OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES- AKKARFJORD KU LANDSKAPSBILDE

Transkript

1 Beregnet til Hammerfest kommune Dokument type Konsekvensutredning, delrapport Dato 22. april 2016 OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES- AKKARFJORD KU LANDSKAPSBILDE

2 OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES-AKKARFJORD KU LANDSKAPSBILDE Revisjon 01 Dato 2016/04/22 Utført av Tor Nilssen og Kristin Ås Kontrollert av Tor Nilssen Godkjent av [Navn] Beskrivelse Konsekvensutredning for deltema landskapsbilde. Ref Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse TNNTRH TNNTRH [Name] Oppdatering som følge av ny veilinje og tunnel rv. 94. Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 3 (22) INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål SAMMENDRAG IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER LANDSKAPSBILDE Metode Klassifisering av landskap landskapsregioner alternativet - Beskrivelse og verdivurdering Sårbarhet Omfang Konsekvenser for tema landskapsbilde Avbøtende tiltak FIGURLISTE FIGURLISTE... 3 Figur 1: Sammenheng mellom verdi, omfang og konsekvens (fra handbok V712)... 5 Figur 2: Bedømming av omfang (fra handbok V712)... 6 Figur 3: Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser... 6 Figur 4: Landskapsregioner i tiltaksområdet Figur 5: Kartutsnitt som viser plan- og utredningsområdet Figur 6. Områderegulering for Strømsnes plankart pr. april Figur 7. Oversikt over delområder Figur 8. Foto fra sørsiden av Strømsnes med Klokkarøy bak i bildet Figur 9. Klokkarøy med fergeleiet Figur 10. Flyttblokker lengst vest på Strømsnes Figur 11. Den bratte nordsiden av Strømsnes sett fra Rypefjord Figur 12. Olavannet på Strømsnes Figur 13. Strømsnes har vært beitet av rein i lang tid Figur 14. Bekkeli boligfelt Figur 15. Illustrasjon av forslag til regulering av nytt industriområde Figur 16: Konsekvensvifte... 21

4 4 (22) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål I kommuneplanens arealdel for Hammerfest (vedtatt 12/2010) ble område Strømsnes/Akkarfjord båndlagt for videre planlegging etter PBL. Miljøverndepartementet godkjente kommuneplanens arealdel den Båndleggingen forutsatte utarbeidelse av en kommunedelplan for Strømsnes/Akkarfjord. Det ble i ettertid vurdert at en områderegulering vil ivareta de planmessige utfordringene på en like god måte som en kommunedelplan. På oppdrag fra Hammerfest kommune har Rambøll AS utarbeidet den foreliggende fagrapporten for temaet landskapsbilde. Fagansvarlig for temaet har vært Tor Nilssen, mens landskapsarkitekt Kristin Ås har vært fagmedarbeider. Landskapsbeskrivelsen er gjort med utgangspunkt i befaring av tiltaksområdet den Grunnlaget for utredningen er foreløpig områdereguleringsplan utarbeidet av Rambøll AS Formålet med utredningen har vært å vurdere landskapskonsekvensene av de foreslåtte tiltakene i områdereguleringen, samt gi råd om utforming av tiltakene og beskrive eventuelle avbøtende tiltak. 1.2 SAMMENDRAG Planområdet består av Strømsneset og Akkarfjord og ligger på Kvaløya ca. 9 km sør for Hammerfest sentrum. Fylkesveg 94 fra Hammerfest til Skaidi går forbi området. I planområdet ligger fergeleie for sambandet Akkarfjord- Kjerringholmen. Akkarfjorden er arrondert av Strømsnes og Akkarfjordneset. Sørvest på Strømsnes ligger Klokkarøya, som sammen med halvøya Strømsnes danner en skjermet bukt. Kvalitetene i området knytter seg til det åpne landskapet med lite vegetasjon og god visuell kontakt med fjorden. Landskapet er oversiktlig og oppleves som enhetlig. Området rundt Klokkarøya, med sine små øyer, bukter og bergformasjoner gir landskapsbildet i dette området en variasjonsrikdom som sterkt høyner landskapsopplevelsen. I tillegg til de naturgitte landskapskvalitetene bidrar også tradisjonelle bygninger og anlegg i dette området til en økt landskapsopplevelse. Her er bosetning fra det tradisjonelle fiskebondebruket, som fortsatt viser hvordan landskapet har vært brukt gjennom tidene. Landskapsverdi vurderes til å være mellom middels og stor. Konsekvensen for landskapsbilde vil variere ut i fra de ulike inngrepene. De inngrepene som synes på lang avstand og de inngrepene som forandrer topografien betydelig, vil gi de største konsekvensene for landskapsbildet. I den foreslåtte områdereguleringen for Strømsnes vil de største inngrepene skje i forbindelse med nedplanering av industriområde til terrengkote 25, med tilhørende havn på nordvestsiden av Strømsneset. Dette vil gi en dramatisk og negativ forandring av områdets topografi og landskap.

5 5 (22) Landskapskonsekvenser for landskapsbildet i planområdet vurderes å være stor negativ Generelle avbøtende tiltak for utviklingen av Strømsnes/Akkarfjord vil være å unngå for høye skjæringer i det kuperte landskapet, samt sette av plass til gode buffersoner mellom de ulike tiltakene. Bygninger bør underordne seg landskapet og ikke omvendt. Der dette er mulig bør en søke å ta vare på mest mulig av områdets natur- og kulturlandskap. 2. IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER 2.1 Metode I denne rapporten er Statens vegvesens standardmetodikk benyttet for en samlet vurdering av utredningstemaet landskapsbilde. Fremgangsmåten er beskrevet i håndbok V712 (Tidligere håndbok 140) - Statens vegvesen, Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Foruten landskapets verdi vil også landskapets sårbarhet for de aktuelle inngrep bli beskrevet. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Til sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre. Figur 1: Sammenheng mellom verdi, omfang og konsekvens (fra handbok V712)

6 6 (22) Figur 2: Bedømming av omfang (fra handbok V712) Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i nevnte håndbok. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til ). Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget store forbedringer i forhold til Meget stor positiv dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli konsekvens bedre. Store forbedringer i forhold til dagens Stor positiv konsekvens situasjon. Middels positiv Middels store forbedringer i forhold til + + konsekvens dagens situasjon. Små forbedringer i forhold til dagens + Liten positiv konsekvens situasjon. Ubetydelig/ingen Ingen eller uvesentlige endringer i forhold 0 konsekvens til dagens situasjon. Noe forverring i forhold til dagens Liten negativ konsekvens situasjon. Middels negativ Middels forverring i forhold til dagens konsekvens situasjon. Store forverringer i forhold til dagens Stor negativ konsekvens situasjon Meget store forverringer i forhold til Meget stor negativ dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli konsekvens verre. Figur 3: Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser

7 7 (22) 3. LANDSKAPSBILDE 3.1 Metode Med utgangspunkt i befaring med registreringer, samt fotos, ortofoto og bonitets/markslagkart er det nedenfor utarbeidet en kortfattet beskrivelse av landskapsbildet ved Strømsneset. På bakgrunn av landskapsbeskrivelsen er området gitt en verdivurdering hvor metodikken som er anbefalt i Statens vegvesens håndbok V 712 er lagt til grunn. (jfr ovenfor med generell beskrivelse av metodikk). Landskapsbegrepet er betont som en visuell og opplevelsesmessig ressurs, og blir gjerne karakterisert etter begrepene helhet/kontinuitet, mangfold/variasjon og inntrykksstyrke /intensitet (Den europeiske landskapskonvensjonen). Influensområder Tiltakets influensområder vil være på to nivåer: 1. Tiltakets nærområder hvor de fysiske inngrepene skjer i landskapet. 2. Områder som visuelt påvirkes av tiltaket. I sistnevnte punkt vil de virkningene primært bli vurdert i forhold til områder hvor folk ferdes og bor. 3.2 Klassifisering av landskap landskapsregioner Norsk Institutt for Bioøkonomi NIBIO (inntil Institutt for Skog og Landskap) har utarbeidet et nasjonalt klassifiseringssystem for landskap. Dette kan kort beskrives slik: Landet er inndelt i 45 landskapsregioner. Disse er igjen inndelt i 444 underregioner. Underregionene er så igjen inndelt i landskapsområder. I Finnmark fylke er både landskapsregioner og underregioner definert, men kun landskapsregionene er beskrevet. Underregionene er lokalgeografiske områder på kommunenivå. Landskapsregionene beskrives i forhold til følgende karakteristika: Landskapets hovedform Landskapets småformer Hav og vassdrag Vegetasjon Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg Landskapskarakter Det aktuelle tiltaket ligger i følgende landskapsregion: 38 Kystbygdene i Finnmark Regionen omfatter kysten i Vest-Finnmark, fra Loppa i sørvest til Magerøy i nordøst. Hammerfest utgjør underregion 38.2 Nedenfor følger utdrag av beskrivelse av den aktuelle landskapsregionen, beskrevet i Puschmann - Nasjonalt referansesystem for landskap (2005). Det er bare tatt med tekst som er relevant for områdene ved Hammerfest (underregion 38.2):

8 8 (22) Fra Loppa og nordover til Nordkapp skjermes fastlandet mot storhavet av en krans av store og dypt, fjordinnskårne øyer. Kystlinja, både mot hav og fjorder, er som oftest bratt og nærmest utilgjengelig. En grovinndeling av regionens landskaper gir tre hovedtyper; Yttersida; med vide landskapsrom dominert av bratte fjellsider og næringskyst vendt mot åpent hav eller havstrekninger. Innersida; lunere beliggenhet, kortere avstand til nærmeste øy, ofte noe roligere landformer smalere sund og trangere landskapsrom. Innlandet; forrevent fjellandskap uten direkte sjøkontakt, større Udaler, småskog og stedvis svært frodig, korte hastige vassdrag, mange vann og stedvis breer. Et særtrekk er også de store sundene mellom øyene, særlig inn mot fastlandet, som danner en Farbar led. Ferdsel her gir sterke inntrykk der store øyer stiger rett opp fra hav, sund og fjorder uten skjærgård og flate strender. Stup og bratte lier ses ved ferdsel langs land, men oppstykkes av korte fjordarmer som brått åpner opp for langsmale og grønne landskapsrom inne i en fjordbotn. Mange steder gir de lettsmuldrende gabroide bergartene frodige høyvokste gressganger. Selv i de bratteste lier kan det virke helt unaturlig frodig på disse breddegrader. Regionens bosetting er gammel, og har bl.a noen av landets eldste steinalderboplasser. Her er også utallige spor og minner etter sjøsamiske bosettinger. I dag er bosettingen langt mer konsentrert enn før, og fins helst i fiskevær, tettsteder og enkelte spredtliggende smågrender. Fraflyttingen fra avsidesliggende gårder og fiskevær har vært stor, mens bosetting i mindre bygdesamfunn og aktive fiskevær opprettholdes. Tidligere var jordbruk en støttenæring til fisket, men antall bruk i drift er i dag sterkt redusert. Over halvparten av all tidligere registrert dyrka mark er gått ut av drift. En betydelig beiting av tamrein og noe sau gjør at gjengroingen av nedlagt dyrka mark ikke finner sted, eller stedvis kan gå veldig sakte.

9 9 (22). Figur 4: Kart utarbeidet av NIBIO over landskapsregioner i det aktuelle tiltaksområdet. Tiltaket ligger i landskapsregion 38 (grå farge): Kystbygdene i Finnmark (grå fargesetting). Pilen viser hvor tiltaksområdet ligger alternativet - Beskrivelse og verdivurdering. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for utredningsalternativene. Det skal beskrive dagens landskapsbilde og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det

10 10 (22) er blant annet avhengig av befolknings- og næringsutvikling. Foruten dagens situasjon skal allerede stadfestede/vedtatte arealplaner inngå i 0-alternativet. Utredningsområdet Utredningsområdet i denne rapporten ligger ca. 9 km. sør for Hammerfest sentrum og omfatter planområdet for områderegulering Strømsnes (se kart nedenfor) og tilhørende influensområde. Influensområdet er det området hvor opplevelsen av landskapet blir påvirket av tiltakets synlighet. Influensområdet bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger og trekk i vegetasjon og landskap. Tiltakets influensområder vil hovedsakelig være de nærmeste omgivelsene, dvs. området hvor de fysiske inngrepene i landskapet skjer. I tillegg kommer bebodde områder inntil dette, Rv 94 forbi planområdet, naturområder i nærheten og fjorden omkring Strømsnes. Figur 5: Kartutsnitt som viser plan- og utredningsområdet. Planforslaget Tiltakene skal hjemles i en områderegulering for Strømsnes. Planutkastet inneholder LNFområder, boligområder, næring, småbåthavn, fergeleie, ny riksveg 94 og industriområder med veier. Det er planlagt 5 boligområder. B1 vil inneholde ca. 40 tomter, B2 ca. 41 tomter, B3 ca. 50 tomter, B4 ca. 42 tomter og B5 ca. 46 tomter. Videre er det planlagt utvidelse av eksisterende småbåthavn og et nytt næringsområde ved Klokkarøya. Det er planlagt utvidelse av eksisterende industriområde ved Akkarfjord. Hele nordsiden av Strømsnes er foreslått lagt ut som nytt industriområde.

11 11 (22) Figur 6. Områderegulering for Strømsnes plankartutkast pr. april Landskapsbeskrivelse Planområdet består av Strømsneset og Akkarfjord, og ligger på Kvaløya, ca. 9 km sør for Hammerfest sentrum. Fylkesveg 94 fra Hammerfest til Skaidi går forbi området. I planområdet ligger blant annet fergeleiet for sambandet Akkarfjord- Kjerringholmen. Akkarfjorden er arrondert av Strømsnes i nord og Akkarfjordneset i sør. Sørvest på Strømsnes ligger Klokkarøya, som sammen med halvøya Strømsnes danner en skjermet bukt vest i Akkarfjorden. Her finner vi små gårdsbruk med tilhørende naust og brygger. Oppe på fjellplatået på Strømsneset ligger tre vann, Jossavannet, Sennavannet og Olavannet. Delområder Siden området er stort, har vi valgt å dele det inn i tre delområder for å gi en ryddigere og enklere landskapsbeskrivelse. Delområdene har innad et nokså ensartet landskapsbilde, men de har ulike landskapskvaliteter.

12 12 (22) Figur 7. Oversikt over delområder Delområde 1: Delområdet omfatter sørlige del av Strømsnes, Klokkarøy og innerste del av Akkarfjord. Området oppfattes som et tydelig landskapsrom som avgrenses av Klokkarøya i vest, Strømsnes i nord og bukta innerst i Akkarfjord i øst. Topografien i området består både av både kupert og flatere terreng. Lengst øst i området er det et åpent landskap med slake gressområder og noen småkuperte bergområder på begge sider av Fv Omtrent midt på neset går terrenget over til en markant terrengvegg på nordsiden av vegen, mens vi sør for vegen finner slakere grassletter og strandsonen langs sjøen. Vegetasjonen i området er sparsom. Her finner vi trær bare i inngjerdede hager, ellers er det meste av vegetasjonen gress, mose og lyng. Det finnes spredt boligbebyggelse i hele området. All bebyggelse befinner seg på sørsiden av veien, med unntak av en bolig på oversiden av vegen lengst vest på Strømsneset. Lengst vest i området finner vi fergeleiet lokalisert mellom Strømsnes og Klokkarøy. Vis-a-vis fergeleiet ligger en liten småbåthavn. På Klokkarøy finner vi småbruk med tilhørende naust. Små strender og en kupert topografi skaper et variert landskap med sterk romfølelse. Strandlinjen bukter seg mellom holmene. Bebyggelsen er visuelt underlagt landskapet. Området er et tradisjonelt kystlandskap som har vært bebodd og brukt i lang tid. Rein beiter over hele området. Romdannelsen er tydeligst rundt Klokkarøy, hvor øyene danner en tydelig bukt.

13 13 (22) Figur 8. Foto fra sørsiden av Strømsnes med Klokkarøy bak i bildet Figur 9. Klokkarøy med fergeleiet Delområde 2 Delområdet omfatter midtre og nordlige del av Strømsneset. Topografien i området er også her kupert, og det høyeste punktet i området ligger 80,6 meter over havet. Vi finner tre vann i området, og mellom dem ligger de høyeste fjellknausene. Lengst vest i området er det flere store flyttblokker. På nordsiden av neset stuper berget bratt ned til fjorden, noe som er typisk for områder i landskapsregion 38 Kystbygdene i Finnmark. Området bærer preg av å være nokså uberørt, med unntak av et massedeponi lengst nordøst i området. Området er også preget av langvarig beiting av rein. Vi finner kulturspor i form av gamle reingjerder og lave sirkulære

14 14 (22) steinmurer. Vegetasjonen preges av gress, mose, myrull, lyng og strå. Området har et høyfjellpreg, og inne på halvøyas sentrale fjellplatå har man ingen visuell kontakt med fjorden. Romdannelsene skjer rundt vannene, som er omkranset av skråninger og bergknauser. Området har i hovedsak et villmarkspreg. Figur 10. Flyttblokker lengst vest på Strømsnes. Figur 11. Den bratte nordsiden av Strømsnes sett fra Rypefjord.

15 15 (22) Figur 12. Olavannet på Strømsnes. Figur 13. Strømsnes har vært beitet av rein i lang tid. Delområde 3 Delområdet ligger på østsiden av Akkarfjorden. Topografien i området er kupert, med grassletter mellom bergknausene. Landskapet er slakt ned mot fjorden og stiger brattere med markante bergknauser lengst øst. Rv. 94 går gjennom området, og vi finner boligområdet Bekkeli lengst sør i området. På motsatt side av vegen ligger et mindre kai- og industriområde mellom Rv. 94 og fjorden. Nord for industriområdet finner vi to naust i strandsonen. Dette gir området et bebygd preg. Romdannelsene i området skjer mellom bergknausene. Området har god visuell kontakt med sørsiden av Strømsnes.

16 16 (22) Figur 14. Bekkeli boligfelt Verdisetting Delområde 1 Området inneholder mange av de typiske kjennetegnene på regionen og man ser at landskapet har vært i bruk over lang tid. Dette er med på å gi landskapet kontinuitet mellom fortid og nåtid, noe som øker områdets verdi. Særlig vises dette gjennom kystkulturen i Finnmark med fiskebonden og kombinasjonsbruk. Dette gjenspeiles særlig godt i bebyggelsen på Klokkarøya, hvor vi finner hus, naust, beitelandskap for rein og små jordlapper. Landskapsbildet oppleves som variert og positivt sett fra Rv. 94 med utsikt mot Klokkarøya på andre siden av Akkarfjord, og når man kjører Fv. 114 mot Klokkarøy fergeleie. Vi vurderer delområde 1 til å ha en landskapsverdi som ligger mellom middels og stor. Delområde 2 Området er stort sett ubebygd og bærer preg av villmark. Topografien er kupert med fjellknauser, med inneholder også flatere myrområder og vann. Dette gjør landskapet variert og med høg opplevelsesverdi. De store flyttblokkene på toppene lengst vest i området er med på å forsterke inntrykket av et variert og storslått fjellandskap. Flyttblokkene danner silhuetter mot fjorden bakenfor. Det at området ligger så høyt over fjorden gir et spennende landskapsbilde når fjorden i horisonten sees sammen med vannene oppe på platået. Vi vurderer delområde 2 til å ha en landskapsverdi som ligger mellom middels og stor. Delområde 3 Området brer seg ut på hver side av Rv. 94. Landskapsbildet er åpent og brer seg utover mot Akkarfjorden. Landskapsverdien knytter seg til åpenheten og utsikten mot akkarfjorden og Strømsneset på andre siden. Områdets bebyggelse trekker verdien på landskapsbildet noe ned.

17 17 (22) Dette forhold, sammen med at området er ensartet med lite variasjon, bidrar til at landskapsverdien ikke vurderes som spesielt høg. Vi vurderer delområde 3 til å ha en landskapsverdi som er middels. Samla verdivurdering av de 3 delområdene Kvalitetene i området knytter seg til det åpne landskapet med lite vegetasjon og god visuell kontakt med fjorden. Landskapet er oversiktlig og oppleves som enhetlig. Området rundt Klokkarøya med små øyer, bukter og bergformasjoner er med på å bringe variasjon til området, og oppleves som verdifullt. Områdets innslag av kulturlandskap bidrar også positivt. Dette viser bosetting med tradisjonelle fiskebondebruk, og er også viktig dokumentasjon på hvordan landskapet er blitt brukt gjennom tidene. Samlet landskapsverdi vurderes til å være mellom middels og stor: Verdi: Liten Middels Stor 3.4 Sårbarhet Sårbarheten er vurdert i forhold til de tiltak som er vist i det foreliggende utkastet til områderegulering. Delområde 1 Området har i dag en småskalig og spredt boligutbygging som føyer seg inn i landskapet. Her finner vi lange strandsoner, og landskapet åpner seg ut mot fjorden. Vi vurderer derfor området som sårbart for større inngrep, også i forhold til fjernvirkningen. Delområde 2 Området er ubebygd og har i dag et preg av urørt naturmark. Deler av området ligger eksponert ut mot havet/fjorden og gjør at inngrep vil synes på lange avstander. Vi vurderer området visuelt sårbart i forholds til inngrep av den karakter som er vist i områdereguleringen. Delområde3 Området ligger nær veg og er i dag allerede bebygd med både boliger og industri. Dette er med på å gjøre området mindre sårbart og øke tåleevnen for inngrep. Likevel er landskapet åpent og inngrep vil bli synlig på lengre avstander. Alle delområdene er åpne landskap med sparsom vegetasjon. De er synlige fra store områder i omgivelsene. Disse forhold gjør at vi vurderer områdene som visuelt sårbare for større landskapsinngrep.

18 18 (22) 3.5 Omfang Delområde 1 Inngrepene i delområde 1 vil bestå av 3 nye boligområder, utvidelse av småbåthavn, og et nytt næringsområde. De nye boligområdene er planlagt både på nordsiden og sørsiden av Fv Boligområde B1 er planlagt med ca. 40 tomter og ligger lengst vest av boligområdene nord for Fv B2 er tilgrensende, og ligger øst for B1. B3 ligger på sørsiden av vegen og strekker seg opp mot bukta. Ved utbygging av boligfeltene B1 og B2 kan det bli store terrenginngrep. Det er et kupert område med mye stein og det vil bli viktig å detaljplanlegge tiltaket best mulig i forhold til dette. Man har terrengforskjeller som vil kreve sprenging i fjellet. Tilkomstvegene vil også gi negative konsekvenser for terrenget. I boligområdene vil landskapsbildet bli sterkt endret, og vil gå fra å være nærmest uberørt til å bli tett utbygd. Foruten boligområdene vil den østligste delen delområde 1 bli berørt av ny riksveg 94. Ny veg er planlagt i tunnel som munner ut i dalen øst for Akkarfjord og føres videre nordover mot skaret ved Dikvannet på en markant fylling. Vegkryss med planlagt og ny RV 94 samt fylkesveg 114 vil berøre delområdene 1, og det er særlig den den høge fyllingen (opptil 10 høgdemeter) som vil gi negative følger for landskapsbildet både i delområdene 1 og 3 (jfr. nedenfor). Området som er regulert til småbåthavn har også i dag småbåthavn. Utvidelsen vil ikke føre til store forandringer i dette området. Omfanget for landskapsbildet i delområde 1 vurderes som middels til stort negativt. Delområde 2 Inngrepene på delområde 2 består av 3 tilstøtende industriområder som vil ta opp nesten alt areal i område 2. Her vil det på Industriområde 1 og 2 bli etablert industrihavn med tilhørende industriområder og tilkomstveger. I forslag til områderegulering er det vist en nedsprenging av området til kote 25. Dette gir dramatiske endringer i landskapsbildet. I dag har vi et tilnærmet urørt område med små vann, myrer og bergknauser. Dette vil forsvinne til fordel for det nye industriområdet. De høyeste toppene i området ligger i dag mer enn 80 meter over havet. De planlagte fjellskjæringene mellom industriområdet og tilstøtende terreng vil vises godt både fra fjorden utenfor og fra områder i Rypefjord. Alt av eksisterende topografi og vegetasjon vil forsvinne med industriutbyggingen, og området vil miste sin uberørte naturkarakter. Tiltakene vil oppleves som svært omfattende. Den østligste delen delområde 2 vil også bli berørt av ny riksveg 94. Ny veg er planlagt gjennom skaret ved Dikvannet, og medfører at deler av vannet vil bli berørt av vegfyllinger (opptil 18 meter ut fra dagens strandlinje i vest). Veganlegget medfører også fjellskjæringer langs vegens vestside ved Dikvannet. Veganlegget vil være negativt for landskapsbildet langs Dikvannet. Omfanget for landskapsbildet i delområde 2 vurderes som stort negativt

19 19 (22) Figur 15. Illustrasjon av forslag til regulering av nytt industriområde langs nordsiden av Strømsneset Delområde 3 Innenfor delområde 3 vil det komme til to boligfelt, nord for eksisterende. B4 lengst nord, vil få ca. 42 tomter, mens B5 som grenser til eksisterende Bekkeli boligfelt vil få ca. 46 tomter. Siden store deler av dette området er bebygd fra før, vil ikke landskapsbildet bli like drastisk endret som inngrepene for område 2. Det vil likevel bli et mye mer bebygd område. Det skal til sammen inn ca. 88 nye tomter, og en del terrenginngrep vil forekomme. Landskapsbilde vil bli forandret, men det vil oppleves som en forlengelse av eksisterende bebyggelse. Topografien i området gjør at det vil bli minst inngrep på de tomtene som ligger lengst ned ved veien, her er det slake gressområder, lengre oppover kommer det kupert terreng med bergknauser og her vil inngrepene bli tydeligere. Planen foreslår en utvidelse av dagens industriområdet mellom sjøen og dagens riksveg. Omfanget dette vil få for landskapsbildet avhenger av hva som faktisk vil bli bygget/etablert. Siden området allerede er etablert med industri vil ikke landskapsbildet endre seg dramatisk. Kjøreopplevelsen på dagens Rv. 94 (framtidig lokalveg) vil bli forringet dersom det blir en høg næringsbebyggelse her. Foruten ovennevnte tiltak vil den østligste delen delområde 3 også bli berørt av ny riksveg 94. Ny veg er planlagt i tunnel som munner ut i dalen øst for Akkarfjord og føres videre nordover mot skaret ved Dikvannet på en markant fylling. I delområde 3 er det særlig den den høge fyllingen (opptil 10 høgdemeter) i lia øst for Akkarfjord som vil gi negativt omfang for landskapsbildet. Omfanget for delområde 3 vurderes som middels til stort negativt. Samlet vurdering av omfang for de 3 delområdene. Konsekvensen for landskapsbilde vil variere ut i fra de ulike inngrepene. Inngrep som er synlige på lang avstand og inngrep med store terrenginngrep vil gi de største konsekvensene for landskapsbildet. I forslag til områderegulering for Strømsnes vil de største inngrepene skje i

20 20 (22) forbindelse med nedplanering for planlagt havn og industriområde på nordvestsiden av Strømsneset (delområde 2). Dette terrenginngrepet vil totalt forandre landskapsbildet i området. Sammen med ovennevnte landskapsendringer vil også ny Rv. 94 og de planlagte boligområdene føre til at store deler av arealene som omfattes av områdereguleringen vil få endret landskapsbildet i negativ retning. Etter en samlet vurdering vil vi vurdere omfanget som de ovennevnte tiltakene vil få for landskapsbildet til middels til stort negativt. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 3.6 Konsekvenser for tema landskapsbilde. Som det framgår av betenkningene ovenfor, vurderes landskapsverdien i tiltaksområdet til å være mellom middels og stor. Videre har vi vurdert omfanget av foreslåtte tiltak i planområdet til å være mellom middels og stort negativt for landskapsbildet. Ved å benytte konsekvensviften, vil dette gi en samlet konsekvens som er stort negativt for landskapsbildet (se figur 16 nedenfor).

21 21 (22) Figur 16: Konsekvensvifte som viser hvordan landskapsverdi (middels til stor) og omfang (middels til stort negativt) gir en konsekvens for landskapsbildet som er stor negativ 3.7 Avbøtende tiltak - For boligområdene er det viktig å lage detaljplaner som tar hensyn til topografien når internveger skal planlegges og sokkelhøgder på hus bestemmes. Unødige terrenginngrep må unngås! - I de mindre næringsområdene som er foreslått i området er det viktig å unngå høge bygg. Landskapet er åpent og sårbart for høge visuelle barrierer. - I forhold til de store industriområdene innenfor delområde 2 er det viktig et det settes av et grønt bufferområde mellom industri og boliger. Her vil det komme en fjellskjæring på mellom 20 og 30 meters høgde, og denne kan utformes med tanke på redusere inntrykket sett fra fjorden. Dette kan for eksempel gjøres med terrassering og evt. tilplantning av stedegen vegetasjon. En må i detaljplan vurdere hvor og hvordan slike tiltak skal innpasses i dette åpne fjordlandskapet. - De store løsmassefyllingene for ny Rv. 94 bør revegeteres med naturlig, stedegen vegetasjon. Dette gjøres best ved at en tidlig i byggeprosessen tar av og mellomlagrer jordsmonnet på de arealene som blir liggende under fyllingene, og at en legger dette tilbake på toppen av fyllingene når nytt terreng er etablert. Slik vil en legge til rette for en naturlig revegetering av fyllingene.

22 22 (22) - I skaret ved Dikvannet bør en vurdere om en kan «kna» vegløsningen slik at fyllingen ut i vannet kan reduseres. Det bør også etableres en ny og «organisk» utformet strandsone langs ytterkanten av fyllingen. - Generelle tiltak for utviklingen av Strømsnes/Akkarfjord vil være å unngå for høye skjæringer i det kuperte landskapet. En må legge inn buffersoner mellom de ulike tiltakene. Bygningene skal underlegge seg landskapet og ikke omvendt. I den grad dette er mulig bør en ta vare på mest mulig av det opprinnelige preget fra området.