Underkurs, fordel av arbeid,

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour h 2012 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016)

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Lovvedtak 37 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) I Stortingets møte 14. desember 2015 ble det gjort

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Her vil du finne spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. Vi vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp. Klikk

Detaljer

Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15

Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15 Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15 DEL 1 AS HANDEL Oppgave a - Andersens aksjesalg i X3 Se sktl 10-10 til 10-12 og 10-30 til 10-36 Forutsetter at dagens skatteregler (Aksjonærmodellen)

Detaljer

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt.

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. Av Gaute Nøkleholm NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. La meg innledningsvis si at vi som næringsorganisasjon klart

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag osl26.doc v13 Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag Oppgave 1 Aksjonærmodellen kontinuitetsprinsippet sktl 10-33 Spørsmål 1: Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for 5 000 arvede børsnoterte

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag osl23.doc h15 Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag DEL 1 Aksjonærmodellen kontinuitetsprinsippet sktl 10-33 Oppgave a: Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for 5 000 arvede børsnoterte

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold

Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold Drammen 18.11.2015 Generelt om relevante skatteregler og skatteposisjoner Generelt om relevante skatteregler og skatteposisjoner

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h15 Del I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved egen

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

Fagseminar Eierskiftealliansen. Rørvik 17. februar 2016

Fagseminar Eierskiftealliansen. Rørvik 17. februar 2016 Fagseminar Eierskiftealliansen Rørvik 17. februar 2016 Sentrale skattemessige problemstillinger ved generasjonsskifte og salg av bedrift Arveavgift borte fra 1.1.2014 Eierstruktur i forkant Familieforhold

Detaljer