Skoleldere på sporet av digital utvikling noen bilder fra tre prosjekt. Skolen i digital utvikling Lillestrøm Nils Ole Nilsen nils.ole.nilsen@hibo.

Transkript

1 Skoleldere på sporet av digital utvikling noen bilder fra tre prosjekt Skolen i digital utvikling Lillestrøm Nils Ole Nilsen nils.ole.nilsen@hibo.no

2 Hvilke krav og forventninger stilles til våre skoleledere? Rektors arbeid kan rammes inn av spenningsfeltet mellom politikk, administrasjon og pedagogikk For åmøte kompleksitet og raske endringer i samfunnet vårt, er det viktig at skoleledere har en. positiv holdning til endring og utvikling De må også ha pedagogisk innsikt til å kunne lede skolens læringsarbeid

3 Fokus på ledelse Kunnskapsløftet stiller krav om et tydelig og kraftfullt lederskap Skoleledelse Læreren som leder

4 Målproblematikk Bruk av kompetansemål for tilrettelegging av læringssituasjoner Grunnleggende ferdigheter som grunnlag for utvikling av framtidsberedskap.

5 Evalueringen av Kunnskapsløftet om Grunnleggende ferdigheter Forutsetningen var at grunnleggende ferdigheter skulle integreres i læreplaner for fag, og i oppsettene over kompetansemål i de ulike fagplanene. I alle fagplaner finnes det oppsett som forteller hvordan de grunnleggende ferdighetene må bli oppfattet i dette faget, men disse oppsettene ser ut som om de er blitt til som ledd i en pliktøvelse uten særlig mye faglig engasjement. Oppsettene står i de fleste fagplaner litt isolert. Det virker relativt tilfeldig hvorvidt og hvordan de grunnleggende ferdighetene er integrert i oppsettene over kompetansemål. PFI Universitetet i Oslo Delrapport

6 Eksisterende maktrelasjoner Ovenfra og ned funksjonell makt gjennom læreplaner/forskrifter - nasjonalt Forvaltning Bedre kvalitet i opplæring Utvikling Nedanfra og opp den enkelte institusjons makt lokalt hva er suksessfaktorene for å lykkes?

7 Krav til nytt system Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål. (Statsråd Kristin Clemet, 2002)

8 Utfordringer for skoleledere Hvordan influerer skolens ledelse på undervisning og læring i klasserommet? Fire idealtypiske trekk ved organisasjoner (Bolman og Deal, 1991): Det strukturelle perspektivet vektlegger hierarkier og beslutningsstrukturer Human resource vektlegger betydningen av å motivere og forstå de ansattes perspektiv Det politiske vektlegger strategier overtalelser og allianser Det symbolske perspektivet vektlegger evnen til åskape felles visjoner, fortellinger og ritualer

9 Hvilke roller må skoleleder spille på for å fremme skolens digitale utvikling? Rollebegrepet står sentralt I Skolelederundersøkelsen 2005 (Møller, Sivesind, Skedsmo & Aas, 2006) ble tre roller beskrevet: Systemutvikleren Inspiratoren Støttespilleren

10

11 Bilder fra tre forskningsprosjekt SMUL (sammenhengen mellom undervisning og læring) Nordlandsforskning Forskning på bruk av IKT i små skoler i grisgrendte strøk (Norge, British Columbia, Canada og Irland) Forskningsrådet Lærende Nettverk Nordland FoU arbeid Høgskolen i Bodø

12 Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL) Arbeidsmåter, utvikling av ferdigheter og læring i norsk, naturfag og samfunnsfag Småskoletrinn Mellomtrinn Ungdomsskole Videregående skole

13 SMUL prosjektet Prosjektperiode: desember 2006 april 2011 Fire fylker: Nordland, Østfold, Telemark og Rogaland Samarbeid mellom Nordlandsforskning, Høgskolen i Bodø, Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag (LUKK) og Universitetet i Leeds Dekker områdene: I.2.1 Implementering av læreplanverkene, del I.2.3 Vurdering, del I.2.4 Tilpasset opplæring og del II.1 Elevers og lærlingers læringsutbytte Prosjektbeskrivelsene finnes på:

14 Hva forsker vi på? Hovedfokus: hvordan lærere forstår, fortolker og omsetter i praksis læreplanens mål og intensjoner for fagene norsk, samfunnsfag og naturfag, hvilke utslag lærernes tenkning og fortolkning gir i forhold til elevenes opplæringstilbud og deres læring

15 Mål: utvikle kunnskap om hvordan lærere arbeider med sammenhengen mellom undervisning (den synlige aktiviteten) og læring (den usynlige aktiviteten), hva som styrer valgene de gjør av arbeidsmåter og læremidler (herunder bruk av IKT) hvordan de justerer og endrer underveis, hvordan de innhenter kunnskap og informasjon om læringsprosesser hos den enkelte elev, og hvilken tilbakemelding og oppfølging de gir av elevenes arbeid hvordan de planlegger undervisningen

16 Teoretisk grunnlag Påstand: undervisning og læring studeres oftest hver for seg. Vi vet lite om sammenhengen mellom disse to fenomenene Choreographies of teaching and learning; Oser & Baeriswyl (2001): Lærere fokuserer på den synlige strukturen (observerbare læringsaktiviteter) og ikke på den usynlige strukturen (det som foregår inne i elevens hode). Hvordan lage en undervisningsmodell som inkluderer begge?

17 Oser & Baeriswyls konklusjoner etter egen forskning: Dess mer lærersentrert undervisningen er, dess mindre reflekterer lærerne over hva som skjer vedrørende elevenes interne mentale prosesser, Lærere som tenker gjennom elevenes kognisjon og deres følelsesmessige involvering i læringsarbeidet, underviser annerledes enn lærere som hovedsakelig er opptatt av egen rolle og uttrykk. Lærere som har hovedfokus på innholdet i undervisningen, ser i liten grad at innholdet kun er fruktbart når elevene tar innholdet i bruk Lærere må trenes til å kunne formulere og teste hypoteser om de prosesser elevene gjennomgår kognitivt og emosjonelt i undervisningssituasjonen

18 Forskningsspørsmålene Omfatter følgende forhold: Læreres tenking, Læreres planlegging, Læreres undervisning, Læreplanens påvirkning på lærere, undervisning og elevene Læreres planlegging og undervisning: Tydelige mål og vurderingskriterier/kjennetegn Arbeidsmåter/undervisningsstrategier, Assistere/influere på læring Vurdering/oppfølging av elevenes læring underveisvurdering Vurdering av læringsutbytte sluttvurdering Undervisningens innhold: Kompetansemål innen naturfag, norsk og samfunnsfag Grunnleggende ferdigheter Lære å lære ferdigheter

19 Hvordan studerer vi dette? Følger lærere og elevgrupper innenfor hvert trinn (småskole, mellom, ungdomstrinn og videregående opplæring) gjennom tre skoleår. Startet H07 med 2., 5., og 8. klassetrinn i grunnskolen og vg1 i videregående opplæring. Denne høsten (H09) studeres 4., 7., 10. og vg3 Videoopptak av undervisningsøkter i naturfag, norsk og samfunnsfag Intervju med skoleleder gjennomført vår 08 Intervju med lærer før og etter undervisningsøkt ved hvert besøk Intervju med elever etter hver undervisningsøkt Informasjon om arbeidsplaner som anvendes Dokumentstudier læreplan, veiledninger, lærebøker

20 Hvordan observerer vi?

21 Hva spør vi om?

22 Hva spør vi elevene om?

23 De fleste timer starter med at læreren underviser. Intervjuer: Du valgte åbruke Power Point i presentasjonen din hvordan kan det støtte elevens læring? Lærer: Ja, det kan du kan si de fleste elevene føler at det er bra for eh den motiverte ¾ delen såtrur eg det er bra, for det er en fin måte åfå fram essensen fådet fram visuelt og bra. Intervjuer: Er de bærbare PC ene som elevene har et problem? Lærer: Ja, den kan være det det er enkelte som velger åsurfe på nettet eg ga jo klar beskjed i starten, og det gjer eg alltid når eg presenterar, men noen bryter.

24 Hva svarte elevene etter den samme timen? Intervjuer: Hva syntes dere om denne timen? Elev:..begynner åbli litt seint på dagen.når du slukker lyset i tillegg så erdet vanskelig å konsentrere seg. Det er litt typisk at vi blir ukonsentrert på slutten av dagen, så det er de verste timene. Det er veldig useriøst da de to første er alltid best Intervjuer: Hva var arbeidsmåten her? Elev: Power Point foredrag fra læreren liksom og så oppgaver. Og så har vi skrevet rapport av forsøk vi har hatt. Intervjuer: En typisk naturfagtime er den slik som denne? Elev: Ja, med denne læreren så er det ganske typisk, men det er forskjell på de to lærerne. Han andre vi har i fysikk og kjemi bruker ikke Power Point, men han skriver på tavla. Han må nesten det for han har så mange formler og slikt tegninger og

25 Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring første delrapport, 2008 En av intensjonene med de nye læreplanene var at de fem grunnleggende ferdighetene skulle integreres i kompetansemål i alle fag på fagenes premisser. For åsikre en kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter, skulle kravene til ferdighetene være tydelige på ulike trinn gjennom hele grunnopplæringen. Nordlandsforskning viser at skriftlig og muntlig ferdighet forekommer ganske hyppig i kompetansemålene, mens leseferdighet forekommer i varierende grad. Digital ferdighet og regneferdighet forekommer i liten grad i kompetansemålene. Studiet av de tre fagene viser at det varierer hvorvidt det er tydelige krav til progresjon når det gjelder mål for grunnleggende ferdigheter i de tre læreplanene. Dette gjelder også læreverkene Nordlandsforskning har sett på.

26 IKT som endringsagent for små skoler I grisgrendte strøk etablering av læringsnettverk mellom skoler Nordland Norge British Columbia Canada Kilkenny County Ireland

27

28 Hva er utfordringene i små skoler? Aldersblanding små klasser Få lærere som må undervise I alle fag Vanskelig å rekruttere og beholde utdannede lærere Elever på videregående skole må flytte hjemmefra for å fortsette sin skolegang frafallsproblematikk Skoleutvikling og kompetansebygging

29 Components of the research

30 Didaktiske og pedagogiske utfordringer for undervisning og læring i tradisjonelle klasserom Fag Mål Læreplan Eksamen Digital kompetanse Ferdigheter Kunnskaper Holdninger Kreativitet Kult, spill, chat

31 Didaktiske og pedagogiske utfordringer for undervisning og læring i nettbaserte klasserom Fag Mål Læreplan Eksamen Digital kompetanse Ferdigheter Kunnskaper Holdninger Kreativitet Fag Mål Læreplan Eksamen

32 Samarbeidsformer skolene hadde valgt Prosjektskoler Deltakelse i EU program eller nasjonale program (Ireland) Tir Na Noir Syncron Online Learning samme timeplan for noen fag i alle deltakerskoler (Canada) The Human Touch Læringssentre ved hver skole lokal lærer (Norway and Canada) Asynkron læring bruk av LMS (Learning Management System) (Canada and Norway) nettskolen

33 Online learning technology Elluminate training

34 Lærende nettverk Nordland

35 Skolelederen som systemutvikler Skolens planer 1

36 Skolens plan 2

37 Utfordringen Figuren viser tre viktige dimensjoner om kunnskap som viser seg åvære essensielle når lærere skal integrere teknologi i sin undervisning. I skjæringspunktene mellom Fagkompetanse, Pedagogisk kompetanse og Teknologikompetanse finner man utfordringene som en lærer må beherske for å kunne legge til rette for elevenes læring. I skjæringspunktet mellom alle tre kompetanseområdene kan beskrives som Technological Pedagogical Content Knowledge, eller på norsk fagdidaktisk IKT kompetanse. Technological Pedagogical Content Knowledge (TPCK), bygger på Shulman's ide om Pedagogical Content Knowledge.

38 Skolens digitale innhold skolelederens kompetanse for å kunne inspirere og gi støtte Vi lager radioprogram: Oppdraget Et eksempel Vi lager bildefortelling: Oppgaven Eksempel Blogg: Undervisningsopplegg mellomperiodeoppgave

39 Suksesskriterier skoleleder: deltakelse i kompetanseheving og tid til refleksjon Krav om at rektor skulle være med på samlinger: Har fått tid til å se muligheter og løsninger Fått prøve ut gratis programvare Det har også vært to lærere med fra skolen Dette gjorde det lettere å videreføre det vi hadde lært Prosess preget av motivasjon og entusiasme Vi har motet hverandre opp Tid til å reflektere og å jobbe på samlingene: Det jeg synes har vært det absolutt beste med LN er at vi har fått tid på samlingene til åteste ut programvare og jobbet skolevis med IKT utvikling. Det tar tid ålære seg ny programvare og i en hektisk skolehverdag er iallefall ikke jeg flink nok til åprioritere dette. Derfor var det fint at vi fikk prøve oss fram på samlingene. Da hadde vi fått en innføring og det var da lettere å tenke på å kunne bruke de ulike programmene i egen undervisning.

40 Suksesskriterier lærer Lærende nettverk har bidratt til at jeg har mye mer fokus på å utvikle digital kompetanse hos mine elever, og at jeg tenker mer gjennom hvordan jeg kan få utviklet denne når jeg planlegger undervisningen. Bruk av IKT i klassen er blitt mer reflektert og gjennomtenkt enn tidligere. Det har også ført til at jeg holder meg mer oppdatert på hva som finnes av hjelpemidler på nett, både av nettressurser og av gratis programvare. Jeg er også blitt mer fokusert pååbruke IKT som verktøy i spesialundervisning. Kort sagt, mye mer fokus på IKT fra min side. (Lærer)

41 Takk for meg!