- lolteaeariwereenn. HOVEDPUNKTER FOR l. KVARTAL w- ut av Siar-Wrge

Transkript

1 Stor skaff m HOVEDPUNKTER FOR l. KVARTAL 2009 Remkatet pr. L kumbi ZD09 ble vesentrip bedre em tuevarende -de %&fm Dette skyldes i f0rste rekke umakerte positnre verdiendmiper p% rente- 00 vatutakontrah. I Hegn var laaftpmduksjonen 308 GWh heyere em på samme tid i@r. Prisene er hmyere enn i - lolteaeariwereenn w- ut av Siar-Wrge.

2 HOVEDPUNKTER I jobber vi hver dag for å finne nye, bedre og mer klimavennlige måter å produsere energi på. Også fra havet. På Rong i Øygarden har vi allerede et såkalt nærvarmeanlegg, som henter varme fra sjøen og gir oppvarming til blant annet en barnehage og et omsorgssenter. Det er begynnelsen på noe større. Tenk på det. En dag kan havet gi varme til en hel by. Resultatet pr. 1. kvartal 2009 ble vesentlig bedre enn tilsvarende periode året før. Dette skyldes i første rekke urealiserte positive verdiendringer på rente- og valutakontrakter. I tillegg var kraftproduksjonen 308 GWh høyere enn på samme tid i fjor. Prisene er høyere enn i fjor, mens områdeprisen fortsatt er lavere enn systemprisen på Nord Pool som følge av begrenset overføringskapasitet ut av Sør-Norge. Energiinntekter 826 mill. kroner, øker med 46 prosent Overføringsinntekter 337 mill. kroner, øker med 17 prosent Telekom inntekter 77 mill. kroner, øker med 18 prosent Andre inntekter 60 mill. kroner, går ned med 16 prosent Driftsresultat 646 mill. kroner, øker med 14 prosent

3 HOVEDTALL Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilkn. selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra balansen Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 1,7 4,8 4,8 Rentebærende gjeldsgrad prosent 36,4 37,8 40,2 Egenkapitalandel prosent 44,2 47,1 40,4 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 60,0 72,8 70,6 ROACE før skatt prosent 8,0 6,9 28,8 ROACE etter skatt prosent 7,7 3,4 8,6 Avkastning på anvendt kapital prosent 6,6 3,3 8,3 Totalrentabilitet prosent 4,3 2,6 6,4 Egenkapitalrentabilitet prosent 9,2 4,5 10,2 Skatteprosent prosent 35,9 34,8 48,9

4 VIRKSOMHETEN er en av landets største og ledende aktører innen energiproduksjon og infrastruktur. Konsernet omfatter alt fra energiproduksjon, drift og utbygging av strøm- og fjernvarmenett, til kommunikasjonstjenester for hjem og bedrift. Vi tilbyr også produkter og tjenester innen sikkerhet, varmepumper og energieffektivisering. Vi gir morgendagen nye muligheter, er vår visjon. skal lede an i utviklingen av klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Konsernet drives med basis i våre verdier; verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Vi har våre røtter på Vestlandet, og hovedkontoret ligger i Bergen.

5 ØKONOMISKE RESULTATER Regnskapsprinsipper Delårsrapporteringen er utarbeidet i henhold til IAS 34. Regnskapsprinsipper har ikke vært endret pr Resultat pr Driftsinntekter -konsernet hadde i årets tre første måneder en omsetning på mill. kroner. Dette er en økning på 311 mill. kroner fra tilsvarende periode i Energiinntektene går opp med 260 mill. kroner. Økningen skyldes høyere priser og produksjon og økt salg av fjernvarme. Områdepris Bergen pr. mars var 37,89 euro/mwh i 2009 mot 36,3 euro/mwh i Vannkraftproduksjonen var 308 GWh høyere enn på samme tid i fjor. Salg av fjernvarme øker med 9 mill. kroner på grunn av flere kunder i Bergen sentrum og derav følgende økt volum. Inntekter fra kraftoverføring går opp med 50 mill. kroner. Salg av telekom tjenester økte med 11 mill. kroner. Andre driftsinntekter reduseres med 12 mill. kroner. Netto driftsinntekter ble mill. kroner som er en økning på 83 mill. kroner fra året før. Det er da gjort fradrag for negativ verdiendring på urealiserte kraftkontrakter på 242 mill. kroner. Driftskostnader Driftskostnadene ble 422 mill. kroner i første kvartal. Dette er en økning på 27 mill. kroner fra året før hvorav 4 mill. kroner skyldes økte lønns- og pensjonskostnader. Avskrivninger og andre driftskostnader er økt med henholdsvis 5 mill. kroner og 19 mill. kroner. Driftsresultat Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble 781 mill. kroner, mens driftsresultatet ble 646 mill. kroner. Driftsresultatet er 56 mill. kroner høyere enn tilsvarende periode året før. Driftsresultatet (NGAAP) gikk opp med 265 mill. kroner for kraftproduksjonen og med 9 mill. kroner for nettvirksomheten. Fellesmåling og fjernvarme viser bedret driftsresultat, mens telekom har en liten nedgang. Tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 159 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 17 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra samme periode året før er positiv med 37 mill. kroner og skyldes urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter (94 mill. kroner). Finansposter Andre netto finanskostnader gikk ned med 45 mill. kroner, mens urealiserte verdiendringer på rente og valutakontrakter var positiv med 362 mill. kroner mot negativ med 86 mill. kroner i samme periode året før. Resultat Resultat før skatt ble mill. kroner, som er en økning på 585 mill. kroner. Av økningen representerer endringer i urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter 290 mill. kroner. Skattekostnaden gikk opp med 216 mill. kroner, mens resultat etter skatt økte med 369 mill. kroner til 725 mill. kroner. IFRS effektene i år er 359 mill. kroner mot 167 mill. kroner i samme periode året før. Avkastning Avkastning på anvendt kapital var 6,3 prosent i 1. kvartal Tilsvarende tall var 3,3 prosent pr. 1. kvartal Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 4,3 prosent mot 2,7 prosent i tilsvarende periode i Avkastning på egenkapitalen var 9,2 prosent mot 4,5 prosent året før. Kontantstrøm Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 635 mill. kroner, som er en økning på 250 mill. kroner fra tilsvarende periode i fjor. Konsernets investeringsaktiviteter var på 307 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på -202 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning i perioden ble dermed 126 mill. kroner. Konsernets evne til å egenfinansiere investeringer er god. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kr og egenkapitalen mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel på 44,2 prosent før utbetaling av utbytte for Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene.

6 Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner, som er en nedgang på 328 mill. kroner fra siste årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 670 mill. kroner. I 1. kvartal 2009 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært sin finansieringskilde. To sertifikatlån og ett obligasjonslån er tatt opp. På grunn av at stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. Det har i 1. kvartal vært god aktivitet i -papirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 1. kvartal består av bankinnskudd på ca 2,1 mrd. kroner, i tillegg til trekkfasiliteter. Forfallsstruktur lånegjeld (i mill. kr) Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler m.v. pr var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 26 Nettanlegg 79 Fjernvarmeanlegg 10 Tele-/bredbåndsanlegg 27 Andre investeringer 6 Sum investeringer 149 Av investeringsbeløpet omfatter 44 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Til sammenligning ble det investert totalt 95 mill. kroner i varige driftsmidler i samme periode i fjor.

7 ANDRE FORHOLD Organisasjon er organisert som et konsern med AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. mars hadde konsernet medarbeidere, inkludert 34 lærlinger. Dette er 7 flere enn ved siste årsskifte. I hovedsak kommer økningen av at det er ansatt 8 nye medarbeidere i Produksjon. Dette er planlagte ansettelser for å møte økt ressursbehov i forbindelse med rehabilitering og bygging av ny kraftproduksjon. Av lærlinger som har fullført læretiden har 3 akseptert ansettelse i Nett. Dette selskapet har totalt ansatt 9 personer i perioden og tilsvarende hatt 9 avganger. Nøkkeltall Pr Pr Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent Helse, miljø og sikkerhet -konsernet hadde et sykefravær per 1. kvartal på 5,8 prosent, som er 0,3 prosentpoeng lavere enn i samme periode i Skadefraværsfrekvensen (H1) har gått opp i forhold til 1. kvartal Det har vært 3 skader som har medført fravær. Det har vært nedgang i H2-verdien i forhold til 1. kvartal Det har vært en positiv utvikling når det gjelder å få avdekket farlige forhold og uønskede hendelser. har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Det har vært 1 miljøuhell pr. 1. kvartal Dette gjaldt oljeutslipp fra måletransformatorer. Styret er opptatt av at konsernet fortsatt ligger noe over fastsatte mål og vil følge utviklingen nøye. HMS-nøkkeltall Pr Pr Sykefravær prosent 5,8 6,1 4,9 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Omdømme Omdømmemålingen for første kvartal viser at totalinntrykket ligger på et høyt nivå. Vi blir oppfattet som et fremtidsrettet konsern. Samtidig oppfattes vi som en kompetent, trygg og pålitelig aktør. Vi registrerer at opinionen ser klare fordeler ved vår lokale forankring, både som tjenesteleverandør og samfunnsaktør. Omdømmemålingen viser også at vi har behov for å styrke vår kommunikasjon mot de yngre aldersgruppene, slik at vi oppnår samme bevissthet om vår rolle og virksomhet hos denne gruppen som hos de eldre. Konsernet fremstår som engasjert i klimautfordringene, noe som gir oss anledning til å styrke vår klimaposisjon ytterligere. Eierforhold s eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen og er største eier i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft.

8 FORRETNINGSOMRÅDER Forretningsområde Energi består av selskapene Produksjon og Varme, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft, Småkraft, Himal Power og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjon disponert av i 1. kvartal var 2,0 TWh, som er ca. 18 prosent mer enn i samme periode i fjor. Akkumulerte tilsig i 1. kvartal var 117 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av mars var vesentlig lavere enn på samme tid i fjor. Det er så langt i 2009 omsatt 67 GWh fjernvarme men ikke noe elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Manglende elektrisitetsproduksjon skyldes at anlegget må repareres fram til juli. Omsetning av fjernvarme på årsbasis ventes å bli 19 GWh mer enn i Økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 12 GWh kraft og 3 GWh varme i 1. kvartal i år. Dette er noe mer kraftproduksjon enn i fjor og varmeproduksjon på nivå med i fjor. Ved inngangen til 2. kvartal 2009 var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 32 prosent. Dette er ca 7 prosentpoeng under mediannivået og ca 10 prosentpoeng under fjorårets nivå. I tillegg var snømagasinene godt under normal. Pr Pr Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (s andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 5,0 4,2 5,1 Systempris - Nord Pool euro/mwh 38,23 38,0 44,7 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 37,89 36,3 39,2 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Justering av parametre for beregning av tillatt inntekt gir en noe bedre inntjening i nettvirksomheten enn forventet i Kraftleveringen i s nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i 1. kvartal. Dette er en reduksjon på 1,0 prosent i forhold til samme periode i Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 63 prosent, leveranse til industri med 30 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 7 prosent. Leveringssikkerheten i nettet var 99,99 prosent i 1. kvartal. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er anslått til 5,2 mill. kroner, mot 6,0 mill. kroner i 1. kvartal Pr Pr Mindreinntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Forretningsområde Kunde består av Marked AS, Kundetjenester AS og Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft og Enivest. Marked AS selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv, varmepumper og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning hittil i år på 12 mill. kroner. Dette er vel 17 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. har likevel god respons og salg knyttet til selskapets nye fibersatsing Altibox. Energimåling AS sin hovedaktivitet er fellesmåling og fordelingsmåling for større bolig-samvirker med sikte på å effektivisere bruk av energi og bidra med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. Driftsinntekter per 1. kvartal er 6 mill. kroner - på linje med fjoråret. Resultat hittil i år er bedre enn for samme periode i fjor. Dette skyldes i hovedsak avvikling av rådgivningstjenesten som selskapet utførte i Tall er eksklusive konserninterne forhold. Pr Pr Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent

9 UTSIKTER FREMOVER Styret venter et resultat etter skatt for 2009 som er en del høyere enn det som ble oppnådd året før. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av variasjoner i kraftpris og produksjonsvolum. Manglende nettkapasitet fører i perioder til innelåst kraft på Vestlandet. Dersom det ikke blir fortgang i utbyggingen av nettkapasiteten kan dette påvirke konsernets inntjening i fremtiden. Styret ser muligheten i oppfølgingen av Norges forpliktelser av EUs fornybarhetsdirektiv knyttet til utbygging av fornybar kraft, herunder vindkraft onshore og offshore. Bergen, 7. mai 2009 Styret i AS

10 KVARTALSREGNSKAP Konsernregnskapet for 1. kvartal er utarbeidet etter regnskapsprinsippene i IFRS og består av AS med datterselskaper. Delårsregnskapene avlegges i henhold til IAS 34 Interim Financial Reporting. Delårsregnskapene gir ikke informasjon i samme omfang som årsregnskap og må derfor sees i sammenheng med konsernets årsregnskap for Anvendte regnskapsprinsipper i delårsrapporteringen er de samme som beskrevet i Note 1 i konsernets årsregnskap for 2008 hvis ikke annet fremkommer.

11 RESULTATREGNSKAP PR. 1. KVARTAL 2009 (Beløp i mill. kr) Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekom Andre inntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer kraftkontrakter Netto driftsinntekter Lønnskostnad Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendring kortsiktige finansielle plasseringer Verdiendringer derivater Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat Herav minoritetsandel Herav -konsernets andel Resultat pr. aksje for den delen av resultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer, beløp i kr

12 BALANSE PR. 1. KVARTAL 2009 (Beløp i mill. kr) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Varer Fordringer Finansielle Investeringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

13 KONTANTSTRØM, EK M.M. PR. 1. KVARTAL 2009 Kontantstrømanalyse Konsern (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Likviditetsbeholdning ved periodens start Likviditetsbeholdning ved periodens slutt Egenkapital konsern (Beløp i mill. kr) Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Utbetalt utbytte Estimatavvik pensjoner ført mot egenkapital Minoritetens andel av kapitalutvidelse i datterselskaper Endring av minoritet i datterselskaper Ført direkte mot egenkapital vedr. tilknyttede selskaper Ført direkte mot egenkapital vedr. omregningsdifferanser Ført direkte mot egenkapital vedr. feil tidligere år Egenkapital ved periodens slutt Rammeverk og vesentlige regnskapsprinsipper Konsernregnskapet for 1. kvartal er utarbeidet etter regnskapsprinsippene i IFRS og består av AS med datterselskaper. Delårsregnskapene avlegges i henhold til IAS 34 Interim Financial Reporting. Delårsregnskapene gir ikke informasjon i samme omfang som årsregnskap og må derfor sees i sammenheng med konsernets årsregnskap for Anvendte regnskapsprinsipper i delårsrapporteringen er de samme som beskrevet i Note 1 i konsernets årsregnskap for 2008 hvis ikke annet fremkommer.

14 NOTER Note 1 - Segmentregnskap Konsern Beløp i mill. kr Produksjon AS Varme AS Nett AS Eliminering IFRS AS Annet Marked AS vs NGAAP ElimineringNGAAP Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Totale driftsinntekter Brutto driftsresultat (EBITDA) Avskriving/nedskriving Driftsresultat (EBIT) Inntekt invest. tilknyttet selskap Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Balanse pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer pr Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Konsern Beløp i mill. kr Produksjon AS Varme AS pr Nett AS Eliminering IFRS AS Annet Marked AS vs NGAAP ElimineringNGAAP Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Totale driftsinntekter Brutto driftsresultat (EBITDA) Avskriving/nedskriving (Beløp i mill. kr) Inntekt invest. tilknyttet selskap Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Balanse pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer pr Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet

15 Konsern Beløp i mill. kr Produksjon AS Varme AS Året 2008 Nett AS Eliminering IFRS AS Annet Marked AS vs NGAAP ElimineringNGAAP Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Totale driftsinntekter Brutto driftsresultat (EBITDA) Avskriving/nedskriving Driftsresultat (EBIT) Inntekt invest. tilknyttet selskap Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Balanse pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer i Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Segmentregnskapet avlegges etter IFRS 8. Konserntall er oppgitt etter IFRS og øvrige segmenter etter NGAAP. Konsernets virksomhet er organisert i ulike datterselskaper som egne økonomiske enheter. For nevnte selskaper foreligger det adskilt finansiell informasjon om forretningsvirksomheten, som ledelsen følger opp. Inndeling av driftssegmenter i konsernet omfatter de største datterselskaper i tillegg til morselskapet AS. Segmentene rapporteres som følger: 1. Produksjon AS, som omfatter all energiproduksjon og -handel bortsett fra fjernvarme, samt salg av diverse rådgivingstjenester. 2. Nett AS omfatter monopolvirksomhet vedr. overføring og distribusjon av elkraft samt salg av kjernekompetanse. 3. Marked AS omfatter konsernets telekomvirksomhet herunder kabel TV, varmepumper og alarm. 4. Varme AS omfatter distribusjon og omsetning av fjernvarme og produksjon av El. 5. Annet omfatter Kundetjenester AS som hovedsaklig driver med fakturaproduksjon og service og Energimåling AS som har forretningsområde fellsemåling av kraft og nettleie. 6. AS omfatter konsernfunksjoner, konsernledelse, felles tjenesteproduksjon, eiendomstjenester og felles finansfunksjoner, herunder rente- og valutasikring. Resultatandeler fra tilknyttede selskaper henføres til AS.

16 NOTER Note 2-5 Note 2 Aktiverte egne investeringsarbeider (beløp i mill. kr) Posten lønnskostnad inkluderer aktiverte egne investeringsarbeider, som i hovedsak består av aktivert lønn knyttet til prosjekter i nettvirksomheten Lønnskostnad Herav: Aktiverte egne investeringsarbeider Lønn og andre personalkostnader Note 3 Spesifikasjon av urealiserte verdiendringer (beløp i mill. kr) Inntekt på investering i tilknyttet selskap herav: - Urealiserte verdiendringer kraft-, valuta- og rentekontrakter Annen inntekt på investering i tilknyttet selskap Urealiserte verdiendringer rente- og valutakontrakter herav endring i urealisert verdi av: - Rentekontrakter (Swap/FRA) Valutakontrakter (Beløp i mill. kr) Note 4 Aktivitet i -papirer i 1. kvartal 2009 Nye sertifikat-/obligasjonslånlån som er utstedt i perioden Utstedt Forfall Pålydende Børsticker ISIN (mill. kr) 84 NO NO NO Innfridde sertifikat-/obligasjonslån i perioden Børsticker ISIN Utstedt Forfall Pålydende (mill. kr) 74 NO NO Endringer i egenbeholdning/utvidelse av -lån i perioden Børsticker ISIN Kjøp (+) / salg/utvidelse (-) (mill. kr) 63 NO NO NO NO NO NO NO NO NO NO Note 5 Utbetalt utbytte I 2008 ble det utbetalt utbytte på ordinære aksjer for 2007 med kr Utbytte for regnskapsåret 2008 skal behandles av Generalforsamlingen 7. mai 2009.

17 NOTER Note 6 Sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av s styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Risiko i kraftomsetningen (kraftpris- og valutarisiko) Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen kan reduseres ved å forhåndsselge kraft til en fastsatt pris, og forhåndselger fortløpende deler av forventet produksjon for de neste fire årene. Innenfor den fastsatte risikorammen er målsetningen å skape høyest mulig verdi av nedbøren som faller i kraftverkenes nedbørsfelt. Simulering av ulike utfall for tilsig og kraftpriser sikrer at forhåndssalgene gjøres innenfor risikorammen. Kraftprisene på Nord Pool stilles i Euro, og salg av kraft er dermed utsatt for valutarisiko (markedsrisiko). Valutarisikoen reduseres ved å benytte valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt for de kommende fire årene. Simulering av resultateffekten for AS ved ulike utslag i valutakursen danner grunnlaget for risikorammen for terminsalg av valuta. 2. Renterisiko Rentesvingninger påvirker s kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på AS' resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Simulering av ulike utfall for renteutviklingen sikrer at inngåelse av rentebindingsavtaler gjøres innenfor risikorammene. 3. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre. 4. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. 5. KILE-risiko Nettvirksomheten er et naturlig monopol med en offentlig regulert inntektsramme. En del av reguleringsregime er KILE-ordningen. Innenfor en ramme kan nettselskapet kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet i nettet. Nettselskapet bærer risikoen for at kostnadene som følge av linjebrudd kan overgå inntektene som kan kreves inn for å dekke disse kostnadene. KILE-risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. 6. Operasjonelle risikoer har en betydelig risikoeksponering i den operative driften. Det er etablert forsikringsordninger som dekker skader på eiendeler (primært kraftverk), tapt produksjon og skader på liv og eiendom ved for eksempel brann, flom eller oversvømmelser etter dambrudd. 7. Strukturelle risikoer Produksjon og distribusjon av kraft er virksomhet som er underlagt omfattende regulering fra norske myndigheter. Samtidig er virksomheten mer og mer en del av et europeisk kraftmarked. Endringer i lover og regler kan vesentlig påvirke konkurransevilkårene i det norske, nordiske og europeiske kraftmarkedet. SENTRALE MARKEDSRISIKOER Finansielt instrument (derivat) Netto- eksponering Kraft netto solgt på termin (TWh) neste 4 år Euro netto solgt på termin (mill. EUR) neste 4 år 4,0 (4,6) 403 (456) Durasjon innlån og netto renteavtaler 0,3 (0,3) For en mer utførlig beskrivelse av risikoer i, henvises det til note 26 i årsregnskapet for 2008.

18 KVARTALSREGNSKAP AS (NGAAP) PR. 1. KVARTAL 2009 Resultatregnskap (Beløp i mill. kr) Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Varekostnad Lønnskostnad Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat Balanse (Beløp i mill. kr) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Fordringer Finansielle Investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

19 Kontantstrømanalyse AS (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Likviditetsbeholdning ved periodens start Likviditetsbeholdning ved periodens slutt Egenkapital AS (Beløp i mill. kr) Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Estimatavvik pensjoner AS ført mot egenkapital Estimatavvik pensjoner datterselskaper ført mot egenkapital (Egenkapital-metoden) Andre endringer ført direkte mot egenkapitalen Foreslått utbytte Egenkapital ved periodens slutt