Oppdragsgiver. Stranda kommune. Rapporttype. Konsekvensutredning SVEMORKA I STRANDA KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE

Transkript

1 Oppdragsgiver Stranda kommune Rapporttype Konsekvensutredning SVEMORKA I STRANDA KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE

2 LANDSKAPSBILDE 2 (16) SVEMORKA I STRANDA LANDSKAPSBILDE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Områdeplan Svemorka Dokument nr.: 01 LARK Filnavn: Landskapsbilde.doc Revisjon 0 Dato Utarbeidet av TNNTRH Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 LANDSKAPSBILDE 3 (16) INNHOLD 1. BAKGRUNN IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Metode Landskapsbilde Metode Klassifisering av landskap landskapsregioner alternativet - Beskrivelse av dagens situasjon for landskapsbildet Beskrivelse og verdivurdering for landskapsbildet alternativ Sårbarhet Omfangsvurdering for landskapsbildet Konsekvenser for temaet landskapsbilde Avbøtende tiltak Ramboll

4 4 (16) LANDSKAPSBILDE 1. BAKGRUNN Frå planprogrammet: Området sørvest for Svemorka Industriområde er i kommunedelplanen sett av til jord- og skogbruksareal samt ein mindre del som grus-/sandtak (masseuttak). Det er noko jordbruksareal i sørvest og opparbeida område til industridrift (bedrifta K. Nordang mm). Utvidinga vil også gje moglegheit for meir aktivitet vest for Engsetelva som vil få tilkomst frå Morkevegen/FV 60 i tillegg til frå FV 81. Ein vil ta med i reguleringa ei samanknyting mellom det regulerte industriområdet på Engesetsida og Svemorka. Intensjonen med reguleringa er å skape et heilheitleg industriområde samt å regulere inn tidlegare planlagt fylkesvegtrasè (FV 60 Hole - Engeset) vestover med tunnelinnslag. Svemorka Industriområde er kommunens viktigaste næringsområde med tanke på å sikre meir næringsverksemd i kommunen. Det må leggast til rette for meir industriareal for framtida då det er aukande behov for etableringar i dette området. I industriområdet ligg det i dag store aktørar som Orkla og Peab/Nordang, og ein ser det som svært viktig at ein har areal tilgjengeleg for nye etableringar. Figur 1: Planområdet. 2. IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER 2.1 Metode I denne konsekvensutredningen er Statens vegvesens standardmetodikk benyttet for en systematisk, samlet vurdering av det enkelte tema. Fremgangsmåten er beskrevet i håndbok V712 (Tidligere håndbok 140) - Statens vegvesen, Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Til sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og Rambøll

5 5 (16) omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre. Figur 2 Sammenheng mellom verdi, omfang og konsekvens Figur 3 Bedømming av omfang Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i nevnte håndbok. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til ). Ramboll

6 6 (16) LANDSKAPSBILDE Tabell 1 Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget store forbedringer i forhold til Meget stor positiv dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli konsekvens bedre. Store forbedringer i forhold til dagens Stor positiv konsekvens situasjon. Middels positiv Middels store forbedringer i forhold til + + konsekvens dagens situasjon. Små forbedringer i forhold til dagens + Liten positiv konsekvens situasjon. Ubetydelig/ingen Ingen eller uvesentlige endringer i forhold 0 konsekvens til dagens situasjon. Noe forverring i forhold til dagens Liten negativ konsekvens situasjon. Middels negativ Middels forverring i forhold til dagens konsekvens situasjon. Store forverringer i forhold til dagens Stor negativ konsekvens situasjon Meget store forverringer i forhold til Meget stor negativ dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli konsekvens verre. Rambøll

7 7 (16) 2.2 Landskapsbilde Metode Med utgangspunkt i befaring med registreringer, fotos, ortofoto og bonitets-/markslagkart er det nedenfor utarbeidet en kortfattet beskrivelse av landskapsbildet i og omkring Svemorka i Stranda kommune. På bakgrunn av landskapsbeskrivelsen er området gitt en verdivurdering hvor metodikken som er anbefalt i Statens vegvesens håndbok V 712 er lagt til grunn. (jfr ovenfor med generell beskrivelse av metodikk). Landskapsbegrepet er betont som en visuell og opplevelsesmessig ressurs, og blir gjerne karakterisert etter begrepene helhet/kontinuitet, mangfold/variasjon og inntrykksstyrke/intensitet (Den europeiske landskapskonvensjonen). Influensområder Tiltakets influensområder vil være på to nivåer: 1. Tiltakets nærområder hvor de fysiske inngrepene skjer i landskapet. 2. Områder som visuelt påvirkes av tiltaket. I sistnevnte punkt vil de virkningene primært bli vurdert i forhold til områder hvor folk ferdes og bor Klassifisering av landskap landskapsregioner Norsk Institutt for Bioøkonomi NIBIO har utarbeidet et nasjonalt klassifiseringssystem for landskap. Dette kan kort beskrives slik: Landet er inndelt i 45 landskapsregioner. Disse er igjen inndelt i 444 underregioner. Underregionene er så igjen inndelt i landskapsområder. I Møre og Romsdal fylke er både landskapsregioner og underregioner definert, men kun landskapsregionene er beskrevet. Underregionene er lokalgeografiske områder på kommunenivå. Landskapsregionene beskrives i forhold til følgende karakteristika: Landskapets hovedform Landskapets småformer Hav og vassdrag Vegetasjon Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg Landskapskarakter Det aktuelle tiltaket ligger i følgende landskapsregion: 23 Indre bygder på Vestlandet Planområdet ligger i underregion Stranda/Synnylven Regionen strekker seg fra nord i Rogaland til Nordmøre. Den kjennetegnes ved at alle underregioner har en betydelig nedskåret hovedform som strekker seg dypt inn i landet og omgis av høye fjell. Mest ekstrem av regionens ulike landskaper er de dypt innskårne og trange fjordløpene som omkranses av høye fjell og tinder. Nedenfor følger utdrag av beskrivelse av den aktuelle landskapsregionen, beskrevet i Puschmann - Nasjonalt referansesystem for landskap (2005). Det er bare tatt med tekst som er relevant for det aktuelle planområdet (underregion 23.17): Landskapsformer Regionen dekker det mest storslagne av Norges fjordlandskaper, og er adskillig villere og mer variert enn Sør-Østlandets fjorder og mer dramatisk og innesluttet enn Nord-Norges. Her skjærer fjordene seg lenger inn i landet enn noe annet sted, og fjellene reiser seg som en blågrønn vegg over fjordspeilet. Og når fjellene som omkranser fjorden i tillegg kan stige vel 1000 m. opp fra fjordflata, sier det også mye om en dramatisk høydeforskjell full av Ramboll

8 8 (16) LANDSKAPSBILDE særegen lokalhistorie. Isen har formet landets fjorder, men i de indre vestlandsbygdene fikk isen mulighet til å grave dypere i landmassen enn noen andre steder. Veldige ismasser i bevegelse slipte seg her ned i gamle elvedaler, utvidet dem og ga dem et U-formet tverrsnitt med stupbratte fjellsider. I noen U-forma daler i regionens innland ses også langsmale fjordsjøer som fyller et trau i dalbunnen. Fjordene, i likhet med fjordsjøen, er også i grove trekk trauformet. Denne trauformen er regionens mest samlende landskapskomponent, uavhengig om de former fjord- eller dallandskaper. Den landskapsmessige møbleringen av trauene er det som gjør mange av regionens dal- og fjorder til storslagne landskap. Her finns nemlig høyfjell med ofte snødekte topper, strie elver og lange fosseslør, skogkledte dal- og fjordsider med vekslinger fra varmekjær lauvskog til karrige furuskoger. De fleste underregioner begynner som fjord som ender på ei elveør og forlenges av en elvedal. I regionen fins det minst like mange daler som det er fjorder, og mange er like kjente som fjordene. Til tross for storslagne naturlandskap er det likevel kulturpåvirkningen som vekker internasjonal oppmerksomhet. Først og fremst ved at de er bosatt. At det i tillegg fins svært særegne kulturmiljøer som hver for seg eksplisitt utnytter regionens høydeforskjeller, f.eks strandsteder, industristeder, fruktbygder, hyllegårder, heimestøler og fjellstøler, gjør at det er som menneskeskapte kulturlandskaper regionens virkelige verdier ligger. Mange av disse kulturmiljøene ble imidlertid skapt utfra helt andre måter å bruke landskapsressursene på enn dagens, noe som gjør at disse verdsatte kulturmiljøene i dag er truet som følge av bruksopphør. Forfall av bygningsmasser og gjengroing er den største trusselen. Likevel; få regioner tar dette forfallet mer på alvor enn her. Rambøll

9 9 (16) Figur 4 og 5: Kart utarbeidet av NIBIO over landskapsregioner i det aktuelle tiltaksområdet. Tiltaket ligger i landskapsregion 23: Indre bygder på Vestlandet (grønn fargesetting). Pilen viser hvor tiltaksområdet ligger. Nord for stranda sees landskapsregion 22: Midtre bygder på Vestlandet (lys grønn) alternativet - Beskrivelse av dagens situasjon for landskapsbildet. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for utredningsalternativene. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er blant annet avhengig av befolknings- og næringsutvikling. Foruten dagens situasjon skal allerede stadfestede/vedtatte arealplaner inngå i 0-alternativet. Landskapet i området som ikke berøres av dette tiltaket vil i overskuelig framtid neppe bli særlig forandret fra i dag. Det foreligger ingen store stadfestede reguleringsplaner eller andre planlagte tiltak som vil endre dagens landskapsbilde i dette området vesentlig Beskrivelse og verdivurdering for landskapsbildet alternativ 0 De største delene av planområdet er i dag skog og jordbruksland. Den søndre og vestre delen av området består av dalsenkningen langs Engsetelva. Elva og elvedalen har et variert landskapsbilde, og tilfører planområdet en positiv landskapsverdi. I den vestligste delen av området finner vi også de største og mest sammenhengende grønne områdene, hvor skogen dominerer. I denne delen av planområdet er også et anlegg for hestesport og noe innslag av annen næring (bl.a lager for entreprenør). Her ligger også en nyere veg av høg standard som foreløpig ender blindt, samt intern veger av ulik standard. I den østligste delen av planområdet - og nærmest dagens industriområde på Svemorka - er landskapsbildet stedvis uryddig, med massetak, industribygg under oppføring, massedeponier, graveinngrep i elvesonen og anleggsveger av ulik alder og kvalitet. Sørøst i planområdet, i den østvendte lia ned mot Storelva og fylkesveg 60 ligger et felt med frittliggende eneboliger. Dette feltet blir tatt inn i den nye områdeplanen. Store deler av planområdet og det tilliggende næringsområdet består av en mektig grusforekomst. På sand- og grusmoene som ikke er oppdyrket, bebygd eller brukt til veger og massetak vokser det furuskog. I liene omkring sandmoene er det grana som dominerer. Ellers finner vi også større og mindre innslag av lauv- og blandingsskog her. Deler av skogområdene er dyrkbar mark (se figur 8 nedenfor). Ramboll

10 10 (16) LANDSKAPSBILDE Figur 6: Ortofoto av planområdet. Rød linje viser reguleringsgrensen. Figur 7: Markslag og arealbruk. Grønnfarger er skog, gulfarger er dyrket mark, mens grått/lilla er massetak/næringsformål. Rambøll

11 11 (16) Figur 8: Grusforekomster (gyllenbrun) og dyrkbar mark (lys rød skravur). Trekantene er bygninger fra før år 1900 (Riksantikvarens SEFRAK-register). Figur 9: Grusplatået med dages industriområde sett fra Nedre Furset i nord. Engsetelva sees nederst til venstre. Ramboll

12 12 (16) LANDSKAPSBILDE Figur 10: Søndre del av planområdet ligger i skoglia i bakgrunnen. Til venstre bak sees en høg skjæring ved den nye vegen. Foto tatt fra Engset). Figur 11: Nordre del av planområdet er preget av ulike terrenginngrep. Disse inngrepene berører stedvis Engsetelva med sine bredder og randsoner av naturmark. Dette er negativt for landskapsbildet. Elvebredder er viktige visuelle randsoner i landskapet, og de er også viktige for plante- og dyrelivet, samt for friluftslivet. Områdeplanen forutsetter at elvekorridoren rehabiliteres. Rambøll

13 13 (16) Figur 12: Engsetelva i forgrunnen og det nye industribygget under oppføring bak i bildet (høsten 2015). Bildet viser tydelig behovet for rehabilitering av naturlandskapet i elvekorridoren. På bakgrunn av beskrivelsen ovenfor ser vi at store deler av planområdet har et landskapsbilde av høg verdi, mens andre deler er mindre verdifullt. Når landskapsverdien skal fastsettes er det viktig at en ser denne i forhold til utbredelsen av tilsvarende landskapstyper i samme landskapsregion. Dersom landskapstypene er sjeldne, vil dette øke landskapsverdien. I kapittel ovenfor ser vi av beskrivelsen at landskapstypene i planområdet er utbredt i landskapsregion 23, og at denne regionen geografisk sett er stor. Viktigere enn dette er likevel å se på variasjonsrikdommen i landskapsbildet, og at landskapstypene er intakte. På denne bakgrunn vil vi etter en samlet vurdering basert på ovenstående beskrivelser vurdere landskapsverdien i tiltaksområdet til å være middels. Verdi: Liten Middels Stor Sårbarhet De viktigste kriterier for et landskaps sårbarhet er hvor sterkt eksponert området er mot omgivelsene og i hvilken grad det aktuelle landskapet har evne til å lege sine sår. Dette siste handler om hvorvidt jordsmonn og klima gir grunnlag for en rask reetablering av vegetasjon i områdets ubebygde deler. Det aktuelle planområdet i Svemorka er lite eksponert mot omgivelsene på grunn av topografien (dalsenkning). Områdets bonitet er middels til høg unntatt på grusforekomstene, og klimaet er gunstig for vegetasjonsetablering. Vi mener derfor at området er lite sårbart i forhold til de landskapsinngrepene som følger av reguleringsplanen Omfangsvurdering for landskapsbildet Begrepet omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapsbildet i området. Omfanget skal vurderes ut fra 0- alternativet, altså dagens situasjon med allerede planlagte/vedtatte endringer. Ramboll

14 14 (16) LANDSKAPSBILDE Beskrivelse av tiltakets landskapsinngrep Landskapsbildet i søndre del av planområdet vil bli lite endret i forhold til dagens situasjon. Her skal det fortsatt drives skogbruk (L1-L3, samt L8). På vestsiden av elva er også størstedelen av planområdet satt av til skogbruk (L1), noe som sikrer at landskapsbildet heller ikke endres vesentlig her. Langs Engsetelva i elvekorridoren er det foreslått et belte med Naturområde Grønnstruktur (GN1-GN4). Dette sikrer elvekorridoren mot videre ødeleggelser, og planbestemmelsene legger føringer for rehabilitering av ødelagt landskap i denne sonen. Boligfeltet har fått endret vegadkomst og planen er justert noe (BFS1-5). Dette vurderes ikke å ha vesentlig betydning for omfanget av landskapsendringer her. Reguleringsplanens største negative endringene for landskapsbildet vil være den planlagte utvidelsen av industriområdet (BN3-5) med tilhørende internveger, samt ny fylkesveg gjennom området frem til tunnelpåhugg på vestsiden av Engsetelva. Områder for næringsbebyggelse BN1 og BN2 er områder hvor det i dag tas ut grusmasser. Når massetakene er avsluttet forutsettes at disse områdene skal transformeres til byggetomter for næringsbebyggelse. Ny næringsbebyggelse i disse områdene vil påvirke omfanget av inngrep i landskapsbildet i negativ retning. Alternativet ville vært en rehabilitering av landskapet etter at masseuttakene avsluttes. I den nordøstre delen av BN3 er det i dag et massetak (Sve sandtak). Her er landskapsbildet allerede sterkt forringet av terrenginngrep og virksomhet knyttet til driften av massetaket. I BN4 og de vestre delene av BN5 finner vi skogteiger og et område med dyrket mark. Her fins også anlegg for hestesport. I disse områdene vil en transformasjon av dagens landskap til næringsbebyggelse ha et vesentlig negativt omfang for landskapsbildet. Ny fylkesveg I dag er traséen for ny fylkeveg opparbeidet fram til den høge skjæringen i østre del av L1. Regulert veg vil i hovedsak følge denne traséen hit og føres videre vestover gjennom furuskog og krysse Engsetelva i bru før den går inn i tunnel ca. 200 meter vest for elva. Bruas kjørebane vil ligge ca. 6-7 meter over elvas vannspeil. Langs traseen på vestsiden av elva er det også skog i dag. Vegen medfører samlet sett et stort inngrep gjennom et område som i dag er et tilnærmet urørt naturområde. Vegen vil også lage et nytt landskapsinngrep i elverommet på en elvestrekning som er lite påvirket av mennesker i dag. Vurdering av omfang Under punkt er Landskapsverdien for planområdet satt til middels. Videre er landskapet beskrevet som generelt robust mot landskapsinngrep. Områdereguleringen (plankart figur 13 nedenfor) er beskrevet og diskutert ovenfor, og konklusjonen er at utvidelsen av industriområdet og ny fylkesveg vil medføre at omfanget for landskapsbildet blir negativt. Oppsummert og etter en samlet vurdering vil vi sette omfanget for landskapsbildet til mellom lite og middels negativt. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Rambøll

15 15 (16) Figur 13: Reguleringsplankart pr Konsekvenser for temaet landskapsbilde Som det framgår av betenkningene ovenfor, vurderes landskapsverdien i tiltaksområdet til å være middels. Videre har vi vurdert omfanget av tiltaket til å være mellom lite og middels negativt for landskapsbildet. Ved å benytte konsekvensviften, vil dette gi en samlet konsekvens som er lite til middels negativ for landskapsbildet (se figur 14 nedenfor). Ramboll

16 16 (16) LANDSKAPSBILDE Figur 14: Konsekvensvifte som viser hvordan landskapsverdi (middels) og omfang (lite til middels negativt) gir en konsekvens for landskapsbildet som er lite til middels negativt Avbøtende tiltak Generelt: Legge inn tregrupper, trerekker eller belter med overordnet trevegetasjon langs interne veger eller andre steder hvor dette er mulig i industriområdene. Konkrete forslag til tiltak: Rehabilitere terreng og revegetere hele korridoren langs Engsetelva Lage en bruløsning for fylkesvegen over Engsetelva som er så luftig og åpen som mulig (design og materialbruk) Tilrettelegge for naturlig revegetering av fyllinger og skjæringer langs ny fylkesveg («annet vegareal») Rambøll