Sundvollen Tiltak for å redusere sykefravær versus tiltak for å redusere psykisk sykdom. Oslo kommune Helseetaten

Transkript

1 Sundvollen 2017 Tiltak for å redusere sykefravær versus tiltak for å redusere psykisk sykdom Marit Rognerud, Seksjonsleder,,

2 Sykdom - sykefravær Bakgrunn internasjonalt/nasjonalt Hva er prøvd bl.a i Norge? Hva er evaluert? Bydel Hva virker og på hva? NAV Samfunnsperspektiv Fastleger

3 Bakgrunn Norge på verdenstoppen I sykefravær og I uføretrygd, Men nordmenn har nesten verdens beste folkehelse, både psykisk og fysisk

4 Bakgrunn Arbeidsmiljø kan ha betydning på sykefravær og psykisk helse Men dette er ikke årsaken til det høye sykefraværet i Norge Norske virksomheter har i snitt har et ganske godt arbeidsmiljø sammenlignet med de fleste andre land. Proba 2014, Eurofond 2012

5 Bakgrunn Arbeid virker hovedsakelig positivt på psykisk helse Og de som er psykisk syke blir stort sett fortere friske hvis de greier holde seg helt eller delvis i jobb Henderson mfl. 2012, Øverland mfl. 2011, Markussen mfl. 2012

6 Bakgrunn Utfordringsbildet i grove trekk Jo lenger sykemelding, jo lavere sjanse for å komme tilbake til arbeid. Langtidssykefravær - særlig 100% sykemeldte - er en sterk risikofaktor for uførepensjonering. Når man er blitt uførepensjonist er sjansen minimal for tilbakeføring til arbeid Tidlig intervensjon ved sykefravær er derfor essensielt Henderson m fl 2011, Department of work and pensions NAV, 2017

7 Bakgrunn Folketrygdloven legger føringer for arbeidslivet i Norge 8 - arbeidstakere skal kompenseres med 100 % lønn ved sykdom Arbeidsgivere skal betale sykepenger i 16 kalenderdager Etter dette overtar staten utbetaling av sykepenger.

8 Bakgrunn Utvikling i gjennomsnittlig sykefraværsandel, i prosent Proba 2014, Halvorsen 2010, Jehol-Gijsbergs 2007 og 2010

9 Lovgivning / økonomiske incentiver Potensielt stor effekt på populasjonsnivå

10 Hva annet er prøvd ut? Nasjonale programmer / tiltak Arbeidsgiverlosen og «Sees i morgen!» «Studier med støtte, SMS» og «Veilednings- og oppfølgingslos» «Vilje Viser Vei» Medarbeider med brukererfaring Senter for jobbmestring og IPS (Individuell Placement and Support) Raskere tilbake Rask psykisk helsehjelp Sykemelding/gradert sykemelding Mer sporadisk og lokale initiativ Fysisk aktivitet på arbeidsplassen i arbeidstiden Stressmestringskurs (KiB, KiD, mm) Konflikthåndtering og oppfølging av involverte arbeidstakere Bedriftshelsetjeneste eller helseforsikring med psykoterapitilbud til ansatte

11 Hva er evaluert / forsket på? Sykemelding/gradert sykemelding Fysisk aktivitet på arbeidsplassen i arbeidstiden Stressmestringskurs (KiB) Rask psykisk helsehjelp Raskere tilbake Senter for jobbmestring og IPS (Individuell Placement and Support

12 Gradert sykemelding Forhindre lange perioder med totalfravær og manglende kontakt med arbeidsplassen Øker returraten fra sykemelding til arbeid Antakelig en av de mest kostnadseffektive virkemidlene utenom lovgivning og økonomi Høgelund mfl Viikari-Juntura Kann 2012.

13

14 Fysisk aktivitet på arbeidsplassen Kan potensielt føre til økt overskudd og bedre psykisk helse Men ikke dokumentert effekt på sykefravær Odeen M m fl Systematic review of active workplace interventions to reduce sickness absence. Occupational Medicine, 63(1), 7-16.

15 Stressmestringskurs på arbeidsplassen Kan gi bedret psykisk helse, men ingen dokumentert effekt på sykefravær Joyce mfl Richardson & Rothstein Sælid GA 2016

16 Rask psykisk helsehjelp Lavterskeltilbud, Kortvarig kognitiv terapi, hovedsakelig lavintensivt, ikke jobbfokusert eller koordinert med arbeidsplass eller fastlege Ser ut til å ha effekt på psykiske plager (dog ikke evaluert med kontrollgrupper), Men ikke effekt på sykefravær* Smith, Alves, Knapstad. Rask psykisk helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge, Folkehelseinstituttet. Rapport Oktober 2016

17 Raskere tilbake Henvisning fra fastlege Behandlingstilbud som er koordinert og jobbfokusert Tilbud som først og fremst er for personer som er motiverte for å komme tilbake til jobb Ikke evaluert med kontrollgruppe, men mye tyder allikevel på at dette tilbudet både bedrer psykisk helse og fører til at flere kommer tilbake til jobb Lagerveld mfl. 2012, Berge mfl og Nieuwenhuijsen mfl.2014

18 NAVs arbeidslivssenter tar kontakt selv «Senter for jobbmestring» og IPS (Individuell Placement and Support) Plasseres ut i en jobb som de er motivert for Tett oppfølging og behandling mens de er i jobb Ofte over lang tid / Ressurskrevende Har dokumentert effekt (Evaluert med RCT) Forholdsvis størst effekt på de som har vært lengst utenfor arbeidslivet Reme mfl & 2015

19 Konklusjoner Norge har satset mye på å redusere sykefravær og øke inkludering Noen av tiltakene har dokumentert effekt, ikke bare på psykisk helse, men også på sykefravær. Allikevel har ikke Norge greid å redusere sykefravær, rekruttering til uføretrygd eller øke inkludering av unge i arbeidslivet (OECD 2013 og 2015). Norge har ikke endret på lovgivning / økonomiske incentiver som har stort potensiale til å virke på populasjonsnivå Mange av virkemidlene som er tatt i bruk er omfattende og dyre tiltak som hovedsakelig er rettet mot enkeltindivider som f eks «Senter for jobbmestring» og «Individuell Placement and Support» (IPS) Gradert sykemelding, derimot, bør kunne skaleres opp

20 OECD peker bl.a på Norge bør redusere sykelønn for å redusere langtidsfravær og nyrekruttering til uføretrygd og sørge for incentiver som fremmer viljen til samarbeid mellom partene i arbeidslivet, dvs. arbeidsgiver og arbeidstaker, om rehabilitering og reintegrering. At behandlingstilbudene må være jobbfokuserte og koordinerte og støtte opp fastlegene og arbeidsgiverne i å ta tak i problemene raskt at helsetjenester ofte leveres i «siloer» der man bare er opptatt av egne utfallsmål (bedre helse/mindre plager) at mennesker som strever med å holde seg i jobb ofte har flere tilleggsproblemer av både sosial og yrkesmessig karakter som man må ta tak i samtidig for å lykkes med inkluderingsarbeidet.

21 Motivasjon og forventninger viktig Motivasjon for jobb ser ut til å være en faktor som har stor betydning Raskere tilbake tilbud ser bl. a ut til å kunne påvirker motivasjon Personer med positive forventninger til fremtidig yrkesdeltakelse har større sannsynlighet for å komme tilbake til jobb Løvvik C, Shaw W, Øverland S, Reme SE. Expectations and illness perceptions as predictors of benefit recipiency among workers with common mental disorders: secondary analysis from a randomised controlled trial. BMJ Open 2014;4.

22 Medisinske intervensjoner alene Studier har vist at medisinske intervensjoner / behandling alene i liten grad påvirker tilbakeføring til arbeid. Ved å integrere tilrettelegging av arbeidet og arbeidsplassen vil man kunne redusere barrierene mot å komme tilbake til jobb Hvis fraværet på en eller annen måte er assosiert med arbeidsplassen, manglende motivasjon eller mestring, vil behandling og tilbakeføring til samme jobb oftest resultere i nye fraværsperioder. Van Vilsteren M et al. Workplace interventions to prevent work disability in workers on sick leave. Cochrane Database Syst Rev. 2015;10:CD

23