Rå dmånnens forslåg. Budsjett 2018 REVIDERING AV ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Rå dmånnens forslåg Budsjett 2018 REVIDERING AV ØKONOMIPLAN

2 1 INNHOLD 2 Innledning Organisering Politisk struktur Politisk kart Administrativ struktur Organisasjonkartet Plan- og styringssystem Beskrivelse Årshjulet Styringssystem målbare målsetninger satt i system Analyser demografi, økonomi mm Befolkningsutvikling/demografi Andel folkemengde 0 til 5 år Andel folkemengde 6 til 15 år Andel folkemengde 16 til 66 år Andel folkemengde 67 til 79 år Andel folkemengde 80 år og over Netto befolkningstilvekst og detaljert utvikling per kvartal Framskriving av befolkningsvekst (SSB) Økonomi Brutto driftsinntekter per innbygger Brutto driftsutgifter per innbygger Brutto resultatgrad Netto resultatgrad Netto gjeldsgrad Netto lånegjeld i kroner per innbygger Korrigert netto driftsresultat Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter økonomi Administrasjon, styring og fellesutgifter Oppvekst Helse og omsorg Teknisk Økonomiske framtidsutsikter - oppsummering Økonomi

3 6.1 Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat Lånegjeld Disponible fond Driftsbudsjettet Økonomisk oversikt driftsbudsjett Gebyrer og brukerbetalinger Eiendomsskatt Lønns- og personalkostnader Varer og tjenester Renter og avdragsutgifter Driftstiltak Investeringsbudsjettet - hovedoversikter Administrasjon og ledelse (Rammeområde 1) Ansatte og HMS Mål for tjenesten Målekart Politikk Rådmann Økonomikontor IN Lønn Kultur Bibliotek Næring Jord- og skogbruk Oppvekst (Rammeområde 2) Målsetting Utfordringer Målekart Flyktningetjeneste Voksenopplæring og flyktningetjeneste Musikk og kulturskole Ungdomsklubb Skole Fokusområdene for kommende år er følgende: Utfordringer Barnehage MOT

4 8.9 PPT og barnevern Helse (Rammeområde 3) Målsetninger for Målekart Institusjonelle- og hjemmebaserte tjenester Avdeling for funksjonshemmede Familiesenteret Lege/legevakt Fysioterapeut NAV Teknisk (Rammeområde 4) Målekart Brann og feiing Kommunalteknikk Plan og utvikling Renhold Budsjettets talldel Budsjettskjema 1A Drift Budsjettskjema 1B Drift (nettobevilgning per rammeområde) Budsjettskjema 2A Investering Budsjettskjema 2B Investering (spesifikt per investeringsprosjekt) Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Vedlegg 2: Økonomisk oversikt investering Vedlegg 3: Avsetning og bruk av fond Vedlegg 4: Detaljert driftsbudsjett/økonomiplan Rammeområde Vedlegg 5: Detaljert investeringsbudsjett/økonomiplan

5 2 INNLEDNING Rådmann legger med dette frem forslag til Budsjett 2018 og revidering av gjeldende økonomiplan Budsjettarbeidet har vært gjennomført i prosess med ledere og tillitsvalgte. Det har vært gjennomført felles møte med ledere og tillitsvalgte tidlig i prosessen. Driftsinntektene i 2018 er noe lavere enn i 2017 og driftsutgiftene har samme utvikling. Budsjettet gir en oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver for Tidligere år har det vært budsjettert på alle enhetene med kostnader til inventar/utstyr og datautstyr mm. I budsjett 2017 ble dette samlet i en felles pott som enhetene fikk tildeling fra og samme modell er brukt i Det foreslås bygging av nye boliger i tillegg til tidligere vedtatte byggeprosjekt. Gebyrøkning utgjør ca 9 % for å dekke kommunens kostnader på området og forventede pensjonskostnader har økt betraktelig. Fondsoppbygningen er bra men det er fornuftig å fortsette å øke denne ytterligere. Økonomiplanen er revidert i tråd med endringene i budsjettet og nye tiltak i planperioden. Planen kommer til ny politisk behandling før sommeren Det ble i 2016 innført et målesystem basert på vedtatte overordnede mål og forslag på nye mål som er satt inn i målekart. Her er det gjort noen endringer ved at det blant annet er tatt inn måletall på integrering av flyktninger og det er tatt ut målsetting om maksimal kostnad per skole- og barnehageplass. Det siste gir ingen mening da det er vedtatt at struktur skal ligge fast. I tillegg er det tatt inn måltall på involvering av medbestemmelsesapparatet. Namsskogan kommune kjennetegnes av høye inntekter og utgifter, samt forholdsvis lav gjeld per innbygger. Det siste vil bli noe påvirket av nytt omsorgssenter og nye investeringstiltak i dette budsjettet. Budsjettet er stramt med en gjennomgående balansegang mellom økonomisk resultat og tjenester. Det vil også i år bli et krevende år med fokus på tjenester og streng budsjettdisiplin. 5

6 Når det gjelder økonomi i planperioden vil det komme betydelige utfordringer. Rådmannen foreslår ingen strukturendringer i 2018, men allerede fra 2019 er det grunn til å bli bekymret for kommunens inntekter. Denne vurderingen kommer frem i kapittel 5.8 «økonomiske framtidsutsikter». Dersom det blir gjort statlige vedtak som understøtter denne vurderingen blir situasjonen alvorlig. Namsskogan Kjersti Kvalvik Rådmann Trond Smalås 6

7 3 ORGANISERING 3.1 POLITISK STRUKTUR Kommunestyret med 13 medlemmer er øverste politiske organ og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følge av lov eller delegasjonsvedtak. Formannskapet på 5 medlemmer er driftsstyre for kommunen og er i tillegg det faste utvalget for plansaker, fondsstyre for kraftfondet og kommunens klagenemd. Kommunestyret: 6 representanter fra Arbeiderpartiet 3 representanter fra Senterpartiet 2 representanter fra Sosialistisk Venstreparti 2 representanter fra Optimum Formannskapet: 2 representanter fra Arbeiderpartiet 1 representanter fra Senterpartiet 1 representanter fra Sosialistisk Venstreparti 1 representanter fra Optimum Ordfører Stian Brekkvassmo, Arbeiderpartiet. Varaordfører Odd Inge Myrvold, Senterpartiet 7

8 3.1.1 Politisk kart Kommunestyret 13 medlemmer Formannskap 5 medlemmer Kontrollutvalg 3 medlemmer Klagenemnd Administrasjonsutvalg Eldrerådet Rådet for likestilling mennesker med nedsatt funskjonsevne Diverse råd & utvalg 3.2 ADMINISTRATIV STRUKTUR Rådmann er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens toppledergruppe består av 6 ledere: Rådmann Økonomisjef Kontor- og personalsjef Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef helse og omsorg Kommunalsjef teknisk I tillegg er det en utvidet ledergruppe hvor alle enhetsledere hvor sammensetningen er slik: Rådmann Økonomisjef Kontor- og personalsjef Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef helse og omsorg Kommunalsjef teknisk Rektor Barnehagestyrer Enhetsleder familiesenteret Enhetsleder institusjonell omsorg Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Kultursjef Brannsjef Enhetsleder IN LØnn 8

9 3.2.1 Organisasjonkartet Trones BH Skogbrukssjef Trones SFO Næringssjef Brekkvasselv BH Jordbrukssjef Namsskogan SFO Leder Barnehage Namsskogan BH Trones skole Leder Skole/Rektor Namsskogan skole MOT Uongdomsklubb Voksenopplæring Kommunalsjef Oppvekst (RAMME 2) Leder Flyktningetjeneste Flyktningetjeneste Barnevern PPT IN Lønn Kjøkken Økonomisjef Økonomikontor Leder Institusjonelle tjenester Vaskeri Omsorgssenter Rådmann (RAMME 1) Leder Hjemmebasert omsorg Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Lege, Fysioterapeut Funksjonshemmede Kommunalsjef Helse (RAMME 3) NAV Jordmor Kontor & personalsjef Kultur Bibliotek Leder Familiesenter Helsesøster Rådmannskontoret/ sekretariat Psykiatri Kommunalsjef Teknisk (RAMME 4) Brannsjef Leder Kommunalteknikk Brann Feiing Vaktmester/ utearbeider Plan, kart/oppmåling Renhold 9

10 4 PLAN- OG STYRINGSSYSTEM 4.1 BESKRIVELSE Plan og styringssystemet består av kommunens overordnede og politiske vedtatte planverk. Det enkelte års aktivitet er beskrevet i Årshjulets tre hovedbolker; resultatvurdering, strategi og årsbudsjett. Det er en målsetning at styringen av virksomheten skal forenkles og være effektiv, slik at politiske målsetninger og prioriteringer kan styrkes i kommende økonomiplanperiode. Kommunens oppgaver følger av kommuneloven, plan og bygningsloven, øvrige lover og forskrifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. I kommende planperiode skal kommunens overordnede planer revideres, herunder kommuneplanen. I tillegg er flere andre planer under revisjon og utarbeidelse. Systematisk rapportering fra enhetene til rådmannen, og videre til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsvis budsjettavviksanalyser og årsrapport som fremmes for politisk behandling. 10

11 4.2 ÅRSHJULET Januar Desember Februar November Mars 1. Resultatvurdering Statsbudsjett Oktober 2. Strategi 3. Årsbudsjett April September Mai August Juni Juli Styringssystem målbare målsetninger satt i system Mål- og resultatstyring innebærer at det skal planlegges og settes mål, og at resultatene skal måles og følges opp for å avdekke avvik og kontinuerlig forbedre og videreutvikle tjenestene. Det innføres 11

12 med denne økonomiplanen et balansert målesystem i kommunens virksomhet. Dette er basert på følgende prinsipper for styring: Mål og resultatstyring Effektiv gjennomføring av politiske vedtak Etterlevelse av lover og forskrifter Risikostyring og kontinuerlig forbedring Effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse Læring, forbedring og innovasjon I tillegg brukes analyse av nøkkeltall og sammenlikning med andre kommuner, som Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Forbrukerrådet i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. 5 ANALYSER DEMOGRAFI, ØKONOMI MM I utarbeidelsen av budsjettet for 2018 er det brukt samme analysegrunnlag som for utarbeidelsen av økonomiplanen. Her sammenligner Namsskogan seg med Røyrvik, Lierne, Grong og Høylandet, samt i en rekke tilfeller med Kostragruppe 6 (hvor Namsskogan er hjemmehørende) og fylkes- og landsgjennomsnitt. Nøkkeltall fra dette vises i det etterfølgende (langt og kort perspektiv). I analysene er det brukt informasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Kommune Stat Rapportering (KOSTRA), Kommunebarometeret, Kommunenes Sentralforbund (KS) prognoser og kommunens egne tall. Grunnlaget for analysen er i stor grad året 2016 og tidligere. Slik må det nødvendigvis bli da neste års budsjett legges før årets resultat er kjent. Men det hadde vært ønskelig med mere oppdaterte tall. Demografi og økonomi vies stor oppmerksomhet da det antas å være hensiktsmessig å kjenne til utviklingen og framtidige utfordringer knyttet til disse to meget sentrale forhold i kommuneøkonomisk sammenheng. Når befolkningstallet øker stiger også kommunenes investeringsbehov. Tjenestetilbudet må bygges ut for å tilpasses innbyggertallet. For eksempel vil flere barn skape behov for flere eller større skoler, flere gamle og syke trenger sykehjemsplass og det blir generelt større trykk på de kommunale tjenestene. Det økte investeringsbehovet gjør at gjelden vil stige for kommunesektoren, noe som fører til høyere kostnader. Befolkningsnedgang kan på sin side utløse helt andre typer problemer. For eksempel øker kommunens driftskostnader når innbyggertallet går ned og smådriftsulempene forverres. For å levere tjenester kreves det uansett både et minimum antall ansatte og bestemte ressurser uavhengig av størrelsen på tjenesten. I kommuner med få innbyggere er det færre å fordele kostnadene på og den samlede skatteinntekten er gjerne også lavere enn i større kommuner. 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING/DEMOGRAFI I de etterfølgende gis en oppsummering om befolkningsutviklingen siste år med en vurdering av utfordringene knyttet til demografien til slutt. 12

13 5.1.1 Andel folkemengde 0 til 5 år ,54 6,44 5,57 5,63 5,82 6,03 5,65 5,64 5,49 4,61 4, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Andel folkemengde 6 til 15 år ,64 12,23 12,39 12,5 11,79 12,12 11,86 12,15 11,88 11,35 10, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Andel folkemengde 16 til 66 år ,24 59,93 58,87 59,81 60,13 59,39 59,42 60,21 59,98 58,46 58, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt 13

14 5.1.4 Andel folkemengde 67 til 79 år ,36 14,96 14,5 14,55 14,44 14,63 16,08 16,81 17,04 16,96 16, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Andel folkemengde 80 år og over ,07 7,31 7,36 7,44 6,9 7,42 6,98 6,94 6,61 7,73 7, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Netto befolkningstilvekst og detaljert utvikling per kvartal Namsskogan Kostragruppe Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Mer spesifikk utvikling i Namsskogan siste år målt ved utgangen av kvartalet:

15 Den siste tids positive utvikling skyldes i stor grad bosetting av flyktninger. Men også utflyttede Namsskoginger flytter til en viss grad tilbake til Namsskogan samt at det er noen tilflytninger av personer som ikke har tidligere tilhørighet til kommunen Framskriving av befolkningsvekst (SSB) Nærmere beskrevet anslår SSB at befolkningen i Namsskogan vil være: År 2030: År 2040: 818 innbyggere 783 innbyggere Det ligger betydelige utfordringer i å opprettholde folketallet og følgelig enda større utfordringer med å øke folketallet. Her må det nok endringer til ved at det må ytterligere fokus og tilrettelegging i forhold til innbyggernes primære behov som for eksempel; bolig, arbeid, tilgang på tjenester, kommunikasjon og fritidstilbud med mere. For tiden bor ca 86% av Namsskogingene i egen bolig (selveier) mens ca 14 % leier. Den yrkesaktive delen av innbyggerne arbeider med: Bransje Antall Jordbruk, skogbruk, fiske 43 Sekundærnæringer 95 Varehandel, hotell og restaurant, 103 samferdsel mm Offentlig administrasjon mm 31 Undervisning 30 Helse- og sosialtjenester 85 Personlig tjenesteyting 18 Den sysselsettingsmessige fordelingen av de 405 yrkesaktive er slik at ca 259 arbeider i privat sektor mens ca 146 arbeider i offentlig sektor. Alt dette har en sammenheng og det understrekes behovet for en samordnet og helhetlig satsing på vekst. Det vises også til den økonomiske analysen i neste kapittel. 5.2 ØKONOMI I de etterfølgende gis en oppsummering av utvalgte økonomiske tema siste år med en vurdering av framtidens rammevilkår til slutt Brutto driftsinntekter per innbygger Gjengitt i hele 1000-kroner. år Namsskogan Kostragruppe

16 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Brutto driftsutgifter per innbygger Gjengitt i hele 1000-kroner. år Namsskogan Kostragruppe Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Brutto resultatgrad Gjengitt i %. år Namsskogan 10,4 5,42-1,09-2,64 0,2-5,25 7,04 9,13 Kostragruppe 06 4,31 7 3,2 0,79 1,32 3,73 1,05 2,31 1,95 2,17 2,76 1,52 0,67 0,74 1,82 Grong 7,28 7,5 4,94 6,01 7,41 5,99 4 3,63-0,9 3,29 3,8 Lierne 6,13 0,94 4,93 4,85 5,73 2,72 5,05 4,57 8,72 2,45 3,38 Røyrvik 8,66 5,31 7,13 1,75 0,1 6,68 - Høylandet 4,27 2,24 3,71 4,93 5,11 1,27 0,58-1,97 0,94 5,78 6,51 4,34 2,47 3,1 2,88 Fylkessnitt 5,66 2,62 2,47 4,38 3,87 3,24 0,29 2,83 2,31 2,18 3,35 3,95 Landssnitt 3,81 1,46 0,31 1,3 1,44 1,77 2,15 1,77 0,41 2,23 3, Netto resultatgrad Gjengitt i %. År Namsskogan 10,4 5,78 1,63 2,08-3,28 0,52-4,91 7,86 9,78 Kostragruppe 06 5,855-1,08 5,22 0,22 3,47 2,89 3,26 2,69 2,97 2,1 3,33 3,53 Grong 4,94 1,17 4,77 1,29 3,53 5,48 4,03 2,23 2,25-2,55 3,5 Lierne 4,87-0,4 3,25 3,3 3 2,21 4,28 3,2 1,99 7,89 1,79 2,57 Røyrvik 7,62 4,36 5, ,79-0,34-4,44 4,94 Høylandet 0,85 0,62 1,61 0,83 2,84 2,86 3,09-2,68-3,99 0,89 2,51 2,9 1,98 Fylkessnitt 3,64 0,23-2,55 2,41 0,56 1,7 1,98 1,26 0,75 0,79 2,23 2,91 Landssnitt 5,14 1,85 0,06-0,66 2,64 2,2 1,8 2,58 2,35 0,94 2,7 3,93 16

17 Aksetittel Netto gjeldsgrad Gjengitt i %. år Namsskogan 61,4 57,5 54,3 44,2 55,5 68,3 65,8 50,5 47, ,4 Kostragruppe 06 52,8 54,4 53,8 52,8 56,2 57,6 59,1 58,0 57,9 61,1 65,9 Grong 67,5 95,2 83,8 84,6 84,4 82,7 76,6 78,2 79,2 86,4 108, Lierne 38,4 35,8 37,3 46,7 49,1 48,7 52,5 63,4 62,2 65,4 65,9 Røyrvik 67,6 64,1 61,8 54,0 57,4 63,7 62,3 55,7 52,6 55,6 70,4 Høylandet 54,2 51,0 52,6 46,6 43,3 40,5 38,5 38,9 43,3 46,4 44,3 Fylkessnitt 72,6 74,7 71,9 71,5 77,3 79,3 76,8 77,4 77,9 86,0 89,7 Landssnitt 55,6 59,7 62,7 62,9 65,6 66,0 65,6 67,2 70,5 72,9 74, Netto lånegjeld i kroner per innbygger Gjengitt i hele 1000-kroner. 4 år Namsskogan Kostragruppe Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Korrigert netto driftsresultat Gjengitt i %. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Korrigert netto driftsresultat Namssko Røyrvik Lierne Snåsa Grong Høylande gan t Median i Landet Median i kommun (inkl fylket e-gruppa Oslo) ,3-0,4 1,8-0,5 3,3-1,3 0,0 0,0-0,1 0,9 0, ,1-2,2-0,2-2,0-2,1-3,5 0,0 0,0-2,1-1,1 0, ,6 1,3-0,5-2,0 0,7 3,6 0,0 0,0-0,5 1,1 1, ,4-0,7-2,3-3,8-1,8 0,5 0,0 0,0-0,6 0,2 0, ,3 2,8 4,0 1,5 3,9 4,5 0,0 0,0 2,8 3,6 3, ,1 0,0-0,4 1,1 3,1 0,5 0,0 0,0 1,8 2,9 3,7 17

18 Aksetittel Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Namssko Røyrvik Lierne Snåsa Grong Høylande gan t Median i Median i Landet kommun fylket (inkl Oslo) e-gruppa ,3 2,6 6,4 9,3 9,6 7,2 0,0 0,0 4,6 6,0 6, ,3 2,8 8,0 10,3 8,9 5,8 0,0 0,0 4,8 4,4 6, ,7 2,2 5,3 8,3 9,4 8,6 0,0 0,0 3,6 5,6 6, ,2 3,1 5,3 6,4 8,1 10,6 0,0 0,0 4,1 6,0 6, ,6 3,5 5,9 8,1 9,9 12,9 0,0 0,0 6,0 7,2 7, ,0 0,0 5,0 9,5 11,6 11,7 0,0 0,0 7,4 8,6 9,8 Resultatet for 2016 var ørlite svakere enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driftsmarginen vært høy. Få kommuner har så høye marginer. Kommunen har et stort disposisjonsfond. Det kan være fornuftig kommunen bør ha et bevisst forhold til hvor mye som skal stå på fond. Netto renteeksponert gjeld er en del lavere enn landsgjennomsnittet. Det er lagt til grunn "korrigert netto driftsresultat" for å vurdere driftsøkonomien. Korrigeringen er knyttet til premieavvik på pensjon og netto avsetninger til bundne fond. Begge påvirker netto driftsresultat. Korrigeringen har i år liten betydning, men i hovedsak er korrigert netto driftsresultat litt dårligere enn netto driftsresultat. I 2016 var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune-Norge 3,7 prosent av brutto driftsinntekter. To år på rad har marginene vært langt over det Teknisk beregningsutvalg anbefaler for å ha en sunn økonomi (1,75 %). Disposisjonsfondet er penger kommunen kan bruke til det den ønsker, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 10 prosent av brutto driftsinntekter, det høyeste som er målt. Netto renteeksponert gjeld har erstattet nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er på 37 prosent av brutto driftsinntekter. Nasjonalt økte gjeldsgraden klart i fjor, og passerte det tidligere toppåret Kommunebarometeret måler gjeld mot inntekter, ettersom det gir et bedre bilde på kommunens sårbarhet enn gjeld per innbygger. 18

19 5.3 ØKONOMI 5.4 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER Andel netto driftsutg adm, styring og fellesutg av netto driftsutg i alt ,19 13,64 14,79 15,44 13, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Netto driftsutg til kultur per innbygger Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt 5.5 OPPVEKST Andel netto driftsutg barnehage av netto driftsutg i alt ,19 7,72 8,26 7,2 7, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt 19

20 Andel netto driftsutg grunnskoleopplæring av netto driftsutg i alt ,92 21,37 21,21 21,04 21, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Korr brutto driftsutg grunnskoleundervisn per elev (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Korr brutto driftsutg SFO per elev (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt 20

21 Netto driftsutg SFO per innbygger (tusen kr) ,7 298,26 34,75 59,98 61, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Netto driftsutg grunnskoleopplæring per elev (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Korr brutto driftsutg barnehage per barn med plass (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt 21

22 Netto driftsutg barnehage per barn med plass (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Antall barn i barnehage per årsverk 4,5 4 3,5 3 2,5 2 3,5 3,08 2,8 2,83 2, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Grunnskole På kommunebarometeret 2017 går grunnskolen opp fra plass 317 til 179. Dette er meget bra. De områdene som peker seg ut som mulige forbedringsområder er: Andel lærere med godkjent lærerutdanning trinn Trivsel 7. trinn og 10. trinn Andel elever med spesialundervisning trinn 22

23 5.6 HELSE OG OMSORG Andel netto driftsutg helse og omsorg av netto driftsutg i alt ,82 41,52 39,36 39,13 36, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Andel netto driftsutg Pleie og Omsorg av netto driftsutg i alt ,44 35,21 31,82 33,22 30, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Korr brutto driftsutg institusjon per beboer institusjon (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt 23

24 Netto driftsutg per mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Andel av befolkning som mottar kjernetjenester til hjemmeboende ,94 7,98 8,03 7,85 8, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Andel sosialhjelpsmottakere av alle innbyggere i kommunene 4,5 3,5 2,5 1,5 1,66 1,74 1,46 1,85 2,52 0, Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt 24

25 Pleie og omsorg På kommunebarometeret forbedrer pleie og omsorg sin plassering fra 333. plass til 272 plass. Det er en fin utvikling. De områdende som pekes ut som forbedringsområder er: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken - hjemmesykepleie Av de som bor på sykehjem, har tre av fire et omfattende pleiebehov. Andelen har økt ørlite de siste årene, hvilket kan indikere at innsatsen dreies mot hjemmebasert omsorg. I utgangspunktet bør en høy andel av de som bor på institusjon, også ha et omfattende behov for tjenester. Andel korttidsplasser gjelder antall plasser som er avsatt til tidsavgrenset opphold, målt mot antall plasser med heldøgns omsorg totalt. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken peker på hjemmesykepleie og gjelder antall timer av hjemmesykepleie per mottaker Korrigerte brutto driftsutgifter på institusjon per beboer er svært høy. Sosialhjelp Unge mottakere i Namsskogan går veldig kort tid på sosialhjelp. For de over 25 år er stønadstiden også kort. Dette er bra. 25

26 5.7 TEKNISK Netto driftsutg brann ulykke per innbygger (kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt Nto driftsutg per km kommunal vei ekskl avskrivn (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe 06 Grong Lierne Røyrvik Høylandet Fylkessnitt Landssnitt På kommunebarometeret forverres tilstanden på miljø og ressurser fra 306. plass til 398 plass. De områdene som pekes på som man scorer dårlig på er: Samlet areal på formålsbyggene, målt mot innbyggertallet Total mengde husholdningsavfall delt på antall innbyggere i kommunen. 26

27 5.8 ØKONOMISKE FRAMTIDSUTSIKTER - OPPSUMMERING Namsskogan har høye inntekter per innbygger og har høye kostnader regnet per innbygger. Slik må det til en viss grad bli i små kommuner da kravet til tjenester er det samme der som i store kommuner. Sammenliknet med nabokommunene scorer Namsskogan dårlig på områdene (økonomisk vurdering): Administrasjon, styring og fellesutgifter Netto driftsutgifter kultur per innbygger Korrigert brutto driftsutgifter barnehage per barn med plass Antall barn i barnehage per årsverk Netto driftsutgifter barnehage per barn med plass Andel netto driftsutgifter pleie og omsorg av netto driftsutgifter i alt Korrigert brutto driftsutgifter institusjon per beboer Netto driftsugifter brann ulykke per innbygger I mellomsjiktet på områdene: Andel netto driftsutgifter barnehage Korrigert brutto driftsutgifter grunnskoleundervisning per elev Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring per elev Andel netto driftsutgifter helse og omsorg av netto driftsutgifter i alt Netto driftsutgifter per mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende Andel sosialhjelpsmottakere av alle innbyggere i kommunene Netto driftsugifter per km kommunal vei Og tilsvarende godt på områdene: Andel netto driftsutgifter grunnskoleopplæring Korrigert brutto driftsugifter SFO per elev Netto driftsutgifter SFO per innbygger Høy andel av befolkning som mottar kjernetjenester til hjemmeboende Det har vært gode driftsresultat og fondene er bra. Rådmannen finner det riktig å peke på at kommunen i løpet av økonomiplanperioden vil stå overfor meget store økonomiske utfordringer. For 2018 har det vært krevende å fremme et budsjettforslag med overskudd, men det vil bli langt mer krevende i årene som kommer, allerede fra Det er i hovedsak 3 forhold som leder til dette: 1. Eiendomsskatten forventes å bli redusert 2. Det blir liten eller ingen bosetting av nye flyktninger 3. Meget kraftig reduksjon i barne- og elevtall og økende andel eldre befolkning I tillegg må det legges vekt på at små kommuner har akkurat samme krav til tjenesteproduksjon og kvalitet som store og robuste kommuner. 27

28 Med de uavklarte omstendighetene knyttet til blant annet framtidig eiendomsskatt illustreres nedenfor et verste tilfelle-scenario basert på de vesentlige inntektsposter i antall millioner kroner: Integreringstilskudd *) Skatteinngang Rammetilskudd **) Eiendomsskatt ***) Salg av konsesjonskraft Sum utvalgte inntekter *)Forutsetter 7 nye flyktninger årlig **) I henhold til KS 3-års prognose ***) Forutsetter Stortingets vedtak med virkning fra 2019 (ikke lagt inn i økonomiplanen) Dersom Stortinget vedtar endring/nedgang i eiendomsskatt vil dette slå inn fra Dette er så dramatisk at det er vanskelig å tro at det kan realiseres. Dersom dette skulle skje er det helt nødvendig å starte med å forberede seg på den nye situasjonen allerede i Selv om det i budsjett 2018 ikke er noen dramatiske endringer i forhold til budsjett 2017 bør det allerede nå startes prosesser med tanke på å tilpasse driften til de nye økonomiske rammevilkårene. Selv om reduksjon eller bortfall av eiendomsskatt ikke skulle bli vedtatt er det betydelig nedgang i integreringstilskudd. Det vil etter hvert trolig tvinge seg frem en vurdering av strukturer, interkommunale samarbeidsløsninger mm. for å dra nytte av stordriftsfordeler og kvalitet. I årene som kommer vil det bli stilt store krav til både politikere og administrasjon for å tilpasse seg den nye tid. På dette området har Namsskogan kommune nå neppe noe valg. Da er det avgjørende med bl.a. gode prosesser med god informasjon, medbestemmelse og gode vedtak. 28

29 6 ØKONOMI ØKONOMISK HANDLINGSROM Netto driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd/underskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Namsskogan kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Anbefalt netto driftsresultat er 1,75% av driftsinntektene. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent. Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplanperioden NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 9,77 % 3,81 % 1,93 % 1,95 % 1,98 % 2,00 % Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. Lånegjelden har ligget stabilt de siste årene, men vil øke vesentlig i økonomiplanperioden. BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter Lånegjeld Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I økonomiplanperioden blir dette en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger Beholdning pr

30 I tillegg til disponible fond har kommunen en del bundne fond som er knyttet opp mot bestemte formål og vedtekter. 6.2 DRIFTSBUDSJETTET Økonomisk oversikt driftsbudsjett Arbeidsgivers andel er innlagt med kostnadsprosent på 17% i stedet for premieprosent. Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt *) Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.pr Kjøp av varer og tj. som erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger (inkl. kalk. avskrivninger) Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og a. fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger (inkl. kalk. avskr.) NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 9,77 % 3,81 % 1,93 % 1,95 % 1,98 % 2,00 % Bruk av tidligere års regnsk. minedreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringregnskapet Dekning av tidl. års regnsk. merforbr Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBR./MINDREFORBR. *)Det er ikke tatt hensyn til Regjeringens arbeide med å redusere eiendomsskatten

31 6.2.2 Gebyrer og brukerbetalinger Kommunale gebyrer Namsskogan kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2013 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Namsskogan kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente, gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2018 anslått å være 1,88 %. Lønnsvekst fra 2017 til 2018 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 28. september Tallene for 2016 er etterkalkyle, tallene for 2017 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2018 til 2021 er budsjett/økonomiplan. Budsjettet er utarbeidet med anslag basert på fordeling av lønn som ble oversendt den Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell «Momentum Selvkost Kommune». Gebyrutvikling avløp, renovasjon og feiing. Fra 2017 til 2018 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 9 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. I perioden 2016 til 2021 øker samlet gebyr med kr 1 466, fra kr 8 943,- i 2016 til kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 3 %. I stolpediagrammet under er gebyret for avløp basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter. Gebyrsatsene er inkl. mva. Gebyrøkningene er ikke lagt inn i økonomiplanen. Dette har ingen økonomiske konsekvenser da dette området skal drives til selvkost. Følgende gebyrer og brukerbetalinger foreslås: Kommunale boliger og utleie Barnehagesatser Kostpris obligatorisk hovedmåltid (barnehage) Frokost og obl. hovedmåltid (barnehage) Enkeltfrokoster (barnehage) B2018 Gjengs leie Justeres i tråd med nasjonale føringer. Søskenmoderasjon endres i tråd med vedtak i Stortinget. Uendret (kr. 310 per mnd v/full plass) Uendret (kr. 525 per mnd v/full plass) Uendret - Kan kjøpes for kr. 11 per dag 31

32 Musikk- og kulturskole SFO Billettpriser svømmehaller Legetjenestens egenandeler og attesthonorarer Medisiner som leveres ut til pasienter Influensavaksine Lungebetennelsevaksine Øvrige vaksiner Uendret (kr pr halvår) Uendret (kr full plass) Uendret (kr. 50 voksne/kr. 25 barn) Uendret reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser Uendret - kreves 110% inndekning i forhold til apotekernes priser Uendret - Kr 220 per injeksjon Uendret - Kr 250 per injeksjon Uendret - bruker betaler for selve vaksinen ved henting. I tillegg tas et gebyr for å utføre vaksineringen på kr. 150,- pr. injeksjon Middag Frokost og kveldsmat Uendret (kr. 83 for hj.sykepl.brukere, kr. 100 for pårørende/gjester) Uendret (kr. 26 pr måltid) Vask av tøy Uendret (kr. 33 pr kg for hj.sykepl.brukere, kr 50 pr kg for private) Trygghetsalarm Uendret (kr. 299) Opphold på sykeheim Tomteleie og festeavtaler Uendret - reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser Uendret (kr. 327 pr da) Landbrukssaker Reguleres til høyeste sats i tråd med sentrale bestemmelser - uendret Fellingsavgifter Reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser - uendret Arbeider etter Matrikkelloven Saker etter plan og bygningsloven Uendret (eget regulativ) Uendret (eget regulativ) Hjemmehjelp / praktisk bistand i hjemmet Grunnlag Timepris <2G 63 2G-2,99G 120 3G-3,99G 170 4H-4,99G 240 >5G 310 Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2017 kr Vann, avløp, renovasjon mm 32

33 Normalgebyr inkl. mva Avløp Renovasjon Feiing Årlig gebyrendring fra året før Avløp 2,6 % 2,5 % 2,1 % 1,6 % Renovasjon 2,2 % 2,4 % 2,0 % 2,7 % Feiing 168,7 % 9,4 % 0,1 % 1,1 % Total endring 9,4 % 3,2 % 1,9 % 2,0 % Avløpgebyrsatser I Namsskogan kommune er avløpsgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 34 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2017 til 2018 foreslås det at avløpsgebyret øker med 3 % fra kr 4 749,- til kr 4 873,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 434,-, hvorav kr 124,- er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 4 749,- i 2016 til kr 5 183,- i I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) kr 915 kr 915 kr kr kr kr Årlig endring 0 % 30 % 55 % 0 % -23 % Forbruksgebyr (kr/m3) kr 25,56 kr 25,56 kr 24,54 kr 20,96 kr 21,65 kr 25,01 Årlig endring 0 % -4 % -15 % 3 % 16 % Årsgebyr inklusiv mva. kr kr kr kr kr kr Årlig endring 0 % 3 % 3 % 2 % 2 % Renovasjon - gebyrsatser Fra 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for renovasjon øker med 2 % fra kr 3 750,- til kr 3 831,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 291,-, hvorav kr 81,- er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 3 819,- i 2016 til kr 4 110,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatser Normalgebyr kr kr kr kr kr kr Årlig endring -2 % 2 % 2 % 2 % 3 % Slamtømming - gebyrsatser 33

34 Fra 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for slamtømming øker med 3 % fra kr 3 603,- til kr 3 716,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 385,-, hvorav kr 114,- er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 3 603,- i 2016 til kr 3 988,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatser Normalgebyr kr kr kr kr kr kr Årlig endring 0 % 3 % 3 % 1 % 3 % Feiing - gebyrsatser Fra 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for feiing øker med 169 % fra kr 375,- til kr 1 008,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 741,-, hvorav kr 633,- er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 24 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 375,- i 2016 til kr 1 116,- i Kommunens kostnadsdekning på feiing er svært lav i prognosen for Dette medfører en økning i gebyret. Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr kr 375 kr 375 kr kr kr kr Årlig endring 0 % 169 % 9 % 0 % 1 % Driftsutgifter Vann Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3 % fra 0,34 millioner kr til 0,35 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,23 millioner kr, fra 0,16 millioner kr i 2016 til 0,39 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 20 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 54 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 15*** Finansutgifter % Sum driftsutgifter % Årlig endring 116 % 3 % 3 % 3 % 3 % Driftsutgifter Reguleringsplaner Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3 % fra 0,35 millioner kr til 0,36 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,06 millioner kr, fra 0,34 millioner kr i 2016 til 0,40 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 42 % av de totale driftsutgiftene. Selvkostoppstilling Reguleringsplaner: Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 0 % 0 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse Utgående balanse Selvkostgrad i % 0 % 0 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 34

35 Driftsutgifter Bygge- og delesaker Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4 % fra 0,37 millioner kr til 0,38 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,07 millioner kr, fra 0,36 millioner kr i 2016 til 0,42 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 82 % av de totale driftsutgiftene. Selvkostoppstilling Bygge- og delesaker: Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd % 2016 % 2017 % 2018 % 2019 % 2020 % 2021 % 2022 Inngående balanse Utgående balanse Selvkostgrad i % 10 % 13 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Driftsutgifter Oppmåling Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3 %. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,10 millioner kr, fra 0,04 millioner kr i 2016 til 0,14 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 28 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 35 % av de totale driftsutgiftene. Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter /- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd 2016 % 2017 % 2018 % 2019 % 2020 % 2021 % 2022 % Inngående balanse Utgående balanse Selvkostgrad i % 100 % 86 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Eiendomsskatt Eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger ble innført fra og med Det legges til grunn følgende grunnlag / sats for boliger og fritidsboliger Sats (promille) Inntekt (kr) Ca 1 mill Ca 1 mill Ca 1 mill Ca 1 mill. Følgende eiendommer fritas fra eiendomsskatt, jf. eiendomsskatteloven 7a: Eier Eiendommens adresse Gnr Bnr Feste nr Seksjon nr Namsskogan Jeger og Fiskeforening Skorovas Skytterlag

36 Skorovas Røde Kors Bergmannsveien Namsskogan Skytterlag Finvolldalsveien Samfunnshuset AL Lupinveien Nord Trøndelag Myra 29A Turistforening Trones Grendehus AL Olaf Molbergs Vei Lønns- og personalkostnader Lønnsveksten for 2017 endte på 2,4% og forventet lønnsvekst for 2018 er på 3% som er lagt inn i budsjettet. Forventet lønnsvekst i økonomiplanperioden vil være i underkant av 3 %, og det er lagt inn helårsvirkning med 1,5%. I 2018 budsjetteres det med pensjonskostnad i stedet for pensjonspremie fordi dette gir en mer presis budsjettering Varer og tjenester Budsjettpostene for varer og tjenester er ikke prisjusterte Renter og avdragsutgifter Signaler fra markedet indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge, men man må påregne renteøkning i løpet av planperioden. RENTER OG AVDRAG Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Renteutgifter Avdragsutgifter Sum brutto renter og avdrag %-vis end. fra året før 13% 0% 0% 0% 0% 36