Norsk. Side 1 av 5 NORSK 2. KATHRINE FOSSHEI Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:

Transkript

1 NO EN Norsk 2 I studiet leses litteratur ut fra en litteraturhistorisk linje og tekstene settes i en litteraturhistorisk sammenheng. Nordnorsk litteratur er særlig vektlagt. I tillegg gir studiet en innføring i norrønt språk, eldre og nyere språkhistorie, norsk talemål, norsk for minoritetsspråklige, svensk og dansk. NORSK 2 Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Søknadsfrist Profesjonshøgskole n Nesna KATHRINE FOSSHEI Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: kathrine.fosshei@nord.no YRKESMULIGHETER Videreutdanning for lærere som har Norsk 1 fra før og for andre som er interessert i norsk som språk. VIDERE UTDANNING Sammen med Norsk 1 vil studiet utgjøre en årsenhet i norsk. OPPTAKSKRAV Norsk 1 Side 1 av 5

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Norsk 2a NOR SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vår 2017 Norsk 2b NOR SP Side 2 av 5

3 Studieplan NORSK 2 Dette er et videreutdanningstilbud for lærere som har Norsk 1 fra før. Norsk 2 er delt i to moduler. I modulen 2a leses litteratur ut fra en litteraturhistorisk linje, og tekstene settes i en litteraturhistorisk sammenheng. Også moderne litteratur er representert. Norsk 2b tar særlig for seg språkhistorie, norrønt, dialekter og nabospråk. OPPTAKSKRAV Norsk 1 BESKRIVELSE AV STUDIET Emnet bygger på Norsk 1 og forutsetter at mange didaktiske emner er gjennomgått der. Arbeidet med norskdidaktiske tema held fram. Men Norsk 2 blir noko meir fagleg i innhaldet. Kulturarven står sentralt. Studentane skal lese litterære verk frå ulike historiske epokar. Nordnorske tekstar er integrerte i dette opplegget. Bruk av kulturarven og bruk av regionallitteratur i skolen er også didaktiske problemstillingar. Litteratur og lesing: I dette området arbeider studentane med litterær teori, med lesing og tolking av skjønnlitteratur og sakprosa med vekt på nyare litteratur for barn og unge. Tekstlesing dannar grunnlaget for den litterære samtalen og for refleksjon kring ulike tilnærmingar til tekstarbeid i skolen. Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer - individuelt arbeid, gruppearbeid, i tillegg til førelesingar og seminar. Norsk 2 bygger på og forutsetter at mange didaktiske emner er gjennomgått der. Arbeidet med norskdidaktiske tema jobbes videre med. Norsk to blir mer faglig i innhold. Kulturarven står sentralt. Studentene skal lese litterære verk fra ulike historiske epoker. Nordnorske tekster er integrerte i dette opplegget. Bruk av kulturarven og bruk av regionallitteratur i skolen er også didaktiske problemstillinger. Litteratur og lesing: På dette området arbeider studentene med litterær teori, med lesing og tolking av skjønnlitteratur og sakprosa med vekt på nyere litteratur for barn og unge. Litteraturlesingen daner grunnlaget for den litterære samtalen og for refleksjon omkring ulike tilnærminger til tekstarbeid i skolen. Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer - individuelt arbeid og gruppearbeid i tillegg til forelesninger og seminar. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: - studentene skal ha kjennskap og kunnskap om litteratur fra kulturarven og også ha god litteraturhistorisk oversikt - studentene får også kunnskap om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur. - studentene får kunnskap om regional/nord-norsk litteratur, og kunnskap om hva som skjer når en tekst blir overført fra et medium til et annet - studentene skal ha innsikt i relevant forskning og i faghistorien Ferdigheter: - studentene skal kunne sette i gang, rettlede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og grunngi de karakteren som settes - studenten skal kunne sammenligne tekster skrevet for ungdom og voksne - studenten skal kunne rettlede elever i bruk av litteraturfaglig kildemateriale, bruke læreplanen i faget for å formulere mål for norskopplæringa og sette relevante kriterium for vurdering Generell kompetanse: - studentene skal kunne vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og grunngi sine vurderinger - studenten skal kunne reflektere kritisk og konstruktivt omkring norskfagets rolle i skolen og i samfunnet - studenten skal kunne rettlede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe kunnskaper og forberede seg på aktiv deltakelse i samfunnet - studenten skal kunne se faget i et dannelsesperspektiv og som en del av opplæringen i deltakerdemokratiet EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emnebeskrivelse for hvert emne). Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen. Hvor emnebeskrivelsen oppstiller krav til obligatorisk deltagelse / arbeid, må dette være godkjent / bestått før man kan fremstille seg til endelig vurdering EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 3 av 5

4 PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 5

5 Emnebeskrivelser (1) Norsk 2a NOR211 NORSK 2A NOR211 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Profesjonshøgskole n Søknadsfrist :00:00 VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen (første gang 2012 høst). Side 5 av 5