Norsk. Side 1 av 12 NORSK 2. KATHRINE FOSSHEI Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:

Transkript

1 NO EN Norsk 2 I studiet leses litteratur ut fra en litteraturhistorisk linje og tekstene settes i en litteraturhistorisk sammenheng. Nordnorsk litteratur er særlig vektlagt. I tillegg gir studiet en innføring i norrønt språk, eldre og nyere språkhistorie, norsk talemål, norsk for minoritetsspråklige, svensk og dansk. NORSK 2 Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Nesna Søknadsfrist KATHRINE FOSSHEI Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: kathrine.fosshei@nord.no YRKESMULIGHETER Sammen med Norsk 1 gir studiet en årsenhet i Nors VIDERE UTDANNING Norsk 1 OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 12

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Norsk 2a NOR SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vår 2018 Norsk 2b NOR SP Side 2 av 12

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Norsk 2 er delt i to moduler. I modulen 2a leses litteratur ut fra en litteraturhistorisk linje, og tekstene settes i en litteraturhistorisk sammenheng. Også moderne litteratur er representert. Norsk 2b tar særlig for seg språkhistorie, norrønt, dialekter og nabospråk. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: - studentene skal ha kjennskap og kunnskap om litteratur fra kulturarven og også ha god litteraturhistorisk oversikt - studentene får også kunnskap om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur. - studentene får kunnskap om regional/nord-norsk litteratur, og kunnskap om hva som skjer når en tekst blir overført fra et medium til et annet - studentene skal ha innsikt i relevant forskning og i faghistorien Ferdigheter: - studentene skal kunne sette i gang, rettlede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og grunngi de karakteren som settes - studenten skal kunne sammenligne tekster skrevet for ungdom og voksne - studenten skal kunne rettlede elever i bruk av litteraturfaglig kildemateriale, bruke læreplanen i faget for å formulere mål for norskopplæringa og sette relevante kriterium for vurdering Generell kompetanse: - studentene skal kunne vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og grunngi sine vurderinger - studenten skal kunne reflektere kritisk og konstruktivt omkring norskfagets rolle i skolen og i samfunnet - studenten skal kunne rettlede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe kunnskaper og forberede seg på aktiv deltakelse i samfunnet - studenten skal kunne se faget i et dannelsesperspektiv og som en del av opplæringen i deltakerdemokratiet OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. YRKESMULIGHETER Sammen med Norsk 1 gir studiet en årsenhet i Nors VIDERE UTDANNING Norsk 1 UTENLANDSOPPHOLD Ikke aktuelt KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende regler. Kontakt studieveilederen for mer informasjon om opptak på bakgrunn av realkompetanse. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 3 av 12

4 EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Emne NOR211 Hjemmeeksamen, 5 dager Emne NOR212 Muntlig eksamen, teller 50% og Semesteroppgave, teller 50% PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 12

5 Emnebeskrivelser (2) Norsk 2a NOR211 Norsk 2A fokuserer på litteratur- og kulturhistorie. Nordnorske tekstar er integrerte i dette opplegget. Bruk av kulturarven og bruk av regionallitteratur i skolen er også didaktiske problemstillingar. Semesteravgift og pensumlitteratur NORSK 2A NOR211 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Tilbys som frittstående Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nesna Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 12

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten -har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar i tradisjonelle og moderne medium og innsikt i korleis elvar frå trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eie tekstarbeid har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar - har innsikt i regional litteratur /nordnorsk litteratur - har kunnskap om kva som skjer når ein tekst vert overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon) Dugleikar Stedenten - kan samanlikne tekstar skrivne for ungdom og vaksne med omsyn på innhald, form og funksjon kan setje sentrale norske tekstar og eit utval samiske tekstar (i omsetjing) inn i ein historisk samanheng og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar, sjå dei i eit historisk perspektiv og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng - kan rettleie elevar i bruk av litteraturfagleg kjeldemateriale - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering Generell kompetanse Studenten - kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane - har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget - kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile - kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse UNDERVISNINGSFORM Andlet til andlet, samlingsbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer - individuelt arbeid, gruppearbeid, i tillegg til førelesingar og seminar. I samarbeid med ein dramalærar vil vi utforske eit drama av Ibsen frå en praktisk-estetisk vinkel. Stikkorda stadsbasert læring og det utvida læringsrommet vil vere styrande for mykje av arbeidet med faget. Dette kan komme til utrykk på ulike måtar - til dømes gjennom lesing av litteratur med lokal forankring, arbeid med undervisningsopplegg knytt til lokalmiljøet og naturen, ekskursjonar og lignande. Det blir lagt opp til ein ekskursjon til Petter Dass-museet i Alstahaug. Side 6 av 12

7 PENSUM Med atterhald om endringar. Teoripensum Andersen, P. T. Norsk litteraturhistorie utg. - Oslo : Universitetsforl., ISBN (ib.) Claudi, M. Litterære grunnbegreper. - Bergen : Fagbokforl., cop ISBN (h.) Tekstpensum Eldre litteratur Duun, O. Mennesket og maktene Egilssoga Holberg, L. Erasmus Montanus Bjørnson, B. Synnøve Solbakken Ibsen, H. Vildanden Skram, A. Sjur Gabriel (Hellemyrsfolket) Lie, J. Den fremsynte. Billeder fra Nordland. I kompendium nr 508 Litteratur etter 1945 Vesaas, T. Fuglane Fosse, J. Naustet Parr, M. Vaffelhjarte Wassmo, H. Dinas bok Film Knudsen, A. Vaffelhjarte. Tv-serie basert på Maria Parrs bok Vaffelhjarte. En episode Kompendium 1160: Litterære tekster. Norsk 2, 5-10, Kjelen, H. (red.) Innhald Norrøn litteratur - Håvamål. (2013). I Ødegård, K., Edda-dikt: band 1 (utdrag). Oslo: Cappelen Damm - Trymskvida. (2014). I Ødegård, K., Edda-dikt: band 2 (utdrag). Oslo: Cappelen Damm - Voluspå.(2013). I Ødegård, K., Edda-dikt: band 1 (utdrag). Oslo: Cappelen Damm Litteratur etter Lind, H. (1993). Brev heiman a. I O. Bremnes m. fl. (red.), Norsk visebok (s ). Oslo: Grøndahl Dreyer - Aas, E. K. og Zapffe, P. W. (1998). Me blyant. I Vett og uvett: stubber fra Troms og Nordland, (s ). Trondheim: Bruns forlag Side 7 av 12

8 - Aas, E. K. og Zapffe, P. W. (1998). Fallkniven. I Vett og uvett: stubber fra Troms og Nordland, (s ). Trondheim: Bruns forlag -Sandel. C. (1991). Kunsten å myrde. I B. Jensen (red.), Vår egen litteratur: Brikt Jensens lesebok for de tusen hjem (s ). Oslo: Aschehoug - Vesaas, T. (1964). Signe Ton. I noveller i samling, (s ). Oslo: Gyldendal - Borgen, J. (2004). Av en født forbryters dagbok. I Norske mesternoveller: 50 norske forfattere har kåret Norges beste noveller (s ). Oslo: Bokklubben - Stien, L. (2003). Nye sko. I Veranda med sol (s ). Oslo: Tiden - Askildsen, K. (1997). Mennesker på kafé. I S. Gimnes og J. Hareide (red.). Norske tekster: prosa etter 1900 (s.??-??). Oslo: Cappelen. - Fløgstad, K. (1997) Riksvegen vestover. I S. Gimnes og J. Hareide (red.). Norske tekster: prosa etter 1900 (s.??-??). Oslo: Cappelen. - Sauflokkli, A. (1981). Første julgåvo. I Husfauel n min: dikt (s. 10). Mosjøen: Joh. Pettersen Bokhandels forlag - Dagermann, S. (2002). Att döda ett barn. I Den må du lese!: 24 favorittfortellinger (s ). Oslo: Gyldendal - Ditlevsen, T. (1970). Mænds træskhed. I E. Elseth (red.), Visjon og virkelighet: streiftog i det 20. århundrets litteratur (s ). Oslo: Aschehoug Nettdokumenter Norrøn/Eldre litteratur - Ragnarok. Nettdokument (Klasserom på nett) - Ottars beretning: rapport fra Helgeland (ca. 890). Nettdokument (Klasserom på nett) - Olav den hellige og Snæfrid (Utdrag fra Snorres kongesaga). Nettdokument (Klasserom på nett) - Pietro Querinis beretning fra Røst (1432). Nettdokument (Klasserom på nett) Folkediktning - Olav og Kari - Julgeitsonen (folkevise fra Beiarn), Resen og resegyra (eventyr fra Bardal) og Jo-Laje-visa (folkelige vise/bygdevise). Nettdokument (Klasserom på nett) Felleslitteraturen - Dass, P.: Hilsningsdiktet (innledning til Nordlands Trompet), Utdrag fra Helgelands Beskrivelse, og Hellige vorde dit Navn - Engelbretsdotter, D.: Aften Psalme. Nettdokument (Klasserom på nett) - Kingo, T.: Hver har sin skæbne. Nettdokument (Klasserom på nett) - Brorson, H. A.: Den store hvide flok vi se. Nettdokument (Klasserom på nett) - Wessel, J. H.: Smeden og bageren. Nettdokument (Klasserom på nett) - Holberg, L.: Hvorfor jeg søker fruentimmer-selskap (epistel). Nettdokument (Klasserom på nett) - Brun, J. N.: Norges skaal. Nettdokument (Klasserom på nett) Litteratur etter Colban, E.: Forsøg til Beskrivelse over Lofoden og Vesteraalen (1814), Nettdokument (Klasserom på nett) - Wergeland, H.: Kast af hvor bakken er for brat!, Smaaguttenes Nationalsang og Til min Gyldenlak - Welhaven, J.S.: Det tornede træ. Nettdokument (Klasserom på nett) - Moe, J.: Fanitullen - Aasen, I.: Gamle Norig og Nordmannen Side 8 av 12

9 - Vinje, A. O.: Ved Rundarne - Vinje, A. O. Nasjonalitet. Nettdokument (Klasserom på nett) - Bjørnsom, B.: Ja, vi elsker dette landet og Faderen (novelle) - Ibsen, H.: Bergmanden - Kielland, A.: Balstemning - Lie, J.: Isak og Brønøpræsten - Thoresen, M.: Jeg har søgt. Nettdokument (Klasserom på nett) - Skillingsvise: Blind-Fredriks vise. Nettdokument (Klasserom på nett) - Zwilgmeyer, D.: Hvorledes jeg faldt ut med Urmaker Kruse ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet byggjer vidare på norsk 1, og det er ein fordel om studenten enten tek norsk 1 parallellt med norsk 2 eventuelt allereie har avlagt eksamen i norsk 1. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN VURDERINGSORDNING Nesna - Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Nesna - Hjemmeeksamen, 5 Dager. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk deltakelse, 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk arbeid - 2 tekster, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 9 av 12

10 Norsk 2b NOR212 I norsk 2 står samanhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid sentralt. Emnet 2B byggjer på Norsk 1 og føreset at mange didaktiske emne er gjennomgått der. Emnet er hovedsakelig språklig, med vekt på både eldre og nyere språkhistorie, samt norsk i møte med andre språk. Studenten får innsikt i akademisk skriving, og får sette kunnskapen om norsk språk i et vidt perspektiv som omfatter både skrift i eldre tekster og talemål i dag. Semesteravgift og pensumlitteratur I tillegg må en regne med utgifter til teater, kino, museumsbesøk, samt ekskursjonar. NORSK 2B NOR212 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Tilbys som frittstående Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nesna Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 10 av 12

11 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskapar og forståing Studenten - har utvida innsikt i korleis gutar og jenter på ungdomssteget kan motiverast til lesing og vidareutvikle leseforståing og lesestrategiar, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk - har utvida innsikt i korleis elevar på ungdomssteget kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine, både elvar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk - har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid - har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag - har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldande normering av bokmål og nynorsk - har kjennskap til språk som ungdom brukar - har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium - har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk Dugleikar Studenten - kan setje i gang, rettleie og vurdere munnleg, skriftleg og samansett tekstproduksjon hos elevar på ungdomssteget og grunngi karakterane ein set - kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråknormering i skriveopplæringa - kan leggje til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane - kan rettleie elvar i ulike former for munnleg argumentasjon Generell kompetanse Studenten - kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane - har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget - kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile - kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse UNDERVISNINGSFORM Andlet til andlet med noko nettstøtte. Side 11 av 12

12 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studentane vil møte ei variert utval av undervisnings- og læringsformer - individuelt arbeid, gruppearbeid, i tillegg til førelesningar og seminar. Det er lagt inn ein munnleg presentasjon for studentane. Stikkorda stadsbasert læring og det utvida læringsrommet vil vere styrande for mykje av arbeidet med faget. Dette kan komme til utrykk på ulike måtar. Opplæringa i dialektkunnskap vil til dømes ta utgangspunkt i studentanes eigne talemål. Det kan òg vere aktuelt å arbeide med undervisningsopplegg som er knytt til lokalmiljøet. Gjennom det individuelle, men lærarstøtta arbeidet med semesteroppgåva, får studenten opplæring i vitskapeleg metode og forskningsetikk. PENSUM Med atterhald om endringar. Hårstad, S. Nabospråk og nabospråkundervisning. - [Oslo] : Cappelen Damm akademisk, ISBN (h.) Jahr, E. H. Utsyn over norsk språkhistorie etter utg. - Oslo : Novus, ISBN (h.) Utselt frå forlaget, finst som nettutgåve Otnes, H. og Aamotsbakken, B. Tekst i tid og rom: norsk språkhistorie utg. - Oslo : Samlaget, ISBN Mæhlum, B. og Røyneland, U. Det norske dialektlandskapet : innføring i studiet av dialekter. - [Oslo] : Cappelen Damm akademisk, ISBN Utvalgte dialektprøver hentet fra nettstedet til Tekstlaboratoriet ved UiO. Selj, E. og Ryen, E. (red.). Med språklige minoriteter i klassen : språklige og faglige utfordringer utg. - [Oslo] : Cappelen akademisk, ISBN (h.) Kompendium Kompendium norsk 2b / Goffeney, C. Innhald: -Mæhlum, B. Språkmøte : innføring i sosiolingvistikk. Innledning og kap. 6, - Cappelen akademisk forl., Haugen, O.E. Norrøne tekster i utval, s , , Ad notam Gyldendal, ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet byggjer vidare på norsk 1, og det er ein fortel om studenten enten tek norsk 1 parallellt med norsk 2 eventuelt allereie har avlagt eksamen i norsk 1. VURDERINGSORDNING Nesna - Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Nesna - Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Semesteroppgave, teller 50/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk deltakelse, 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Oblligatorisk arbeid - muntlig fremlegg, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 12 av 12