Polarbase AS. Konsekvensutredning Landskap, Polarbase i Hammerfest kommune.

Transkript

1 Polarbase AS Konsekvensutredning Landskap, Polarbase i.

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: KU Landskap Kunde: Polarbase AS Konsekvensutreding Landskap, Polarbase i. Sammendrag: Se kapittel 1. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Sign.: Utarbeidet av: Anne Kjersti Løvstad Kontrollert av: Marius Fiskevold Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Thor-Arthur Didriksen/ Alta Oppdragsleder / avd.: Øystein Willersrud/ Alta p:\241\ rypefjord - reguleringsplan - polarbase as\ku landskap\polarbase rypefjord.docx

3 Innhold 1 Sammendrag Beskrivelse av tiltak Metode Landskapskarakter og verdivurdering Delområde 1 Rørvik Delområde 2 Indrefjord Delområde 3 Leirvika Delområde 4 Saragammen Konsekvenser alternativ Forslag til avbøtende tiltak Innledning Introduksjon Fra Fylkesmannens innspill til Polarbase Beskrivelse av 0- alternativ og planlagte tiltak Dagens situasjon/ 0- alternativet Beskrivelse av tiltak Metode Sentrale begrep Datagrunnlag Karakterbeskrivelse og verdisetting Kriterier for verdisetting av delområdene Gradering for påvirkningen på landskapskarakter Konsekvens Overordnet landskap Landskapstrekk og landskapskarakter Landskapsregion 38 Kystbygdene i Vest-Finnmark, underkategori Planområdet som del av et overordnet landskapsrom Beliggenhet Romlige forhold Synlighet Verdivurdering av landskapet Influensområde Delområder Visualisering Ståsteder Plankart fylling 1 og fylling 3 med fiktiv bebyggelse Verdivurdering, omfang og konsekvensvurdering Delområde 1: Rørvik,

4 6.5.2 Landskapskarakter delområde 2: Indrefjorden, Delområde 3: Leirvika, Delområde 4: Saragammen, Konsekvenser Delområder alternativ Anbefalinger og avbøtende tiltak Sårbarhet Avbøtende tiltak Belysning Lengde Øyer Plassering av bygg og teknisk utstyr Siktlinjer: Høyde: Fasade Referanser

5 1 Sammendrag Sweco Norge AS har på oppdrag fra Polarbase AS utarbeidete en konsekvensutredning for fagtema landskskap i forbindelse med planer om utvidelse av Polarbase i Hammerfest kommune. Som en del av utredningen er det laget visualiseringer fra tre ståsteder som viser hvordan det visuelle inntrykket av planlagte tiltak vil bli. Figur 1: Illustrasjon av planlagt sjøfylling sett fra Rørvik Rapporten bygger på Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sin veileder Metode for landskapsanalyse i kommuneplan og Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen 1.1 Beskrivelse av tiltak Polarbase AS ønsker en utvidelse av eksisterende industriområde. Utbyggingen er foreslått i fire faser Trinn 1 Trinn 2 Omfatter videre utfylling på ca. 450 meter utover fra Finnøya til og med grunna på Småskjæran Omfatter en utfylling innerst ved Kvalvika og opp mot ca. 300 meter utover Trinn 3 Vil være det mest oppfattende og omfatter en opp mot 1300 meter lang utfylling videre fra trinn 1 (Småskjæran) retning Rundskjæret og Bukkøya. Bredden på utfyllingen vil variere fra ca 200 til ca 100 meter ut fra sjødybdene i området. Det 3

6 planlegges å fylle ut områder ned til røfflig 10 meters dybde med unntak for mindre dypere områder. Utfylling Indre Leirvika. Tiltaket omfatter en utsprengning og planering av arealer på land samt utfylling i sjø med etablering av ny kaifront. Planlagt tiltak vil berøre alle de private boligene og eksisterende eiendommer i området. 0-alternativ I 0- alternativet, den forventede utviklingen av området dersom den foreslåtte utbyggingen ikke gjennomføres, kan det forventes en videre utvikling av eksisterende landområder regulert til industri jf gjeldene reguleringsplan for området. Det kan trolig forventes at det oppføres industribygg på Finnøya. I konsekvensutredningen er omfanget av de ulike fasene sett i forhold til verdien av de ulike delområdenen. 1.2 Metode Denne rapporten bygger på Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sin veileder Metode for landskapsanalyse i kommuneplan, og kan dels i 5 faser. Formålet med metoden er å gi en så objektiv vurdering som mulig av dagens situasjon og konsekvensene av det foreslåtte tiltaket. 1- Innsamling av bakgrunnsmateriale og befaring Denne fasen består i hovedsak av innhenting av informasjon angående planlagt tiltak, befaring av det berørte området og inndeling i delområder. Med bakgrunn i topografi og arealbruk er det kommet fram til 4 delområder; Delområde 1 Rørvik, Delområde 2 Indrefjord, Delområde 3 Leirvika og delområde 4 Saragammen. 2- Landskapsanalyse og beskrivelse av landskapet I denne fasen registreres og analyseres landskapet i de ulike delområdene ut fra følgende kriterier: Landskapsformer og terreng Vegetasjon Vann og vassdrag Arealbruk og bebyggelse Romlige og estetiske forhold 3- Fastsetting av landskapskarakter Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som preger området og adskiller det fra omkringliggende landskap -Metode for landskapsanalyse i kommuneplan I denne fasen fastsettes landskapskarakteren på bakgrunn av landskapsanalysen. 4

7 4- Verdisetting Hvert enkelt delområde verdisettes i forhold til delområdets opplevelsesverdi Verdien blir vurdert etter en skala med tre kategorier; liten, middels og stor. Figur 2: Tabell for vurdering av landskapsbildets verdi. Figuren er hentet fra Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser (2006), side Konsekvensvurdering I denne fasen vurderes omfaget av inngrepet i forhold til verdien på delområdene. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer det planlagte tiltaket antas å medføre i forhold til landskapskarakteren i de ulike delområdene. Konsekvensen av det planlagte tiltaket blir da en avveining mellom de fordelene og ulempene tiltaket vil medføre. Konsekvensviften fra Statens vegvesen er brukt for å få en mest mulig objektiv og uniform vurdering av konsekvensene. 5

8 1.3 Landskapskarakter og verdivurdering Delområde 1 Rørvik Landskapskarakter: Kystlandskap med bratte skråninger ned mot Rypefjorden. Landskapet er terrassert, og bærer preg av menneskeskapte inngrep. Bebyggelse av nyere dato dominerer og setter sammen med private hager et sterkt preg på området. Terrenget gjør at den fysiske tilgangen til fjorden er noe varierende, men det er god visuell kontakt i hele delområdet. Områdets landskapsmessige verdi: Middels verdi Delområde 2 Indrefjord Landskapskarakter Glasialt kystlandskap med flat dalbunn og bratte fjellsider. Bebyggelsen som strekker seg fra fjorden og innover Indrefjorddalen setter et strekt preg på området. Blanding av bolighus, næringsbygg og industri. Kunstig kystlinje med flere kai- og havneanlegg. Den fysiske tilgangen til fjorden er dårlig i store deler av området. Den visuelle kontakten med vannet er god, og har stor betydning for opplevelsen av landskapsrommet. Områdets landskapsmessige verdi: middels til liten Delområde 3 Leirvika Landskapskarakter Kystlandskap med stedvis svært bratt og krevende terreng. Området bærer preg av store inngrep med fjellskjæringer og planerte flater. Blandingsbebyggelse av bolighus og industri tilsynelatende uten klar avgrensing mellom de ulike aktivitetene. Mye naturlig vegetasjon med innslag av privathager. God visuell kontakt med fjorden, særlig i sørvest. Områdets landskapsmessige verdi: Liten Delområde 4 Saragammen Landskapskarakter: Kystlandskap med bratte fjellsider ned mot en åpen fjord. Den bratte fjellsiden står i sterk kontrast til den flate åpne fjorden. Bebyggelse og tekniske anlegg utnytter terrengformene og beliggenheten ved fjorden på en god måte. Opplevelsen av delområdet påvirkes i stor grad av det omkringliggende storlandskapet. Horisontlinjen med åpen fjord og markante fjell er særlig viktig for landskapsopplevelsen. Delområdets landskpasmessige verdi: Middels til stor 6

9 1.4 Konsekvenser Trinn 1 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens/virkning 1- Rørvik Middels verdi Liten / middels Liten negativ (-) negativ 2- Indrefjord Middels/ Liten verdi Liten negativ Liten negativ (-) 3- Indre Leirvika Liten verdi Stor negativ Liten/ Middels negativ (-)/ (- -) 4- Saragammen Middels/ Stor verdi Stor negativ Stor negativ (- - -) Samlet vurdering Middels negativ (- -) Trinn 2 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens/virkning 1- Rørvik Middels verdi Ubetydelig Ubetydelig (0) 2- Indrefjord Middels/Liten verdi Liten Ubetydelig/Liten negativ (0)/(-) 3- Indre Leirvika Liten verdi Liten/ Middels negativ Ubetydelig/Liten negativ (0) /(-) 4- Saragammen Stor verdi Ubetydelig Ubetydelig (0) Samlet vurdering Ubetydelig/Liten negativ (0) / (-) Trinn 3 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens/virkning 1- Rørvik Middels verdi Middels negativ Middels negativ (- -) 2- Indrefjord Middels/Liten verdi Middels/ Liten Liten negativ (-) negativ 3- Indre Leirvika Liten verdi Stor negativ Liten /Middels negativ (-)/ (- -) 4- Saragammen Middels/ Stor verdi Stor negativ Stor negativ (- - -) Samlet vurdering Middels/ Stor negativ (- -)/ (- - -) 7

10 Fylling indre Leirvika Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens/virkning 1- Rørvik Middels verdi Ubetydelig Ubetydelig (0) 2- Indrefjord Middels/ Liten verdi Ubetydelig Ubetydelig (0) 3- Indre Leirvika Liten verdi Stor negativ Liten/ Middels negativ (-)/ (- -) 4- Saragammen Middels/ Stor verdi Middels/Liten Middels negativ (- -) negativ Samlet vurdering Middels / Liten negativ (- -)/ (- - -) 0- alternativ 0-alternativet medfører ingen betydelig endring av landskapsbilde fra dagens 1.5 Forslag til avbøtende tiltak Et inngrep av denne størrelsen vil få store konsekvenser for områdets landskapskarakter og for den visuelle opplevelsen av landskapet både i anleggsfasen og i lang tid etter at anlegget er satt i drift. Det er derfor viktig å minimere de visuelle virkningene en slik utbygging vil ha. Forslag til avbøtende tiltak i denne rapporten går på: Belysning Lengde Plassering av bygg og tekniske installasjoner i forhold til siktlinjer og romlig oppfattelsen av fyllingen Fasade 8

11 N 9

12 2 Innledning 2.1 Introduksjon Konsekvensvurderingen tar for seg inngrepet med utvidelse av Polarbase i Rypefjord, Hammefest kommune. Det omkringliggende landskapet med boligbebyggelse verdisettes og settes opp mot inngrepets omfang. Polarbase er hovedbasen for olje- og gassrettet virksomhet i Barenshavet. Her er det forsyningsvirksomheten for olje- og gassindustrien med flere servicefirma lokalisert. (Forslag til planprogram) Figur 3: Dagens Polarbase og deler av planområdet sett fra Tyven Fra Fylkesmannens innspill til Polarbase o Fylkesmannen påpeker at landskapet mellom Leirvika og Seiland vil bli vesentlig endret som følge av utvidelsen av Polarbase. Fylkesmannen ser det av den grunn som viktig at konsekvensene for landskapsbildet utredes. o o Det bes om at det legges vekt på en god analyse av landskapskarakter og sårbarhet, konsekvenser og avbøtende tiltak. Det må også gjennomføres visualiseringer av tiltaket og hvordan det fremtrer i landskapet fra forskjellige steder og til forskjellige årstider. Det anbefales at Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sin veileder Fremgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi - versjon 2010 benyttes i landskapsanalysen. 10

13 N 11

14 3 Beskrivelse av 0- alternativ og planlagte tiltak 3.1 Dagens situasjon/ 0- alternativet. Polarbase med område for planlagt utfylling i sjø, Leirvikhøgda industriområde, samt Indre Leirvik boligområde. Planområdet utgjør omtrent 3000 dekar inkl. sjøareal. Av dette er ca 440 dekar eksisterende landareal. I 0- alternativet, den forventede utviklingen av området dersom den foreslåtte utbyggingen ikke gjennomføres, kan det forventes en videre utvikling av eksisterende landområder regulert til industri jf gjeldene reguleringsplan for området. Det kan trolig forventes at det oppføres industribygg på Finnøya. Figur 4: Finnøya slik den ser ut i dag. 3.2 Beskrivelse av tiltak. Tiltaket består av en utfylling i sjø for et nytt industriområde ved Polarbase. Planlagt utfylling er omfattende og vil bli gjennomført i flere trinn. Trinn 1 og 2 ønskes gjennomført raskt, mens trinn 3 vil gjennomføres over en lengre periode. Trinn 1 Trinn 2 Omfatter videre utfylling på ca. 450 meter utover fra Finnøya til og med grunna på Småskjæran Omfatter en utfylling innerst ved Kvalvika og opp mot ca. 300 meter utover Trinn 3 Vil være det mest oppfattende og omfatter en opp mot 1300 meter lang utfylling videre fra trinn 1 (Småskjæran) retning Rundskjæret og Bukkøya. Bredden på utfyllingen vil variere fra ca 200 til ca 100 meter ut fra sjødybdene i området. Det planlegges å fylle ut områder ned til røfflig 10 meters dybde med unntak for mindre dypere områder. 12

15 Utfylling Indre Leirvika. Tiltaket omfatter en utsprengning og planering av arealer på land samt utfylling i sjø med etablering av ny kaifront. Planlagt tiltak vil berøre alle de private boligene og eksisterende eiendommer i området. Nytt areal vil gi rom for utvidelse av dagens virksomheter og etablering av nye virksomheter som tilbyr basetjenester til rettighetshavere og leverandører i petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Polarbasens plassering gjør basen attraktiv som omlastings- og lagerhavn for feltene i vestre Barentshavet så vel som Shtokmanfeltet i øst. (Forslag til planprogram tilknyttet områderegulering av Polarbase ved Rypefjor i ) Figur 5: Kartet er en grovskisse av den planlagte utfyllingen med rekkefølgen for de ulike utfyllingsfasene. Kartet er hentet fra Forslag til planprogram tilknyttet områderegulering av Polarbase i Rypefjord i. 13

16 4 Metode Metoden som er benyttet i denne rapporten er hentet fra Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sin veileder Metode for landskapsanalyse i kommuneplan, og kan dels i 5 faser. 1- Innsamling av bakgrunnsmateriale og befaring 2- Landskapsanalyse og beskrivelse av landskapet 3- Fastsetting av landskapskarakter 4- Verdisetting 5- Konsekvensvurdering I dette avsnittet vil det bli gitt en kort presentasjon av de ulike fasene og begrepene som brukes i rapporten Sentrale begrep Landskap For å forstå hva som menes med begrepet landskap, brukes det i denne rapporten definisjonen av landskap slik den står i den Europeiske landskapskonvensjonen. Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer Landskapskarakter Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som preger området og adskiller det fra omkringliggende landskap -Metode for landskapsanalyse i kommuneplan Landskapsverdi Med landskapsverdi menes den verdien som tillegges landskapskarakteren som er fastsatt for de enkelte delområdene Datagrunnlag Rapporten bygger på informasjon fra om utbyggingen av Polarbase og befaring av området I tillegg til studier av kart, foto og tilgjengelige utredninger og rapporter. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Under befaringen ble følgende elementer registrert for videre analysearbeid: Landskapsformer og terreng Vegetasjon Vann og vassdrag Arealbruk og bebyggelse Romlige og estetiske forhold Karakterbeskrivelse og verdisetting For å vurdere konsekvensen av et gitt tiltak er det nødvendig å fastsette verdien på de områdene som blir påvirket av tiltaket, både fysisk og visuelt. Et områdes verdi fastsettes med bakgrunn i områdets landskapskarakter. 14

17 Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor hovedvekten er lagt på de visuelle kvalitetene. Landskapet med bebyggelse på planområdet er delt inn i ulike landskapsområder. For de ulike delområdene er landskapets verdi beskrevet i tråd med metoden beskrevet i Metode for landskapsanalyse i kommuneplan fra Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Ulike landskapskomponenter som landskapets hovedform, geologisk innretning, vegetasjon, vann og vassdrag, jordbruksmark, bosetning og tekniske anlegg er vurdert for hvert område. For de ulike delområdene er landskapets opplevelsesverdi vurdert etter en skala med tre kategorier; liten, middels og stor Kriterier for verdisetting av delområdene Utgangspunkt for verdivurderingen er at det typiske landskapet i regionen har middels verdi. Dersom et delområdet har visuelle kvaliteter som oppleves som beder enn det som er typisk i regionen, får delområdet stor landskapsmessig verdi. Dersom delområdet har visuelle kvaliteter som oppleves som dårligere enn det som er typisk for regionen, får delområdet liten verdi. Landskapsverdien er også relatert til en vurdering av samspillet mellom bygde elementer og omgivelsen, og bebyggelsesstruktur. (Statens vegvesens håndbok 140 (2006)) Figur 6: Tabell for vurdering av landskapsbildets verdi. Figuren er hentet fra Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser (2006), side

18 4.1.5 Gradering for påvirkningen på landskapskarakter Påvirkning/Omfang: En vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områdene, og graden av denne endringen. Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Meget stor negativ påvirkning: Utbyggingsområdet vil føre til en omfattende negativ endring i landskapskarakter Stor negativ påvirkning: Utbyggingsområdet vil merkbart endre landskapskarakteren i negativ retning Middels negativ påvirkning: Utbyggingsområdet vil endre landskapskarakteren i negativ retning Liten negativ påvirkning: Utbyggingsområdet vil til en viss grad påvirke landskapskarakteren i negativ retning Ingen påvirkning: Utbyggingsområdet vil ikke /eller i ubetydelig grad påvirke landskapskarakteren Konsekvens Konsekvens: En avveining mellom fordeler og ulemper det definerte tiltaket vil medføre Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Konsekvensene av tiltakene bestemmes ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdets verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9- delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens i henhold til Statens vegvesens håndbok 140 (2006). 16

19 Konsekvensvifte Figur 7: Tabell for vurdering av konsekvens. Betydning er her det samme som landskapsverdi/ verdi. Fra Statens Vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser (2006) 17

20 5 Overordnet landskap 5.1 Landskapstrekk og landskapskarakter Skog og landskap (tidligere Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging NIJOS) har delt landet inn i 45 landskapsregioner med 444 underregioner (Puschmann 2005). Inndelingen er basert på store likheter i landskapet, og hver region har sin særegne karakter (skogoglandskap.no). Ved å gå inn å se på særtrekkene i landskapsregionen, vil man kunne danne seg et bilde av den overordnede landskapskarakteren til planområdet. Denne vil igjen danne grunnlag for bestemmelsen av landskapskarakteren i delområde som blir undersøkt i analysen. N Kartgrunnlag fra skogoglandskpa.no Figur 8: Karter viser de ulike avgrensingene for de ulike landskapsregionene i Finnmark fylke og planområdets plassering Landskapsregion 38 Kystbygdene i Vest-Finnmark, underkategori 38.2 Landskapsregionen omfatter kysten av Vest-Finnmark, og strekker seg fra Loppa i sørvest til Magerøya i nordøst. Kystlandskapet her består av store og dypt fjordinnskårne øyer der kystlinja ofte er svært bratt og lite tilgjengelig. Store sandstrender er uvanlig. Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, ble området utsatt for en intens erosjon som resulterte i en rekke u- daler, botner og egger. Øyene Seiland, Loppa og Stjerneøya har typiske glasiale former med spisse tinder, mens øyer som Kvaløya, Sørøya og Magerøya har rundere former med storkupert terreng og fjellvidder. Fjordlandskapet mellom de mange øyene og mellom øyene og fastlandet er bredt og åpent med store sund og åpne havstrekninger. (skogoglandskap.no) Regionen har et kjørlig oseanisk klima med mye nedbør og milde vintre. Dette i kombinasjon med stedvis næringsrike bergarter og måneder med sammenhengende lys, kan vegetasjonen 18

21 i enkelte områder være svært frodig. Mange steder er de bratte skråningene dekket av høye gress og urter. Det meste av landskapsregionen ligger under tregrensen, men det finnes likevel områder med spredt bjørkeskog i fjord- og dalbunner. Den dominerende vegetasjonstypen i området er åpen kysthei med innslag av bjørk.(skogoglandskap.no) Regionen har noe av landets eldste steinalderbosetting, og folk slo seg ned på nye steder hvor det var mulighet for jordbruk og fiske helt fram til 1930-tallet. I dag er de fleste spredte bosettingene borte, og folk bor i stedet i tettsteder og større grender. Bebyggelsen er en blanding av gjenreisningsarkitektur og arkitektur fra tallet og fram til i dag. Arkitektur av nyere dato finnes særlig i tettstedene og i Hammerfest by. Fiske har vært hovedgrunnlaget for tettstedsdannelsen, og båter, bygg og installasjoner tilknyttet fiskerinæringen er karakteristisk for regionen. (skogoglandskap.no) Stikkord Øylandskap med stor forskjell mellom ytterside og innerside Åpne sund mellom øyene Smalere landskapsrom i fjordarmene Fiskevær og små tettsteder Arkitektur fra 1970 årene fram til i dag Oseanisk klima med stedvis svært frodig vegetasjon Figur 9:Utsikt over Rypefjorden med øyene Bukkøya og Seiland i bakgrunnen. 19

22 5.2 Planområdet som del av et overordnet landskapsrom Beliggenhet Planområdet ligger midt i Rypefjorden og er del av et åpent storskalalandskap bestående av en rekke store og små øyer, smale fjorder og brede sund. Landskapets storformer er glasiale med fjorder, u-daler og store avrundede former. Fjellene er forholdsvis lave og mangler noe av den mektigheten som finnes lenger sør i Finnmark eller ut mot storhavet. Mange steder har fjellet tydelige skuringsstriper etter isen. Terrenget er kupert med mye berg i dagen, stedvis med et tynt dekke, skredmateriale og forvitringsmateriale. I Indrefjorddalen finnes et stort område med breelvavsetninger. Rypefjorden er en bred, men kort fjord mellom øyene Kvaløya og Seiland. Fjorden skiller Sørøysundet fra Stømmen. Midt i fjorden ligger øyene Bukkøya, Finnøya og Kirkegårdsøya samt en rekke småøyer og skjær. Figur 10 Kartet viser det åpne landskapsrommets plassering i det overordnede landskapet, og planområdets plassering i landskapsrommet. N Kartgrunnlag fra Google Maps Romlige forhold Fjorden med sin horisontale flate utgjør gulvet i landskapsrommet, mens den nordre delen av Seiland med Hundneset og Persbuktneset danner rammen i sør. I vest avgrenses rommet av Strømsneset, Saragamfjellet, Indrefjorddalen og Tverrfjellet. Tyven og Tyvensletta i nord og Rypefjell, Rypeklubben og Rypeklubbskjæret i sør utgjør de siste veggene i landskapsrommet. Innad i landskapsrommet finnes landemerker som Tyven med TV-tårn og Rypeklubben med sin karakteristiske form. Vest for Rypefjorden, midt i Sørøysundet ligger øyen Håja. Håja er synlig fra store deler av landskapsrommet Rypefjord, og har en svært karakteristisk og gjenkjennelig form. 20

23 5.2.3 Synlighet De lave fjellene og den store fjordflaten gjør at landskapsrommet oppleves som stort og åpen. Nye elementer vil være svært synlige i både innad i og utenfra rommet, men den store fjordflaten vil gjøre det visuelle inntrykket noe mindre. Figur 11 Panoramabilde over Rypefjord. 6 Verdivurdering av landskapet Landskapsområde er den minste kartleggingsenheten i metoden for romlig landskapsplanlegging. Et landskapsområde er en visuell, romlig enhet i landskapet, som regel avgrenset av markerte høydedrag øverst i synsfeltet. En landskapstype er definert som en gruppe landskapsområder med fellestrekk i innhold, sammensetning og form. Det presiseres at landskapstypene ikke er et egen geografisk nivå, men kun en gruppering av like landskapsområder. 6.1 Influensområde Med influensområde menes i denne sammenhengen det område som blir visuelt berørt av det planlagte tiltaket. Avgrensingen for influensområdet er basert på topografiske forhold ut fra hvor det antas at inngrepet vil ha størst visuell konsekvens. Det er rimelig å anta at det vil finnes områder innenfor influensområdet hvor inngrepet ikke har noen visuell betydning, likeså at det kan finnes områder utenfor det fastsatte influensområdet der man kan se tiltaket N Kartgrunnlag fra Google Maps Figur 12: Kartet viser planområdets visuelle influensområde. Den rosa stiplede linjen er Hurtigruten. Øya Håja er markert med gult. 21

24 6.2 Delområder Innefor influenssone er det valgt ut 4 delområder som det blir analysert og verdisatt i forhold til landskapskarakter og landskapsopplevelse. De 4 delområdene representerer ulike typer landskap, og spenner fra områder med stor grad av natur til områder med høy arealutnyttelse. Felles for de valgte delområdene er stor bruk av områdene, enten i form av trafikk gjennom eller langvarig opphold i form av bolig eller arbeidsplass. Fjellområdene rundt Rypefjorden og båttrafikken på selve fjorden vil påvirkes av tiltaket, men er ikke vektlagt i denne analysen da bruken av disse områdene ansees å være forholdsvis liten sammenliknet med bruken av de bebygde områdene. N Kartgrunnlag fra Google Maps Figur 5.2: Kartet viser de ulike delområdene som analyseres og verdivurderes i forbindelse med konsekvensvurderingen av Utvidelse av Polarbase I Rypefjord. Områdene ligger innfor den visuelle influenssonen omtalt i forrige avsnitt. Delområde 1: Rørvik Delområde 2: Indrefjord Delområde 3: Indre Leirvika Delområde 4: Saragammen 22

25 6.3 Visualisering Ståsteder For visualiseringen av utfyllingens omfang er det valgt ut 3 ståsteder. Ståstedene har ulik avstand til prosjektområdet og ligger i ulike landskapstyper, men alle 3 ståstedene er valgt ut fra at prosjektområdet antas å ha stor visuell innvirkning på disse områdene. 1- Boligområde Rørvik, heretter kalt Delområde 1: Rørvik. Området ligger nordvest for planområdet, og vil få utsyn mot det nye anlegget. 2- Boligområde i Indre Leirvika, heretter kalt Delområde 3: Leirvika. Området ligger på en høyde over det eksisterende industriområdet, og vil i følge planprogrammet påvirkes både fysisk og visuelt. 3- Rv.94 ved Lillevikhøgda, ikke eget delområde, men ligger mellom Delområde 4: Saragammen og Seiland. Ståstedet er en del av innkjøringen til Rypefjord og Hammerfest. Planområdet vil ha en mer eller mindre visuell påvirkning på hele områdene mellom de utvalgte ståstedene jf. Influenssonekart. N Kartgrunnlag fra Google Maps Figur 5.3: Kartet viser ståsted for de 3 visualiseringene som her laget for å undersøke den planlagte utbyggingens innvirkning på landskapskarakter og landskapsbilde. 23

26 6.4 Plankart fylling 1 og fylling 3 med fiktiv bebyggelse I forbindelse med visualiseringene av planlagte tiltak er det valgt å fokusere på de visuelle konsekvensene av fylling 1 og fylling 3. Dette er gjort da disse inngrepene antas å ha størst konsekvens med hensyn til landskapsopplevelsen i det aktuelle området. Fylling 2 befinner seg inne på det eksisterende industriområdet Polarbase, og vil trolig få svært liten visuell konsekvens. Det er ikke laget noen egen visualisering av Fylling 2, men de visuelle konsekvensene av denne vurderes likevel for å se sammenhengen mellom de ulike arealinngrepene. Som grunnlag for illustrasjonene er det utarbeidet et plankart og en 3D- modell basert på foreløpige skisser av planlagt inngrep og eksisterende industribygg og installasjoner på Polarbase. N ikke til skala Figur 13: Kartet viser fylling 1 og fylling 3 med en fiktiv bebyggelse. Bebyggelsen varierer i størrelse og høyde. På visualiseringene ligger høyden på byggene mellom 8-16 meter. Tankenes høyde varierer mellom meter. 24

27 6.5 Verdivurdering, omfang og konsekvensvurdering Delområde 1: Rørvik, Figur 14: Rørvik med Tyven Landformer, terreng og romlige forhold: N Kartgrunnlag fra Google Maps Figur 15: Kartet viser plassering av delområde 1 Rørvik i forhold til planområde for Polarbase. Pilene viser den dominerende visuelle retningen. 25

28 Delområde 1: Rørvik ligger innerst i Rypefjorden og avgrenses av Rypefjellet og Rypeklubben i vest og Stornes i øst. Området omkranser en karakteristisk U-formet vik med skrånende terreng ned mot fjorden, tidvis svært bratt. Innerst i fjordbunnen er landskapet noe flatere. Terrasserte platåer ned mot havet. Området bærer preg av bearbeidelse. Rørvik er del av et langstrakt landskapsrom med nord/sør retning. Det omkranses av fjell på 3 sider og er åpent ut mot Rypefjord på den fjerde siden. I enden av fjorden ligger øya Seiland Her møter rommet Seiland som danner den siste veggen i rommet. Fjorden oppleves som gulvet i landskapsrommet. Til tross for en klar avgrensing på alle sider oppleves rommet som åpent. Dette skyldes de lave fjellsidene og den åpne vannflaten. Utsynet til eksisterende og planlagt industriområde varierer noe innad i delområdet, men områdets overordnede terrengform gjør Polarbase til et visuelt element i hele Rørvik. Særskilte landskapselementer Fjellet Tyven i bakkant av området Vegetasjon: Hagevegetasjon med høyere trær og busker finnes innenfor boligområdet, mens rabbevegetasjon (lyngvegetasjon) er å se der bebyggelsen går over i fjellpartier. Mot havet finnes noe høyere strandvegetasjon. Vann Det er ingen synlige vassdrag i området, men området har god kontakt med havet både fysisk og visuelt. Blanding av naturlig og bearbeidet kystlinje. Jordbruksmark Det er ikke spor etter landbruksmark i området. Beitende rein som holdes utenfor området med gjerde. Arealbruk og bebyggelse Nyere boligbebyggelse med private hager. Rv94 skiller boligbebyggelsen og fjellsiden. Området preges i tilegg av enn rekke adkomstveier. Av tekniske installasjoner sees høyspentmaster i fjellsiden ovenfor bebyggelsen. Det pågår per d.d. ikke utbyggingsprosjekter i det aktuelle område. Landskapskarakter: Kystlandskap med bratte skråninger ned mot Rypefjorden. Landskapet er terrassert, og bærer preg av menneskeskapte inngrep. Bebyggelse av nyere dato dominerer og setter sammen med private hager et sterkt preg på området. Terrenget gjør at den fysiske tilgangen til fjorden er noe varierende, men det er god visuell kontakt i hele delområdet. Områdets landskapsmessige verdi: Middels verdi Begrunnelse for verdi: Område er en representant for det typiske landskapet i regionen med nyer bebyggelse innerst i fjordbunnen. Verdien knyttes i stor grad til dets beliggenhet i et større landskapsrom og til historiske sammenhenger mellom bosettingsmønster og livsgrunnlag jf. overordnet landskapskarakter. Opplevelsen av delområdet påvirkes i stor grad av det omkringliggende storlandskapet. Horisontlinjen med åpen fjord og markante fjell er særlig viktig for landskapsopplevelsen. 26

29 Figur 16 Rørvik med Rypefjell i bakkant. Beskrivelse av påvirkningen på landskapskarakter - Direkte arealinngrep: Den planlagte utbyggingen vil ikke føre til noen direkte inngrep i delområde 1: Rørvik. - Visuelle fjernvirkninger: Polarbase blir liggende sentralt i den visuelle influenssonen for delområdet, men inngrepets retning sammen med landskapsrommets retning gjør utbyggingen mindre synlig. Påvirker horisontlinjen. På kveldstid og i mørketiden vil planområdet lyse opp den mørke fjordflaten. - Nærvirkning: Økt trafikk på Rv94 i utkanten av delområdet. - Ringvirkning: En utbygging av Polarbase vil trolig før til flere arbeidsplasser og en videre utbygging av eksisterende boligfelt. Dette vil trolig ikke påvirke lys- og romforhold for eksisterende bebyggelse Konklusjon: Utbyggingen vil være et negativt visuelt element som bryter dagens horisontlinje og endrer delområdets landskapskarakter, da denne i stor grad påvirkes av visuelle kvaliteter utenfor delområdet. Konsekvensen av utbyggingen vil variere mellom de ulike deltrinnene i utbyggingen. Påvirkning på delområdets landskapskarakter: Trinn 1: Liten/middels negativ Trinn 2: Ubetydelig Trinn 3: Middels negativ Utylling Indre Leirvika: Ubetydelig/Liten negativ Konsekvens av foreslått utbygging: Trinn 1: Liten negativ (-) Trinn 2: Ubetydelig (0) 27

30 Trinn 3: Middels (- -) Utylling Indre Leirvika: Ubetydelig (0) Visualisering av omfang Figur 17: 0 alternativ/ dagens situasjon sett fra krysset Rørvikbakken/ Nedreveien/Platået. I 0- alternativet, den forventede utviklingen av området dersom utbyggingen ikke gjennomføres kan det forventes en videre utvikling av eksisterende landområder regulert til industri. Det kan trolig forventes at det oppføres bygg på Finnøya(til høyre i bildet). 28

31 Figur 18: Illustrasjonen viser det romlige og visuelle omfanget av Trinn 1 (450m fylling) i utvidelsen av Polarbase Rypefjord sett fra krysset Rørvikbakken/Nedrevein/Platået. På illustrasjonen vises i tillegg en fiktiv bebyggelse på Finnøya. Figur 19:Illustrasjonen viser det romlig og visuelle omfanget av Trinn 1 og Trinn 3 (deler av 1300m fylling) i utvidelsen av Polarbase Rypefjord sett fra krysset Rørvikbakken/Nedreveien/Platået. 29

32 6.5.2 Landskapskarakter delområde 2: Indrefjorden, Foto: nrk.no Figur 20: Bildet viser havneområdet og deler av boligbebyggelsen delområde Indrefjord. Polarbase oppe til venstre i bildet er ikke en del av området, men ligger innenfor delområdets influenssone. Landformer, terreng og romlig forhold N Kartgrunnlag fra Google Maps Figur 21 Kartet viser delområdets plassering i forhold til det planlagte utbyggingsområdet. Dominerende visuell retning og visuelt influensområde for delområde 2 Indrefjord er markert med piler. Det visuelle influensområdet varierer noe innad i delområdet grunnet topografiske forhold. 30

33 Delområdet ligger i munningen av Indrefjorden, en liten sidefjord til Rypefjorden, og strekker seg fra fjorden og noe inn i Indrefjorddalen. Landskapet er typisk glasialt med en bred u-dal og bratte fjellsider. I dalbunnen finnes breelvavsetninger, mens det oppover i dalsidene finns skredmateriale og forvitringsmateriale. Forholdsvis lave, runde fjell. Landskapsrommet er smalt, landstrakt og åpent. Det avgrenses visuelt av Tverrfjellet i nord og øst, Saragamfjellet i sør, mens det i vest oppleves åpent ut over Sørøysundet. Rommets dominerende visuelle retning er vest/øst. I enkelte områder innad i delområdet vil den dominerende retningen gå fra nord mot sør. Dette gjelder i hovedsak dalsiden i nordvest. Særskilte landskapselementer Fjellet Tyven i bakkant av området. Vann Indrefjordelva renner ned Indrefjorddalen og tvers gjennom delområdet, denne er lagt i rør under havneområdet. Breidablikkvannet ligger på en flate mellom bebyggelsen og Tyven. Rundt vannet finnes en opparbeidet sti. Området benyttes som tur- og friluftsområde. Delområdet har god visuell kontakt med fjorden, men mye av strandlinjen er bearbeidet eller utfylt. Steinfylling eller kaianlegg i betong gjør at høydeforskjellen mellom bearbeidet terreng og fjorden gir lite fysisk tilgjengelighet til sjøen. Nedenfor boligfeltet vest i delområdet er den naturlige strandlinjen bevart. Vegetasjon Hagevegetasjon med høyere trær og busker finnes innenfor boligområdet, mens rabbevegetasjon (lyngvegetasjon) er å se der bebyggelsen går over i fjellpartier. I fjellsidene over bebyggelsen finnes klynger med fjellbjørk. Frodig dalbunn med gress og urter. I sentrumsområdet og ved havneanlegget finnes lite vegetasjon. Sporadiske felter med gress og urter, primært restarealer mellom bygde elementer. Jordbruksmark Det er ikke jordbruksmark i dette området. Arealbruk og bebyggelse Delområdet er et tettstedssenter med boligområder, næringsbygg og industri. Bebyggelsen i boligfeltene er av nyere dato. Boligområdene ligger i den flate dalbunnen og noe oppover i dalsidene der terrenget tillater dette. Dette gjelder i særlig grad nord i delområdet, opp mot delområde 1. Nede ved Indrefjorden ligger det et sentrumsområde med noen detaljhandlere, næringsbygg, småbåthavn og molo. På begge sider av Indrefjorden finnes industribebyggelse. Eksisterende Polarbase sees fra deler av området. Ellers sees høyspentmaster i bakkant av området. Det er planlagt en utbygging i havneområdet - Rypefjord marina med opparbeidelse av nytt kaianlegg og bebyggelse i tilknytning til denne. Byggetrinn 1 er planlagt ferdigstil i Grustak utenfor områdegrensen i øst. Særskilte elementer: Indrefjord kapell med tilhørende kirkegård 31

34 Gravlund Tankanlegget på Stornes (nedlagt) Figur 22: Indrefjord sett fra Rørvik. Landskapskarakter Glasialt kystlandskap med flat dalbunn og bratte fjellsider. Bebyggelsen som strekker seg fra fjorden og innover Indrefjorddalen setter et strekt preg på området. Blanding av bolighus, næringsbygg og industri. Kunstig kystlinje med flere kai- og havneanlegg. Den fysiske tilgangen til fjorden er dårlig i store deler av området. Den visuelle kontakten med vannet er god, og har stor betydning for opplevelsen av landskapsrommet. Områdets landskapsmessige verdi: middels til liten Begrunnelse for verdi: Delområde er sentrum i Rypefjord med detaljhandel, offentlige funksjoner og arbeidsplass, men mangler en klar struktur og framstår derfor noe rotete og uoversiktlig. Området bærer preg av mange inngrep, særlig i standkanten. Eksisterende Polarbase ligger innfor delområdets visuelle influenssone og landskapskarakteren påvirkes i stor grad av dette. Beskrivelse av påvirkningen på landskapet - Direkte arealinngrep: Deler av planområdet for utvidelsen ligger innenfor delområde 2 Indrefjorden. Dette gjelder imidlertid den delen av planområdet som ligger innfor gjeldene reguleringsplan, og omfattes ikke av denne vurderingen. - Visuelle fjernvirkninger: De visuelle fjernvirkningene for delområde Indrefjorden vil bli betydelig mindre enn for de andre delområdene i analysen grunnet den geografiske plasseringen. Utbyggingen vil ha større visuell påvirking jo høye i fjellsiden man befinner seg. 32

35 - Nærvirkning: Økt trafikk på Rv94 gjennom området samt ut til Polarbase. Både tungtrafikk og privatbiler. - Ringvirkning: En utbygging av Polarbase vil trolig før til flere arbeidsplasser og en videre utbygging av eksisterende boligfelt. Dette vil trolig ikke påvirke lys- og romforhold for eksisterende bebyggelse. Konklusjon Den visuelle konsekvensen av utbyggingen vil variere innad i delområdet. De områdene som påvirkes visuelt av utbyggingen ligger i første rekke boligområdene på nordsiden av delområdet. Retningen på den planlagte sjøfyllingen gjør utbyggingsområdet mindre dominerende. Figur 23Utsikt fraboligområde nord i delområde 2 Leirvika. Påvirkning på delområdets landskapskarakter Trinn 1: Liten Trinn 2: Liten Trinn 3: Middels/ Liten Utylling Indre Leirvika: Ubetydelig Konsekvens av foreslått utbygging: Trinn 1: Liten negativ (-) Trinn 2: Liten negativ/ Ubetydelig (-)/(0) Trinn 3: Liten negativ (-) Utylling Indre Leirvika: Ubetydelig (0) 33

36 6.5.3 Delområde 3: Leirvika, Figur 24: Indre Leirvika med Polarbase i bakgrunnen sett fra Rv94 mot Hammerfest. I en eventuell utvidelse av Polarbase er det planlagt en utfylling av selve Leirvika. Fyllingen strekker seg ut av bildet i retning sør og vil endre landskapsbildet radikalt. Landformer, terreng og romlige forhold N Kartgrunnlag fra Google Maps Figur 25 Kartet viser delområdets plassering i forhold til det planlagte utbyggingsområdet. Dominerende visuell retning og visuelt influensområde for delområde 3 Leirvika er markert med piler. 34

37 Delområde Leirvika er et lite, men åpent landskapsrom med markante terrengformer i form av skarpe fjellskjæringer, bergrabber og en tilnærmet flat hylle. Mye av terrenget er kraftig bearbeidet. Leirvikhøgda, som oppfattes som gulvet i rommet er en opparbeidet og markant flate som står i sterk kontrast til resten av terrenget. I bakkant avgrenses delområdet av Rv94 og svært bratte fjellsider med mye ur. På de resterende 3 sidene stuper terrenget bratt ned mot Rypefjorden med en skarp fjellskjæring på ca 15 meter mot nordvest, bratt og kupert terreng av tynne løsmasser, store steiner og oppsprukket fjell i vest, og en bratt men jevn skråning i sør. Delområdet ligger på en høyde over Rypefjorden, og detter gjør at landskapsrommet oppleves som svært åpent. Den romlige avgrensingen går ved Seiland i sør, Sørøya i vest, og Tverrfjellet i nord. I øst avgrenses rommet av den bratte fjellsiden opp mot Saragamfjellet Vegetasjon Den dominerende vegetasjonstypen i delområdet er høyt gress. I overgangen mellom løsmasser og berg og på berghyllene finnes en blanding av ulike lyngarter og høye stauder. Enkelte klynger av bjørk og rogn, disse ser ut til å være plantet. Et par av privathagene framstår som opparbeidede. Jordbruksmark Det er ikke aktivt jordbruk i området i dag, men skråningen mot sør kan være tidligere slåtteeng /beiteområde. Ferist mot rein. Arealbruk og bebyggelse Figur 26: Liervikhøgda industriområde. Bebyggelsen består av spredte bolighus uten strukturert plassering, det meste av nyere dato, og industribygg. Bebyggelsen er lagt til de sør og vestvente delene av området. Store deler av de flate partiene er avsatt til industriområde. Nede ved fjorden ligger et kaianlegg med mye lagerplass. Rv94 går i bakkant av området, og innad domineres området av adkomstveier til bolighus og industriområder. 35

38 Det er planlagt en utbygging av Leirvikhøgda industriområde og en utfylling av havnebassenget i forbindelse med utvidelsen av Polarbase. De to prosjektene er uavhengige av hverandre. Merknad: Ny Rv94 Saragammen- Jansvannet vil redusere trafikkmengden gjennom delområdet, men vil ikke ha neveverdig innvirkning på landskapsverdien. Landskapskarakter Kystlandskap med stedvis svært bratt og krevende terreng. Området bærer preg av store inngrep med fjellskjæringer og planerte flater. Blandingsbebyggelse av bolighus og industri tilsynelatende uten klar avgrensing mellom de ulike aktivitetene. Mye naturlig vegetasjon med innslag av privathager. God visuell kontakt med fjorden, særlig i sørvest. Områdets landskapsmessige verdi: Liten Begrunnelse for verdi Et lite helhetlig område som framstår som uorganisert og uoversiktlig med en blanding av oppbrutt terreng, industribygg, havneområde og bolighus. Store og dominerende terrenginngrep og en uheldig blanding av arealbruken gir området liten landskapsmessig verdi. Figur 27: Boligfeltet Indre Leirvika ligger i en bratt skåning mellom Rv94, Leirvika industriområde og Polarbase. Stor fysisk og visuell kontakt mellom delområde 3 Leirvika og det foreslåtte utbygningsområdet. Beskrivelse av påvirkningen på landskapet - Direkte arealinngrep: Fylling 1, 2 og 3 medfører ingen direkte arealinngrep i delområdet. Fyllingen Indre Leirvika vil derimot føre til en totalendring av landskapskarakteren 36

39 - Visuelle fjernvirkninger: Alle 3 trinnene i utvidelsen av Polarbase vil ha visuell innvirkning på delområde 3 Leirvika. Dette gjelder i særlig grad fylling 1 og fylling 3. Landskapet i den visuelle influenssonen vil bli dramatisk forandret, særlig for den sørøstre delen av området. På kveldstid og i mørketiden vil planområdet lyse opp den mørke fjordflaten. - Nærvirkning: Økt trafikk gjennom og forbi delområdet, både bil og båttrafikk. Støy. - Ringvirkning: Hele delområdet kan bli omregulert til industri Konklusjon Foreslått utbygging vil føre til endringer i kystlandskapet som er en del av områdets visuelle influenssone. På lang sikt kan utbyggigen føre til endringer innad i delområdet. Påvirkning på delområdets landskapskarakter Trinn 1: Stor negativ Trinn 2: Lite / Middels negativ Trinn 3: Stor negativ Utylling Indre Leirvika: Stor negativ Konsekvens av foreslått utbygging: Trinn 1: Liten negativ /Middels negativ (-)/(- -) Trinn 2: Liten negativ (-) Trinn 3: Liten negativ / Middels negativ (-)/ (- -) Utylling Indre Leirvika: Liten negativ/ Middels Negativ (-)/(- -) 37

40 Visualisering av omfang Figur 28: Dagens situasjon sett fra Bakken mot sørvest. I 0- alternativet, den forventede utviklingen av området dersom utbyggingen ikke gjennomføres, kan det forventes en videre utvikling av eksisterende landområder regulert til industri. Det kan trolig forventes at det oppføres bygg på Finnøya(til høyre i bildet). Figur 29: Illustrasjonen viser det romlige og visuelle omfanget av Trinn 1 i utvidelsen av Polarbase Rypefjord sett fra toppen av Bakken mot sørvest. På illustrasjonen vises i tillegg en fiktiv bebyggelse på Finnøya. 38

41 Figur 30: Illustrasjonen viser det romlige og visuelle omfanget av Trinn 1 og Trinn 3 i utvidelsen av Polarbase Rypefjord sett fra toppen av Bakken mot sørvest. På illustrasjonen vises i tillegg en fiktiv bebyggelse på Finnøya. 39

42 6.5.4 Delområde 4: Saragammen, Figur 31 Utsikt over Saragammen, Håja og deler av Seiland. Landformer, terreng og romlig/estetiske forhold N Kartgrunnlag fra Google Maps Figur 32 Kartet viser delområdets plassering i forhold til det planlagte utbyggingsområdet. Dominerende visuell retning og visuelt influensområde for delområde 4 Saragammen er markert med piler. 40

43 Delområde 4 Saragammen domineres av lave fjell med bratte skråninger ned mot Rypefjorden. Selve bebyggelsen i Saragammen ligger på en småkupert landtunge mellom fjellskråningen og fjorden. Området avgrenses av et bergparti mot øst. Det er bygd en molo i forlengelsen av neset som danner en bukt for småbåter. Det åpne landskapsrommet Saragammen er del av storskalalandskapet Rypefjord, og den romlige avgrensingen for området strekker seg utover områdeavgrensingen. Landskapsrommet strekker seg fra foten av Saragamfjellet i øst til Sørøya i vest. I sør avgrenses rommet av Seiland og i nord av Tyven og Tyvensletta. Inne i rommet ligger øyene Bukkøya, Håja og Rypeklubbskjæret. Den åpne flate fjordflaten gir et mektig inntrykk. Særskilte landskapselementer Fra Saragammen har man dirkete utsyn mot Håja og Rypeklubben. Vann En bekk renner ned ikke langt fra småbåthavna, denne har sitt utspring i Saragamvannet som ligger på fjellplatået over bebyggelsen. Saragammen har god kontakt med havet og øyer som Bukkøya og Håja oppleves som nær. Naturlig strandlinje med unntak av småbåthavnen. Vegetasjon Vegetasjonen bærer preg av tøffe klimatiske forholdene, og består i hovedsak av ulike lyng og fjellurter med innslag av fjellbjørk og gress. I strandsonen blir vegetasjonen noe høyere og domineres i hovedsak av gress og engplanter/urter. Opparbeidet hage rundt husene. Jordbruksmark Beiteområde for rein. Arealbruk og bebyggelse: Liten gruppe av eneboliger mellom Rv94 og Rypefjorden. Bebyggelsen er godt tilpasset landskapet, og terrengformene er utnyttet for å skape naturlig le. På nordsiden av bebyggelsen ligger Saragammen Båtklubb bestående av nyere naust og en liten molo. Det finnes i alt 32 bryggeplasser. Rv94 går gjennom området. Området har vært boplass i lang tid, og det finnes rester etter gamle samiske gammetufter innfor delområdegrensen. Figur 33:Saragammen med Håja i bakgrunnen. 41

44 Landskapskarakter: Kystlandskap med bratte fjellsider ned mot en åpen fjord. Den bratte fjellsiden står i sterk kontrast til den flate åpne fjorden. Bebyggelse og tekniske anlegg utnytter terrengformene og beliggenheten ved fjorden på en god måte. Opplevelsen av delområdet påvirkes i stor grad av det omkringliggende storlandskapet. Horisontlinjen med åpen fjord og markante fjell er særlig viktig for landskapsopplevelsen. Delområdets landskpasmessige verdi: Middels til stor Begrunnelse for verdi Helhetlig delområde der terrengformene er godt utnyttet med tanke på bebyggelse og tekniske anlegg. Bebyggelsen er godt tilpasset terrenget. Saragammen framstår som en frodig og idyllisk plass med småbåthavn, naust og godt vedlikeholdt hus og hager. God tilgang til fjorden og til fjellområdet i bakkant. Beskrivelse av påvirkning på landskapet: - Direkte arealinngrep: Den planlagte utbyggingen vil ikke føre til noen direkte inngrep i delområde Saragammen - Visuell fjernvirkning: Trinn 1 og trinn 3 (i særlig grad) av utbyggingen vil danne en fysisk barriere mellom områdene på land og havet. Utbyggingen vil også oppleves som et brudd på det store åpne rommet som dannes av havflaten og de omkringliggende fjellene. Det planlagte området vil være synlig fra Rv94 mellom Lillevikhøgda og Leirvikhøgda og blir en del av landskapsopplevelsen mot og ut fra Hammerfest. Trinn 2 av utbyggingen vil foregå inne på det eksisterende industriområdet og konsekvensene av dette vil oppleves som ikkeeksisterende/ minimale. Utbyggingsområdet vil være spesielt synlig i mørketiden. Fyllingen Indre Leirvika vil være synlig fra store deler av Saragammen og vil derfor virke inn på landskapskarakteren. - Nærvirkning: Tilgangen til Rypefjorden og øyene vil bli redusert med tanke på båtbruk. Dette gjelder i hovedsak for trinn 3. Den nye sjøfyllingen vil bli en fysisk barriere mellom Saragammen og Rypefjorden. - Ringvirkninger: Lite sannsynlig Konklusjon Utbyggingen legger seg i horisontlinjen og vil endre det åpne fjordlandskapet dramatisk. Fyllingen blir både en visuell og en fysisk barriere mellom delområde Saragammen og Rypefjorden. Utbyggingen vil medføre en dramatisk endring av delområdets landskapskarakter og dermed også landskapsopplevelsen. De visuelle konsekvensene vil bli forsterket i mørketiden da området vil være opplyst. Påvirkning på delområdets landskapskarakter Trinn 1: Stor negativ Trinn 2: Ubetydelig Trinn 3: Stor negativ Utylling Indre Leirvika: Middels /Liten negativ Konsekvens av foreslått utbygging: Trinn 1: Stor negativ (- - -) 42

45 Trinn 2: Ubetydelig (0) Trinn 3: Stor negativ (- - -) Utylling Indre Leirvika: Middels Negativ (- -) Visualisering av omfang Figur 34: Dagens situasjon fra Rv94 mot Hammerfest. Til høyre i bildet sees Finnøya med Rypeklubben i bakgrunnen. I 0- alternativet, den forventede utviklingen av området dersom utbyggingen ikke gjennomføres, kan det forventes en videre utvikling av eksisterende landområder regulert til industri. Det kan trolig forventes at det oppføres bygg på Finnøya (til høyre i bildet). 43

46 Figur 35: Illustrasjonen viser det romlige og visuelle omfanget av Trinn 1 (450m fylling) i utvidelsen av Polarbase Rypefjord sett fra Rv94 mot Hammerfest. På illustrasjonen vises i tillegg en fiktiv bebyggelse på Finnøya. Figur 36: Illustrasjonen viser det romlig og visuelle omfanget av Trinn 1 og Trinn 3 (deler av 1300m fylling) i utvidelsen av Polarbase Rypefjord sett fra Rv94 mot Hammerfest. På illustrasjonen visers i tillegg en fiktiv bebyggelse på Finnøya 44

47 7 Konsekvenser 7.1 Delområder Trinn 1 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens/virkning 5- Rørvik Middels verdi Liten / middels Liten negativ (-) negativ 6- Indrefjord Middels/ Liten verdi Liten negativ Liten negativ (-) 7- Indre Leirvika Liten verdi Stor negativ Liten/ Middels negativ (-)/ (- -) 8- Saragammen Middels/ Stor verdi Stor negativ Stor negativ (- - -) Samlet vurdering Middels negativ (- -) Trinn 2 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens/virkning 2- Rørvik Middels verdi Ubetydelig Ubetydelig (0) 5- Indrefjord Middels/Liten verdi Liten Ubetydelig/Liten negativ (0)/(-) 6- Indre Leirvika Liten verdi Liten/ Middels negativ Ubetydelig/Liten negativ (0) /(-) 7- Saragammen Stor verdi Ubetydelig Ubetydelig (0) Samlet vurdering Ubetydelig/Liten negativ (0) / (-) Trinn 3 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens/virkning 5- Rørvik Middels verdi Middels negativ Middels negativ (- -) 6- Indrefjord Middels/Liten verdi Middels/ Liten Liten negativ (-) negativ 7- Indre Leirvika Liten verdi Stor negativ Liten /Middels negativ (-)/ (- -) 8- Saragammen Middels/ Stor verdi Stor negativ Stor negativ (- - -) Samlet vurdering Middels/ Stor negativ (- -)/ (- - -) 45

48 Fylling indre Leirvika Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens/virkning 5- Rørvik Middels verdi Ubetydelig Ubetydelig (0) 6- Indrefjord Middels/ Liten verdi Ubetydelig Ubetydelig (0) 7- Indre Leirvika Liten verdi Stor negativ Liten/ Middels negativ (-)/ (- -) 8- Saragammen Middels/ Stor verdi Middels/Liten Middels negativ (- -) negativ Samlet vurdering Middels / Liten negativ (- -)/ (- - -) alternativ 0-alternativet medfører ingen betydelig endring av landskapsbilde fra dagens situasjon. 46

49 8 Anbefalinger og avbøtende tiltak 8.1 Sårbarhet Et inngrep av denne størrelsen vil få store konsekvenser for områdets landskapskarakter og for den visuelle opplevelsen av landskapet både i anleggsfasen og i lang tid etter at anlegget er satt i drift. Det er derfor viktig å minimere de visuelle virkningene en slik utbygging vil ha. I anbefalingene er det lagt vekt på de eksisterende omgivelsene, og anbefalingene som blir gitt tar utgangspunkt i landskapsformer og fargebruk slik at det nye anlegget vil gli mest mulig inn i landskapet. 8.2 Avbøtende tiltak Belysning Inngrepene fra Polarbase vil bli mest synlig i mørketida og på kveldstid. Det kan være en fordel å bruke belysning som ikke sprer lysstrålen utover, men som sentrerer den der det trengs. Det anbefales at det brukes egen lysdesigner. Figur 37: Lysforurensing fra Melkøya. Foto: nrk.no Lengde For å gjøre de visuelle fjernvirkingene av planområdet mindre, anbefales det å redusere lengden på fylling Øyer En utvidelse av Polarbase, særlig trinn 3 vil fungere som en barriere og får store konsekvenser for tilgjengeligheten til fjorden, særlig med tanke på småbåter. For å øke tilgjengligheten og i tillegg minske det visuelle inntrykket av sjøfyllingen anbefales det å dele fyllingen i mindre øyer med broer mellom. 47

50 8.2.4 Plassering av bygg og teknisk utstyr Siktlinjer: Ved å plassere bygg og teknisk utstyr i grupper skaper man siktlinjer gjennom utbyggingsområdet. På denne måten bevarer man noe av kontakten med den eksisterende horisontlinjen. Høyde: Et mulig alternativ for å minske de visuelle konsekvensene av inngrepet kan være å plassere de laveste byggene lengst ute på fyllingen. Eventuelt la den ytterste delen stå åpen som lagerplass. På denne måten skaper man en mer naturlig overgang mellom vannflaten og horisonten, en imitering av eksisterende terrengformer i området som f. eks Bukkøya og Rypeklubben Fasade Det anbefales at fargesetting av bygg og teknisk utstyr henter inspirasjon fra det landskapsrommet de skal sette inn i. De dominerende landskapsfargene i Rypefjord går i kjørlige blå- og gråtoner med innslag av brunt, og anbefales at disse velges som fasadefarge. Disse fargene er heller ikke årstidsspesifikke. Sterke signalfarger frarådes dersom dette ikke er absolutt nødvendig/lovpålagt av sikkerhetsmessige grunner. Inspirasjon Alternativ utforming av fasade. Foto fra: nrk.no Figur 36: Kunstnerisk utforming av fasade på oljetakter i Rypefjord laget av arkitekt Christoffer Imislund i forbindelse med NALs 100år jubilé. 48