Hovedpunkter. I forhold til pr. 3. kvartal 2013 er endringene som følger:

Transkript

1 Hovedpunkter Resultat pr er 541 mill. kroner, som er høyere enn ved samme tidspunkt i fjor. Det gode resultatet skyldes i hovedsak bidrag fra valutakontrakter med sikringsformål, inntekt på investering i tilknyttet selskap og lavere pensjonskostnad som følge av planendring knyttet til levealdersjustering. Vannkraftproduksjonen pr. 3. kvartal er ca. 23 prosent høyere enn i fjor. Områdeprisen pr var 26,5 euro/mwh, mot 38,5 euro/mwh på samme tidspunkt i I forhold til pr. 3. kvartal 2013 er endringene som følger: Energiinntekter mill. kroner,øker med 6 prosent Overføringsinntekter 892 mill. kroner,går ned med 8 prosent Telekominntekter 237 mill. kroner,øker med 9 prosent Andre inntekter 214 mill. kroner,øker med 19 prosent Driftsresultat 818 mill. kroner,øker med 10 prosent

2 Hovedtall Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilkn. selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra oppstilling av finansiell stilling Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser EBITDA interest coverage 5,1 4,4 5,5 EBIT interest coverage 3,2 2,7 3,9 FFO interest coverage 5,5 3,6 4,9 FFO/rentebærende gjeld prosent 11,3 8,9 16,7 Netto rentebærende gjeldsgrad prosent Egenkapitalandel prosent Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 49,2 46,1 51,3 ROACE før skatt prosent 8,2 8,1 14,9 ROACE etter skatt prosent 4,4 3,9 7,6 Avkastning på anvendt kapital prosent 4,7 3,4 6,6 Totalrentabilitet prosent 3,6 2,7 5,1 Egenkapitalrentabilitet prosent 9,0 4,8 10,7 Skatteprosent prosent 37,9 52,2 46,9

3 Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall fra 2013 vises i parentes. Regnskapsprinsipper Delårsrapporteringen er utarbeidet i henhold til IAS 34, delårsrapportering. Det har ikke vært noen endringer i regnskapsprinsipper hittil i Resultat for 3. kvartal Resultat for 3. kvartal 2014 ble 124 mill. kroner (-12 mill. kroner). Beholdningsendring av kraftkontrakter bidro til resultatet med -92 mill. kroner (-179 mill. kroner). Valutakontrakter med sikringsformål bidrar med 40 mill. kroner (-12 mill. kroner). Netto driftsinntekter ble 634 mill. kroner (430 mill. kroner). Lønnskostnader ble 116 mill. kroner (186 mill. kroner), hvorav -43 mill. kroner (35 mill. kroner) er pensjonskostnad. Endring i pensjonskostnad skyldes i hovedsak planendring knyttet til levealdersjustering. Driftsresultat for 3. kvartal er 293 mill. kroner (15 mill. kroner). Inntekt på investering i tilknyttet selskap ble 25 mill. kroner (51 mill. kroner). Resultat pr Resultat Resultat pr. 3. kvartal 2014 ble 541 mill. kroner (303 mill. kroner). Beholdningsendring av kraftkontrakter med sikringsformål bidrar til resultatet med -189 mill. kroner (-126 mill. kroner). Valutakontrakter med sikringsformål bidrar med 66 mill. kroner (-66 mill. kroner). Netto driftsinntekter ble mill. kroner (2 099 mill. kroner). Driftsresultat for pr. 3. kvartal er 818 mill. kroner (741 mill. kroner). Resultat før skatt ble 871 mill. kroner (634 mill. kroner). Skattekostnaden pr. 3. kvartal ble 330 mill. kroner (331 mill. kroner), hvorav 152 mill. kroner (180 mill. kroner) er grunnrenteskatt. Driftsinntekter -konsernet har hittil i år hatt en omsetning på mill. kroner (2 571 mill. kroner). Energiinntekter utgjorde mill. kroner (1 200 mill. kroner). Produksjonsverdien av vannkraft var ved utgangen av september mill. kroner (1 275 mill. kroner), en nedgang på 89 mill. kroner sammenlignet med Områdeprisen (euro/mwh) hittil i år har vært 31 prosent lavere enn i 2013, mens vannkraftproduksjonen er økt med 1,0 TWh (23 prosent). Se også spesifikasjon av netto energiinntekter under forretningsområde Energi. Inntekter fra kraftoverføring var 892 mill. kroner (975 mill. kroner). Overføringsinntektene er redusert med 83 mill. kroner fra fjoråret, i hovedsak på grunn av mild vinter og nedjustering av tariffgrunnlaget for sentralnettet. Inntekter fra salg av fjernvarme er 81 mill. kroner (107 mill. kroner), med en reduksjon fra fjoråret grunnet både lavere pris og lavere volum. Telekominntektene er 237 mill. kroner (218 mill. kroner). Netto driftsinntekter ble mill. kroner (2 099 mill. kroner). Driftskostnader Driftskostnadene pr. 3. kvartal er mill. kroner (1 358 mill. kroner). Lønnskostnadene ble 615 mill. kroner (659 mill. kroner), hvorav 4 mill. kroner (80 mill. kroner) er pensjonskostnad. Endring i pensjonskostnad skyldes i hovedsak planendring knyttet til levealdersjustering. Aktiverte egne investeringsarbeider ble 247 mill. kroner (207 mill. kroner), med en økning fra fjoråret grunnet høyere aktivitet i investeringsarbeider i nettselskapt. Avskrivninger og nedskrivninger ble 466 mill. kroner (443 mill. kroner), med noe høyere avskrivningsgrunnlag. Andre driftskostnader ble 345 mill. kroner (315 mill. kroner). Driftsresultat Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) er mill. kroner (1 184 mill. kroner). Driftsresultat pr. 30. september er 818 mill. kroner (741 mill. kroner).

4 Produksjonsselskapet hadde et driftsresultat på 579 mill. kroner (533 mill. kroner). Driftsresultat for nettselskapet ble 173 mill. kroner (176 mill. kroner). Fjernvarmevirksomheten har et driftsresultat på 17 mill. kroner (30 mill. kroner), og telekomvirksomheten har et driftsresultat på 81 mill. kroner (62 mill. kroner). Netto driftsinntekter og driftsresultat (IFRS) for de største datterselskapene: Tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 234 mill. kroner (94 mill. kroner). Økningen skyldes i hovedsak resultatandel i SFE, som har solgt sin andel av Leirdøla Kraftverk. Avskrivning av merverdier utgjorde 38 mill. kr, som er omtrent det samme som for tilsvarende periode i fjor. Nedskrivinger i SFE og Tafjord Kraft reduserer isolert sett inntekt på investering i tilknyttet selskap med 70,4 mill. kroner. Beholdningsendring av kraft-, rente- og valutakontrakter i tilknyttede selskaper påvirket s resultatandel med - 26 mill. kroner (-11 mill. kroner). Andre finansposter Netto resultat av finansposter ble 53 mill. kroner (-108 mill. kroner). Rentekostnader fratrukket renteinntekter på egne obligasjonslån ble 236 mill. kroner (258 mill. kroner). Handelsporteføljene for rente og valuta bidro til netto resultat av finansposter med 7 mill. kroner (-19 mill. kroner). Avkastning Avkastning på anvendt kapital pr. 30. september var 4,7 prosent (3,4 prosent). Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 3,6 prosent (2,7 prosent). Egenkapitalrentabiliteten var 9,0 prosent (4,8 prosent). Kontantstrøm Samlet netto kontantstrøm fra drift i konsernet var på mill. kroner (891 mill. kroner). Konsernets investeringsaktiviteter var på -992 mill. kroner (-630 mill. kroner). Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på -208 (1 614 mill. kroner). Endring i likviditetsbeholdning pr. 3. kvartal er -121 mill. kroner (1 875 mill. kroner). Kontantstrøm pr. 3. kvartal Endring

5 Tall i mill. kroner - fra drift fra investeringsaktiviteter fra finansieringsaktiviter Likvide midler pr Likvide midler pr Balanse og kapitalstruktur Pr var konsernets totalkapital ( mill. kroner) og egenkapitalen var mill. kroner (5 938 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 28 prosent (30 prosent). Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner (8 274 mill. kroner). Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner (1 454 mill. kroner). I 3. kvartal 2014 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært sin finansieringskilde. Det ble i kvartalet tatt opp et nytt grønt obligasjonslån med løpetid på 7 år. På grunn av at stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om det ikke tas opp nye lån. Det har gjennom kvartalet vært god aktivitet i papirer. Bankbeholdningen var ved utgangen av kvartalet mill. kroner, i tillegg kommer 273 mill. kroner i kortsiktige rentepapirer, og en trekkfasilitet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. er det første selskapet i Norge som har utstedt grønne obligasjoner til det norske obligasjonsmarkedet. Kapitalen øremerkes klimariktige investeringer. s grønne obligasjonslån har en ramme på inntil 2 milliarder kroner og skal finansiere vannkraftprosjekter på Vestlandet. Konsernet vedtok å hente inn 1 milliard kroner i første omgang, men økte til 1,1 mrd. på grunn av stor interesse i markedet. I løpet av drøyt to timer kjøpte 11 investorer s første grønne obligasjoner. Konsernets investeringer pr. 3. kvartal 2014 (i mill. kroner): Kraftverksanlegg Nettanlegg Fjernvarmeanlegg 9 3 Tele-/bredbåndsanlegg Andre investeringer Sum investeringer Av investeringsbeløpet omfatter 225 mill. kroner (185 mill. kroner) reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet.

6 Forretningsområder Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi består av selskapene Produksjon AS og Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Tysso Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power Ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, Agua Imara AS og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjonen i pr. 3. kvartal var 5,2 TWh, som er ca. 23 prosent mer enn i fjor. Akkumulerte tilsig pr. 3. kvartal var 96 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var som på samme tid i fjor. Ved utgangen av 3. kvartal er det omsatt 135 GWh fjernvarme som er 34 GWh under forventet og 25 GWh mindre enn i samme periode i fjor. Det dårlige resultatet skyldes i sin helhet en mild vinter, og varm vår som gikk over i en mild høst. Fornybarandelen i fjernvarmeproduksjonen er på 97 prosent som er 5 prosentpoeng over forventet. Det gode resultatet skyldes at det milde klimaet har redusert behovet for spisslast som normalt produseres med olje/gass, samt at BIR i perioden har hatt god tilgjengelighet på avfallsenergianlegget. Kraftproduksjonen fra Fana kraftvarmeverk er 24 GWh som er 3 GWh mer enn forventet. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 46 GWh kraft og 0 GWh varme hittil i år. Kraftproduksjonen er 14 prosent høyere enn på samme tidspunkt i fjor og varmeproduksjonen på Kollsnes omsettes ikke i år. Spesifikasjon av netto energiomsetning: Tall i mill. kroner Pr Pr Produksjonsverdi Realisert verdi sikringskontrakter Trading ,0 El- og grønne sertifikater ,0 Erstatnings- og konsesjons-kraft Kogenerering (Kollsnes) Fjernvarme Netto energiomsetning* *Ikke inklusive urealiserte beholdningsendringer for kraft- og valutakontrakter. Ved utgangen av 3. kvartal (ut uke 39) var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 78,3 prosent. Dette er ca 8,3 prosentpoeng under mediannivået for uke 39. Så langt i år har det nyttbare tilsiget vært på 107,3 TWh, noe som er 1,3 TWh mer enn normalt. Pr Pr Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (s andel, vannkraft) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 5,2 4,4 4,6 Systempris Nord Pool euro/mwh 29,2 38,9 38,1 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 26,5 38,5 37,6 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområde Infrastruktur Forretningsområde Infrastruktur består av selskapene Nett AS, Elsikkerhet AS og Fiber AS. Nett sin virksomhet er eierskap og drift av eget strømnett, samt salg av konkurranseutsatte tjenester. Elsikkerhet utfører myndighetspålagte kontroller og tilsyn for å forebygge brann og ulykker knyttet til elektriske anlegg. Fiber leverer infrastrukturløsninger innen telekommunikasjon til Marked sine kunder, samt internt i -konsernet.

7 kunder, samt internt i -konsernet. Nettvirksomhetens resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening fra forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Inntjeningen i nettvirksomheten pr. 30. september ble lavere enn forventet. Dette skyldes hovedsakelig fallende NVE-rente og høyere kostnader ved ikke-levert energi (KILE) enn forventet. Årsresultatet ser likevel ut til å bli i tråd med forventninger, da årets pensjonskostnad er redusert som følge av levealdersjustering (planendring) av pensjonsforpliktelser. Kraftleveringen i s nettområde (regionalnettet) utgjorde 5685 GWh pr. 3. kvartal. Dette er en reduksjon på ca. 9 prosent i forhold til samme periode i 2013, og skyldes et mildt år. Det totale forbruket fordeler seg på alminnelig forsyning med 57,1 prosent, leveranse til industri med 36,3 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6,6 prosent. Leveringsavbrudd i nettet er anslått til 0,138 promille pr Verdien av ikkelevert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er i regnskapet for pr. 3. kvartal 2014 estimert til 38,3 mill. kroner, mot 34,9 mill. kroner pr. 3. kvartal Pr Pr Mer(-)/mindre(+)inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Elsikkerhet leverer tilsynstjenester for å påse at kundenes pålagte oppgaver i henhold til tilsynsloven og DLE-forskrifter blir ivaretatt. Selskapet selger i all hovedsak tilsynstjenester til nettselskaper i regionen, og over 90 prosen av leveransen er til Nett AS. Det leveres også relaterte tjenester som kurs og rådgivning. Pr. 3. kvartal 2014 har selskapet utført over kontroller på elektriske installasjoner på vegne av sine kunder. Fiber AS bygger ut og drifter fiberbasert infrastruktur og datakommunikasjonsløsninger til alle s satsinger og markedssegmenter. Sikre løsninger med høy kapasitet er etterspurt i markedet og understøttes av satsingen. Pr. 3. kvartal har selskapet omsatt for 174 mill. kroner. Forretningsområde Kunde Forretningsområde Kunde består av Marked AS, Kundetjenester AS og Energitjenester AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS, Enivest AS og Bergen Fiber AS. Marked AS leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er i dag rettet mot flere markedssegmenter. I bedriftskundemarkedet leveres telekomtjenester både mot privat næringsliv og offentlig sektor, så vel som til operatørmarkedet. Mot privatkundemarkedet leveres internett-, telefoni- og TV-tjenester på fiberteknologi via samarbeidspartner Altibox. Ekstern omsetning pr. 30. september er 249 mill. kroner. Dette er 22 mill. kroner høyere enn tilsvarende periode i Høsten 2013 inngikk en samarbeidsavtale med Lyse om økt satsing på fiberutbygging i privatmarkedet i sitt konsesjonsområde. Det ble i denne forbindelse etablert et nytt selskap, Bergen Fiber AS, som forestår denne utbyggingen. Bergen Fiber er eid med 15 prosent av Marked AS og 85 prosent av Lyse Fiberinvest AS. Kundetjenester AS leverer kundeservicetjenester, fakturering, avregning og innfordrings-tjenester til selskaper i -konsernet og til Fjordkraft. Ekstern omsetning pr er 13,4 mill. kroner. Dette er 0,8 mill. kroner lavere enn tilsvarende periode i Energitjenester AS leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag og sameier, studentsamskipnader og næringsbygg. Ekstern omsetningen pr er 25,3 mill. kroner. Dette er en økning på 35 prosent i forhold til tilsvarende periode i Tall Forretningsområde Kunde eksklusive konserninterne forhold: Pr Pr Omsetning mill. kr Varekostnad prosent

8 Organisasjon er organisert som et konsern med AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. Pr. 30. september hadde konsernet medarbeidere, inkludert 67 lærlinger. Nøkkeltall Pr Pr Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 23,7 23,5 23,8 Helse, miljø og sikkerhet -konsernet hadde et sykefravær ved utgangen av 3. kvartal på 3,9 prosent, som er det samme som for 3. kvartal i fjor. Korttidsfraværet (1-16 dager) er 1,6 prosent og langtidsfraværet (over 16 dager) er 2,3 prosent. Skadefrekvensen (H1-verdien) for konsernet er 5 og viser en liten forbedring sammenlignet med samme periode i fjor. Det er registrert 3 skader som har medført fravær i 3. kvartal, totalt 8 i konsernet pr. 3. kvartal. Som følge av at vi har hatt en alvorlig skadesituasjon over flere år (både skader med og uten fravær) har vi i enda større grad prioritert det forebyggende arbeidet for at vi skal nå målet om null personskader. Tiltak på tvers av konsernet: Tydeligere og sterkere strategisk og operativt fokus på HMS-arbeidet Skjerpe lederansvaret for prioritering av HMS-arbeidet Innføring av leder-til-leder samtaler om HMS Forbedre bruken av Sikker jobb analyse (SJA) og HMS-plan som virkemiddel Styrke verneombudenes rolle (mer medvirkning og tilbakemeldinger i forhold til deres rolle) Etterlevelse av instruks for bruk av personlig verneutstyr Vi vil fortsatt ha sterk fokus på innrapportering av farlige forhold og uønskede hendelser for å kunne sette oss i bedre stand til et godt forebyggende arbeid. Det har ikke vært noen alvorlige miljøbrudd eller miljøhendelser pr. 3. kvartal. Styret forutsetter at det forebyggende arbeidet fortsatt får høy prioritet og vil følge utviklingen nøye. HMS-nøkkeltall Mål Pr Pr Sykefravær prosent 4,5 3,9 3,9 3,9 Skadefraværsfrekvens (H1)

9 Utsikter fremover Sommeren og starten på høsten var preget av høye temperaturer og noe mindre nedbør enn normalt. Ved utgangen av 3. kvartal er magasinsituasjonen i Norge noe under det normale, men ved en normal høst med nedbør gjennom oktober og november vil ressurssituasjonen være relativt god for vinteren. Det nordiske terminmarkedet beveget opp de to første månedene i 3. kvartal og litt ned gjennom siste måneden, dette til tross for en noe svekket hydrologi. Tyskland har hatt den samme utvikling som i Norden. Olje, gass, kull og CO2 har fortsatt en svak prisutvikling i det Europeiske markedet. Særlig gir den svake utviklingen for kullpris grunn til bekymring ettersom det påvirker direkte inn i det nordiske markedet. Kraftmarkedet i Norden priser nå resten av 2014 til rundt 34 euro/mwh (28 øre/kwh). Andre faktorer som påvirker kraftprisen fremover er styrt av politikk knyttet til CO2- markedet (ETS) og nye fornybare mål i EU mot Videre vil den politiske diskusjonen, og mulige vedtak, rundt nedlegging av kjernekraft i Sverige kunne gi positive signaler for økte kraftpris forventinger fremover. Det kortsiktige prisbildet vil som alltid i stor grad styres av værutviklingen. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon. Basert på nåværende forventninger til utviklingen i kraftprisen fremover og normal nedbør resten av året, forventer styret et resultat etter skatt for 2014 som er omtrent som året før. Bergen, Styret i AS

10 Resultatregnskap, konsern Beløp i mill. kr note Q Q Inntekter fra energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekominntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Netto driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat Herav minoritetsandel Herav -konsernets andel Resultat pr. aksje for den delen av resultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer, beløp i kr

11 Oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter, konsern Beløp i mill. kr Q Q Resultat etter skatt Andre inntekter og kostnader Poster som senere kan klassifiseres til resultatet: Andre inntekter og kostnader i tilknyttede selskaper Omregningsdifferanser valuta vedr. tilknyttede selskaper Andre innregnede inntekter og kostnader 0 Poster som senere ikke kan reklassifiseres over resultat: Estimatavvik pensjoner Estimatavvik pensjoner i tilknyttede selskaper Sum innregnede inntekter og kostnader for perioden Sum innregnede inntekter og kostnader fordelt på: Majoritetsinteresser Minoritetsinteresser

12 Oppstilling av finansiell stilling, konsern Beløp i mill. kr note EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Derivater Anleggsmidler Varer Fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Derivater Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

13 Oppstilling over endringer i egenkapital, konsern Beløp i mill. kr Innskutt Annen Akkum. Sum opptj. Sum Minori- Sum egen- egen- Omreg- Egen- majori- tets egen- kapital kapital ningsdiff. kapital teten interess. kapital Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader pr Utbetalt utbytte for Saldo pr Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Saldo pr Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader pr Utbetalt utbytte for Saldo pr

14 Kontantstrømanalyse, konsern Beløp i mill. kr Kontantstrømmer fra drift: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivning driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivning (+)/Reversering av nedskriving finansielle anleggsmidler (-) Gevinst ved salg av eiendeler Andre inntekter uten kontanteffekt Kostnadsført vedr. øvrige finansielle anleggsmidler uten kontanteffekt Kostnadsført avsetning fjerningsforpliktelser uten kontanteffekt Total pensjonskostnad Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra tilknyttet virksomhet Effekt av kursendring finansielle instrumenter Utbetaling ved kjøp av finansielle instrumenter Innbetaling ved salg av finansielle instrumenter Resultatført vedr. kraftkontrakter uten kontanteffekt Resultatført vedr. valutakontrakter uten kontanteffekt Resultatført vedr. renteinstrumenter uten kontanteffekt Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra drift Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetaling ved investering i tilknyttede selskaper Lån til tilknyttede selskaper Innbetalinger ved salg av aksjer Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Endring langsiktig gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende

15 Rammeverk og vesentlige regnskapsprinsipper Konsernregnskapet pr er utarbeidet etter regnskapsprinsippene i IFRS og består av AS med datterselskaper. Delårsregnskapene avlegges i henhold til revidert IAS 34, Interim Financial Reporting. Delårsregnskapene gir ikke informasjon i samme omfang som årsregnskap og må derfor sees i sammenheng med konsernets årsregnskap for Anvendte regnskapsprinsipper i delårsrapporteringen er de samme som beskrevet i Note 1 i konsernets årsregnskap for 2013 hvis ikke annet fremkommer. Følgende nye og reviderte standarder er pliktige fra og med regnskapsåret 2014: IAS 32 Finansielle instrumenter - Presentasjon er endret for å klargjøre innholdet i "currently has a legally enforceable right to set-off" og også klargjøre anvendelsen av IAS 32s motregningskriterier for oppgjørssystemer som eksempelvis clearing house-systemer som anvender mekanismer for bruttooppgjør som ikke skjer samtidig (simultaneously). IAS 36 - Verdifall på eiendeler. Det er endrede opplysningskrav for rapporteringsperioder hvor nedskrivning er foretatt eller reversert og gjenvinnbart beløp er basert på virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. IFRS 10 Konsernregnskap: Standarden omhandler definisjon av datterselskap og legger i større grad vekt på faktisk kontroll enn tidligere regler. IFRS 11 Felles ordninger: Standarden regulerer regnskapsføringen av virksomhet hvor en virksomhet har felles kontroll sammen med andre investorer. Felles drift skal etter den nye standarden innarbeides etter en metode tilsvarende bruttometoden. Avtalen mellom deltakerne som beskriver den enkeltes rettigheter og forpliktelser i den felles driften vil være bestemmende for hvordan en eierandel i felles drift innregnes. Alle enheter som oppfyller definisjonen av felles virksomhet innregnes i samsvar med egenkapitalmetoden. IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak: Standarden angir krav til noteopplysninger om investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felles kontrollerte foretak. Formålet er å gi informasjon om egenskaper og risiko knyttet til konsernets investeringer i slike selskaper, og hvilke effekter dette har på konsernets balanse. Implementering av ovennevnte standarder har ikke hatt vesentlig effekt for.

16 Noter, konsern Note 1 Segmentregnskap Note 2 Inntekter fra energisalg Note 3 Aktivitet i -papirer Note 4 Finansiell risiko Note 5 Finansinn. og -kostn. Note 6 Pensjonskostnad Note 7 Rentebærende LG

17 Noter, konsern Note 1 Segmentinformasjon Konsern Annet Eliminering Produksjon VarmeNett AS Fiber Marked AS Beløp i mill. kr AS AS AS AS Inntekter fra energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekominntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Herav interne Herav eksterne Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Netto driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i TS Inntekt på investering i DS Annen netto finans Skattekostnad Resultat etter skatt Oppstilling av finansiell stilling pr Investering i tilknyttede selskaper Investering i datterselskaper Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig rentebærende gjeld Annen langsiktig gjeld og avsetning for forpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Annen kortsiktig gjeld

18 Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Investeringer pr Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Note 1 Segmentinformasjon, frts. Konsern Annet Eliminering Produksjon VarmeNett AS Fiber Marked AS Beløp i mill. kr AS AS AS AS Inntekter fra energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekominntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Herav interne Herav eksterne Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Netto driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i TS Inntekt på investering i DS Annen netto finans Skattekostnad Resultat etter skatt Oppstilling av finansiell stilling pr Investering i tilknyttede selskaper Investering i datterselskaper Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig rentebærende gjeld Annen langsiktig gjeld og avsetning for forpliktelser Sum langsiktig gjeld

19 Kortsiktig rentebærende gjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Investeringer pr Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Note 1 Segmentinformasjon, frts. Konsern Annet Eliminering Produksjon VarmeNett AS Fiber Marked AS Beløp i mill. kr AS AS AS AS Året 2013 Inntekter fra energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekominntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Herav interne Herav eksterne Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Netto driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i TS Inntekt på investering i DS Annen netto finans Skattekostnad Resultat etter skatt Oppstilling av finansiell stilling pr Investering i tilknyttede selskaper Investering i datterselskaper Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig rentebærende gjeld Annen langsiktig gjeld og avsetning for forpliktelser

20 Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Investeringer i Året Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Note 1 Segmentinformasjon, frts. Segmentregnskapet avlegges etter IFRS 8. Konsernets virksomhet er organisert i ulike datterselskaper som egne økonomiske enheter. For nevnte selskaper foreligger det adskilt finansiell informasjon om forretningsvirksomheten som ledelsen følger opp. Inndeling av driftssegmenter i konsernet omfatter de største datterselskaper i tillegg til morselskapet AS. AS bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Målene er konkretisert i målekort og styringsparametre for hvert segment. Hovedmålet er resultat etter skatt. Segmentene rapporteres som følger: 1. Produksjon AS, omfatter all energiproduksjon og -handel bortsett fra fjernvarme, samt salg av regulerkraft- og tekniske tjenester tilknyttet konsernet sin vannkraftvirksomhet. I tillegg er Småkraft AS, Kjøsnesfjorden Kraftverk AS, Vestavind Offshore AS og Agua Imara AS tilknyttede selskaper i Produksjon AS. 2. Nett AS omfatter monopolvirksomhet vedrørende overføring og distribusjon av elkraft, salg og vedlikehold av veilysanlegg, samt salg av entreprenørtjenester til energi- og industrimarkedet. I tillegg er Valider AS tilknyttet selskap i Nett AS 3. Marked AS og Fiber AS omfatter konsernets fiberbaserte telekomvirksomhet til det eksterne bedrifts- og privatmarkedet og til konserninterne kommunikasjonsformål. 4. Varme AS omfatter distribusjon og omsetning av fjernvarme og produksjon av el. Minoritetsinteressen på 49% i selskapet er eiet av BIR AS. 5. Annet omfatter Kundetjenester AS, Elsikkerhet AS, Energitjenester AS, Tysso Kraftverk AS. Kundetjenester AS sin virksomhet omfatter avregning, fakturering og inkassotjenester, samt telefon- og kundeservice, hovedsakelig mot sluttbrukermarkedet til øvrige konsernselskaper og Fjordkraft AS. Elsikkerhet AS utfører lovpålagt eltilsyn for Nett AS og eksterne kunder. Energitjenester AS har virksomhet innen forretningsområdene energimåling og energitjenester. 6. AS omfatter konsernledelse og felles stabsfunksjoner knyttet til strategi- og forretningsutvikling, økonomi, organisasjon og kommunikasjon. Videre ivaretas felles tjenesteproduksjon, herunder eiendoms-, IKT-, regnskaps-, organisasjons- og finanstjenester. I tillegg er eierinteressene i Vestlandsallianseselskapene, samt eierandeler i Fjordkraft AS og Himal Power Ltd. eiet av morselskapet. Elimineringskolonnen viser eliminering ved interne transaksjoner mellom datterselskaper, eliminering ved konsolidering av datterselskaper i konsern og resultat av ulike prinsipper for vurdering av tilknyttede selskaper i AS, Produksjon AS og Nett AS (kostmetode) og konsern (egenkapitalmetode). Geografisk segment for inntekter og anleggsmidler er leveranse og anlegg hjemmehørende i Norge.

21 Noter, konsern Note 2: Inntekter fra energisalg Beløp i 1000 kr Inntekter fra energisalg Q Q Energisalg Gevinst/tap kraftkontrakter (handelsformål) Gevinst/tap elstertifikater (handelsformål) Endring beholdning av urealiserte kraftkontrakter (sikringsformål*) Endring beholdning av urealiserte valutakontrakter (sikringsformål*) Oppgjorte, ikke forfalte valutaterminkontrakter (inngått med sikringsformål*) Energisalg inkluderer gevinst/tap fra kraft- og valutakontrakter (sikringsformål eller inngått med sikringsformål) som har kommet til forfall. *) inngår kontrakter som er en del av økonomisk sikringsstrategi, men anvender ikke sikringsbokføring under IFRS.

22 Noter, konsern Note 3 Aktivitet i -papirer i 3. kvartal 2014 Beløp i mill. kr Nye sertifikat-/obligasjonslån som er utstedt i perioden Børsticker ISIN Utstedt Forfall Pålydende (mill. kr) 25 NO Innfridde sertifikat-/obligasjonslån i perioden Børsticker ISIN Utstedt Forfall Pålydende (mill. kr) 90 NO Endringer i egenbeholdning/utvidelse av -lån i perioden Kjøp (+) / salg/utvidelse (-) Børsticker ISIN (mill. kr) 90 NO NO NO NO NO NO NO NO NO NO NO NO (ikke børsnotert) NO

23 Noter, konsern Note 4 Finansiell risiko opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av s styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Risiko i kraftomsetningen (kraftpris- og valutarisiko) Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen kan reduseres ved å forhåndsselge kraft til en fastsatt pris, og forhåndselger fortløpende deler av forventet produksjon for de neste fire årene. Innenfor den fastsatte risikorammen er målsetningen å skape høyest mulig verdi av nedbøren som faller i kraftverkenes nedbørsfelt. Simulering av ulike utfall for tilsig og kraftpriser sikrer at forhåndssalgene gjøres innenfor risikorammen. Kraftprisene på Nasdaq OMX stilles i Euro, og salg av kraft er dermed utsatt for valutarisiko (markedsrisiko). Valutarisikoen reduseres ved å benytte valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt for en gitt periode frem i tid. Simulering av resultateffekten for AS ved ulike utslag i valutakursen danner grunnlaget for risikorammen for terminsalg av valuta. 2. Renterisiko Rentesvingninger påvirker s kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på AS' resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. 3. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nasdaq OMX. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre 4. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker forventede utbetalinger de neste seks månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. SENTRALE MARKEDSRISIKOER Finansielt instrument (derivat) Netto- eksponering Kraft netto solgt på termin (TWh) neste 4 år Euro netto solgt på termin (mill. EUR) neste 4 år 7,3 7,

24 Durasjon innlån og netto renteavtaler 1,4 1,4 For en mer utførlig beskrivelse av risikoer i, henvises det til note 3 i årsregnskapet for 2013.

25 Noter, konsern Note 5: Finansinntekter og -kostnader Beløp i 1000 kr Finansinntekter Q Q Renteinntekter Gevinst/tap renteinstrumenter (handelsformål) Gevinst/tap valutaterminkontrakter (handelsformål) Gevinst/tap markedsbaserte aksjer/aksjefond Agiovinning Andre finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Q Q Rentekostnader Renteinntekter egne obligasjonslån Oppgjorte, ikke forfalte rentederivater (sikringsformål*) Endring påløpte, ikke kapitaliserte renter urealiserte rentederivater (sikringsformål*) Endring beholdning av urealiserte rentederivater (sikringsformål*) Agiotap Nedskriving (-)/reversering av nedskriving finansielle anleggsmidler Andre finanskostnader Sum finanskostnader Inntekt på investering i tilknyttet selskap Q Q Endring beholdning av urealiserte kraft-, rente og valutaderivater (sikringsformål) i tilknyttet selskap Annen inntekt på investering i tilknyttet selskap Sum inntekt på investering i tilknyttet selskap *) inngår kontrakter som er en del av økonomisk sikringsstrategi, men anvender ikke sikringsbokføring under IFRS.

26 Noter, konsern Note 6: Pensjonskostnad Norsk RegnskapsStiftelse har gitt ut en veiledning om innføring av levealdersjustering for personer født i 1954 og senere. Konklusjonen er at planendring knyttet til levealdersjustering er vedtatt og tas inn i regnskapet med virkning fra Planendringen resultatføres. Planendring som følge av nye samordningsregler regnskapsføres når disse er vedtatt. Den resultatførte planendring blir tilbakeført når endelige aktuarberegninger for 2014 foreligger. Som beste estimat på effekten i 2014 er brukt aktuarberegnede tall for Dette har medført en reduksjon av resultatført pensjonskostnad i konsernet pr på 84 mill. kr.

27 Noter, konsern Note 7: Rentebærende langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld inkluderer et låneopptak på 1,1 mrd. kr med transaksjonsdato i september, mens oppgjørsdato er 6.oktober Fordringen på 1,1 mrd. kr inngår i linjen fordringer under omløpsmidler.

28 Resultatregnskap, AS (NGAAP) Beløp i mill. kr note Q Q Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Varekostnad Lønnskostnad Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Andre finansposter Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat

29 Balanse, AS Beløp i mill. kr note EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Fordringer Finansielle Investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

30 Egenkapital, AS Beløp i mill. kr note Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Estimatavvik pensjoner AS ført mot egenkapital Estimatavvik pensjoner datterselskaper ført mot egenkapital (Egenkapital-metoden) Avsatt skyldig utbytte Egenkapital ved periodens slutt

31 Kontantstrømsanalyse, AS Beløp i mill. kr Kontantstrømmer fra drift: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Av- og nedskrivninger på varige driftsmidler Total pensjonskostnad Leieinntekt uten kontanteffekt Innbetalt forskuddsleie fra konsernselskaper Inntekt fra investering i datterseskap uten kontanteffekt Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Inntekt renteswapavtaler uten kontanteffekt Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter Utbetaling ved kjøp av finansielle instrumenter Innbetaling ved realisasjon av finansielle instrumenter Verdiendring finansielle instrumenter vurdert til LVP Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Endring i kortsiktige finansplasseringer Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld og forpliktelser Netto kontantstrøm fra drift Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger av lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper Utbetalinger ved kjøp av aksjer Tilbakebetalt lån fra datterselskaper og tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Mottatt konsernbidrag og utbytte Utbetalt konsernbidrag til datterselskaper Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende