Arbeid er en menneskerett. Hvordan kan kommuner spille opp til dans mellom utviklingshemmede. og ordinære bedrifter?

Transkript

1 FOTO: MIKKEL EKNES Arbeid er en menneskerett. Hvordan kan kommuner spille opp til dans mellom utviklingshemmede arbeidstakere og ordinære bedrifter? Thomas Owren, stipendiat ved Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling

2 «Tommy Lunde jobber sammen med veileder Nils Bollum i kommunens vaktmestertjeneste. De har en variert arbeidsdag. Tommy: - Jeg bytter lysrør og ordner alt. Fikser ting som trengs å fikses. Jeg jobber ute på skoler, men møter et fast sted hver morgen før jeg drar ut på skoler» (Andreassen, Gulli, Hetlevik og Molde 2017, s. 15) FOTO: MIKKEL EKNES

3 SOR Rapport, oktober 2017 (finnes i fulltekst på Samordningsradet.no)

4 FOTO: MIKKEL EKNES

5 «Klaudia Gundersen har utviklingshemning i moderat grad og en 50% stilling på SFO på Bjerkaker skole i Tromsø» (fra intervju i 2014, saken ligger tilgjengelig på Vernepleier.no og heter «En tilrettelagt jobb på SFO»)

6 1) Skape selve jobben med å sette sammen oppgaver som personen kan klare («job match») og som er nyttig for å bedriften å få gjort 2) Sikre at personen får nok oppfølging innad i bedriften (intern «fadder» eller «mentor») 3) Sikre at personen og bedriften får jevnlig oppfølging utenfra som en fast ordning (ekstern «jobbspesialist») 4) Sikre sosial aksept og inkludering i arbeidsmiljøet (informasjon blir viktig)

7 Hvor mange har utviklingshemming? Fra (Fra NOU 2016: 17 På lik linje, s. 28) Dersom har utviklingshemming, vil cirka ha en lett grad

8

9 Utviklingshemmede i yrkesaktiv alder 48% har dagsentertilbud, 35% har varig tilrettelagt arbeid, 12% går hjemme (tall fra Bufdir 2018) Av de som har varig tilrettelagt arbeid er over 90% i skjermet virksomhet (VTA-S), under 10% i ordinær virksomhet (VTA-O) (tall fra NOU 2016: 17) Wendelborg og Tøssebro (2018) fant 425 i ordinær virksomhet (VTA-O)

10 Hva koster de ulike tiltakstypene? 1 kommunal dagsenterplass koster fra per år 1 tiltaksplass i VTA-S koster rundt per år, hvorav kommunens egenandel er rundt men disse plassene er begrenset Hva koster det å «gå hjemme»?

11 Vejle kommune i Danmark Center for Beskyttet Beskjæftigelse Dagsenterplasser har 2 kostnadsnivå: a) Høy takst (bemanning 1:4) = NOK per år b) Lav takst (bemanning 1:8) = NOK per år Skjermet virksomhet har også 2 kostnadsnivå: a) Høy takst (bemanning 1:8) = NOK per år b) Lav takst (bemanning 1:13) = NOK per år

12 Center for Beskyttet Beskjæftigelse videre Oppfølging av personer med utviklingshemming som er fast ansatt i ordinære virksomheter, der både de og virksomheten får oppfølging jevnlig og etter behov: NOK per år CFBB har slik oppfølging av rundt 70 personer i en kommune med innbyggere

13 Nittedal kommune ( innbyggere) Egen tilretteleggertjeneste opprettet i 2012: Personer med utviklingshemming blir ansatt i kommunen og jobber i de ordinære tjenestene (vaktmestertjeneste, sykehjem, barnehage). De har uførepensjon og får cirka 36 kroner i timen i lønn. De får en intern fadder på arbeidsplassen og får oppfølging av tilretteleggerne. Nittedal har lenge strevd med et tak på 10 VTA-O tiltaksplasser. Fra 2018 har de begynt å opprette stillinger uten NAV-tilskudd, og har nå 17 ansatte med utviklingshemming. Kostnad for kommunen per arbeidstaker: per år

14

15 HELT MED-modellen Arbeidstakerne må ha uførepensjon, blir fast ansatt i ordinære bedrifter og lønnes med 20% av tariff. De skal ikke erstatte annen arbeidskraft. Arbeidsgiver får ingen lønnstilskudd fra NAV, det er dermed ingen tak på antall slike jobber. HELT MED rekrutterer, gjør første intervjurunde, bistår ved oppstart, og sikrer at virksomheten får oppfølging av en kvalifisert jobbspesialist.

16 Fra

17 Fra

18 Hva kan Bergen kommune gjøre? 1) Bruke innkjøpsmakten sin! Kreve at leverandører har ansatte med utviklingshemming, eller kan vise frem konkrete planer om slike ansettelser 2) Som stor arbeidsgiver: Ansette personer med utviklingshemming! (Gjerne med interne faddere der både ansatt, fadder og kollegaer får oppfølging fra jobbspesialist). Skape en bedriftskultur der dette blir en selvfølge.

19 FOTO: MIKKEL EKNES

20 Hva kan Bergen kommune gjøre? 1) Bruke innkjøpsmakten sin! Kreve at leverandører har ansatte med utviklingshemming, eller kan vise frem konkrete planer om slike ansettelser 2) Som stor arbeidsgiver: Ansette personer med utviklingshemming! (Gjerne med interne faddere der både ansatt, fadder og kollegaer får oppfølging fra jobbspesialist). Skape en bedriftskultur der dette blir en selvfølge. 3) Påvirke NAV sentralt for å få på plass en ordning der ekstern oppfølging fra jobbspesialist dekkes

21