Delårsrapport for BKK. pr. 4. kvartal bkk.no

Transkript

1 Delårsrapport for BKK pr. 4. kvartal 2008 bkk.no

2 Hovedpunkter 2 Virksomheten 4 Økonomiske resultater 4 Forretningsområder 7 Kvartalsregnskap 9 BKK delårsrapport pr. 4. kvartal 2008 Energy Camp tema 1: Vindkraft Hovedpunkter Resultatet for 2008 ble svakere enn året før. Dette skyldes i første rekke urealiserte negative verdiendringer på valutakontrakter. Urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter gir et stort positivt bidrag. Kraftproduksjonen var GWh lavere enn i fjor, men høyere enn middelproduksjon. Områdeprisene var i snitt ca 53 prosent høyere enn i 2007, mens områdeprisen var lavere enn systemprisen på Nord Pool i første halvår som følge av begrenset overføringskapasitet ut av Sør-Norge. I forhold til 2007 er endringene som følger: Energiinntekter mill. kroner, øker med 16 prosent Overføringsinntekter mill. kroner, tilnærmet uendret Telekominntekter 284 mill. kroner, øker med 15 prosent Andre inntekter 287 mill. kroner, går ned med *) 17 prosent Driftsresultat mill. kroner, øker med 53 prosent *) se omtale regnskapsprinsipper Grønn Boks - et initiativ fra norske energibedrifter og Energibedriftenes Landsforening (EBL). Hva er Grønn Boks? Grønn boks er en dugnad for effektiv energibruk og fornybar energi - boksen skal fylles med klimavennlige energiløsninger. Grønn Boks Energy Camp I perioden januar 2009 ble 48 eksperter og beslutningstakere på klimavennlige energiløsninger isolert i 48 timer. Deltakerne ble delt inn i åtte grupper med hvert sitt tema, hvor de skulle utvikle hvert sitt prosjekt som kan gi størst og raskest klimaeffekt innen Wenche Teigland, produksjonsdirektør i BKK, var med i gruppen som jobbet med vannkraft. Bildene i delårsrapporten er hentet med tillatelse fra grønnboks.no og viser de forskjellige temaene som gruppene jobbet med. Les mer om Grønn Boks og Energy Camp på eller 2

3 Energy Camp tema 2: Vannkraft Hovedtall Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilkn. selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra balansen Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 5,0 4,6 Rentebærende gjeldsgrad prosent 40,2 39,3 Egenkapitalandel prosent 40,6 46,7 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 70,6 54,1 ROACE før skatt prosent 28,7 18,0 ROACE etter skatt prosent 8,6 11,8 Avkastning på anvendt kapital prosent 8,3 9,7 Totalrentabilitet prosent 6,4 7,8 Egenkapitalrentabilitet prosent 10,1 13,0 Skatteprosent prosent 49,9 38,1 3

4 Energy Camp tema 3:Energieffektivisering i norsk industri Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, kabel-tv, bredbåndstelefoni, fjernvarme og fellesmåling av energi. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Økonomiske resultater Regnskapsprinsipper Delårsrapporteringen er utarbeidet i henhold til IAS 34. Regnskapsprinsipper har ikke vært endret i 2008 med unntak av prinsipp for regnskapsmessig håndtering av fellesmålte tjenester (BKK Energimåling AS) som er endret fra brutto- til nettoføring. Effekten av prinsippendringen er at andre driftsinntekter er redusert med 45 mill. kroner, og varekostnad er redusert med 50 mill. kroner. Resultat for 4. kvartal 4. kvartal ble bra, med et resultat etter skatt på 357 mill. kroner. I forhold til 4. kvartal foregående år økte inntektene med 123 mill. kroner til mill. kroner. Energisalget gikk opp med 122 mill. kroner som følge av høyere kraftpriser. Verdien på kraftkontrakter økte med 529 mill. kroner i forhold til samme periode året før. Netto driftsinntekter ble dermed mill. kroner - en økning på 704 mill. kroner. Driftsresultatet ble mill. kroner. Dette er en forbedring på 671 mill. kroner. Netto resultat av finansposter ble -481 mill. kroner. Av dette utgjør urealiserte verdiendringer -576 mill. kroner. Resultat før og etter skatt ble henholdsvis 678 mill. kroner og 357 mill. kroner. Resultat for 2008 Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i 2008 en omsetning på mill. kroner. Dette er en økning på 303 mill. kroner fra Energiinntektene går opp med 324 mill. kroner. Økningen skyldes høyere priser motvirket av lavere produksjon. Områdepris Bergen var 32,4 øre/kwh i 2008 mot 20,6 øre/kwh i Vannkraftproduksjonen var GWh lavere enn i fjor. Salg av fjernvarme øker med 19 mill. kroner som følge av økt volum. Inntekter fra kraftoverføring er uendret. Salg av telekomtjenester økte med 37 mill. kroner. Andre drifts-inntekter korrigert for endring av regnskapsprinsipp reduseres med 12 mill. kroner. Netto driftsinntekter ble mill. kroner. Det er en økning på 931 mill. kroner fra året før. Økningen skyldes i tillegg til endringene omtalt over, i hovedsak en positiv verdiendring av urealiserte kraftkontrakter på 615 mill. kroner. Driftskostnader Driftskostnadene ble mill. kroner. Dette er en økning på 107 mill. kroner fra året før. Lønns- og personalkostnader økte med 106 mill. kroner mens aktivering av egne lønnskostnader knyttet til investeringsarbeider økte med -68 mill. kroner slik at netto økning ble 38 mill. kroner. Økningen skyldes økning i antall ansatte som følge av planlagt økning i investeringer, økte pensjonskostnader og generell lønnsvekst. Avskrivninger og andre driftskostnader er økt med henholdsvis 19 mill. kroner og 50 mill. kroner. Driftsresultat Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner. Driftsresultatet er 823 mill. kroner høyere enn året før. Av økningen utgjør urealiserte verdiendringer i kraftkontrakter 615 mill. kroner. Driftsresultatet gikk opp med 286 mill. kroner for kraftproduksjonen og ned med 116 mill. kroner for nettvirksomheten. Telekom og fjernvarme viser bedret driftsresultat. 4

5 Energy Camp tema 4: Varmeproduksjon Tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 289 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 69 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra året før er positiv med 103 mill. kroner og skyldes i hovedsak urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter (84 mill. kroner). Finansposter BKK har valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro. Som en del av sikringsstrategien forhåndsselges en del av forventet euroinntekt for å dempe resultateffekten av svingninger i valutakursen. Sikringsstrategien har fungert hensiktsmessig gjennom finansuroen. Kronen svekket seg betydelig mot euro i 4. kvartal. En svakere krone gir positiv resultateffekt for BKK, fordi vi da får flere kroner igjen for hver euro vi har i inntekt fra kraftsalget. Sikringsstrategien bidrar imidlertid til å dempe den positive resultateffekten, ettersom kronesvekkelsen ikke vil slå inn på den andelen av forventet euroinntekt som er forhåndssolgt. Ved utgangen av 4. kvartal var 46 prosent av forventet euroinntekt de kommende 48 månedene forhåndssolgt. Kronesvekkelsen i kvartalet innebar en betydelig negativ urealisert verdiendring på valutakontraktene, og denne var negativ med 809 mill. kroner per I januar har kronen igjen styrket seg mot euro, og en del av den urealiserte negative verdiendringen vi hadde ved utgangen av 4. kvartal er reversert. Resultat Resultat før skatt ble mill. kroner, som er en nedgang på 88 mill. kroner. Av nedgangen representerer urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter 253 mill. kroner. Skattekostnaden gikk opp med 145 mill. kroner, mens resultat etter skatt gikk ned med 235 mill. kroner til 762 mill. kroner. IFRS effektene i år er -93 mill. kroner mot positiv 4 mill. kroner året før. Effektene av rapportering etter IFRS kan illustreres som vist her: Regnskap IFRS-effekt IFRS-effekt relatert til (mill. kroner) Inntekter Merinntekt nettleie Direkte kostnader Verdiendring kraftkontrakter Driftskostnader Driftsresultat Inntekter tilknyttede selskaper Verdiendring kraftkontrakter Netto finanskostnader Verdiendring rente og valutakontrakter Resultat før skatt Skatt Resultat etter skatt Avkastning Avkastning på anvendt kapital var 8,3 prosent i Tilsvarende tall var 9,7 prosent året før. Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 6,4 prosent mot 7,8 prosent i Avkastning på egenkapitalen var 10,1 prosent mot 13,0 prosent året før. Kontantstrøm Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på mill. kroner, som er en økning på 226 mill. kroner fra i fjor. Konsernets investeringsaktiviteter var på 896 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på -362 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed 548 mill. kroner. Konsernets evne til å egenfinansiere investeringer er god. 5

6 Energy Camp tema 5: Veitransport Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kr og egenkapitalen (majoritet) mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel på 40,6 prosent. Som følge av endrede forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelser, er det ført estimatavvik på 209 mill. kroner direkte mot egenkapitalen. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner, som er en reduksjon på 12 mill. kroner fra siste årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 842 mill. kroner. I 2008 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Syv sertifikatlån og tre obligasjonslån er tatt opp. På grunn av store låneforfall i 2009 har BKK i andre halvdel av 2008 arbeidet med å forlenge forfallstrukturen. BKK har således tatt opp tre nye obligasjonslån i 4. kvartal med løpetid på henholdsvis 5 og 9 år, hvor det er lånt til sammen mill. kroner. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. Det har i 4. kvartal vært god aktivitet i BKK-papirer. Kredittmarginene har økt gjennom hele perioden på grunn av den globale finansuroen. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 4. kvartal består av bankinnskudd på ca 2,0 mrd. kroner, i tillegg kommer trekkfasiliteter på til sammen 1,3 mrd. kroner. Forfallsstruktur lånegjeld (i mill. kr) Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. 6

7 Energy Camp tema 6: Olje/ gass Konsernets investeringer i varige driftsmidler i 2008 var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 106 Nettanlegg 321 Fjernvarmeanlegg 54 Tele-/bredbåndsanlegg 111 Andre investeringer 56 Sum investeringer 647 Av investeringsbeløpet omfatter 168 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Til sammenligning ble det investert totalt 475 mill. kroner i varige driftsmidler i Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet medarbeidere, inkludert 37 lærlinger. Nøkkeltall Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2008 på 4,9 prosent, som er 0,5 prosentpoeng lavere enn i Skadefraværsfrekvensen (H1) ble 5 mot et mål på 0. Resultatet er det beste noensinne i BKK. Det har vært 11 skader som har medført fravær. Det har også vært nedgang i H2-verdien i forhold til i Det har vært en positiv utvikling når det gjelder å få avdekket farlige forhold og uønskede hendelser. BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Det har vært 10 miljøuhell i Ett er av kategorien alvorlig, relatert til utslipp av SF-6 gass som benyttes som isolasjonsgass i koblingsanlegg. Styret er opptatt av at konsernet fortsatt ligger noe over fastsatte mål og vil følge utviklingen nøye. HMS -nøkkeltall Sykefravær prosent 4,9 5,4 Skadefraværsfrekvens (H1) 5 9 Skadefrekvens (H2) Omdømme Konsernets omdømmemåling for fjerde kvartal viser fremgang på imøtekommenhet, miljøsatsing og evne til å tenke løsningsorientert, særlig fremgang ser vi på pålitelighet, hvor vi registrerer tidenes beste måling. Når det gjelder serviceinnstilling og totalinntrykket av BKK, ligger dette på et stabilt tilfredsstillende nivå. Målingen viser at betydningen av de lokale dimensjonene peker entydig i positiv retning. Særlig gjelder dette for betydningen av lokale eiere og plassering av BKKs hovedkontor i Bergen. Målingen viser at BKK nå er den mest kjente bredbåndsleverandøren i vår region. 7

8 Energy Camp tema 7: Strømnettet Eierforhold BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen og er største eier i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. Forretningsområder Forretningsområdet Energi består av selskapene BKK Produksjon og BKK Varme, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft, Småkraft, Himal Power og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 2008 var 7,2 TWh, som er ca. 14 prosent mindre enn i samme periode i fjor. Akkumulerte tilsig i 2008 var 105 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av desember var noe lavere enn på samme tid i fjor. Det er i 2008 omsatt 157 GWh fjernvarme og 26 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetningen av fjernvarme ble 9 GWh over resultat for 2007, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 46 GWh kraft og 12 GWh varme i Dette er dobbelt så mye kraft og noe mer varme enn i fjor. Økningen i kraftproduksjon skyldes blant annet ferdigstillelse av Kogen II. Ved inngangen til 2009 var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 68 prosent. Dette er ca 4 prosentpoeng under mediannivået og ca 7 prosent under fjorårets nivå Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide vannkraftverk antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 5,1 6,1 Systempris - Nord Pool euro/mwh 44,7 27,9 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 39,2 25,7 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområdet Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Inntjeningen i nettvirksomheten er samlet sett omtrent som forventet i Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i Dette er en reduksjon på 3,7 prosent i forhold til Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 61 prosent, leveranse til industri med 33 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6 prosent. 8

9 Energy Camp tema 8: Energieffektivisering i byggesektoren Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 prosent for Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 19,0 mill. kroner, mot 21,2 mill. kroner i Mer(-)/Mindre(+)inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Forretningsområdet Kunde består av BKK Marked AS, Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft og Enivest. BKK Marked AS selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv, varmepumper og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning i år på 38 mill. kroner som er vel 14 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel god respons og salg knyttet til selskapets nye fibersatsing Altibox. BKK Energimåling AS sin hovedaktivitet fremover er fellesmåling og fordelingsmåling for større boligsamvirker med sikte på å effektivisere bruk av energi og bidra med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. Driftsinntekter per 4. kvartal er 27 mill. kroner, noe som er vesentlig lavere enn tidligere år. Dette skyldes endret prinsipp for inntektsføring og påvirker ikke selskapets resultat. Tallene er eksklusive konserninterne forhold Omsetning mill. kr Varekostandel prosent Utsikter fremover Magasinbeholdning ved inngangen til 2009 er tilnærmet normal og gitt normalt tilsig gjennom året, forventes vannkraftproduksjon å tilsvare beregnet middelproduksjon. Markedet forventer en noe lavere kraftpris for 2009 enn året før. BKK har sikret deler av produksjonen til høyere priser enn det dagens markedspriser tilsier. Lavere rentenivå og styrket krone i forhold til euro forventes å slå positivt ut i Til tross for finansuroen er styret komfortabel med selskapets utsikter. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hoved-inntjening er basert på vannkraftproduksjon. Styret vil også peke på at konsernresultatet, som følge av rapportering etter IFRS, vil svinge mer enn det har gjort etter tidligere benyttet regelverk. Bergen, 5. februar 2009 Styret i BKK AS 9

10 Kvartalsregnskap BKK konsern Resultatregnskap BKK konsern (Beløp i mill. kr) 4. kv kv Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekom Andre inntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer kraftkontrakter Netto driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendringer rente- og valutakontrakter Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Resultat pr. aksje for den delen av resultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer, beløp i kr

11 Balanse pr BKK konsern (Beløp i mill. kr.) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Varer Fordringer Finansielle Investeringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

12 Kontantstrømanalyse BKK Konsern (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Likviditetsbeholdning ved periodens start Likviditetsbeholdning ved periodens slutt Egenkapital BKK konsern pr (Beløp i mill. kr) Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Utbetalt utbytte Estimatavvik pensjoner ført mot egenkapital Minoritetens andel av kapitalutvidelse i datterselskaper 7 9 Endring av minoritet i datterselskaper -1 0 Ført direkte mot egenkapital vedr. tilknyttede selskaper Ført direkte mot egenkapital vedr. omregningsdifferanser Ført direkte mot egenkapital vedr. feil tidligere år 0-21 Egenkapital ved periodens slutt Rammeverk og vesentlige regnskapsprinsipper Konsernregnskapet for 4. kvartal er utarbeidet etter regnskapsprinsippene i IFRS og består av BKK AS med datterselskaper. Delårsregnskapene avlegges i henhold til IAS 34 Interim Financial Reporting. Delårsregnskapene gir ikke informasjon i samme omfang som årsregnskap og må derfor sees i sammenheng med konsernets årsregnskap for Anvendte regnskapsprinsipper i delårsrapporteringen er de samme som beskrevet i Note 1 i konsernets årsregnskap for 2007 hvis ikke annet fremkommer. 12

13 Noter BKK konsern Note 1 Segmentregnskap IFRS NGAAP Konsern Endringer IFRS vs NGAAP 4. kvartal 2008 Brutto driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt BKK Produksjon AS BKK Varme AS BKK Nett AS BKK Marked AS BKK AS Annet Året 2008 Brutto driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Balanse pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer i Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet kvartal 2007 Brutto driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Året 2007 Brutto driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Balanse pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer i Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Fra regnskapsåret 2009 trer den nye standarden IFRS 8 Driftssegmenter i kraft. BKK har valgt å implementere denne tidligere, dvs. fom 4. kvartal Formålet er å få frem den informasjon som ledelsen selv bruker for å følge opp foretaket, og at denne informasjonen reflekteres i segmentrapporteringen. Konsernets regnskapstall vises etter IFRS, mens de enkelte segmentene vises etter NGAAP. Segmentene samsvarer med konsernets datterselskaper og omfatter følgende: BKK Nett AS BKK Produksjon AS BKK Varme AS BKK Marked AS BKK AS - morselskap Annet omfatter selskapene Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS i tillegg til intern eliminering. 13

14 Note 2 Aktiverte egne investeringsarbeider (beløp i mill. kr) Posten lønn og andre personalkostnader inkluderer aktiverte egne investeringsarbeider, som i hovedsak består av aktivert lønn knyttet til prosjekter i nettvirksomheten Lønn og andre personalkostnader Herav: Aktiverte egne investeringsarbeider Lønn og andre personalkostnader Note 3 Spesifikasjon av urealiserte verdiendringer (beløp i mill. kr) Inntekt på investering i tilknyttet selskap herav: Urealiserte verdiendringer kraft-, valuta- og rentekontrakter Annen inntekt på investering i tilknyttet selskap Urealiserte verdiendringer rente- og valutakontrakter herav endring i urealisert verdi av: Rentekontrakter (Swap/FRA) Valutakontrakter Note 4 Aktivitet i BKK-papirer i 4. kvartal 2008 Nye sertifikat-/obligasjonslånlån som er utstedt i perioden Børsticker ISIN Utstedt Forfall Pålydende (mill. kr) BKK 81 NO BKK 83 NO BKK 82 NO Innfridde sertifikat-/obligasjonslån i perioden Børsticker ISIN Utstedt Forfall Pålydende (mill. kr) BKK 53 NO BKK 72 NO BKK 73 NO Endringer i egenbeholdning/utvidelse av BKK-lån i perioden Børsticker ISIN Kjøp (+) salg/utvidelse (-) (mill. kr) BKK 63 NO BKK 64 NO ,5 BKK 65 NO BKK 72 NO BKK 73 NO BKK 74 NO BKK 75 NO BKK 76 NO BKK 77 NO BKK 79 NO BKK 81 NO BKK 82 NO BKK 83 NO Note 5 Utbetalt utbytte Det er utbetalt utbytte på ordinære aksjer for 2007 med kr

15 Note 6 Sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Risiko i kraftomsetningen (kraftpris- og valutarisiko) Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i BKK AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet BKK Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen kan reduseres ved å forhåndsselge kraft til en fastsatt pris, og BKK forhåndselger fortløpende deler av forventet produksjon for de neste fire årene. Innenfor den fastsatte risikorammen er målsetningen å skape høyest mulig verdi av nedbøren som faller i kraftverkenes nedbørsfelt. Simulering av ulike utfall for tilsig og kraftpriser sikrer at forhåndssalgene gjøres innenfor risikorammen. Kraftprisene på Nord Pool stilles i Euro, og salg av kraft er dermed utsatt for valutarisiko (markedsrisiko). Valutarisikoen reduseres ved å benytte valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt for de kommende fire årene. Simulering av resultateffekten for BKK AS ved ulike utslag i valutakursen danner grunnlaget for risikorammen for terminsalg av valuta. 2. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor BKK avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/ fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Simulering av ulike utfall for renteutviklingen sikrer at inngåelse av rentebindingsavtaler gjøres innenfor risikorammene. 3. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/ banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre. 4. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. 5. KILE-risiko Nettvirksomheten er et naturlig monopol med en offentlig regulert inntektsramme. En del av reguleringsregime er KILE-ordningen. Innenfor en ramme kan nettselskapet kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet i nettet. Nettselskapet bærer risikoen for at kostnadene som følge av linjebrudd kan overgå inntektene som kan kreves inn for å dekke disse kostnadene. KILE-risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. 6. Operasjonelle risikoer BKK har en betydelig risikoeksponering i den operative driften. Det er etablert forsikringsordninger som dekker skader på eiendeler (primært kraftverk), tapt produksjon og skader på liv og eiendom ved for eksempel brann, flom eller oversvømmelser etter dambrudd. 7. Strukturelle risikoer Produksjon og distribusjon av kraft er virksomhet som er underlagt omfattende regulering fra norske myndigheter. Samtidig er virksomheten mer og mer en del av et europeisk kraftmarked. Endringer i lover og regler kan vesentlig påvirke konkurransevilkårene i det norske, nordiske og europeiske kraftmarkedet. SENTRALE MARKEDSRISIKOER Netto- eksponering Finansielt instrument (derivat) ( ) Kraft netto solgt på termin (TWh) neste 4 år 4,6 (5,2) Euro netto solgt på termin (mill. EUR) neste 4 år 456 (547) Durasjon innlån og netto renteavtaler 0,3 (1,5) For en mer utførlig beskrivelse av risikoer i BKK, henvises det til note 24 i årsregnskapet for

16 Kvartalsregnskap BKK AS (NGAAP) Resultatregnskap BKK AS (Beløp i mill. kr) 4. kv kv Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider - -0 Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat

17 Balanse pr BKK AS (Beløp i mill. kr.) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Varer - - Fordringer Finansielle Investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld - - Betalbar skatt - 45 Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Kontantstrømanalyse BKK AS (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Likviditetsbeholdning ved periodens start Likviditetsbeholdning ved periodens slutt Egenkapital BKK AS pr (Beløp i mill. kr) Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Estimatavvik pensjoner BKK AS ført mot egenkapital Estimatavvik pensjoner datterselskaper ført mot egenkapital (Egenkapital-metoden) Andre endringer ført direkte mot egenkapitalen 0-14 Foreslått utbytte Egenkapital ved periodens slutt