Det redda livet mitt å få den jobben - erfaringer fra VIPS -individuell jobbstøtte i Vestfold av Olav Løkvik

Transkript

1 Det redda livet mitt å få den jobben - erfaringer fra VIPS -individuell jobbstøtte i Vestfold av Olav Løkvik Tom Rudi og Amila Begic. Foto: Olav Løkvik Det var Tom Rudi som sa det: «Det redda livet mitt å få den jobben». En fredag ettermiddag i november i fjor kjørte Rudi og Jim S Jacobsen, jobbspesialist, rundt til mulige arbeidsgivere i Vestfold. Jobbsøket den dagen hadde ikke ført til resultater, og de var begge klare for å ta helg. Idet de kjørte forbi Pelles Verksted, som driver med reparasjoner av hvitevarer og diverse, kom èn av dem med forslaget om å stoppe der og undersøke mulighet for jobb, som et siste forsøk den dagen. De møtte sjefen for firmaet, Gunnar W. Jensen, forklarte ærendet sitt og Rudi fikk jobb på dagen. Han ble intervjuet av NRK Vestfold radio 12.2 i år og fortalte deler av sin historie der, som han også gjorde for SEPREP Ung deltakerne i Vestfold. Hardt liv med psykiske problemer, rus, institusjoner og fengsel hadde satt ham utenfor arbeidslivet. 49 år gammel ble han ansatt som sjåfør for Pelles Verksted. Rudi snakker ikke om fravær av sykdom og symptomer, men om «å komme seg» og få et godt liv. Det at jeg har fått den sjansen har redda livet mitt. Ansvaret jeg har som sjåfør gir meg veldig mye. Jeg stortrives, det betyr mye for selvbildet mitt, og det går bedre og bedre hver gang, sier han. Det var psykolog ved NVDPS poliklinikk for psykose, Amila Begic som intervjuet ham på undervisningsdagen i Tønsberg, Samarbeidet om IPS i Vestfold IPS betyr Individual Placement and Support. VIPS er fornorsket og betyr Individuell Jobbstøtte i Vestfold. Det er Inger-Marie Pauli som er prosjektleder for tiltaket som består av et samarbeid mellom NAV, SiVHF, NVDPS, SVDPS, Sandefjord, Horten, Tønsberg og Holmestrand kommune. Pilotprosjektet er 3-årig og er ett av åtte tilsvarende tiltak i landet, 104

2 i regi av Helse- og AV-direktoratet. Prosjektperioden er snart over og styringsgruppen for VIPS i Vestfold spør seg om hvordan erfaringene og tiltakene kan videreføres i framtida. Det er Uni Research Helse, Bergen som står for forskningen og all evidens viser at modellen virker. Det er vel heller ikke så nøye hva man kaller det; IPS, jobbmestrende tiltak eller annet, ifølge Pauli. Poenget må være at både NAV, kommune og DPS fordeler oppgaver og blir enige om ansvar seg i mellom, og at bevilgende myndigheter erkjenner utgifter til tette oppfølgende tiltak som sikter mot å bistå personer som har alvorlige psykiske problemer og/eller rusproblemer til å komme i ordinært arbeid. Mest aktuell litteratur om emnet nå, er ifølge Pauli: Individual Placement and Support - en praktisk veileder 2014 utgaven. Se omtale av den og referanser til nasjonale planer og veiledere om arbeid og psykisk helse til slutt i denne teksten. IPS-modellens 8 prinsipper 1. Alle som ønsker å jobbe kan delta 2. Målet er vanlig jobb 3. IPS er en integrert del av psykisk helseteam 4. Individuell tilpasset økonomisk rådgivning i overgangen fra trygd/ stønad til arbeid 5. Jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned 6. Jobbsøk skjer ut fra deltakerens interesser og ferdigheter 7. Jobbspesialisten utvikler relasjoner med arbeidsgiver ut fra personens yrkesønsker 8. Oppfølgingen er ubegrenset i tid, og individuelt tilpasset Slik kan det se ut på det ukentlige IPS-teammøtet mellom NAV og DPS Her er fra venstre: Amila Begic og Dag Krogstad, begge arbeider i poliklinikk psykose, NVDPS. Videre Frode M Larsen, NAV-los og Lene Greis, jobbspesialist, begge NAV Horten. Så følger Turid Hult, klinisk sosionom, NVDPS. Stående bak: Åse Marie Olsen, NVDPS og møteleder, og Inger-Marie Pauli, leder VIPSprosjektet, NAV Vestfold. Her iscenesetter de for publikum et IPS-teammøte som finner sted ukentlig i lokalene til poliklinikk psykose. Både møtestruktur og -prosess var tydelig problemløsningsorientert og tilretteleggende. Møteleder holdt god styring og bidro til sortering, utvelgelse og effektivitet. Foto: Olav Løkvik Erfaringer fra samarbeid mellom jobbsøkere, jobbspesialister, NAV og NVDPS poliklinikk psykose SEPREP Ung klassen i Vestfold fikk en undervisningsdag med tydeliggjøring av behovet for å tenke nytt rundt arbeid og psykisk helse, og om behovet for samarbeid mellom etater og om viktigheten av håp. De møtte disse praktikerne fra NAV Horten og fra Nordre Vestfold DPS: 105

3 Frode M Larsen, NAV-los og med ansvar for koordinering av tiltak for den enkelte jobbsøker. Det kan være områder som økonomi, bolig, og det er losens ansvar å undersøke og dreie inn på den enkeltes ønske om og mulighet for ordinært arbeid. Når den enkelte er klar for det blir det avholdt et møte mellom jobbsøker, los og jobbspesialist. Etter at kontakt og avtaler mellom jobbsøker og jobbspesialist er gjort, vil losen finnes i bakgrunnen og kun komme til ved behov for støttende tiltak i de periodene det kan være nødvendig. Det er hyggelig å jobbe med håp, sier Larsen. Det er Larsens fortjeneste at vi også fikk anledning til å høre Rudis vendepunktshistorie denne undervisningsdagen. Lene Greis er ansatt som jobbspesialist i NAV Horten. Jobbspesialister kan også være ansatte i private firmaer som formidler og som bistår ved jobbsøking. Fellestrekk ved yrkesrollen jobbspesialist ser ut til å være; evne til håp og til ikke å anse noe som umulig, ha god kjennskap til arbeids- og næringsliv i området, god evne til å skape kontakt og nettverk med mulige arbeidsgivere. Greis debuterte som formidler denne dagen og grudde seg litt til å komme i lyset, men som hun sa; «hvis jeg skal støtte mine jobbsøkere i å ta utfordringer, så må jo jeg også våge og ta en utfordring i å fortelle fra min praksis». Praksishistoriene hun fortalte inneholdt mye håp, begeistring, evne til å tåle skuffelser og mye hardt arbeid. Sitat om håp: «Behandleren min foreslo at jeg burde snakke med en jobbspesialist om min situasjon. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg kunne forvente meg, men bare det at jeg ble spurt førte til at jeg begynte å tro at jeg kanskje kunne jobbe allikevel». De ser pasientene med nye øyne De som ser med nye øyne er; Turid Hult, klinisk sosionom, Åse Marie Olsen og Dag Krogstad, begge psykiatriske sykepleiere og Amila Begic, psykolog. Alle ansatt ved Nordre Vestfold DPS, poliklinikk psykose. Magne Hammerstad, leder for virksomheten bidro også til dagen og ikke minst ved å låne ut personalet til SEPREP denne dagen. Enheten har samarbeidet med NAV om individuell jobbstøtte siden Kort sagt går tiltaket ut på at de alle inngår i et behandlingsteam hvor ordinært lønnet arbeid er en integrert del av behandlingen de tilbyr pasientene. Målgruppen deres er pasienter med psykose- og rusproblematikk. Eneste kriterium i tillegg for å få plass ved prosjektet er at pasienten/brukeren selv ønsker å jobbe. DPS-behandlerens rolle og oppgaver er; fokusere tidlig i forløpet på arbeid som en viktig del av rehabiliteringsprosessen for pasienten og sørger for å innrette behandlingen til å støtte 106

4 ønsker og mål om arbeid. Det arbeides i team for integrert behandling og felles beslutningstaking. En av oppgavene er å bidra til utforming av karriere eller handlingsplan. En annen oppgave er å støtte pasientens nettverk og familie til å kunne bistå ham/henne i det og etablere seg og til å stå i jobb. Behandler ser det også som en av sine oppgaver å følge opp arbeidstakeren til å utvikle naturlig, sosialt nettverk på arbeidsplassen. Det nye er at en ikke venter på at pasienten skal bli frisk nok av sykdom til begynne å jobbe. I rammene av IPS-prosjektet startes jobbetablering raskt og som en aktiv og vesentlig del av behandlingsplanen for de som ønsker dette tiltaket, ifølge teamet. Jobbsøkingen starter så snart pasienten er inne i prosjektet, og senest etter èn måned. Teamet viser til store forandringer som kan skje med personer som har langvarige behandlingsforløp bak seg, og uten tidligere å ha deltatt i arbeidslivet. Det er rørende og fantastisk å få delta i gleden og stoltheten vi ser hos pasienter som har klart å etablere seg i arbeidslivet, sier Åse M. Olsen fra teamet. Holdninger som har endret seg Forankringen av IPS-tiltaket i DPS og i poliklinikkens ledelse, og det at virksomheten har inngått i samarbeid på NAV under gode rammer med undervisning og tett samarbeid har nok medvirket sterkt til denne nye erfaringen. Praksisen har endret de involverte medarbeidernes syn på hva mennesker er i stand til, til tross for store psykiske helse- og rusproblemer. Forskjellen er at de profesjonelle har lagt mindre vekt på sykdom og symptomer og mer vekt på ressurser og hvilke ferdigheter pasientene sitter inne med. Og VIPS! Så kan man se med nye øyne. Fullt så enkelt og raskt har vel ikke prosessen med holdningsendring vært, men likevel forteller dette mye om helsepraksis som lett kan forbedres bare det legges til rette for det, og med de riktige midler og kunnskap. Det har også gjort teamet ytterligere nysgjerrige og åpne, det at de har erfart at de aldri har klart å forutse hvilke av pasientene som vil lykkes i prosjektet! Det er et veldig interessant fenomen som støtter oppunder viktigheten av å legge egen forforståelse til side i et hvert møte med den andre hvor viktige ting skal drøftes og velges. Det ligger en oppfordring til oss alle om å slutte og tenke; at «dette passer ikke for mine pasienter», som også var en av teamets viktige erfaringsbaserte erkjennelser. Kilder: Samhandlingsreformen (om samarbeid med forpliktende avtaler helse og NAV) Veileder for psykisk helsearbeid i kommunene: «Sammen om Mestring» Nasjonale faglige retningslinjer 107

5 for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse - ROP-retningslinjen NAV Oppfølgingsplan arbeid og psykisk helse NAV Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne NOU Rapport om arbeidsrettede tiltak Individual Placement and Support - en praktisk veileder. Revidert 2014 Omtale av Individual Placement and Support - en praktisk veileder 2014 utgaven Dette er boken som attføringsbedriftene, NAV og psykiske helsetjenester bruker i dagens praksis om jobbmestrende tiltak ved rus- og psykiske lidelser. Den er oversatt fra engelsk og forfatterne er Sarah J. Swanson og Deborah R. Becker, begge fra Dartmouth Psychiatric Research Center i USA. Swanson er IPS-instruktør og Becker er spesialist på rehabilitering og har ledet forskningsstudier på arbeidsrettet rehabilitering, boligutfordringer og dobbeltdiagnoser. Robert E Drake, forskningskollega og direktør ved Dartmouth PRC skriver i forordet at han på det sterkeste anbefaler boka til personer med psykiske lidelser som ønsker å jobbe, deres familier, jobbspesialister, NAV-veiledere, ansatte i psykiske helsetjenester, ledere og beslutningstakere. I forordet til og kommentarer til den norske utgaven som kom ut i 2014, er det redegjort for ulikhetene mellom norsk og amerikansk organisering av helsetjenester og hvilke utfordringer som derfor har ligget i oversettelsen. Begreper er redefinert og tilpasset norsk forhold. IPS-modellens kompleksitet og det faktum at IPS enda bare er inne i prosjektarbeidsfase i Norge, har også gjort arbeidet med en håndbok krevende. Imidlertid loves oppdaterte revideringer etter hvert, og brukere av boka vil også kunne finne jevnlige oppdateringer på Dartmouth PRC. De 12 kapitelene tar for seg emner som; hvordan involvere klienter og hvordan driver man jobbutvikling? Det er egne kapiteler om hjelp til klienter som har ROP-lidelser. Om ansatte i psykiske helsetjenester og deres rolle i IPS. Metodeveiledning. Det gis gode tips og praktiske eksempler underveis. 108

6 Olav Løkvik fagutvikler SEPREP T.U. 109