Delårsrapport. 1. halvår Hovedpunkter side 2 Forretningsområdene side 6 Regnskap side 9 Overgang til IFRS side 12

Transkript

1 Foto: Kjetil Espetvedt, Digitalsport.no Delårsrapport 1. halvår 2007 Hovedpunkter side 2 Forretningsområdene side 6 Regnskap side 9 Overgang til IFRS side 12

2 Hovedpunkter Første halvår 2007 ble en god periode for BKK med økning i omsetning og resultat. I forhold til samme periode i 2006 er endringene som følger»»»»» Energiinntekter mill. kroner øker med 15,9 prosent Overføringsinntekter 598 mill. kroner reduseres med 0,7 prosent Telekominntekter 118 mill. kroner øker med 17,6 prosent Andre driftsinntekter 145 mill. kroner øker med 11,0 prosent Driftsresultat 801 mill. kroner øker med 33,8 prosent Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilkn. selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra balansen Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Avsatt til utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 3,2 1,5 2,7 Rentebærende gjeldsgrad prosent 41,4 43,6 41,1 Egenkapitalandel prosent 49,2 46,7 49,2 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 54,0 48,5 61,9 ROACE før skatt prosent 9,2 6,8 19,0 ROACE etter skatt prosent 7,1 4,2 12,6 Avkastning på anvendt kapital prosent 6,0 3,2 10,0 Totalrentabilitet prosent 4,9 2,8 8,5 Egenkapitalrentabilitet prosent 8,4 3,8 13,5 Skatteprosent prosent 34,9 49,5 37,3 side

3 Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, kabel-tv, bredbåndstelefoni, fjernvarme og enøk-rådgiving. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet skal drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Regnskapsprinsipper Fra og med 2007 fører BKK konsernregnskapet etter IFRS. Sammenligningstall for 2006 er omarbeidet til IFRS. Overgangen til IFRS og endringen i forhold til norsk regnskapsstandard er omtalt nedenfor. Inntekter BKK-konsernet hadde i årets seks første måneder en omsetning på mill. kroner. Dette er en økning på 178 mill. kroner fra tilsvarende periode i Energiinntektene øker med 150 mill. kroner som følge av at 43 prosent økt volum og prissikring kompenserer for lavere kraftpriser. Inntektene fra kraftoverføring reduseres med 4 mill. kroner. Salg av telekomtjenester økte med 17 mill. kroner, en økning på 17,6 prosent. Andre driftsinntekter økte med 15 mill. kroner. Netto driftsinntekter ble mill. kroner som er en økning på 243 mill. kroner fra året før. Økningen skyldes i tillegg til endringene omtalt over, i hovedsak en positiv verdiendring av urealiserte kraftkontrakter på 53 mill. kroner og redusert nettap som følge av lavere kraftpris på 25 mill. kroner. Driftskostnader Driftskostnadene ble 739 mill. kroner pr. første halvår. Dette er en økning på 40 mill. kroner fra året før og skyldes lønnsvekst, økte pensjonskostnader, økt eiendomskatt og konsesjonsavgifter og økte andre driftskostnader. Driftsresultat Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble 801 mill. kroner. Driftsresultatet er 203 mill. kroner høyere enn tilsvarende kvartal året før. Tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 121 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 35 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra samme periode året før er 91 mill. kroner og skyldes i hovedsak urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter (84 mill. kroner). Finanskostnader Andre netto finanskostnader gikk ned med 19 mill. kroner, mens urealiserte verdiendringer på rente og valutakontrakter ga en positiv verdi på 198 mill. kroner mot 88 mill. kroner i samme periode året før. side

4 Resultat Resultat før skatt ble 975 mill. kroner, som er en økning på 423 mill. kroner. Skattekostnaden økte med 66 mill. kroner, mens resultat etter skatt økte med 357 mill. kroner til 635 mill. kroner. Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 936 mill. kroner som er en økning på 55 mill. kroner. Konsernets investeringsaktiviteter var på 240 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på 514 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed 183 mill. kroner. Konsernets evne til å egenfinansiere investeringer er god. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kroner og egenkapitalen mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel på 49,2 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld var mill. kroner, som er en økning på 223 mill. kroner fra årsskiftet. På samme tid økte mest likvide omløpsmidler med 183 mill. kroner. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 511 mill. kroner. I første halvår av 2007 har BKK kun brukt det norske sertifikatmarkedet som finansieringskilde. To nye sertifikatlån er tatt opp, mens ingen nye obligasjonslån er kommet til. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. I perioden har det bare vært små endringer i kredittmarginene. Egenaktiviteten i BKKs papirer har vært lav. Forfallsstruktur lånegjeld (i mill. kr) Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler i første halvår 2007 var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 62 (inkl. anlegg under arbeid) Nettanlegg 86 Fjernvarmeanlegg 18 Tele-/bredbåndsanlegg 19 Andre investeringer 8 Sum investeringer 193 Av investeringsbeløpet omfatter 37 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Til sammenligning ble det investert totalt 181 mill. kroner i varige driftsmidler i samme periode i fjor side

5 Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 30. juni hadde konsernet 1006 medarbeidere, inkludert 19 lærlinger. Nøkkeltall Pr Pr Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall 19 * Kvinneandel prosent 21 21,1 21 * Høsten 2007 starter et nytt kull med 10 lærlinger, slik at vi ved årsskiftet vil ha 29 lærlinger. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær per første halvår på 5,8 prosent, som er litt høyere enn samme periode i Skadefrekvensen med fravær har fortsatt med å gå ned og er den laveste vi har hatt for BKK-konsernet. Det er fortsatt en positiv utvikling i innrapportering av uønskede hendelser, avvik og farlige forhold. Det har vært fire mindre miljøuhell i perioden. Styret anser utviklingen i skadefraværsfrekvensen (H1) som tilfredsstillende, men styret vil følge nøye utviklingen i de øvrige nøkkeltallene. HMS-nøkkeltall Pr Pr Sykefravær prosent 5,8 5,6 5,2 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Omdømme Totalinntrykket og tilliten til BKK ligger fortsatt på samme høye nivå som i første kvartal. BKK er godt kjent og en tydelig aktør i lokalsamfunnet. I tillegg til fokus på primærvirksomhet og engasjement i utvikling av lokal næringsvirksomhet, er vårt engasjement i ulike sponsor- og samarbeidsprosjekt som VilVite, Brann, Festspillene, støtte til aldersbestemt idrett og skolekorps viktig for posisjonen i lokalmiljøet. Langsiktig arbeid med god kundeservice medvirker også til de gode resultatene for omdømmet. I april vant BKK en pris for bransjens beste kundeservice. I tillegg viser målinger at BKK fremstår mer positivt og nøytralt i mediene enn noen gang. Det skal legges til at perioden har vært preget av lave kraftpriser og dermed lite mediefokus. Eierforhold BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen og er største eier i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. side

6 De enkelte forretningsområdene Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon, BKK Varme og BKK Rådgiving, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft, Småkraft, Himal Power og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjon disponert av BKK i årets seks første måneder var 4,3 TWh, som er ca. 45 prosent mer enn i samme periode i fjor. Akkumulerte tilsig i årets seks første måneder var 126 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av juni var betydelig høyere enn middel, og også betydelig høyere enn på samme tid i fjor. Det ventes en noe høyere produksjon enn normalt utover høsten og for året totalt, på grunn av høyere magasinfylling. Også ved årsskiftet ventes magasinfyllingen å ligge noe over det normale. Det er så langt i 2007 omsatt 78,3 GWh fjernvarme og 13 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Prognosen for 2007 gir en forventet omsetning på 138,5 GWh fjernvarme og 34,5 GWh elektrisk kraft. Årsomsetningen av fjernvarme ventes å bli ca. 20 GWh over resultat for 2006, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er og vil bli tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 12 GWh kraft og 5 GWh varme i årets seks første måneder. Dette er noe mer enn på samme tid i fjor. Ved inngangen til tredje kvartal var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 73,4 prosent og godt over det normale. På samme tid i fjor var magasinfyllingen 57,4 prosent. Kraftsituasjonen i BKK-området vil etter hvert bli svært anstrengt frem mot For å møte denne utfordringen utreder BKK et gasskraftverk med CO2-rensing. Melding om dette ble sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i juni BKK tar sikte på å levere konsesjonssøknad med konsekvensutredning i løpet av Slik tidsplanen ser ut nå, kan et gasskraftverk på Mongstad stå ferdig i 2014 når fullskala CO2-rensing er på plass. BKK mener at et gasskraftverk med CO2-rensing kan være en god løsning på den anstrengte kraftsituasjonen. BKK er også engasjert i å utvikle andre miljøvennlige energiressurser innen småkraft, kapasitetsøkning i eksisterende vannkraftsystem, vindkraft, nær- og fjernvarme og bioenergi, men disse kan ikke dekke den ventede veksten. side

7 Pr Pr Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk (år til dato) GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide vannkraftverk antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 6,4 4,3 4,6 Systempris - Nord Pool øre/kwh 24,6 44,9 48,6 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. NVE har fra 1. januar 2007 iverksatt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten som generelt sett gir reduserte inntekter for BKK. Dette motvirkes midlertidig i 2007 i form av en engangskompensasjon for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjon. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i første halvår. Dette er en nedgang på 1,4 prosent i forhold til Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 58 prosent, leveranse til industri med 36 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 prosent for første halvår Verdien av ikkelevert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 14,5 mill. kroner i første halvår, mot 5,7 mill. kroner i samme periode i Pr Pr Mindreinntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Forretningsområde Kunde består av BKK Marked, BKK Kundeservice og Vestnorsk Enøk. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft, Tafjord Mimer og Enivest. BKK selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning i år på 18,5 mill. kroner som er 15 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for side 7

8 selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel solgt godt i privatmarkedet for bredbånd og bredbåndstelefoni. Enøk-virksomheten tilbyr rådgivnings- og driftstjenester for å effektivisere bruk av energi og bidrar med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. Selskapet har to produktområder: rådgiving og fellesmåling. Omsetning første halvår i år er på 20,3 mill. kroner og er på nivå med året før. Pr Pr Omsetning mill. kr 175,8 159,6 Varekostprosent prosent Utsikter fremover Styret venter et resultat etter skatt for 2007 som er noe lavere enn året før basert på normale tilsig resten av året. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon. Bergen, 30. august 2007 Styret i BKK AS side

9 BKK-konsernet Resultatregnskap (Beløp i mill. kr) Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekom Andre inntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Urealiserte verdiendringer kraftkontrakter Netto driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Urealiserte verdiendringer rente- og valutakontrakter Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Balanse (Beløp i mill. kr.) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Varer Fordringer Finansielle Investeringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld side

10 Kontantstrømanalyse BKK-konsernet (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Likviditetsbeholdning ved periodens start Likviditetsbeholdning ved periodens slutt Egenkapital BKK-konsernet (Beløp i mill. kr) Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Foreslått avsatt til utbytte 745 Endringer ført rett mot EK Egenkapital ved periodens slutt Note 1. Segmentregnskap (Beløp i mill. kr.) Brutto driftsinntekter Produksjon, handel og trading Nett Sluttbruker Bredbånd Fjernvarme Annet Konsernfunksjoner Elimineringer Sum i alt Driftsresultat Produksjon, handel og trading Nett Sluttbruker 0 Bredbånd Fjernvarme Annet Konsernfunksjoner Elimineringer 0 0 Sum i alt Resultat etter skatt Produksjon, handel og trading Nett Sluttbruker Bredbånd Fjernvarme Annet Konsernfunksjoner Elimineringer 1 1 Sum i alt side 10

11 Note 2 Aktiverte egne investeringsarbeider Posten lønn og andre personalkostnader inkluderer aktiverte egne investeringsarbeider, som i hovedsak består av aktivert lønn knyttet til prosjekter i nettvirksomheten. Note 3 Lønn og andre personalkostnader (beløp i mill. kr.) Herav: Aktiverte egne investeringsarbeider Lønn og andre personalkostnader side 11

12 Overgang til IFRS BKK rapporterer fra og med 2007 konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). BKK har børsnoterte obligasjonslån og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. Det er foreløpig besluttet at det bare er konsernregnskapet til BKK som skal avlegges etter IFRS. Selskapsregnskapene vil fortsatt avlegges etter NGAAP. På flere områder er det etter NGAAP gitt anledning til å benytte samme prinsipp som etter IFRS. BKK har harmonisert regnskapsprinsipper på flere områder, blant knyttet til pensjon, grunnrenteskatt og periodisk vedlikehold. De største endringene ved overgang til IFRS er knyttet til behandlingen av finansielle derivater. Reglene for sikringsbokføring etter IFRS (IAS 39) er strengere enn det som er tilfelle under NGAAP. BKK har valgt å ikke anvende sikringsbokføring etter IFRS. Finansielle derivater føres til virkelig verdi og verdiendringer føres over resultatet. For BKK gjelder dette finansielle kraftkontrakter, finansielle rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter. Konsekvensen kan bli mer volatile resultater. En annen vesentlig forskjell er regnskapsføring av nettinntektene. NVE regulerer nettselskapenes inntekter gjennom fastsettelse av en årlig inntektsramme. Denne rammen blir inntektsført etter NGAAP. Ved avvik mellom faktisk og levert volum balanseføres avviket som mer- eller mindreinntekt. Etter IFRS kan mer- eller mindreinntekt ikke balanseføres. Resultatført nettinntekt i en periode blir etter IFRS fakturert nettleie. Oppstillingen av resultatregnskapet er noe endret i forhold til NGAAP-rapporteringen. Dette er gjort for bedre å reflektere konsernets virksomhet, og ha en felles oppstilling med statkraftalliansen som BKK er en del av. Tallene for 2006 og åpningsbalansen etter IFRS ( ) er omarbeidet i henhold til IFRS og ny oppstilling. På neste side vises resultat- og egenkapitalavstemming mot NGAAP. IFRS-justeringene er nærmere forklart i etterfølgende noter. side 12

13 Resultatavstemming Beløp i 1000 kr 1. halvår 2006 Året 2006 Note NGAAP Justeringer IFRS NGAAP Justeringer IFRS Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telecom Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Urealiserte verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Urealiserte verdiendringer rente- og valutakontrakter Netto finansposter Resultat før skatt Skattekostnad på grunnrente Skattekostnad på overskudd m.v Sum skattekostnad Resultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Egenkapitalavstemming Beløp i 1000 kr Note Egenkapital etter NGAAP (4 055) Endret frikraftforpliktelse ( ) Investering i tilknyttet selskap Skyldig utbytte ikke kortsiktig gjeld (79 217) Mindreinntekt/KILE balanseføres ikke etter IFRS (3 667) Aktivering egne timer Periodisk vedlikehold ( ) Virkelig verdi av rentederivater (swap og FRA) (17 886) Virkelig verdi av valutaterminer Oppgjort valutatermin, ikke resultatført etter NGAAP Virkelig verdi av kraftkontrakter Egenkapital etter IFRS side 13

14 Noter 1. Forpliktelser knyttet til frikraft og årlige erstatningsutbetalinger er balanseført som langsiktig gjeld. Motposten er en materiell eiendel (tomt). Tomten og forpliktelsen er verdiberegnet pr , da BKK gjennomførte omdannelse til aksjeselskap. Frikraftforpliktelser som gjøres opp ved fysisk leveranse (IAS 37) er revurdert på overgangstidspunktet for IFRS ( ) og verdiendring er ført mot egenkapitalen. Fremtidig konsesjonsavgift og konsesjonsforpliktelser anses som myndighetspålagte skatter og balanseføres ikke. De regnskapsføres som for NGAAP, etterhvert som de påløper. 2. Regnskapstall for tilknyttede selskaper omarbeides til IFRS. IFRS-justeringen knytter seg i hovedsak til virkningen av at finansielle derivater, knyttet til krafthandel, valutahandel og renteavtaler, balanseføres til virkelig verdi, og at verdiendringer resultatføres. 3. I henhold til IFRS kan utbytte først vises som kortsiktig gjeld etter at vedtak om utbytte er fattet av generalforsamlingen. 4. IFRS-balansen er korrigert for mer-/mindreinntekt i NGAAP-balansen. Merinntekt oppstår hvis sum utfakturert nettleie er høyere enn inntektsrammen fra NVE tilsier. Selskapet er forpliktet til å tilbakebetale merinntekt til kundene via lavere nettleie i fremtiden. Mindreinntekt oppstår når sum utfakturert nettleie er lavere enn det inntektsrammen tilsier. Mindreinntekt må ikke kreves inn, men selskapet har rett til å gjøre det. Mer-/mindreinntekt i nettvirksomheten balanseføres ikke etter IFRS fordi den ikke anses å tilfredsstille definisjonen av en eiendel/forpliktelse. Dette grunngis med at mer-/mindreinntekten ikke retter seg mot en klart definert motpart, men mot kundemassen som helhet. Etter IFRS inntektsføres nettleien etterhvert som den faktureres. 5. IFRS tillater ikke aktivering av indirekte utgifter i samme grad som NGAAP. Korrigeringen gjelder i hovedsak aktivert lønn etter NGAAP innenfor nettvirksomheten. 6. BKK anvender ikke sikringsbokføring etter IFRS (IAS 39). Finansielle derivater balanseføres til virkelig verdi, og verdiendringer resultatføres i perioden. BKK har finansielle derivater knyttet til krafthandel, valutahandel og renteavtaler (swap og FRA). Konsesjonskraft med finansielt oppgjør er ikke innregnet under IAS 39. Regnskapspraksis for behandling av konsesjonskraft med finansielt oppgjør har ikke satt seg og kan bli endret i løpet av året. Pr hadde BKK konsesjonskraftavtaler med finansielt oppgjør med en negativ verdi på 94 mill. kr. side 14