Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS)

Transkript

1 Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS) Camilla Løvvik, PhD Førsteamanuensis Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen [Helse / Stress, helse og rehabilitering]

2 [Helse / Stress, helse og rehabilitering]

3 Prosjektgruppen: Tonje Fyhn Uni Research Helse Karin Monstad Uni Research Rokkan Kari Ludvigsen Uni Research Rokkan Simon Øverland Folkehelseinstituttet Vigdis Sveinsdottir Uni Research Helse Camilla Løvvik Uni Research Helse Stein Atle Lie Uni Research Helse Silje Endresen Reme Uni Research Helse [Helse / Stress, helse og rehabilitering]

4 Individuell jobbstøtte (IPS) Individuell jobbstøtte (IPS) bistår mennesker med alvorlige psykiske lidelser å finne og beholde vanlige jobber basert på egne ønsker med individuell og langvarig støtte Godt dokumentert i internasjonale studier 15,16,17,18 Aldri før evaluert i Norge i rendyrket form 15 Bond, Bond, Drake, & Becker, Burns et al., Campbell, Bond, & Drake, 2011.

5 Nøkkel-elementer i IPS Målet er vanlig jobb Deltakelse basert på eget valg IPS-tjenestene integreres med behandling innen psykisk helsevern Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser Jobbsøkingen begynner rett etter at brukeren uttrykker interesse for å jobbe Kontinuerlig oppfølging over tid Støtte og oppfølging av arbeidsgiver

6 Individuell jobbstøtte (IPS) i Norge Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser ønsker å jobbe, men arbeidsledigheten blant disse er ni ganger så høy som i den øvrige befolkningen. Over 60% av uføretrygden som gis personer mellom år skyldes psykiske lidelser. To tradisjoner innen arbeidsrehabilitering: Train and place: Tradisjonell tilnærming (trening og utprøving i skjermet miljø) Place and train: Ny tilnærming (ansettelse i ordinært arbeidsliv, uten langvarig trening i forkant) Baer,

7 Mål med studien Evaluere effekten av IPS på arbeidsdeltakelse, livskvalitet og psykisk helse for mennesker med moderate/alvorlige psykiske lidelser. Er IPS mer effektivt i Norge enn tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak? Har IPS en positiv effekt på tilfriskning og behandlingsbehov? Er det lokale forhold som påvirker effekten av den enkelte pilot? Er individuell jobbstøtte kostnadseffektivt på samfunnsnivå?

8 Inklusjon 410 inkluderte deltakere med moderat til alvorlige psykiske lidelser Oslo, Hadeland, Vestfold, Akershus, Elverum og Hordaland Effektevaluering, prosessevaluering og kost/nytte-analyse Spørreskjema og registerdata

9 Resultater: Sysselsetting [Helse / Stress, helse og rehabilitering]

10 Resultater IPS: Flere kombinerte AAP og jobb Større nedgang i andelen som mottok sosialhjelp Kontrollgruppen: Økning i bruk av NAV-tiltak

11 Resultater: moderate vs alvorlige psykiske lidelser Effekten var ikke forskjellig i de to undergruppene moderate vs alvorlige psykiske lidelser Moderate psykiske lidelser: primært affektive lidelser som depresjon og angstlidelser Alvorlige psykiske lidelser: psykoselidelser og bipolar lidelse

12 Resultater: forskjeller mellom fylkene Effekten varierte mellom de ulike stedene Tre steder skilte seg ut med høyere andel deltakere i jobb Kan ha sammenheng med skårer på kvalitetsmålingene på sentrale punkter Jobbspesialistens oppgaver Integrerte tjenester Jobbutvikling

13 Resultater: Helse og livskvalitet Ingen signifikante forskjeller ved 6 måneder Flere signifikante forskjeller ved 12 måneder, IPS-gruppen hadde: Bedre funksjon Bedre selvopplevd helse Mindre depressive symptomer Bedre livskvalitet Større tro på en gunstig helseeffekt av arbeid

14 Resultater: Kost-nytte analysen Analysen viste hvilken brutto lønn de som kom i jobb måtte oppnå, dersom denne effekten skulle bære driftskostnadene for tiltaket Dette lønnsnivået var så høyt at det ikke var realistisk å regne med at tiltaket var samfunnsøkonomisk lønnsomt innenfor tidsvinduet av evalueringen Dersom effekten varer ved, vil tiltaket gi en samfunnsøkonomisk gevinst

15 Forventninger Ehhh, men den eneste forventningen jeg hadde som viste seg å ikke være helt riktig da det var at jeg trodde på en måte at de hadde en slags forpliktelse til å hjelpe meg med å finne en jobb sånn at jeg ikke trengte å gjøre så utrolig mye selv. Men det er jo helt feil. Jeg må gjøre utrolig mye selv, alt egentlig. De er mer som en støtte enn en aktør, de tar ikke så mye grep egentlig. Jeg kan på en måte ikke mase på de og si at hei finn meg en jobb, det er heller sånn at de kommer inn og backer opp det jeg får til da.

16 Jobbutvikling «Det er interesse, og man møter mange entusiaster som sier «wow, dette er virkelig en flott måte å jobbe på, og det vil vi gjerne være med på». Så møter man også de selv om man snakker om jobb og betalt jobb og ordinær jobb, og de nikker, så finner man ut på slutten av samtalen at de allikevel har tenkt at de får en gratis arbeidskraft. Holdningsendringsarbeid er det også.» [Helse / Stress, helse og rehabilitering]

17 Integrering med behandling «Det er jo en helt annen måte å jobbe på som behandlere i et DPS. De er vant til å få henvisning fra fastlegen, og så skal de utrede, vurdere og gi korttidsterapi. Det er det som er hovedoppdraget til en behandler. Og at de tenker jobb som del av behandling, det sitter langt inne, det. Men det er den tanken som er i ferd med å snus.» [Helse / Stress, helse og rehabilitering]

18 Diskusjon Den norske konteksten Effekten i helse og livskvalitet unike Sammenlikning med internasjonale IPS-studier Tilsynelatende mindre effekt, men skyldes primært at vi måler på en annen måte Kontrollgruppen bedre effekt her enn i andre studier Høy-kvalitets TAU, mindre skjerming, spill-over-effekt Begrensninger: Usikker kvalitet på kvalitetsmålingene, lav responsrate på spørreskjema, og generelt vanskelig å si noe om best modell for organisering.

19 Oppsummering IPS IPS har effekt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser også i norsk kontekst. Ingen vesensforskjell i effekt mellom de med moderate versus alvorlige psykiske lidelser. Også effekt på helse, funksjon og livskvalitet. Høy kvalitet på implementeringen av intervensjonen. Videreføring av IPS anbefales og bør prioriteres for mennesker med moderate og alvorlige psykiske lidelser

20 [Helse / Stress, helse og rehabilitering]