Samarbeid mellom jobbspesialister og veiledere i NAV. Eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes og utfordres

Transkript

1 Samarbeid mellom jobbspesialister og veiledere i NAV Eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes og utfordres

2 Presentasjonens innhold STOR TAKK til både jobbspesialister og veiledere ved begge kontorene! Først litt om overordnede mønstre i materialet Utsagn og eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes Utsagn og eksempler som illustrerer opplevelser av å utfordres (NB: Redigerte sitater og renskrevne sammendrag av fortellinger) Avslutningsvis tid til kommentarer og spørsmål

3 Ved oppstart av «utvidet oppfølging»: En del forvirring knyttet til roller og oppgaver Jobbspesialist: «Jeg tror nok i starten veilederne undret seg over «Hvorfor setter dere ikke i gang lønnstilskudd selv, og hvorfor er det ikke dere som driver med søknad om tiltakspenger og slikt. Dere har jo tross alt nettopp vært veiledere og dere kan jo alt det her». Veileder tenkte: «Skal jeg være din sekretær? Hva er min rolle egentlig? Hvor mye skal jeg engasjere meg? Og hvem følger egentlig opp?». Ulike roller: Jobbspesialister jobber utadrettet med kartlegging og oppfølging av brukere og arbeidsgivere for å finne jobber som matcher både jobbsøkers og arbeidsgivers behov. Veiledere jobber foran PC med økonomiske tilskudd/virkemidler, saksbehandling og mer tekniske forvaltningsoppgaver tilknyttet brukere og arbeidsgivere.

4 Overordnede mønstre: Både jobbspesialister og veiledere er fornøyd med samarbeidet Gode relasjoner bidrar til godt samarbeid: Mange kjenner hverandre fra tidligere etter å ha jobbet lenge sammen i NAV. Fysisk nærhet fører til lettere kontakt og uformelt samarbeid. Jobbspesialister følger opp få brukere, men beskriver eget yrke som krevende: Rådgiver, pedagog, observatør, motivator, selger, forhandler, prosessleder. Veiledere beskriver høyt arbeidspress med stor brukerportefølje og mange ulike oppgaver. Jobbspesialister uttrykker stor forståelse for at veiledere er overarbeidet. Veiledere: Noen ønsker at jobbspesialistene skulle «tatt alt», mens andre mener jobbspesialistene må skjermes for økonomi og saksbehandling for å kunne jobbe konsentrert mot arbeid. Veiledere ønsker enklere innsøkingsprosess, og mulighet for å søke inn brukere over 30 år.

5 Opplevelser av å lykkes Jobbspesialister anser suksesshistorier som teamarbeid: «Jeg er veldig opptatt av å kjapt fortelle hva som skjer: «Nå har jeg gjort det, nå er jobbsøker i jobb.» Å dele med veileder. Det er ikke jeg som får noen ut i jobb, det er vi som har fått noen ut i jobb». Noen veiledere ønsker å skjermes for unødvendige møter, mens andre er tettere på til tross for arbeidspresset: : «Jeg hadde en kjempefin veileder som i starten sa «Jeg har lyst å lære. Jeg vil være med på alt. Inviter meg på alle møtene». Veileder var så utrolig ok. I starten var veileder med på alt. Og så inntok jo veileders hverdag vedkommende, så veileder hadde etter hvert ikke tid. Men det var veldig sånn god start på vårt samarbeid. Det har vært så lett! Når vi fikk den gode starten og etablert det samarbeidet der, så har det vært så lett å finne løsninger underveis». Veileder: «Og i det forholdet der, jeg og jobbspesialisten, vi har samarbeidet utrolig godt! Jobbspesialisten har kommet til meg for jeg er jo nysgjerrig: «Hvordan går det? Hvordan går det?». Altså, jeg vil jo ha informasjon. Og der har vi to samarbeidet utrolig godt».

6 Eksempel på suksesshistorie I flere av forløpene som regnes som suksess, har arbeidstrening vært et benyttet virkemiddel på veien mot ordinær jobb. «En kandidat hadde vært lenge i arbeidstrening som 50 % kontormedarbeider. Arbeidsgiver kunne ikke tilby fast jobb. Jeg syns jo det var litt vanskelig for 50 % stilling som ufaglært kontormedarbeider er en av de vanskeligste jobbene å finne. Vi utforsket flere retninger som kunne ligne på det jobbsøker var ute etter, og som samtidig ikke trigget jobbsøkers migreneproblem. For mange plasser må du også være i resepsjonen og kunne håndtere lyd og lys, ja, alt som kan trigge migrene. I alle fall dukket det opp et vikariat der arbeidsgiver hadde samme arkivsystem som den jobbsøker hadde brukt i arbeidstreninga.

7 Vi sjekket at det var match, og så møttes vi og snakket om jobb. Og når jobbsøker kunne svare på spørsmål om arkivsystemet, var det avgjørende for at arbeidsgiver valgte jobbsøker fremfor en annen kandidat som hadde vært til vurdering. Så her har det ikke vært bortkastet med arbeidstrening, samtidig som kandidaten sa at det hadde vært en friskfaktor å være i arbeidstrening. Jobbsøker var først to uker i jobbsmak for å sjekke at dette ville fungere. Jobbsøker har eget kontor, og er ikke utsatt for kunder. Det er altså mange av de tingene som jobbsøker ellers måtte ha fått tilrettelagt som er naturlig der. Alt fungerte veldig bra, og jobbsøker fikk et 3 mnd. vikariat, med mål om å gjøre det til et års vikariat fordi arbeidsgiver har en arkivmedarbeider som er 50 % sykemeldt».

8 Jobbspesialisters opplevelser av å utfordres i samarbeidet Stadige bytter av veiledere vanskeliggjør kontinuitet i samarbeidet. En jobbspesialist opplever å kunne «møte på kvist» når vedkommende samarbeider med nye veiledere. På spørsmål om hva «kvisten» kan handle om, svarer vedkommende: «Det handler om at veilederne har enormt mye å gjøre. Det har med arbeidspress å gjøre, og de har kanskje ikke helt skjønt De tenker kanskje at vi er i en luksussituasjon som har veldig få personer og lite å gjøre. Så det dreier seg litt om forståelse fordi dette er nytt for dem». Noen jobbspesialister opplever også å «være til bry» når de kontakter veiledere, og føler ikke alltid de jobber for samme sak. En sier: «Og så kan man komme til veileder der man føler at det er mer fokus på utfordringer og begrensninger, og hva NAV ikke kan bidra med. Og det kan være ulike oppfatninger av hva som er mest hensiktsmessig og gunstig for å hjelpe jobbsøkeren i arbeid. Jeg kan kanskje føle at vi ikke jobber mot felles sak».

9 En annen forteller: «Jeg presenterte en jobbsøker som skulle ha dekket (xxx), der veileder svarte «Det er jeg ikke enig i. Jeg syns ikke vi skal gi (xxx) til noen». Hadde da hatt et langt løp, samarbeid med arbeidsgiver og presentert alt. Da ordnet jeg selv tiltaket fordi jobbsøkeren fikk fast jobb hvis vedkommende fikk (xxx). Det å finne en arbeidsgiver hvor det var så god match, men hvor det manglet (xxx), selvfølgelig skal vi gi jobbsøkeren den billigste og beste investeringen vi kunne, så jeg gjorde det selv. Den gangen tok jeg veilederens oppgaver. Jeg tok det selvfølgelig opp med lederen min».

10 Veilederes opplevelser av å utfordres i samarbeidet Noen veiledere opplever det mer tidkrevende å samarbeide med jobbspesialister sammenlignet med eksterne aktører. En veileder uttrykker: «Jeg syns innsøkingsprosessen er tungvint. Og det har jeg hørt mange si. Først så har du kanskje preppet brukeren og spurt «Skal vi søke deg inn?» Så blir brukeren enig, og du bruker tid foran PC en, samler dokumenter, gjør en god fremstilling. Så deltar du på et møte. Og etterpå skal jobbspesialistene ha møte, der jeg har erfart å få avslag. Hvis jeg søker andre tiltak, kommer de inn. Så det er jo litt usikkert, og det gjør jo at jeg heller velger andre». Samme veileder fortsetter: «Jeg mener også folk har sagt at det er tungvint at du ikke får sluppet taket underveis. Du må kanskje bruke mer tid på samtaler og samarbeid med jobbspesialistene enn eksterne aktører».

11 Forløp som utfordrer I tillegg til samarbeidsutfordringer, forteller både jobbspesialister og veiledere om utfordrende brukerforløp. Noen ganger er jobbsøkeres situasjon langt mer kompleks enn antatt. Noen har behov for hjelp og støtte på de fleste av livets områder. Andre kommer inn med en beskrivelse, der det underveis viser seg å være helt andre årsaker til jobbsøkers vansker. Noen jobbsøkere er «på og av», dukker opp, dukker ikke opp for til sist å «forsvinne». Slike kandidater er spesielt utfordrende fordi jobbspesialister blir usikre: «Jeg vet ikke alltid hva jeg selger til arbeidsgiver. Og så må jeg stå for det jeg sier, det er kjempeviktig». En annen sier om kandidatene de jobber med: «Det vi har lært oss aller mest, det er at de vi tror er lette, trenger ikke være lette. Og de vi tror er veldig vanskelige, trenger ikke være vanskelige».

12 Regelendring tilknyttet tiltakspenger ble det innført en regelendring der jobbsøkere ikke lenger har rett på tiltakspenger mens de er i innledende faser hos jobbspesialist, det vil si før de kommer ut i arbeid. Flere veiledere var opptatt av dette, der en uttrykte: «Så er det et moment for de som ikke har trygderettigheter, at de ikke får tiltakspenger hvis de er hos jobbspesialist. Men det får de hvis de er hos en ekstern aktør. Så for jobbsøkere uten økonomiske rettigheter, vil jeg jo ikke velge jobbspesialister».

13 Bare jobb teller som suksess Flere jobbspesialister har erfaring med positive forløp som ikke teller som suksess. En jobbspesialist sier: «Jeg har flere forløp som har vært veldig ok. Men det får vi ikke tall på». Jobbspesialisten forteller så en historie som endte med at jobbsøker i stedet for jobb, begynte i utdanning: «Det er ikke noe jeg får talt som suksess. Men samfunnsmessig kan man jo tenke, var det en suksess eller ikke en suksess? Vi telles bare på jobb». I den sammenheng sier en annen: «Men innad i gruppen teller vi det som seier hvis noen begynner i utdanning. For det er jo helt strålende! I dag er utdanning blitt kjempeviktig. Vi ser jo at arbeidsgivere helst vil ha minimum et fagbrev».

14 Spørsmål eller kommentarer? Takk for oppmerksomheten!