Naturen i arbeid. Første kvartal 2002

Transkript

1 Naturen i arbeid Første kvartal 2002

2 STATKRAFT FØRSTE KVARTAL 2002 Sammendrag Statkraft viser samlet et konsernresultat på mill. kr før skatt i første kvartal. Dette er 35 mill. kr mer enn i første kvartal i fjor. Etter skatt ble resultatet 927 mill. kr, som er 41 mill. kr lavere enn året før. Resultatene i første kvartal er i betydelig grad preget av kjøp av eierandeler i andre selskaper. Kjøpene har ført til at nye datterselskaper konsolideres i konsernregnskapet, og at resultatbidragene fra tilknyttede selskaper har økt. Bedringen i konsernets kvartalsresultat som følge av dette er imidlertid motvirket av noe lavere inntjening fra kraftomsetningen som følge av at markedsforholdene har gitt en lavere kraftpris enn i tilsvarende periode i fjor. Netto finanskostnader utgjorde 378 mill. kr i første kvartal som var 48 mill. kr høyere enn tilsvarende tall for. Finanskostnadene er økt i forbindelse med kjøp av eierandeler i andre selskaper, mens finansinntektene er økt som følge av høyere gjennomsnittlig likviditetsbeholdning. Resultatregnskapet Driftsinntekter. Statkraftkonsernet hadde en brutto omsetning på mill. kr i første kvartal eller 621 mill. kr høyere enn året før. Etter fradrag for direkte kostnader til overføring av kraft ble netto driftsinntekter mill. kr, som var en økning på 633 mill. kr fra tilsvarende periode i. Økningen i netto omsetning knytter seg til konsolidering av datterselskaper i konsernet. Skagerak Energi AS er inkludert fra 1. oktober, mens Trondheim Energiverk AS er innarbeidet fra 1. januar Totalt innebærer dette at datterselskaper bidrar med mill. kr til konsernomsetningen. Dette er 863 mill. kr mer enn i første kvartal i. Morselskapet Statkraft SF hadde i første kvartal i år en netto omsetning på mill. kr som er 230 mill. kr mindre enn i tilsvarende periode i. Nedgangen skyldes i hovedsak en kombinasjon av lavere produksjon og lavere pris. Kostnader. Driftskostnadene ble mill. kr i første kvartal, og dette var 557 mill. kr høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Den vesentligste delen av økningen skyldes innarbeiding av datterselskaper i konsernet som nevnt ovenfor. Kostnadene i morselskapet viste en moderat økning. Driftsresultatet var i første kvartal mill. kr, en økning fra første kvartal i fjor på 75 mill. kr. Morselskapets bidrag til driftsresultatet på mill. kr var en reduksjon på 268 mill. kr fra året før. Datterselskapenes andel av driftsresultatet økte med 343 mill. kr. Resultatandeler fra de tilknyttede selskapene Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS, Hedmark Energi AS, ECO Vannkraft AS og Sydkraft AB var i første kvartal 357 mill. kr, en økning på 8 mill. kr. Andelene er redusert ved at Skagerak Energi har endret status fra tilknyttet selskap til datterselskap, og økt som følge av økte eierandeler i Hedmark Energi () og Sydkraft. Skattene er anslått til 505 mill. kr. Dette er 76 mill. kr mer enn i første kvartal i fjor og skyldes økning i skattbare resultater. 2 Resultater. Resultatet før skatt ble mill. kr mot mill. kr i første kvartal i fjor. Etter skatt var overskuddet 927 mill. kr mot 968 mill. kr i kvartalsregnskapet for. Av dette var resultatet i morselskapet 595 mill. kr, en nedgang på 81 mill. kr fra året før, mens datterselskapene bidro med 332 mill. kr, som er en økning på 40 mill. kr.

3 Balanse, investeringer og likviditet Statkraft foretok i første kvartal i år samlede investeringer på mill. kr. I alt mill. kr ble brukt til kjøp av andeler i andre selskaper. Kjøp av 100 % av aksjene i Trondheim Energiverk ble avtalt i januar i år og selskapet er regnskapsmessig inkludert i konsernet med virkning fra 1. januar. Endelig godkjennelse av overdragelsen fra myndighetene foreligger ikke enda. Videre er eierandelen i Sydkraft økt fra 36 % av kapitalen til 45 %. Det ble i første kvartal investert 111 mill. kr i Statkrafts egne anlegg. Det største pågående enkeltprosjektet er nytt Bjølvo kraftverk i Hordaland som etter planen skal stå ferdig i Innenfor vindkraft har Statkraft gyldige konsesjoner for vindmølleparker på Smøla og Hitra, mens en konsesjon for bygging på Stadtlandet ble avslått av Olje og energidepartementet etter ankebehandling. Arbeidet med byggetrinn 1 på Smøla startet høsten. Langsiktig gjeld i konsernet er økt med mill. kr fra årsskiftet til utgangen av første kvartal. En netto økning i kortsiktig gjeld på mill. kr er vesentlig knyttet til at oppgjør for kjøp av eierandeler ikke er forfalt. Konsernet hadde ved utgangen av første kvartal en likviditetsbeholdning på 6,9 milliarder kroner. Den høye beholdningen må ses i forhold til kommende oppgjør for kjøp av eierandeler. Ved utgangen av kvartalet hadde Statkraft en samlet egenkapital på mill. kr, tilsvarende 40 % av totalkapitalen. Kraftmarkedet Markedsutviklingen i første kvartal 2002 har vært preget av høyere tilsig, høyere temperaturer og lavere priser enn første kvartal i fjor. Gjennomsnittlig spotpris for første kvartal i år var 16,6 øre/kwh mot 20,2 øre/kwh for samme periode i. Prisutviklingen viser kraftmarkedets følsomhet for variasjoner i underliggende fysiske forhold. Dette gjelder forhold både i Norge og i våre naboland gjennom alternerende eksport og import av kraft, avhengig av ressurs og prissituasjonen. Markedet styres i stor grad av temperatur, nedbør og tilsig som kan variere betydelig fra år til år og sesong til sesong. I første kvartal kom det mye nedbør i Norge og tilsiget var høyt. Energinedbøren og tilsiget var henholdsvis om lag 50 % og 90 % over det normale. Tilsvarende tall for første kvartal i var lavere enn normalt. I tillegg har vinteren 2002 vært mildere enn fjorårets, og middeltemperaturen i første kvartal var nær 2,5 grader over normalen. Det ble eksportert vel 1 TWh kraft fra Norge i første kvartal. Det høye tilsiget førte til at nivået i landets vannmagasiner ved utgangen av første kvartal var 111 % av normalnivået. Fyllingsgraden i forhold til maksimal magasinkapasitet var 31 %. Statkrafts kraftomsetning Tilsiget til Statkrafts felter i første kvartal var i likhet med resten av landet høyere enn i fjor, og lå over det normale. Magasinfyllingen ved utgangen av kvartalet var også høyere enn i fjor. I første kvartal 2002 produserte Statkraftkonsernet 13,7 TWh som er en økning på 2,6 TWh fra første kvartal. Morselskapet Statkraft SF hadde en produksjon på 10,4 TWh som var 0,7 TWh mindre enn året før. Datterselskaper, som ikke var med i konserntallet i fjor, bidro med en produksjon på 3,3 TWh. Av det totale kraftsalget utgjorde industrikontrakter med myndighetsregulerte priser 5,7 TWh eller 55 % av morselskapets produksjon. 3

4 Drfts og miljøforhold Driften i første kvartal er gjennomført uten vesentlige forstyrrelser, og regulariteten i produksjonen har vært god. Tilgjengeligheten, dvs. andelen av aggregatene som var i drift eller driftsklare, var i første kvartal tilfredsstillende og utgjorde 95,2 % i morselskapet. Utilgjengelighet som følge av planlagte revisjoner er hittil i år 4,1 %. Samlet øvrig utilgjengelighet utgjorde 0,7 % fordelt på reparasjoner, utfall i drift og mislykket oppstart. Konsernet hadde ved utgangen av første kvartal en bemanning tilsvarende årsverk, hvorav 800 i morselskapet. Skadefrekvens (H1verdi og H2verdi) for hele konsernet var henholdsvis 4 og 5 for første kvartal og skadefraværstallet (Fverdi) var 325. Hverdiene viser en nedgang fra året før, mens skadefraværstallet er økt. Det har i første kvartal i år vært 3 mindre alvorlige skader med fravær. Det har ikke vært alvorlige personskader i første kvartal. Sykefraværet for hele konsernet hadde et gjennomsnitt på 4,2 % som er en forbedring fra da fraværet var 4,5 % for hele året. Det har vært betydelig fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø siste år. Statkraft hadde i første kvartal 7 registrerte miljøuhell. Det alvorligste uhellet var smitte av Gyrodactylus salaris i Statkrafts genbank i Bjerka knyttet til settefisk. Ett av uhellene var et mindre brudd på manøvreringsreglement. Øvrige uhell har ikke hatt miljøkonsekvenser. Tvistesaker NVE har gitt pålegg om at rørgaten til kraftverkene Sauda IIII må skiftes ut. Kraftverkene er leid ut til AS Saudefaldene. Det er uenighet mellom Statkraft og Saudefaldene om hvem av partene som skal dekke kostnadene ved utskiftingen samt en del andre arbeider. Saken har vært behandlet av Stavanger byrett som avga kjennelse til fordel for Saudefaldene. Statkraft tar sikte på å anke saken inn for høyere rett. For øvrig er det reist enkelte skjønnssaker mot Statkraft av begrenset omfang. Det er i regnskapet gjort en nøktern vurdering av forpliktelsene vedrørende tvistesaker. Utsikter for året 2002 Statkraft inngikk i avtale med kommunene som eier Agder Energi AS om kjøp av 45,5 % av aksjene i selskapet med overdragelse av aksjene i Videre ble det i februar i år inngått avtale med eierkommunene i Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK) om å overta ytterligere aksjer i selskapet, noe som vil øke eierandelen fra 26 til 49,9 %. De avtalte kjøpene må, sammen med kjøpet av 100 % av aksjene i Trondheim Energiverk, godkjennes av Konkurransetilsynet. Kjøpet av aksjene i BKK ble godkjent i mai i år. Avtalen med Agder Energi er inngått med forbehold om tilsynets godkjenning. 4

5 Konkurransetilsynet avslo i mars i år Statkrafts søknad om erverv av aksjene i Agder Energi. Tilsynet har i sin avgjørelse lagt til grunn Statkrafts størrelse i forhold til konkurransesituasjonen i SørNorge. Statkraft er ikke enig i tilsynets vurdering, og anser bl.a. at konsernets størrelse må vurderes med utgangspunkt i det felles nordiske markedet og ikke i forhold til regionale områder. Statkraft har anket konkurransetilsynets avgjørelse inn for Arbeids og administrasjonsdepartementet. Avgjørelsen i ankesaken og den gjenstående godkjenningssaken vedrørende Trondheim Energiverk vil få vesentlig innflytelse for Statkrafts fremtidige virksomhet. Med hensyn til resultatutviklingen i 2002, vil fortsatt lave kraftpriser kunne redusere Statkrafts inntjening knyttet til kraftomsetningen. Forutsatt at tilsigs og markedsforholdene for resten av året blir omtrent som i et normalår, venter Statkraft likevel at resultatet av selskapets ordinære virksomhet vil kunne bli omtrent som i. Kraftmarkedet er imidlertid labilt, og det knytter seg derfor betydelig usikkerhet til resultatutviklingen. Høvik, 7. mai 2002 Styret i Statkraft SF Resultatregnskap Beløp i mill. kr Kraftsalg Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Overføringskostnader Netto driftsinntekter Arbeidskraftkostnader Erstatninger og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Ordinære avskrivninger Driftskostnader Driftsresultat Resultatandel i tilknyttede selskap Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skatter Skattekostnad Resultat for perioden Herav minoritetens andel * Herav Statkrafts andel ÅRET * Minoritetseieres andel er 33,4 % i Skagerak Energi AS, 8,1 % i Statkraft Grøner AS og 49,6 % i Himal Power Ltd. 5

6 Balanse Beløp i mill. kr EIENDELER Immatrielle eiendeler Varige driftsmidler Invest. i datterselskap og tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser * Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser Ansvarlig lån Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld Egenkapital og gjeld ÅRET * Minoritetseieres andel er 33,4 % i Skagerak Energi AS, 8,1 % i Statkraft Grøner AS og 49,6% i Himal Power Ltd. Kontantstrømoppstilling Beløp i mill. kr LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN Årets resultat Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Nedskriving anleggsmidler Endring utsatt skatt Tilført fra årets virksomhet Endring i lager, debitorer og kreditorer Resultatandel i tilknyttede selskaper Endring i andre kortsiktige poster Netto likviditetsendring fra virksomheten A ÅRET LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ INVESTERINGER Investeringer i varige driftsmidler Salg av anleggsmidler (salgssum) Investeringer i andre foretak Netto likviditetsendring fra investeringer B LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ FINANSIERING Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld og ansvarlig lån Endring i andre langsiktige fordringer og gjeld Innskudd av aksjekapital/foretakskapital Netto likviditetsendring fra finansiering C Netto endring i likvider i perioden Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning / A+B+C