DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!"

Transkript

1 DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015

2 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling av rus og psykisk lidelse Supported employment (IPS) God medikamentell behandling Psykoedukasjon til pasient og familie Recovery Kunnskapsbasert psykoterapi Trygg bolig ACT organisering av behandlingen Gjør vi dette og så lenge det trengs?

3 ROP pasientene Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke. For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan. Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid. Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende.

4 ROP pasientene En veldig heterogen gruppe der hver enkelt av disse innbyggerne skal behandles individuelt Kartlegging og diagnose derfor veldig viktig Et problem at dette strider mot gammel «rusfilosofi» Men behandlingen må der det er mulig være kunnskapsbasert og vi har

5 ROP retningslinjen med 93 anbefalinger. Men kun 48 er angitt som kunnskapsbasert i veilederen. De fleste med lavt kunnskapsgrunnlag. Kun 2 av anbefalingene er basert på kunnskapsgrunnlag A: Anbefaling 14: Kartlegging av problemfylt bruk av alkohol hos personer med kjent psykisk lidelse anbefales gjort med verktøyene CAGE eller AUDIT (A-1b) Anbefaling 39: Behandling i oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling (A-1a)

6 Eksempler på anbefalinger B

7 «Ikke gjør som mora di sier Jens» Ikke stol på, eller nedprioriter, anbefalinger som ikke er vurdert i forhold til effekt Men noen tiltak er selvfølgelige: Synes du alltid IP er nyttig? Og legg merke til bør og skal!

8 «Ikke gjør som mora di sier Jens» Og stol heller ikke på anbefalinger gradert som C og D. Dette er «ekspertmeninger» som ofte er basert på gamle boklige kilder, egne personlige erfaringer og egne kjepphester. Lytt heller til de egentlige ekspertene; brukerne! Men selvsagt kan man også hos ekspertene finne kloke tiltak som kan utforskes.

9 Gjør en enkel GAP-undersøkelse på egen arbeidsplass definisjoner-metode/2.4-metode-og-prosess/2.4.3-gapunders%c3%b8kelse Får dine pasienter med alvorlig schizofreni de 6-7 kunnskapsbaserte behandlingstiltakene de har rett til å få? Får dine ROP-pasienter de kunnskapsbaserte tiltakene de trenger? Dette kan gjøres meget enkelt ved å gå skjematisk gjennom din pasientpopulasjon Og så være grunnlaget for ditt forbedringsarbeid

10 Hvorfor sier jeg alt dette? Ingen enkeltbehandlere kan gi alt som kreves for at de sykeste skal få det bedre! Ingen kommune kan gi alt disse innbyggerne trenger! Heller ikke DPS eller SMP/TSB alene! Men ACT, i samarbeid med kommunen, kan hjelpe de med alvorlige mentale sykdommer. Samme grunnleggende metodikk bør brukes for å hjelpe innbyggere med ROP-lidelser (Rus hovedproblem)

11 Oppsøkende team Vi «mister» de sykeste hvis vi ikke er villige til å arbeide der disse oppholder seg Vi må lage team som innehar den nødvendige kompetansen; altså også spesialistkompetanse Team med ledere/koordinatorer kan være en start men har, også vitenskapelig, liten eller ingen effekt på brukerne Vi trenger altså team av behandlere (og helst brukerekspert)! God vitenskapelig effekt på de sykeste, også i Norge. Altså kunnskapsbasert! Mye bedre arbeidsmiljø for de ansatte Mindre dobbeltarbeid og færre gråsoner Team reduserer behov for sykehussenger betraktelig

12 Og så trenger vi kanskje «asylet» for noen få (Asyl betyr et fristed mot forfølgelse) I Moss kjøper vi private tjenester for 5 innbyggere: Kr per år år Hyperkinetisk adferdsforstyrrelse, Tourette syndrom med vokale og multiple motoriske ticks, alvorlig og utbredt sosial forstyrrelse,..syndrom, uspesifisert utviklingsforstyrrelser i skoleferdighet, psykisk utviklingshemming, psykisk lidelse IKA, hyperkinetisk adferdsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse, rusadferd, schizofreni

13 Oppsummering FØRST: Har din kommune ACT? Har dere gjort GAP-undersøkelser? I hvor stor grad følger din kommune ROP-retningslinjene? Foregår all behandling/rehabilitering til de sykeste via oppsøkende behandler-team der spesialisthelsetjenesten bidrar med spisskompetanse (psykiater og psykolog)? SÅ: Hvis vi får orden på dette står kanskje bare «asylet» igjen? Burde vi i Østfold samarbeide om et slikt tiltak til de sykeste? Takk for oppmerksomheten og lykke til!

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene?

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? Forord KoRus-Øst/Nasjonal

Detaljer

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester IS-1512 Veileder Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Heftets tittel: Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste - Et fullverdig liv Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste Forord Den norske legeforening arbeider kontinuerlig med fagutvikling. I perioden 2013-2015 har Legeforeningen bl.a. valgt å fokusere

Detaljer

Mye å forbedre vilje til å gjøre det

Mye å forbedre vilje til å gjøre det Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med spesialisthelsetjenesten: psykisk helsevern for barn og unge, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker Mye å forbedre vilje til å gjøre det

Detaljer

Tromsø kommunes rutiner for Tjenestetilbud til personer med antatt eller påvist alvorlig psykisk sykdom utenfor institusjon og som selv ikke

Tromsø kommunes rutiner for Tjenestetilbud til personer med antatt eller påvist alvorlig psykisk sykdom utenfor institusjon og som selv ikke Tromsø kommunes rutiner for Tjenestetilbud til personer med antatt eller påvist alvorlig psykisk sykdom utenfor institusjon og som selv ikke kontakter helsetjenesten. Tromsø kommune november 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

Hvordan startet det egentlig ved to av dem.

Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Intervju med psykiatrisk sykepleier Ann Randi Haugen (AR) og sosionom Latha Nrugham (LN) 4.februar 2003. Intervjuet er gjort av FoU-rådgiver Bengt Karlsson (BK).

Detaljer

Plannavn: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II Forebygge bruk av illegale rusmidler

Plannavn: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II Forebygge bruk av illegale rusmidler Plannavn: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II Forebygge bruk av illegale rusmidler I Innholdsfortegnelse Side 1 PLAN FOR Å FOREBYGGE BRUK AV ILLEGALE RUSMIDLER... 1 2 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN...

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene.

Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene. IPS en lyninnføring til møtet med MIAS Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene. Eller, som Olav H. Hauge ville ha sagt det: Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 utredningsserie 2-2000 Statens helsetilsyn KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: En helsepolitikk for vår tid... 2 Kapittel 2: Gode liv

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Individuell plan for psykisk helse (voksne) Verktøy for planlegging og samhandling

Individuell plan for psykisk helse (voksne) Verktøy for planlegging og samhandling Individuell plan for psykisk helse (voksne) Verktøy for planlegging og samhandling Planleggingsverktøyet inneholder: Veileder Prosess Plan SINTEF Helse med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet Oktober

Detaljer

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien 4 Forord 5 Viktige begreper i debatten om tvang 8 Tvang og menneskeverd 10 Snakk til meg! 12 Dobbeltdiagnoser Bruker vi mer tvang overfor det vi

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Vold i nære relasjoner hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner hva gjør vi? Vold i nære relasjoner hva gjør vi? Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet. lokale amordning av kriminalitetsforebyggende

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON

FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNINGSREVISJON GJENNOMGANG AV ARBEIDET MED PSYKISK HELSE I SANDEFJORD KOMMUNE OSLO, 1. DESEMBER 2014 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All

Detaljer

Før og etter opptrappingsplanen

Før og etter opptrappingsplanen Universitetsforlaget 237 TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 8 Nr. 3 2011 Essayet gir rom for en kritisk, personlig og søkende refleksjon over erfaringer gjort i ulike møter med psykisk helse. ESSAY

Detaljer