Hovedtall. Delårsrapport pr. 4. kvartal 2010 BKK -konsernet

Transkript

1 Delårsrapport pr. 4. kvartal 2010 BKK -konsernet Hovedpunkter Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn Dette skyldes i første rekke redusert energisalg som følge av tap i sikringsporteføljen for kraftkontrakter. Tapet var på 451 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner i Reduksjonen ble delvis motvirket av en økning i netto produksjonsverdi av vannkraft på 166 mill. kroner. Vannkraftproduksjonen i 2010 var hele GWh (26 prosent) lavere enn året før. Områdeprisene har økt med 19,1 euro/mwh til 52,8 euro/mwh i 2010, en økning på 57 prosent fra året før. I tillegg ble urealiserte verdiendringer på kraft-, valuta og rentekontrakter redusert med 433 mill. kroner. I forhold til 2009 er endringene som følger: Energiinntekter 1836 mill. kroner, går ned med 23 prosent Overføringsinntekter 1314 mill. kroner, øker med 12 prosent Telekom inntekter 310 mill. kroner er tilnærmet uendret Andre inntekter 257 mill. kroner, går ned med 9 prosent Driftsresultat 1082 mill. kroner, går ned med 16 prosent Hovedtall Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilkn. selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra oppstilling av finansiell stilling Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbetaling ved tilbakebetaling av egenkapital mill. kr Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle mill. kr eiendeler Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser EBITDA interest coverage 4,2 4,5 EBIT interest coverage 2,8 3,0 FFO interest coverage 3,2 3,6 FFO/rentebærende gjeld prosent 14,8 20,9 Netto rentebærende gjeldsgrad prosent Egenkapitalandel prosent Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 43,6 46,8 ROACE før skatt prosent 12,4 14,9 ROACE etter skatt prosent 5,7 12,3 Avkastning på anvendt kapital prosent 5,7 10,5 Totalrentabilitet prosent 4,8 7,8 Egenkapitalrentabilitet prosent 8,8 15,2 Skatteprosent prosent 52,6 43,8 Virksomheten

2 2 Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, fjernvarme og fellesmåling av energi. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Økonomiske resultater Regnskapsprinsipper Delårsrapporteringen er utarbeidet i henhold til IAS 34, delårsrapportering. I 4. kvartal har vi med virkning for hele 2010 innarbeidet anleggsbidrag iht. IFRIC 18, overføring av eiendeler fra kunder. Tidligere ble mottatte anleggsbidrag nettoført mot varige driftsmidler i balansen, men fra og med regnskapsåret 2010 inntektsføres mottatte anleggsbidrag under andre driftsinntekter i konsernregnskapet. Et foretak skal anvende denne tolkningen fremadrettet på overføringer av eiendeler fra kunder mottatt 1. juli 2009 eller senere. Mottatt anleggsbidrag i 2009 var ikke av vesentlig størrelse, slik at tolkningen først er anvendt fra 1. januar Det er ikke foretatt ytterligere endringer i regnskapsprinsipper pr Resultat for 4. kvartal Resultat før skatt ble 504 mill. kroner. Resultat etter skatt for 4. kvartal ble 200 mill. kroner. I forhold til 4. kvartal foregående år økte inntektene med 207 mill kroner til mill. kroner. Energisalget økte med 170 mill. kroner som følge av høyere strømpriser og økt volum. Urealiserte negative verdiendringer på kraftkontrakter er redusert med 65 mill. kroner i forhold til samme periode i året før. Netto driftsinntekter ble 737 mill. kroner, noe som er en økning på 190 mill. kroner i forhold til 4. kvartal Driftsresultatet ble 476 mill. kroner, noe som er en forbedring på 497 mill. kr fra året før. Netto resultat av finansposter ble 28 mill. kr. Av dette utgjør verdiendringer derivater inklusiv tilknyttede selskaper 107 mill. kroner. Resultat for 2010 Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i 2010 en omsetning på mill. kroner. Dette er en nedgang på 447 mill. kroner fra Energiinntektene går ned med 562 mill. kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak tap på sikringsporteføljen for kraftkontrakter på 451 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner året før. Netto produksjonsverdi av vannkraft (ekskl. konsesjonskraft) har økt med 166 mill. kroner i forhold til året før. Områdepris for Bergen var 52,8 euro/mwh i 2010 mot 33,7 euro/mwh i Vannkraftproduksjonen var GWh lavere enn i Salg av fjernvarme øker med 57 mill. kroner på grunn av flere kunder i Bergen sentrum og derav følgende økt volum. I tillegg gir en betydelig kaldere vinter økt forbruk. Inntekter fra kraftoverføring øker med 142 mill. kroner som følge av høyere inntektsramme, blant annet som følge av kompensasjoner for kostnader i tidligere år. Salg av telekomtjenester er tilnærmet uendret. Andre driftsinntekter reduseres med 25 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av reduksjon i eksternt salg hos entreprenørvirksomheten i BKK Nett. Netto driftsinntekter ble mill. kroner som er en reduksjon på 521 mill. kroner fra året før, inklusiv positiv verdiendring på urealiserte kraftkontrakter på 227 mill. kroner.

3 3 Driftskostnader Driftskostnadene ble mill. kr i Dette er en reduksjon på 315 mill. kroner fra året før. Aktiverte egne investeringsarbeider er redusert med 59 mill. kroner. Lønns- og pensjonskostnader viser en reduksjon på 218 mill. kroner, hvorav en resultatført planendring av pensjoner som følge av revidert folketrygd utgjør 190 mill. kroner. Se også omtale under avsnittet balanse og kapitalstruktur. Av-/nedskrivninger er redusert med 119 mill. kroner. Dette skyldes hovedsaklig ekstraordinære avskrivninger på anleggsmidler i 2009, som også gir lavere grunnlag for ordinære avskrivninger i Andre driftskostnader er gått ned med 42 mill. kroner som følge av en reduksjon i kunderelaterte kostnader og innleide tjenester. Driftsresultat Driftsresultater før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner. Driftsresultatet er 206 mill. kroner lavere enn året før. Endringen skyldes i hovedsak nedgang i inntekter på energisalget. Driftsresultatet (NGAAP) gikk ned med 584 mill. kroner for kraftproduksjonen og opp med 188 mill. kroner for nettvirksomheten. Driftsresultatet for bredbåndsvirksomheten øker med 193 mill. kroner, som følge av nedskrivninger og avsetninger i 2009 og restruktureringstiltak i 2010 i BKK Marked AS og BKK Fiber AS. Underliggende drift i bredbåndsvirksomheten viser i 2010 en bedring i driftsresultat på 45 mill. kroner i forhold til året før, ikke hensyntatt endring i pensjonskostnader. Fjernvarmevirksomheten øker med 29 mill. kroner, mens fellesmåling er tilnærmet uendret. Netto driftsinntekter og driftsresultatet for de største datterselskapene: BKK Produksjon AS (i mill. kroner) BKK Nett AS (i mill. kroner) Nto driftsinnt. EBITDA Driftsres. 0 Nto driftsinnt. EBITDA Driftsres Bredbåndsvirksomheten (i mill. kroner) BKK Varme AS (i mill. kroner) Nto driftsinnt. EBITDA Driftsres. 0 Nto driftsinnt. EBITDA Driftsres Tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 228 mill. kroner. Dette er en negativ endring i resultatandeler på 7 mill. kroner i forhold til året før. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 65 mill. kroner. Urealiserte verdiendringer på kraft-, rente

4 4 og valutakontrakter er 80 mill. kroner, dette motvirkes av økning i andre inntekter. Det er innarbeidet positive resultatandeler på 26 mill. kroner som gjelder endringer av innarbeidede resultatdeler pr Andre finansposter Andre netto finanskostnader er redusert med 69 mill. kr i forhold til 2010, mens urealiserte verdiendringer på rente og valutakontrakter var positiv med 108 mill. kroner mot 687 mill. kroner året før. Resultat Resultat før skatt ble mill. kroner, noe som er en nedgang på 723 mill. kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere energisalg og negativ endring i urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter på 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. Skattekostnaden gikk ned med 206 mill. kroner, mens resultat etter skatt gikk ned med 517 mill. kroner til 596 mill. kroner. IFRS-effektene i år er -223 mill. kroner i 2010 mot 309 mill. kroner året før. Avkastning Avkastning på anvendt kapital var 5,7 prosent i Tilsvarende tall var 10,5 prosent i Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 4,8 prosent i 2010 mot 7,8 prosent året før. Avkastning på egenkapitalen var 8,8 prosent mot 15,2 prosent i Kontantstrøm Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på mill. kroner, som er en nedgang på 213 mill. kr fra året før. Endringen skyldes blant annet økning i betalt skatt på 184 mill. kroner. Netto kontantstrøm fra konsernets investeringsaktiviteter var på 246 mill. kroner. Dette skyldes tilbakebetaling av lån på mill. kroner fra Sogn og Fjordane Energi. Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på 335 mill. kroner. Netto økning i likviditetsbeholdning i 2010 ble dermed mill. kroner. Kontantstrømanalyse pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Periodens betalte skatt -685 Andre operasjonelle aktiviteter Netto lån tilknyttede selskaper Andre investeringsaktiviteter -817 Utbetaling utbytte Netto opptak langsiktig/kortsiktig gjeld 965 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

5 5 Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kr og egenkapitalen Dette gir en bokført egenkapitalandel på 34 prosent. Det er bokført -140 mill. kroner direkte mot egenkapitalen, som gjelder estimatavvik pensjoner. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner, noe som er en reduksjon på 220 mill. kroner fra siste årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 760 mill. kroner. I 4. kvartal 2010 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Det ble gjennom kvartalet tatt opp ett nytt sertifikatlån. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om ikke nye lån blir tatt opp. Det har gjennom kvartalet vært god aktivitet i BKK-papirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 4. kvartal består av bankinnskudd på mill. kroner, i tillegg kommer en trekkfasilitet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Forfallsstruktur lånegjeld (mill. kr) Konsernets investeringer i varige driftsmidler m.v. i 2010 var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 154 Nettanlegg 377 Fjernvarmeanlegg 51 Tele-/bredbåndsanlegg 88 Andre investeringer 21 Sum investeringer 691

6 6 Av investeringsbeløpet omfatter 276 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Til sammenligning ble det investert totalt 800 mill. kroner i varige driftsmidler i samme periode i fjor. I tillegg er det foretatt en finansiell investering i SNPower AfriCa AS på til sammen 70 mill. kroner, som utgjør en eierandel på 18 prosent. Stemmeberettiget eierandel utgjør 20 prosent. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember 2010 hadde konsernet medarbeidere, inkludert 43 lærlinger. Antall ansatte er redusert med 35 medarbeidere. Nøkkeltall Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 22,9 22,7 Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2010 på 4,5 prosent, som er 0,6 prosentpoeng lavere enn i fjor. Korttidsfraværet (1-16 dager) er 1,7 prosent og langtidsfraværet (over 16 dager) er 2,8 prosent. Etter flere år med nedgang i skadefraværsfrekvensen (H1-verdien) for konsernet, har vi i 2010 fått en vesentlig økning i forhold til samme periode i fjor. H1-verdien har økt fra 4 til 11. Det har totalt vært 25 skader som har medført fravær hvorav 7 skader er i 4. kvartal. De fleste av skadene (med og uten fravær) skyldes fall, løft/vridning og sammenstøt/slag. Et felles trekk ved de fleste av skadene er at de ikke skjer i forbindelse med større planlagte operasjoner, men i stor grad inntreffer under rutinepreget arbeid, og når en skal forflytte seg til og fra der arbeidsoppgavene skal utføres. Som følge av den alvorlige skadesituasjonen (både skader med og uten fravær) vil vi i enda større grad prioritere det forebyggende arbeidet for at vi skal nå målet om null personskader. Skadene har i all hovedsak oppstått i BKK Nett og BKK Produksjon. Disse selskapene har derfor i løpet av året planlagt og satt i verk flere tiltak. Tiltak på tvers av selskapene: Forbedre bruken av Sikker jobb analyse (SJA) og HMS-plan som virkemiddel Styrke verneombudenes rolle (mer medvirkning og tilbakemeldinger i forhold til deres rolle) Få endra større oppmerksomhet om rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser Skjerpe lederansvaret for prioritering av HMS-arbeidet Følge opp internrevisjonsrapport om HMS og utarbeidede tiltak Etterlevelse av instruks for bruk av personlig verneutstyr Befaringer og revisjoner med fokus farlige forhold og personsikkerhet Vurdere konsekvenser ved brudd på bestemmelsene om HMS BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Fokus på innrapportering av uønskede hendelser vil gjøre oss i bedre stand til et godt forebyggende arbeid. Innrapporterte HMSrelaterte saker viser en økning i forhold til samme periode i fjor. Årsaken til dette kan være kontinuerlig fokus på innrapportering, samt innføring av nytt forbedringssystem.

7 7 Det har vært 10 miljøuhell i 2010, mot 19 i Herav er det 6 mindre utslipp av olje eller gass til ytre miljø. Det har videre vært 3 mindre miljøuhell i forbindelse med drift av kraftverk, hvorav ett medførte fiskedød nedstrøms på grunn av luftovermetning. Arbeid med vinkelsliper i Masfjorden førte til en mindre lyngbrann i september. Antall miljøuhell er omtrent halvert fra året før. Styret er urolig for økningen i antall skader og forutsetter at det forebyggende arbeidet får større prioritet, og vil følge utviklingen nøye. HMS-nøkkeltall Mål Sykefravær prosent 4,5 4,5 5,1 Skadefraværsfrekvens (H1) nullvisjon 11 4 Skadefrekvens (H2) nullvisjon Omdømme Totalinntrykket av BKK har en svak oppgang dette kvartalet, og ligger på et langt høyere nivå enn bransjen generelt. Mediedebatten om kraftlinjer var inne i en rolig periode, og oppslag om strømpriser ble i stor grad sett i sammenheng med prismekanismene i kraftmarkedet. Samtidig ser vi en stabilisering av utviklingen av viktige merkevarestrategiske parametre, etter en periode med nedadgående trend. Planlagte kommunikasjonstiltak og interne målsetninger har som hensikt å stadfeste at BKK har en svært viktig rolle som drivkraft på Vestlandet. Tiltak skal også vise vår rolle som pålitelig og kompetent aktør, med en solid posisjon som attraktiv arbeidsgiver med dyktige medarbeidere Eierforhold BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen og eier 49 prosent i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, SN Power AfriCa AS og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjonen i 2010 var 5,0 TWh, som er ca. 26 prosent mindre enn i fjor. Akkumulerte tilsig ved utgangen av året var 68 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var 0,5 TWh lavere enn på samme tid i fjor. I 2010 er det omsatt 224 GWh fjernvarme og 17 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetning av fjernvarme er hele 48 GWh høyere enn resultat for 2009, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum samt høyt forbruk grunnet et kaldt år. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 57 GWh kraft og 12 GWh varme i år. Dette er 23 prosent mer kraftproduksjon enn i fjor og varmeproduksjon på nivå med i fjor. Ved utgangen av 4. kvartal 2010 (ut uke 52) var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 45,3 prosent. Dette er ca 26,3 prosentpoeng under mediannivået for uke 52 og 19,2 prosentpoeng under fjorårets nivå. I 2010 har det nyttbare tilsiget vært på 101 TWh noe som er 22 TWh mindre enn normalt.

8 Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 4,4 5,1 5,1 Systempris - Nord Pool euro/mwh 53,06 35,0 44,7 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 52,8 33,7 39,2 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområde Nett består av selskapene BKK Nett AS og BKK Elsikkerhet AS. Nettvirksomheten sitt resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Regnskapsresultatet for nettvirksomheten er langt bedre enn forventet for 2010, som følge av endring i pensjonsforpliktelse (engangseffekt). Den underliggende inntjeningen er omtrent som forventet i monopolvirksomheten og noe bedre enn forventet fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i Dette er en økning på 11,7 prosent i forhold til Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 58,5 prosent, leveranse til industri med 34,7 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6,8 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,990 prosent i Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er anslått til 34 mill. kroner, mot 23 mill. kroner i Mer(-)/mindre(+)inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, BKK Fiber AS, Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS og Enivest AS. BKK Marked AS leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er i dag rettet mot flere markedssegmenter. I bedriftskundemarkedet leveres telekomtjenester både mot privat og offentlig sektor, så vel som til operatørmarkedet. Mot privatkundemarkedet leveres internett-, telefoni- og TV-tjenester på fiberteknologi via samarbeidspartner Altibox. I tillegg leverer selskapet boligalarm og varmepumper. BKK Fiber AS leverer infrastrukturløsninger innen telekommunikasjon til BKK Marked sine kunder, samt internt i BKK-konsernet. I 2010 er det gjennomført en betydelig omstillings- og effektiviseringsprosess. Dette resulterte i en oppdeling av BKK Marked AS og etablering av BKK Fiber AS sommeren Selskapene leverer nå gode resultater allerede fra Kundetjenester AS leverer kundeservicetjenester, fakturering, avregning og innfordringstjenester til selskaper i BKK-konsernet og til Fjordkraft. Ekstern omsetning pr er 21,3 mill. kroner. Dette er litt høyere enn fjoråret.

9 9 BKK Energimåling AS leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag og sameier, studentsamskipnader og næringsbygg. Driftsinntekter 2010 er vel 24 mill. kroner, som er noe lavere enn fjoråret. Resultat etter skatt er likevel ca. 1 mill. kroner bedre enn Tall Forretningsområde Kunde eksklusive konserninterne forhold: Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent Utsikter fremover Fra og med 1. januar 2011 er det foretatt en organisasjonsendring som medfører at forretningsområde (FO) Nett skifter navn til FO Infrastruktur. Videre flyttes BKK Fiber AS fra FO Kunde til FO Infrastruktur. Dette fører til at selskaper med virksomhet knyttet til utbygging og drift av ledningsbundet infrastruktur tilhører samme forretningsområde. Vann- og snømagasin i Norden er ca 40 TWh lavere enn normal fylling ved utgangen av 4. kvartal, og den hydrologiske balansen er svekket med ca 25 TWh i forhold til ved begynnelsen av kvartalet. Endringene skyldes både nedbørssvikt og svært kaldt vær med høyt forbruk gjennom november og desember. I begynnelsen av 2011 antydes en normalisering av været, og terminmarkedet indikerer fallende priser framover våren og sommeren. Mot slutten av januar viser markedet priser rundt 50 euro/mwh for resten av året men noe lavere i løpet av sommeren. Prisbildet vil være svært følsomt for været framover, og en ny tørr og kald periode vil føre til ny prisstigning. Magasinnivået i BKK-området er betydelig under normalt for årstiden etter den kalde høsten. Det er viktig for BKK å ha en magasinfyllingsgrad som trygger forsyningssikkerheten ved ulike tilsigsforhold. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur som samfunnet er avhengig av. For å bedre forsyningssikkerheten i Bergensområdet er det avgjørende å styrke nettet både inn til og innen området. I tillegg til Statnetts planlagte kraftledning Sima Samnanger, er BKKs konsesjonssøkte kraftledninger mellom Mongstad og Kollsnes og mellom Mongstad og Modalen avgjørende for å sikre stabil og sikker strømforsyning i Bergens-området. Mandag 31. januar sendte NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet der direktoratet anbefaler at BKK får bygge kraftledningen mellom Mongstad og Kollsnes. Styret venter et resultat etter skatt for 2011 fra underliggende drift som er høyere enn det som ble oppnådd året før gitt normale tilsigsforhold. Bergen, 10. februar 2011 Styret i BKK AS

10 Resultatregnskap BKK-konsern (Beløp i mill. kr) note 4. kv kv Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekom Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendring kortsiktige finansielle plasseringer Verdiendringer derivater Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Resultat pr. aksje for den delen av resultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer, beløp i kr

11 Oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter BKK-konsern (Beløp i mill. kr) note 4. kv kv Resultat etter skatt Estimatavvik pensjoner Stiftelseskostnader Omregningsdifferanser valuta Sum innregnede inntekter og kostnader for perioden Sum innregnede inntekter og kostnader fordelt på: Majoritetsinteresser Minoritetsinteresser

12 Oppstilling av finansiell stilling BKK-konsern (Beløp i mill. kr) note EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Derivater Anleggsmidler Varer Fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Derivater Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

13 Endringer i egenkapital BKK-konsern (Beløp i mill. kr) Innskutt Annen Akkumulerte Opptjent Sum Minoritets Sum egenkapital egenkapital omregningsdiff. egenkapital majoriteten interesser egenkapital Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Utbetalt ekstraordinært utbytte Kapitalnedsetting overkursfond Tilbakebetaling av kapital til aksjonærer Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper Kapitalforhøyelse 7 7 Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Kapitalnedsetting overkursfond Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper Endring minoritet 0 0 Saldo pr

14 Kontantstrøm BKK-konsern (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivning driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskriving finansielle eiendeler 4 67 Gevinst ved salg av eiendeler 0-20 Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt -4-5 Kostnadsført vedr. øvrige finansielle anleggsmidler uten kontanteffekt 5 5 Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet virksomhet Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld Verdiending energi-, rente- og valutakontrakter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 0 12 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetaling ved investering i tilknyttede selskaper Lån til tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling ved økning av langsiktig gjeld Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld 0 0 Utvidelse av aksjekapital i datterselskap 1 7 Innbetalinger ved tilbakebetaling av kapital fra tilknyttet selskap 0 74 Utbetaling ved tilbakebetaling av egenkapital Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende

15 Noter BKK-konsern Note 1 Segmentinformasjon Beløp i mill. kr pr Konsern BKK Produksjon AS BKK Varme AS BKK Nett AS BKK Marked AS BKK Fiber AS BKK AS Annet Eliminering IFRS vs NGAAP Eliminering NGAAP Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Totale driftsinntekter Brutto driftsresultat (EBITDA) Avskriving/nedskriving Driftsresultat (EBIT) Inntekt invest. tilknyttet selskap Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Oppstilling av finansiell stilling pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer pr Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Beløp i mill. kr Året 2009 Konsern BKK Produksjon AS BKK Varme AS BKK Nett AS BKK Marked AS BKK AS Annet Eliminering IFRS vs NGAAP ElimineringNGAAP Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Totale driftsinntekter Brutto driftsresultat (EBITDA) Avskriving/nedskriving Driftsresultat (EBIT) Inntekt invest. tilknyttet selskap Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Oppstilling av finansiell stilling pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer i Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Segmentregnskapet avlegges etter IFRS 8. Konserntall er oppgitt etter IFRS og øvrige segmenter etter NGAAP. Konsernets virksomhet er organisert i ulike datterselskaper som egne økonomiske enheter. For nevnte selskaper foreligger det adskilt finansiell informasjon om forretningsvirksomheten, som ledelsen følger opp. Inndeling av driftssegmenter i konsernet omfatter de største datterselskaper i tillegg til morselskapet BKK AS. Segmentene rapporteres som følger:

16 1. BKK Produksjon AS omfatter all energiproduksjon og -handel bortsett fra fjernvarme, samt salg av diverse rådgivingstjenester. 2. BKK Nett AS omfatter monopolvirksomhet vedrørende overføring og distribusjon av elkraft samt salg av kjernekompetanse. 3. BKK Marked AS og BKK Fiber AS omfatter konsernets telekomvirksomhet og salg av varmepumper og alarm. 4. BKK Varme AS omfatter distribusjon og omsetning av fjernvarme og produksjon av El. 5. Annet omfatter Kundetjenester AS, BKK Elsikkerhet AS og BKK Energimåling AS. Kundetjenester AS hovedfokus er fakturaproduksjon til sluttbrukermarkedet og service overfor eksterne kunder. BKK Elsikkerhet AS utfører lovpålagt eltilsyn for BKK Nett AS og ekstern kunder. BKK Energimåling AS har forretningsområdet fellesmåling av kraft og nettleie. 6. BKK AS omfatter konsernfunksjoner, konsernledelse, felles tjenesteproduksjon, eiendomstjenester og felles finansfunksjoner, herunder rente- og valutasikring. Resultatandeler fra tilknyttede selskaper henføres til BKK AS.

17 Noter BKK-konsern Note 2 Spesifikasjon av urealiserte verdiendringer (Beløp i mill. kr) Inntekt på investering i tilknyttet selskap herav: Urealiserte verdiendringer kraft-, valuta- og rentekontrakter Annen inntekt på investering i tilknyttet selskap Urealiserte verdiendringer rente- og valutakontrakter herav endring i urealisert verdi av: Rentekontrakter (Swap/FRA) Valutakontrakter Note 3 Aktivitet i BKK-papirer i 4. kvartal 2010 (Beløp i mill. kr) Nye sertifikat-/obligasjonslånlån som er utstedt i perioden Utstedt Forfall Pålydende (mill. kr) Børsticker ISIN BKK 05 NO Endringer i egenbeholdning/utvidelse av BKK-lån i perioden Børsticker ISIN Kjøp (+) / salg/utvidelse (-) (mill. kr) BKK 01 NO BKK 04 NO BKK 83 NO BKK 90 NO BKK 91 NO BKK 93 NO BKK 02 NO BKK 95 NO BKK 99 NO BKK 03 NO BKK 82 NO BKK 84 NO BKK 96 NO

18 Noter BKK-konsern Note 4 Sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Risiko i kraftomsetningen (kraftpris- og valutarisiko) Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i BKK AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet BKK Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen kan reduseres ved å forhåndsselge kraft til en fastsatt pris, og BKK forhåndselger fortløpende deler av forventet produksjon for de neste fire årene. Innenfor den fastsatte risikorammen er målsetningen å skape høyest mulig verdi av nedbøren som faller i kraftverkenes nedbørsfelt. Simulering av ulike utfall for tilsig og kraftpriser sikrer at forhåndssalgene gjøres innenfor risikorammen. Kraftprisene på Nord Pool stilles i Euro, og salg av kraft er dermed utsatt for valutarisiko (markedsrisiko). Valutarisikoen reduseres ved å benytte valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt for en gitt periode frem i tid. Simulering av resultateffekten for BKK AS ved ulike utslag i valutakursen danner grunnlaget for risikorammen for terminsalg av valuta. 2. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor BKK avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS' resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. 3. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre. 4. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. 5. KILE-risiko Nettvirksomheten er et naturlig monopol med en offentlig regulert inntektsramme. En del av reguleringsregimet er KILE-ordningen. Innenfor en ramme kan nettselskapet kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet i nettet. Nettselskapet bærer risikoen for at kostnadene som følge av linjebrudd kan overgå inntektene som kan kreves inn for å dekke disse kostnadene. KILE-risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. 6. Operasjonelle risikoer BKK har en betydelig risikoeksponering i den operative driften. Det er etablert forsikringsordninger som dekker skader på eiendeler (primært kraftverk), tapt produksjon og skader på liv og eiendom ved for eksempel brann, flom eller oversvømmelser etter dambrudd. 7. Strukturelle risikoer Produksjon og distribusjon av kraft er virksomhet som er underlagt omfattende regulering fra norske myndigheter. Samtidig er virksomheten mer og mer en del av et europeisk kraftmarked. Endringer i lover og regler kan vesentlig påvirke konkurransevilkårene i det norske, nordiske og europeiske kraftmarkedet SENTRALE MARKEDSRISIKOER Finansielt instrument (derivat) Netto- eksponering ( ) Kraft netto solgt på termin (TWh) neste 4 år 4,9 (6,3) Euro netto solgt på termin (mill. EUR) neste 4 år 133 (211) Durasjon innlån og netto renteavtaler 1,4 (0,3) For en mer utførlig beskrivelse av risikoer i BKK, henvises det til note 26 i årsregnskapet for 2009.

19 BKK AS (NGAAP) Resultatregnskap (Beløp i mill. kr) note 4. kv kv Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Varekostnad Lønnskostnad Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Annen finansinntekt Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat Balanse pr (Beløp i mill. kr) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Fordringer Finansielle Investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld - - Betalbar skatt - 3 Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

20 Egenkapital BKK AS (Beløp i mill. kr) Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Estimatavvik pensjoner BKK AS ført mot egenkapital Estimatavvik pensjoner datterselskaper ført mot egenkapital (Egenkapital-metoden) Andre endringer ført direkte mot egenkapitalen - - Avsatt skyldig utbytte Vedtatt ekstraordinært utbytte Tilbakebetalt kapital Egenkapital ved periodens slutt

21 Kontantstrøm - BKK AS (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Av- og nedskrivninger på varige driftsmidler Nedskriving av finansielle anleggsmidler - 67 Gevinst ved salg av eiendeler - -3 Total pensjonskostnad Leieinntekt uten kontanteffekt 0 - Inntekt fra investering i datterseskap uten kontanteffekt Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetalt utbytte og konsernbidrag fra datterselskap og tilknyttet virksomhet Innbetalt ikke opptjent gevinst renteswapper 74 - Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer 4 59 Innbetalt forskuddsleie - 2 Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld og forpliktelser Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler - 5 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetaling ved investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper Utbetalinger av lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper Tilbakebetalt lån fra datterselskaper og tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Tilbakebetalt kapital fra tilknyttede selskaper - 74 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Endring i kassekreditt - - Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld - - Tilbakebetaling av egenkapital Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende

22 Noter BKK AS Note 1 Kapitalnedsettelse I ekstraordinær generalforsamling ble det vedtatt å sette ned overkursfondet i BKK AS med kroner fra kroner til kroner. Kapitalnedsettelsen er gjennomført og beløpet er avsatt til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning. Note 2 Bankinnskudd, kontanter og lignende BKK-konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto i DnB NOR ASA og har en kassekreditt på totalt 500 mill. kroner. BKK AS er bankens motpart på vegne av alle datterselskaper i konsernet. Alle selskapene i konsernet som deltar i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlige for oppfyllelsen av konsernets forpliktelser overfor DnB NOR, herunder kreditt, renter og omkostninger. Fom 4. kvartal 2010 har vi endret presentasjon av bankkonti som inngår i konsernkontosystemet slik at det enkelte datterselskaps bankkonti presenteres som mellomværende med morselskapet BKK AS. BKK AS viser den totale beholdning som sitt bankinnskudd i balansen med motpost mellomværende med datterselskaper. Sammenligningstall er omarbeidet.