Inspeksjon av Storefossdammen, inntaksmagasinet til Dale kraftverk. Kraftverket ble satt i drift 17. november 1927.

Transkript

1 Inspeksjon av Storefossdammen, inntaksmagasinet til Dale kraftverk. Kraftverket ble satt i drift 17. november Årsrapport 2006 Dette er en utskrift av BKKs årsrapport for 2006 som er publisert på internett. Du finner den på

2 Selskapsfakta BKKs visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap. Vår kjernevirksomhet er produksjon, omsetning og transport av kraft. Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi sørge for sikker strømforsyning til hjem og bedrifter på Vestlandet. Vi tilbyr også boligalarm, bredbånd, bredbåndstelefoni, enøk-rådgiving, fjernvarme og kabel-tv. Basert på vår spisskompetanse om energi selger vi rådgivings- og entreprenørtjenester til næringslivet. Utbygging og drift av kraftverk, engrosomsetning av kraft, fjernvarme og salg av rådgivings- og entreprenørtjenester. Blant Norges største kraftprodusenter med 5,5 TWh (2006). Hendt i 2006 Eierskap og drift av strømnett og salg av eksterne tjenester. Norges nest største distribusjonsnett med kunder. BKKs kontaktpunkt mot kundene, som leverandør og kundesenter for alle våre konkurranseutsatte produkter. Blant de største bredbåndsleverandørene i vår region. Beste resultat noensinne:834 mill. kroner etter skatt i et år med uvanlig lav kraftproduksjon. Værhardt år: lange tørke- og nedbørsperioder ga store svingninger i magasinfylling og kraftpriser. I november og desember ødela tordenvær 57 transformatorer i strømnettet og 1478 bredbåndsrutere. BKK lanserte planer om gasskraftverk med CO2-rensing for å sikre kraft til regionen. Vi kjøpte 50 prosent av BaneTele sammen med våre partnere i Bredbåndsalliansen. Stor ekstern aktivitet i forretningsområdene Nett og Energi. Over 150 årsverk var engasjert i oppdrag utenfor konsernet.

3 Hovedtall Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill.kr EBITDA (Brutto driftsresultat) mill.kr Driftsresultat (EBIT) mill.kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill.kr Netto finanskostnader mill.kr Resultat før skatt mill.kr Konsernresultat mill.kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra balansen Eiendeler mill.kr Egenkapital mill.kr Netto rentebærende gjeld mill.kr Sysselsatt kapital mill.kr Anvendt kapital mill.kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill.kr Avsatt til utbytte mill.kr Utbytte pr aksje kroner Ordinære avskrivninger mill.kr Vedlikeholdsinvesteringer mill.kr Investeringer i ny kapasitet mill.kr Likvide midler mill.kr Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 4,1 3,6 2,7 3,1 2,5 Rentebærende gjeldsgrad prosent 42,1 43,0 46,0 48,6 49,9 Egenkapitalandel prosent 47,0 47,2 48,8 45,7 44,0 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent ROACE før skatt prosent 16,7 15,1 11,6 9,3 8,5 ROACE etter skatt prosent 10,7 9,1 7,7 7,5 7,4 Avkastning på anvendt kapital prosent 8,7 7,4 5,7 5,8 4,6 Totalrentabilitet prosent 7,3 6,4 5,4 5,5 4,8 Egenkapitalrentabilitet prosent 10,4 8,4 6,1 7,2 5,2 Skatteprosent prosent 38,6 44,2 40,2 23,3 25,9 HMS-nøkkeltall Årsverk pr eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 20,6 20,2 19,7 17,7 17,2 Sykefravær prosent 5,2 5,1 5,0 4,9 4,6 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide kraftverk antall Andel kraftproduksjon i Norge % Systempris - Nord Pool øre/kwh 39,1 23,5 24,2 29,1 20,1 Nettvirksomhet NVE-kapital mill.kr Avkastning på NVE-kapital prosent 9,4 6,9 8,8 9,6 8,9 Mer/mindre inntekt, saldo mill.kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh

4 Fjernvarme Varmeproduksjon GWh Elkraftproduksjon GWh Bredbånd Omsetning mill.kr Varekostprosent prosent EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat (EBIT) Driftsresultat Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. - Kortsiktige finansielle plasseringer Sysselsatt kapital Varige driftsmidler + Immaterielle eiendeler + Fordringer + Varer - Avsetning for forpliktelser - Betalbar skatt - Annen rentefri gjeld Anvendt kapital Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Vedlikeholdsinvesteringer Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Likvide midler Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer FFO interest coverage (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader Rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) Egenkapitalandel (Egenkapital x 100) / Eiendeler EBITDA-margin (Driftsresultat før avskrivninger x 100) / Brutto driftsinntekter ROACE før skatt Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital ROACE etter skatt (Resultat etter skatt + (Finanskostnader x 0,72) - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) / Gjennomsnittlig anvendt kapital Totalrentabilitet (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatt x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Skatteprosent Skattekostnader / Resultat før skatt Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) NVE-kapital Avkastning på NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Varekostprosent Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen Offentlig på Driftsresultat x 100 / NVE-kapital Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning

5 Fjernvarme Varmeproduksjon GWh Elkraftproduksjon GWh Bredbånd Omsetning mill.kr Varekostprosent prosent EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat (EBIT) Driftsresultat Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. - Kortsiktige finansielle plasseringer Sysselsatt kapital Varige driftsmidler + Immaterielle eiendeler + Fordringer + Varer - Avsetning for forpliktelser - Betalbar skatt - Annen rentefri gjeld Anvendt kapital Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Vedlikeholdsinvesteringer Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Likvide midler Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer FFO interest coverage (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader Rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) Egenkapitalandel (Egenkapital x 100) / Eiendeler EBITDA-margin (Driftsresultat før avskrivninger x 100) / Brutto driftsinntekter ROACE før skatt Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital ROACE etter skatt (Resultat etter skatt + (Finanskostnader x 0,72) - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) / Gjennomsnittlig anvendt kapital Totalrentabilitet (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatt x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Skatteprosent Skattekostnader / Resultat før skatt Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) NVE-kapital Avkastning på NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Varekostprosent Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen Offentlig på Driftsresultat x 100 / NVE-kapital Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning

6 Konsernsjefen har ordet Energi er på dagsordenen som aldri før. Vi merker det både i diskusjonene om sikker energiforsyning her hjemme, og i internasjonale debatter. Ifølge nobelprisvinner Rick Smalley ( eesi.rice.edu) er energi menneskehetens aller største utfordring. Energi er nøkkelen til å løse en rekke andre store problemer, som rent vann, nok mat og ikke minst klimakrisen FNs klimapanel la nylig frem sin fjerde hovedrapport om klimaendringer. Den slår fast at temperaturene og havnivået vil fortsette å stige, og at vi kan vente mer uvær i årene som kommer. Det er meget sannsynlig at temperaturøkningen skyldes menneskelig aktivitet, fremfor alt utslipp av CO2. Klimaendringene berører BKK og vår bransje på flere måter. Vi har ansvar for å forvalte de ressursene vi disponerer på best mulig måte, tilpasse oss de nye forholdene og bidra til å løse problemer som vi er de nærmeste til å løse. Vi erkjenner at klimaproblemet angår oss som energiselskap og samfunnsaktør, og at vi må gjøre en betydelig innsats på dette feltet. Europa vil dreie sin energiproduksjon vekk fra fossile energikilder. Dette betyr at ren, fornybar energi som vannkraft vil bli mer verdt i årene som kommer. Utfordringen er at vi ikke har store mengder billig uutnyttet vannkraft å ta av. Småkraft, vindkraft og enøk er viktig, men hvert enkelt prosjekt monner så lite. Det pågår for tiden interessante diskusjoner om trygg atomkraft basert på Norges store thorium-ressurser. Men en slik løsning ligger minst 30 år frem i tid. Vi må også finne løsninger i dag for den nære fremtid. Norge er ikke lenger selvforsynt med kraft i et år med normal nedbør. Dette betyr at vi hvert år importerer energi fra kullkraftverk på kontinentet. I noen områder, spesielt Møre og området rundt Bergen, risikerer vi en svært anstrengt kraftsituasjon hvis ikke kraftproduksjonen og overføringskapasiteten i nettet økes. BKK vil ta et spesielt ansvar for forsyningssikkerheten i vår region. Vi arbeider med en rekke nye prosjekter innen vannkraft, vindkraft, fjernvarme, gassdistribusjon, enøk, små gassfyrte kogen-anlegg og et gasskraftverk med CO2-fangst på Mongstad. Vi planlegger også nye kraftledninger som kan bli nødvendige for å opprettholde god leveringssikkerhet i Bergensregionen og for olje- og gassindustrien. Energipolitikk handler om å finne en god balanse mellom forsyningssikkerhet, miljø og økonomi. Til syvende og sist er det myndighetene som avgjør hvilke løsninger de foretrekker. Vår oppgave er å utvikle og bringe fram de gode prosjektene, til beste for kundene, miljøet og samfunnet.

7 Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Presentasjon av Styret Presentasjon av konsernledelsen + Større bilde Organisasjonskartet er oppdatert pr. 1. mars 2007.

8 BKK på Vestlandet

9 Mennesker og mangfold Et av de viktigste kriteriene for å skape verdier også i fremtiden, er evnen til å trekke til seg og beholde dyktige medarbeidere. Mangfold i alder, kjønn og kompetanse er sentralt for at BKK skal lykkes med dette i årene som kommer. Øker kvinneandelen BKK har i flere år arbeidet for å øke antall kvinnelige ledere og medarbeidere. Vi har fremdeles skjev fordeling mellom kjønnene i de fleste enhetene. Kvinneandelen varierer fra 12 prosent i nettselskapet til 69 prosent i kundeserviceselskapet. Siden 2002 har konsernets nettverksgruppe Formel motivert og utviklet kvinnelige kandidater til lederskap og styreverv. Videre legger vi vekt på å utjevne skjevfordelingen ved nyansettelser. Blant montører, som er den største yrkesgruppen i BKK, er det dessverre få kvinnelige kandidater å velge blant. BKKs første kvinnelige trainee Anne- Mette Aasheim Kvinneandel blant BKKs medarbeidere og ledelse Medarbeidere totalt 20,6 % 20,2 % 19,7 % Nyansatte 19 av av av 23 Operative stillinger 9 av av av 394 Lederstillinger 23 av av av 113 I konsernledelsen 3 av 8 3 av 10 2 av 10 I styret 6 av 12 5 av 12 5 av 12 Rekruttering viktig De neste fem årene vil mange av BKKs erfarne fagfolk gå av med pensjon, og vi trenger nye medarbeidere for å overføre verdifull kompetanse. Samtidig øker aktiviteten i både nett- og produksjonsselskapet, og vi får stadig flere eksterne oppdrag. Rekruttering av ingeniører, sivilingeniører og andre fagfolk blir svært viktig i årene fremover. I 2006 opprettet BKK et traineeprogram og ansatte to traineer. I 2007 søker vi flere traineer med høyere utdannelse i elektro, bygg og vassdragsteknikk. For å rekruttere montører samarbeider vi tett med skolene i vår region. Dette sammen med varierte arbeidsoppgaver både i konsernet og eksternt, bidrar til at vi har god søkning til lærlingplasser og montørstillinger. I 2006 hadde vi 27 lærlinger i fire ulike fag. Veteranene Jan Ekse (t.v.) og Harald Kvamme har til sammen 66 års erfaring fra kraftverksdrift.

10 Miljø og samfunn Vårt verdigrunnlag BKK har valgt fire grunnverdier for all vår virksomhet: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Vi skal opptre med høy etisk standard overfor våre eiere, kunder, partnere, leverandører, grunneiere og miljøet rundt oss. Som energiprodusent disponerer vi store naturressurser på vegne av eierne og samfunnet. Vi plikter å forvalte disse ressursene best mulig og støtte oppunder en bærekraftig utvikling. I 2006 vedtok BKK etiske retningslinjer, som er oppsummert i BKKs etikkplakat. Avfallshåndtering BKK har som mål å kildesortere minst 80 prosent av avfallet. Vi har miljøstasjoner ved våre anlegg på Kokstad, Matre og Dale og avfallsmottak ved de øvrige arbeidsstedene. Miljøutslipp Total avfallsmengde (tonn) Farlig avfall (tonn)* Sorteringsgrad (prosent) * Økningen i farlig avfall fra 2005 skyldes nye forskrifter der flere typer avfall defineres som farlig. Miljøutslipp Utslipp fra fjernvarme* CO2 (tonn) NOx (tonn) 0,4 0,3 0,7 SO2 (tonn) 0,8 1,1 4,2 Støv (kg) Utslipp fra kjøretøy CO2 (tonn) NOx (tonn) 3,6 4,5 4,8 Utslipp fra flyreiser CO2 (tonn) * BKKs fjernvarmeanlegg er basert på avfallsforbrenning, med naturgass som topplast og fyringsolje som reserve. I året som gikk hadde vi fem miljøuhell. Et av disse var en oljelekkasje fra en nettstasjon i Bergen. Oppsamlingskaret under transformatoren var lekk, og ca liter olje rant ned i grunnen. Det lyktes å samle opp liter av oljen. BKK følger opp hendelsen med jevnlige vannprøver og kontroll og utbedring av alle lignende oppsamlingskar. BKKs hovedkontor varmes opp med fjernvarme, mens våre øvrige bygg har elektrisk oppvarming. BKK har 356 biler som i 2006 kjørte til sammen 6,1 mill. kilometer. I tillegg har våre medarbeidere kjørt kilometer med egen bil i BKKs tjeneste. I byområder bruker 85 prosent av bilparken piggfrie vinterdekk. Samfunnsengasjert BKK er en betydelig samfunnsaktør på Vestlandet. I 2006 ble det skapt og fordelt verdier for mill. kroner fra vår virksomhet. Dette er 151 mill. kroner mer enn året før. BKK er en av hovedsamarbeidspartnerne i Bergenscenarier Prosjektet er et bredt samarbeid mellom offentlige og private aktører som arbeider for en positiv og bærekraftig utvikling i Bergensregionen. I 2006 inngikk BKK avtale om en investering på 30 mill. kroner i det nasjonale såkornfondet Sarsia Seed AS. Fondet skal investere i ideer og forskningsprosjekter som kan føre til lønnsom forretning blant annet innenfor energi. Helt siden 1992 har BKK tilbudt gratis undervisningsopplegg på Energisenteret på Dale til skoleklasser i vårt område elever besøkte senteret i Vi har partnerskapsavtale med to ungdomsskoler og deltar hvert år på Forskningsdagene i Bergen. I 2007 går vi inn som en aktiv samarbeidspartner i Bergen Vitensenter. I 2006 besøkte 5013 niendeklassinger Energisenteret på Dale. Sponsing og støtte BKK samarbeider med en rekke aktører innenfor kultur og idrett på Vestlandet. I 2006 fordelte vi totalt 8 mill. kroner til følgende formål: Hovedsponsor for Norges Musikkorps Forbund i Hordaland og Sogn og Fjordane.

11 Refleksvester til 6000 førsteklassinger i vår region. Draktsett til barn og unge i 86 lokale idrettslag. Partneravtale med Sportsklubben Brann. Hovedsponsor for Festspillene i Bergen. 0,5 mill. kroner til frivillige lag og organisasjoner på Vestlandet. Hovedsamarbeidspartner for Bergenfest. Gratis julekonsert i Johanneskirken for niende år på rad. I overkant av 100 skolekorps i Hordaland og Sogn og Fjordane fikk i 2006 støtte fra BKK. Samfunnsregnskap Verdier til fordeling mill. kroner

12 Årsberetning 2006 Hovedpunkter Året 2006 ble meget godt for BKK med vekst i alle virksomhetsområder. I forhold til 2005 er endringene som følger Energiinntekter mill. kroner - øker med 2,3 prosent. Overføringsinntekter mill. kroner - øker med 9,5 prosent. Teleinntekter 212 mill. kroner - øker med 25,8 prosent. Andre driftsinntekter 304 mill. kroner - øker med 33,9 prosent. Driftsresultat mill. kroner - øker med 5,4 prosent. BKK-konsernet hadde et driftsresultat på mill. kroner i Resultat etter skatt ble 836 mill. kroner og vurderes som meget tilfredsstillende. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BKK AS og konsernets resultat, eiendeler og gjeld og finansielle stilling. Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, kabel-tv og bredbåndstelefoni, fjernvarme og enøk-rådgiving. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet skal drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Fortsatt drift I samsvar med Regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsipper som selskapet benyttet i årsregnskapet for 2005 med unntak av periodisk vedlikehold. Som ledd i harmonisering med IFRS har BKK endret prinsipp for regnskapsføring av periodisk vedlikehold i Periodisk vedlikehold blir nå aktivert og avskrevet. Som følge av endringen er resultatet for 2006 bedret med ca 6 mill. kroner og 8,5 mill. kroner er aktivert i balansen. BKK vil fra og med 2007 føre konsernregnskapet etter IFRS. Resultatregnskapet BKK-konsernet hadde en omsetning på mill. kroner. Dette er en økning på 263 mill. kroner fra Energiinntektene økte med 43 mill. kroner og overføringsinntekter med 101 mill. kroner. Energiinntektene øker til tross for at vannkraftproduksjonen er redusert med ca. 2,6 TWh på grunn av betydelig svikt i tilsiget. Av økningen i energiinntektene står økt fjernvarmesalg for 23 mill. kroner. Dekningsbidraget i monopolvirksomheten ble 905 mill. kr. Dette er en økning på 118 mill. kroner som i første rekke skyldes engangseffekter og korreksjoner for tidligere år. Salg av bredbåndstjenester m.m. økte med 39 mill. kroner. Andre driftsinntekter økte med 77 mill. kroner. Brutto driftsinntekter (i mill. kroner) Driftskostnader Driftskostnadene ble mill. kroner. Dette er en økning på 185 mill. kroner fra året før. Varekostnadene økte med 87 mill. kroner som i hovedsak var knyttet til fellesmåling, bredbåndsvirksomhet og nettselskapets forretningsvirksomhet. Lønnskostnadene økte med 19 mill. kroner som følge av økte lønns- og pensjonskostnader. Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter økte med 17 mill. kroner, og andre driftskostnader økte med 43 mill. kroner. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner. Driftsresultatet er 78 mill. kroner høyere enn året før. Driftsresultatet økte mest i nettvirksomheten (107 mill. kroner) i hovedsak som følge av korreksjoner fra tidligere år, og i fjernvarmevirksomheten som følge av høyere energipriser og økt salgsvolum.

13 Brutto driftsresultat (EBITDA) (i mill. kroner) I tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, er det innarbeidet resultatandeler med til sammen 172 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 69 mill. kroner. Andre netto finanskostnader gikk ned med 67 mill. kroner som følge av lavere lånegjeld, renter på korreksjoner i monopolvirksomheten og god avkastning på investeringer. Resultat før skatt ble mill. kroner, som er en økning på 174 mill. kroner. Skattekostnaden var omtrent lik med året før, mens resultat etter skatt økte med 173 mill. kroner til 836 mill. kroner. Resultat etter skatt og minoritet ble 841 mill. kroner. Avkastningen på BKKs andel av regnskapsført egenkapital var 10,4 prosent og på anvendt kapital var 8,7 prosent. Resultat før skatt (i mill. kroner) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på mill. kroner, en nedgang på 291 mill. kroner. Nedgangen skyldes økt betalbar skatt og nedgang i kortsiktige fordringer. Konsernets investeringsaktiviteter var på netto -402 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på mill. kroner. Netto reduksjon i likvidbeholdning ble dermed 368 mill. kroner. Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer er god. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 828 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Allokering av resultat før skatt, BKK-konsernet (i mill. kroner) Avsatt til utbytte 745,2 mill. kr Overført til annen egenkapital 82,7 mill. kr Avgitt konsernbidrag etter skatt -18,2 mill. kr Mottatt konsernbidrag etter skatt 112,7 mill. kr Forslaget om utbytte er høyere enn selskapets normale utbyttepolitikk. Ved utgangen av 2006 har morselskapet en egenkapitalandel på 52,4 prosent etter årsoppgjørsdisposisjoner. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kroner og egenkapitalen mill. kroner. Totalt -261 mill. kroner er endringer ført direkte mot egenkapitalen. Av dette utgjør virkningen av endrede forutsetninger for

14 pensjonsforpliktelser -225 mill. kroner. Prinsippendring for periodisk vedlikehold utgjør +13 mill. kroner. Ved en feil er utsatt skatt på grunnrente ikke blitt ført i regnskapet for perioden Totalbeløpet på 38 mill. kroner er i 2006 ført direkte mot egenkapitalen. Dette har medført at konsesjonskraft til kommuner er avregnet til for høy pris (ca. 1 øre/kwh). Denne gjeldsposten er også ført direkte mot egenkapitalen med -3 mill. kroner. Overgang til LO/NHO-ordningen for AFP er ført mot egenkapitalen med +53 mill. kroner. Egenkapitalandelen i konsernet etter årsoppgjørsdisposisjoner er 47,0 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Dersom vi legger til grunn at vannkraftproduksjonen er verdt 2,50 kr/kwh, utgjør verdijustert egenkapital om lag 20 mrd. kroner. Netto rentebærende gjeld var mill. kroner, som er en reduksjon på 676 mill. kroner. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 634 mill. kroner. I 2006 har BKK bare brukt det norske sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Fire nye sertifikatlån med forfall i 2007 er tatt opp, mens ingen nye obligasjonslån er kommet til. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. I 2006 har det bare vært små endringer i kredittmarginene, og egenaktiviteten i BKKs papirer har vært lav. Forfallsstruktur lånegjeld (i mill. kroner) Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler var i 2006 (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 122 (inkl. anlegg under arbeid) Nettanlegg 139 Tele-/bredbåndsanlegg 56 Fjernvarmeanlegg 54 Andre investeringer 8 Sum investeringer 379 Av investeringsbeløpet omfatter 50 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Det største prosjektet i 2006 er Kløvtveit kraftverk med en total kostnadsramme på 104 mill. kroner. Første byggetrinn av kraftverket ble satt i drift våren 2006 med ferdig utbygging i november Til sammenligning ble det investert totalt 351 mill. kroner i varige driftsmidler i I tillegg er det investert 117 mill. kroner i selskapsandeler. Av dette var 105 mill. kroner i Bredbåndsalliansen AS som ledd i at selskapet kjøpte 50 prosent av aksjene i BaneTele AS. De enkelte forretningsområdene Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon, BKK Varme, BKK Rådgiving og ivaretar konsernets eierinteresser i blant annet Vestavind Kraft, Småkraft og Himal Power samt eierandeler i vannkraftutbygginger. Eierinteressene i Gasnor ivaretas av morselskapet. Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 2006 var 5,5 TWh, som er ca. 68 prosent av tilsvarende volum i fjor. Akkumulerte tilsig i 2006 var 87 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av desember var noe høyere enn nivået ved foregående årsskifte og betydelig høyere enn middel. I 2007 forventer BKK en vannkraftproduksjon betydelig over middel, og en tilnærmet middels magasinbeholdning ved utgangen av året. Fra Fana kraftvarmeverk er det omsatt 119 GWh fjernvarme og 36 GWh kraft i Her har fjernvarmesalget økt med 1,5 GWh, og salget av elektrisk kraft har gått ned med 0,4 GWh i forhold til Mange nye kunder er i løpet av 2006 tilknyttet fjernvarmeanlegget, og videre utbygging i Bergen sentrum vil gi en omsetning på 141 GWh fjernvarme i Økt utnyttelse av avfallsenergi til fjernvarme vil gi en reduksjon i kraftsalget. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 22 GWh kraft og 11 GWh varme i Dette er på nivå med produksjonen i Fjernvarmevirksomheten viste et underskudd på 9 mill. kroner etter skatt. I november ble det registrert lavere magasinfylling i Norge enn noensinne. Rekordhøyt tilsig i november og desember og forholdsvis lav produksjon ga imidlertid nær normal magasinfylling ved årsskiftet. Ved utgangen av 2006 var fyllingsgraden i norske kraftmagasiner 67 prosent eller 4,6 prosentpoeng under det normale for årstiden. Kraftsituasjonen i BKK-området vil bli svært anstrengt frem mot For å møte denne utfordringen utreder BKK et gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing, og melding om dette ble sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i juni. BKK tar sikte på å levere inn konsesjonssøknad med konsekvensutredning i løpet

15 av sommeren Slik tidsplanen ser ut nå, kan et gasskraftverk på Mongstad stå ferdig i 2014 når fullskala CO2-rensing forventes å være på plass. BKK mener at et gasskraftverk kan være en god løsning. BKK engasjerer seg også i å utvikle andre ressurser som småkraftverk, kapasitetsøkning i eksisterende vannkraftsystem, vindkraft, nær- og fjernvarme og bioenergi, men disse kan ikke dekke den ventede veksten Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide vannkraftverk antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 4,6 5,9 Systempris - Nord Pool øre/kwh 39,9 23,5 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. NVE har fastsatt grunnlagsdata for beregning av årlige inntektsrammer for perioden De årlige inntektsrammene har i tillegg vært justert for generell prisstigning, krav til effektivisering og rentenivå. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i Dette er en økning på 3,4 prosent i forhold til Det totale forbruket i perioden for deler seg på alminnelig forsyning med 57 prosent, leveranse til industri med 36 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 7 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,994 prosent for Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 14,1 mill. kroner i 2006, mot 16,6 mill. kroner i Akkumulert differanse mellom tillatte og faktiske inntekter for nettvirksomheten (mindre inntekt) er de siste årene betydelig redusert. Pr. 31. desember 2003 utgjorde mindreinntekten 323 mill. kroner, mens mindreinntekten pr. 31. desember 2006 var 110 mill. kroner. Fra 1. januar 2006 ble nettleien redusert med i gjennomsnitt 5 prosent. NVE har fra 1. januar 2007 iverksatt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten. Dette vil gi reduserte inntekter for selskaper som ikke effektiviserer like mye som sammenliknbare selskaper. BKK vil oppleve redusert nettleieinntekt som følge av omleggingen av reguleringsregimet. BKK er ikke tilfreds med deler av reguleringsmodellen, og selskapet vil ha fokus på nettvirksomhetens rammevilkår overfor sentrale myndigheter Mindreinntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Forretningsområde Kunde består av BKK Marked, BKK Kundeservice og Vestnorsk Enøk. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Bredbåndsalliansen, Fjordkraft, Tafjord Mimer og Enivest. BKK Marked selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv og alarmtjenester. Selskapet har økt omsetningen med 59 mill. kroner. Dette er 30 prosent mer enn året før, da alarmtjenestene ble omsatt av BKK Nett. Veksten i omsetning utenom alarmtjenester har vært på 20 prosent. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel solgt godt i privatmarkedet for bredbånd og bredbåndstelefoni. Enøk-virksomheten tilbyr rådgivnings- og driftstjenester for å effektivisere bruk av energi og bidrar med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. Selskapet har i dag to produktområder; rådgiving og fellesmåling. Omsetning i 2006 ble 73,9 mill. kroner, en økning på 14,5 mill. kroner fra året før. Forretningsområdet hadde et samlet negativt driftsresultat på 24 mill. kroner som i hovedsak skyldes svak lønnsomhet i privatmarkedet for bredbånd og alarm. Styret vil ha fokus på bedret lønnsomhet i forretningsområdet Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent Virksomhetsstyring Styret vedtok høsten 2006 en ny versjon av BKKs etiske retningslinjer etter en omfattende prosess i konsernet basert på verdigrunnlaget. Utdrag fra retningslinjene finnes i kapitlet Miljø og samfunn. Et eget punkt i retningslinjene handler om varsling av uetisk atferd. Det er også oppnevnt etikkveiledere og et etisk råd som skal støtte konsernledelsen, linjeledelsen og veilederne. Det vil bli iverksatt et eget opplegg i 2007 for å sette etikk på dagsorden. I tillegg til etiske retningslinjer er det utarbeidet innkjøpsetiske retningslinjer, regler for atferd ved samkvem med forretningsforbindelser og regler for oppfølging av innsidereglene til Oslo Børs. Styret har foretatt en ny egenevaluering av den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse. Styrets evaluering av hvordan anbefalingen er anvendt, fremgår av årsrapporten. BKK bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Konsernets overordnede mål og strategier er konkretisert i målekort og styringsparametre (KPI-er) for hvert forretningsområde. Ut fra disse utarbeider hver enhet sine konkrete handlingsplaner. Prognoser og trendanalyser er viktige elementer i styringsmodellen sammen med helhetlig risikostyring. BKK fastsetter risikorammer for samlet risiko innen finans, kraftmarked, operasjonell og annen risiko. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder,

16 interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Styring av finansiell risiko Markedsrisiko BKK har markedsrisiko knyttet til blant annet utvikling i kraftpriser, valutakurs og rentenivå. Styret har slått fast at BKK skal ha en helhetlig risikostyring på tvers av alle selskapene i konsernet. Målsetningen for risikostyringen er å styre svingningene i konsernresultatet etter skatt innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til kraftomsetning, valutaeksponering og rentebinding. Innenfor hvert av disse områdene er det identifisert en risikominimerende strategi, for eksempel et program for terminsalg av kraft, som over tid anses å gi minst svingninger i konsernresultatet etter skatt. Dersom den risikominimerende strategien avvikes, tas det aktiv risiko. Avvik kan gjøres innenfor risikorammen. Avkastningen ved å avvike fra den risikominimerende strategien måles løpende og forventes over tid å være positiv. Kredittrisiko og likviditetsrisiko Det er knyttet motpartsrisiko til finansielle kontrakter innenfor kraftomsetning. Risikoen reduseres gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko i valuta- og rentestyringen reduseres gjennom valg av motparter med høy kredittrating. Likviditetsrisikoen anses som liten. BKK har god kredittverdighet i lånemarkedet. Selskapet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kr. FOU BKK deltar i en rekke fellesfinansierte og egne forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor kjernevirksomheten. Av større prosjekter er utvikling av cogenanlegg og brenselcelle. Konsernet planlegger i økende grad å bruke ressurser på forretningsutvikling, herunder delta i selskaper og fond både i såkorn- og venturefase. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er fra og med 2006 organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet 1005 medarbeidere, inkludert 27 lærlinger. Fellesfunksjoner er i stor grad samlet i morselskapet Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger år Gjennomsnittsalder kvinner år Gjennomsnittsalder menn år Turnover prosent 2,4 1,1 Fordeling av antall årsverk på forretningsområder Høsten 2006 ble det gjennomført en omfattende organisasjons- og lederevaluering i konsernet hvor 87 prosent av medarbeiderne ga sine vurderinger av konsernets arbeidsmiljø, organisasjon, ledelse og strategisk retning. Årets resultater er jevnt over bedre enn resultatene fra en tilsvarende undersøkelse høsten Medarbeiderne opplever BKK som en god arbeidsgiver, og de trives med jobben sin. 76 prosent av medarbeiderne har både høy trivsel og stort engasjement i jobben. Medarbeiderne opplever også at sikkerheten er godt ivaretatt. Likestilling Kvinneandelen var 20,6 prosent ved utgangen av året. Dette er tilnærmet likt året før. Kvinneandel Kvinneandel selskapsledelse Forretningsområde Energi 14 prosent 11 prosent Forretningsområde Nett 12 prosent 14 prosent Forretningsområde Kunde 37 prosent 38 prosent Morselskap 52 prosent 37,5 prosent (konsernledelse) Av totalt 53 nyansatte i konsernet i 2006 var 19 kvinner som utgjør en andel på 35 prosent. BKK har som ambisjon å ansette flere kvinner på samtlige nivå. Kvinneandelen i konsernledelsen er økt i løpet av året. Det vises til temaet Mennesker og mangfold i årsrapportens innledningsdel for mer informasjon.

17 Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2006 på 5,2 prosent, som innebærer en svak økning fra Fraværet i 2006 kostet ca 20 mill. kroner brutto og 10 mill. kroner etter trygderefusjoner. BKK er IA-bedrift og arbeider aktivt for å få ned fraværet. Både antall skader og skadefrekvensen har gått ned i forhold til i fjor. Av 71 personskader førte 21 til fravær, mot 82 skader og 27 fravær i Fire av hendelsene var alvorlig personskade med fravær over 16 dager, mot én året før. Hendelsene har mange ulike årsaker. Hendelsen med lengst fravær skyldes fall i terrenget i forbindelse med linjebefaring. Styret har fokus på HMS og vil følge utviklingen nøye. HMS-nøkkeltall 2006 Mål 2005 Sykefravær prosent 5,2 < 4,5 5,1 herav korttidsfravær (1 16 dager) prosent 1,8 1,8 herav langtidsfravær (> 16 dager) prosent 3,4 3,3 Antall fraværsdager dager Skadefraværsfrekvens (H1-verdi) Skadefrekvens (H2 - verdi) Skadefravær (F verdi) Ytre miljø Konsernets kjernevirksomhet, vannkraftproduksjon og kraftfremføring, er basert på en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde som ikke påvirker klimaet. Bruk av elektrisk kraft belaster heller ikke miljøet. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i naturen. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. BKK går langt i å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Det var fem mindre alvorlige miljøuhell i Fire av disse var oljelekkasjer hvorav en medførte utslipp til grunn og vassdrag. En gjelder brudd på minstevannsføring. Det er ikke registrert skade på miljøet. Det vises til temaet Miljø og samfunn i årsrapporten. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. Omdømme Både tilliten til BKK og oppfatningen av konsernet som tydelig og enhetlig økte klart i profilmålingen i fjerde kvartal. BKK skårer høyt på stort sett alle omdømme-indikatorer. Parallelt med dette ser vi en markant bedring i hele kraftbransjens omdømme. Dette kan forklares med at strømprisene har gått kraftig ned de siste månedene. Dette er den faktoren som påvirker bransjens omdømme mest. BKK arbeider målrettet med markedsføring, mediearbeid og profilering. Arbeidet med å legge en strategi for merkevaren BKK pågår frem mot sommeren I denne forbindelse viser to større kundeundersøkelser at både nåværende og potensielle BKK-kunder vurderer kundeservice og fagkompetanse som sterke konkurransefortrinn for BKK. Utsikter fremover BKK starter 2007 med en magasinbeholdning som er vesentlig høyere enn normalt for årstiden. Styret forventer et resultat etter skatt for 2007 som er noe bedre enn året før. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon. Styret vil fortsatt ha søkelyset på den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området. På lengre sikt forventer styret at verdien av den rene fornybare vannkraften vil øke som følge av den nasjonale og internasjonale håndteringen av verdens klimautfordringer. Bergen, 31. desember mars 2007

18 Resultatregnskap Konsern BKK AS (Beløp i mill. kr.) noter Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Leieinntekt kraftverk Teleinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning på varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, Nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap 8, Inntekt på investering i tilknyttet selskap 8, Annen finansinntekt Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Overføringer: Foreslått utbytte Overført annen egenkapital Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Mottatt konsernbidrag (etter skatt)

19 Balanse pr Konsern BKK AS (Beløp i mill. kr.) note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Vassdragsrettigheter Goodwill Utsatt skatt fordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investering i aksjer og andeler Lån til ansatte Pensjonsmidler Øvrige finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Beholdning av driftsmateriell Sum varer Fordringer Kundefordringer Til gode konsernselskaper Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte aksjer Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Konsernfond Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital

20 Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Gjeld til konsernselskap Betalbar skatt Skyldig off. avgifter Skyldig utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 31. desember mars 2007

21 Kontantstrømanalyse Konsern BKK AS (Beløp i mill. kr.) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskriving driftsmidler og immaterielle eiendeler Gevinst ved salg av eiendeler Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt Kostnadsført vedr. øvrige finansielle anleggsmidler uten 5 kontanteffekt Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten -172 kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet 162 virksomhet Effekt av kursendring markedsbaserte fin. Instr Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Innbetalt forskuddsleie fiberkabler Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og -185 andre kortsiktige fordringer Endring i kortsiktige finansplasseringer Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig 70 gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: 16 6 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle 129 eiendeler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle -379 eiendeler Reklassifisering anleggsmidler Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede -10 selskaper Lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Innbetalt konsernbidrag til/fra datterselskaper Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Endring i kassekreditt Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utvidelse av aksjekapital datterselskap Utvidelse av egenkapital i datterselskap fra minoritet Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

22

23 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Store enkelttransaksjoner i 2006 Kraftforsyningsanlegg beliggende i Stord kommune ble overdradd til Sunnhordland Kraftlag AS pr Vederlaget utgjorde kr ,-. Differanse mellom vederlaget og de overdradde anleggenes bokførte verdi, kr ,- er kostnadsført i regnskapet for Endring i regnskapsprinsipp. Det er gjort følgende endring i regnskapsprinsipp i 2006: Periodisk vedlikehold. Selskapet har endret regnskapsprinsipp vedrørende periodisk vedlikehold av anleggsmidler. Årsaken til endringen, er harmonisering av regnskapsprinsipper mot IFRS (International Financial Reporting Standard). BKK ønsker regnskapsføring så tett opp til IFRS som mulig. Gjennomført vedlikehold ble tidligere kostnadsført løpende. Etter IFRS er det krav om balanseføring av periodisk vedlikehold, med avskriving over perioden frem til neste tilsvarende vedlikehold er forventet gjennomført. Dette er også en tillatt løsning etter GRS (god regnskapsskikk i Norge). Periodisk vedlikehold som er kostnadsført de siste fem årene er tilbakeført til balansen og avskrives over vedlikeholdsintervallene. Vesentlighetsgrense for periodisk vedlikehold er satt til kr 1 mill i BKK Produksjon AS og kr 0,5 mill i BKK Varme AS. Virkningen av endret prinsipp på egenkapitalen for BKK -konsernet er vist nedenfor. Egenkapitalen Nettoeffekt av prinsippendring Egenkapital Metoder for konsolidering Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske stilling og resultat når selskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Datterselskaper som er konsolidert i konsernet, vises i note 8. Alle interne resultat- og balanseposter er utlignet. Ved konsolideringen er aksjenes pålydende eliminert mot datterselskapenes aksjekapital for selskaper stiftet av morselskapet. For øvrige selskaper er anskaffelseskost eliminert mot egenkapital på kjøpstidspunktet. Ved omregning til NOK for utenlandske tilknyttede selskaper benyttes gjennomsnittskurs for resultatposter og dagskurs (31.12.) for balanseposter. Omregningsdifferanse er i konsernbalanse ført mot egenkapitalen.