NOTAT. 1. Delstrekning B alternativ B1 Nærmiljø/friluftsliv RV 714 FJORDKRYSSINGEN VED MJØNES SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNINGER

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Ny Rv/Fv 714 fjordkryssing ved Mjønes Kunde Statens vegvesen, region Midt Notat nr. 1 Til Svein Soknes Fra Kopi Svein Grotli Skogen Dato RV 714 FJORDKRYSSINGEN VED MJØNES SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNINGER Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM Det følgende er en gjennomgang av konsekvensene av en ny linje for kryssingen av Åstfjorden ved Mjønes for en ny rv 714 (nå fv 714) gjennom Snillfjord. Analysen er gjort ved at den nye linjen (B1c-1) er satt opp mot de tidligere vurderte alternativene gjennom bruk av samme metodikk (fra SVVs håndbok 140). T F Vår ref. SGS / For vurderingene på Mjønesaunet har det vært nødvendig med en noe ekstraordinær tilpasning ettersom det nye forslaget bygger på en ny tilførselsveg over dyrkamarka som ikke var tatt med i den forrige runden. For å få sammenlignbare alternativ er dette tillegget også lagt til grunn for vurderingen for det gamle alternativet (B1c) som i praksis krever samme løsning. Fagansvarlige hos Rambøll har vært Tor Nilssen for landskapsvurderingene og Lars Arne Bø for det øvrige. Svein Grotli Skogen har vært oppdragsleder inkludert koordinering og kvalitetssikring. 1. Delstrekning B alternativ B1 Nærmiljø/friluftsliv 1.1 Nærmiljø Mjønes har et spesielt bygningsmiljø med stor kulturell verdi. Nærmiljøet blir vesentlig svekket av vei og bru med store dimensjoner i et miljø som ellers har små dimensjoner. Graden av detaljering i gjennomføringen vil spille inn men uansett vil nærmiljøet påvirkes klart negativt. Viktigere er likevel de ulempene 1/9 Arkiv ref.: C:\Documents and Settings\larsir\Skrivebord\Vedlegg 9 Notat fra Rambøll AS datert Rv 714 fjordkryssing ved Mjønes supl. Rambøll Norge AS NO MVA

2 som kommer på Mjønesaunet og Mjønes ved alternativ B1c. Graden av problem vil avhenge sterkt av detaljene i gjennomføringen, men både trusselen mot gårdsdriften og innføringen av et tung og stivt element i et miljø som ellers har små dimensjoner, må forventes å påvirke nærmiljøet klart negativt. B1b har liten effekt og B1a tilnærmet ingen effekt på nærmiljøet. 1.2 Friluftsliv Konsekvensen for friluftslivet vil være meget begrenset med unntak av direkte konflikt mot planlagte hyttefelt i Fossdalen, på Vaslag vestre og i Stordalen (v/sunde). I Fossdalen beslaglegger planen 10 av 20 regulerte hyttetomter. I tillegg vil det her som i de andre nevnte områdene bli en vesentlig forverret støysituasjon for deler av feltet. I forhold til øyene i Sagfjorden er det i praksis ingen endring fra dagens situasjon. Foreslått alternativ Verdi nærmiljø & friluftsliv: Liten Middels Stor 1.3 Nærmiljø og friluftsliv nytt alternativ B1c-1 Nytt alternativ vil for nærmiljø og friluftsliv være ganske likt alternativ B1c som er tidligere utredet. Mjønes har et spesielt bygningsmiljøet med stor kulturell verdi. Nærmiljøet blir vesentlig svekket av vei og bru med store dimensjoner i et miljø som ellers har små dimensjoner. Konklusjonen fra utredningen når det gjelder nærmiljø og friluftsliv når det gjelder fjordkryssinger for de ulike alternativ følger det samme mønster som for landskapsbilde og kulturmiljø. Det vil si at vedtatt alternativ (B1A) med hengebro er å foretrekke både for landskapsbilde, kulturmiljø og nærmiljø/friluftsliv. Revidert alternativ B1c-1 har likevel noen endringer i forhold til alternativ B1c for nærmiljøet. På Mjønes vil ikke veien splitte de to bygningsmiljøene noe som vil slå noe bedre ut for nærmiljøet. På Mjønesaunet vil ikke situasjonen bli vesentlig endret i forhold til B1c. Konsekvensene for friluftsliv vurderes å være likt for alternativene B1c og B1c-1 som begge er vesentlig dårligere enn den tidligere vedtatte linje (B1A). Opphold og aktivitet i strandsonen ved Mjønes og Mjønesaunet vil bli mindre attraktivt med en stor konstruksjon tett innpå mens det antas at båttrafikken vil fortsette som før. 2/9

3 1.4 Alternativ B1 oppsummert: Nærmiljø: Utgangsverdien er satt relativt lavt pga. liten kontaktflate mellom veg og tilgrensende bebyggelse/aktivitet. Unntaket er Mjønes der både verdien og omfanget av inngrepet er betydelig. Nytt alternativ B1c-1 kommer noe bedre ut enn alternativ B1c men vedtatt alternativ B1a er å foretrekke. B1a Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvens: B1b Verdi: Middels Omfang: Lite til middels negativt B1c Verdi: Middels Omfang: Middels negativt B1c-1 Verdi: Middels Omfang: Middels negativt Avbøtende tiltak: Detaljert tilpasning av løsningene på alternativ B1c og B1c-1 på Mjønesaunet og Mjønes med hensyn på minst mulig ulempe for nærmiljøene. 2. Delstrekning B alternativ B1 - Kulturmiljø 2.1 Strandbebyggelsen på Mjønes Spesielt bygningsmiljø på Mjønes hvor det bl.a. har vært dampskipskai, post, landhandel, snekkerverksted, sagbruk, skole og bedehus. Flere av bygningene står fortsatt. Landhandel og postekspedisjon ble etablert i Dagens bygning stammer fra 1925, samme år som Mjønes fikk dampskipsforbindelse med Trondheim. Stedets fastboende begynte også tidlig med turisme. Dette er det eneste handelsstedet inne i Åstfjorden, og det best bevarte bygningsmiljøet i Snillfjord som viser et så stort spekter av ulike aktiviteter. Bebyggelsen ved handelsstedet må ses helhetlig i sammenheng med øvrig bebyggelse på Mjønes. Stedet er et kulturmiljø av stor verdi. Miljøet er sårbart for inngrep. Konsekvensene vil i betydelig grad avhenge av detaljene i gjennomføringen, selv om hovedeffekten bestemmes av trasevalget. Verdi kulturmiljø: Liten Middels Stor 3/9

4 2.2 Kulturmiljø i forhold til nytt alternativ B1c-1 Nytt alternativ legger seg lengre unna det spesielle bygningsmiljøet på Mjønes (ca 100 m) i forhold til tidligere foreslått alternativ B1c som ligger kloss inntil. Kulturmiljøet på Mjønes vil heller ikke bli skilt fra den andre bebyggelsen på Mjønes. Det vil uansett bli vei og bru med store dimensjoner i et sårbart og kulturhistorisk viktig område. Konsekvensene ved alternativ B1c-1 vurderes å bli mindre enn ved alternativ B1c men også her er alternativ B1a langt å foretrekke for å bevare Mjønes sitt unike miljø Konsekvenser alternativ B1 oppsummert: Kulturmiljøet på Mjønes veier klart tyngst i vurderingen. Verdien for kulturmiljøet er vurderes som relativt høy, gitt at det ikke er registrert vesentlige kulturminner i området. B1a Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvens: B1b Verdi: Middels Omfang: Lite til middels negativt B1c Verdi: Middels Omfang: Middels negativt B1c-1 Verdi: Middels Omfang: Middels negativt 3. Delstrekning B alternativ B1 - Jordbruk 3.1 Jordbruk På Mjønes og Mjønesaunet vil alternativ B1c dele dyrkamarka på to gårdsbruk. Særlig på Mjønes får de nye arealene en dårlig arrondering. Alternativ B1b berører også dyrket mark på Mjønes, men ulempen er betydelig mindre. Det direkte arealbeslaget for variant B1c (ca 10 da på Mjønes og ca 19 daa på Mjønesaunet) utgjør ingen vesentlig ressursavgang sett i et videre perspektiv, men dette er bruk med små driftsmarginer og en må ta høyde for at nedleggelse av driften kan bli en konsekvens. Det er i så fall hele jordbruksressursen på de aktuelle brukene som står på spill. 3.2 Jordbruk i forhold til nytt alternativ B1c-1 Alternativet vil fremdeles dele dyrkamarka på to gårdsbruk noe som gir konsekvenser for effektiv drift i tilegg til direkte arealtap. Situasjonen på Mjønes blir bedret i forhold til 4/9

5 alternativ B1c (10 daa arealtap) med et arealtap på ca 3,1 daa. Dyrkamarka blir heller ikke så splittet som ved B1c alternativet men det er et spørsmål om restareal på 2,5 daa lar seg bruke (se kart). På Mjønesaunet vil situasjonen bli et arealtapet på ca 19 daa dyrkamark. Dette er det samme arealtapet som ved B1c og da er ny av-/påkjøringsvei regnet inn på begge alternativene. Det er store konsekvenser for begge bruk og et såpass stort arealtap som særlig Mjønesaunet blir påført kan i verste fall føre til nedleggelse (se kart). Konsekvensene for alternativ B1c-1 vurderes som mindre da arealtapet på Mjønes blir vesentlig mindre. 3.3 Alternativ B1 oppsummert: For jordbruket på Mjønes og Mjønesaunet kan alternativ B1c og B1c-1 gi vesentlige effekter for driften på det enkelte bruk, i verste fall nedleggelse som direkte konsekvens av tiltaket. Nytt alternativ B1c-1 er gir mindre arealtap på Mjønes enn B1c. Med bare to berørte bruk er dette likevel ingen vesentlig ressurskonsekvens i en total vurdering av prosjektet. B1a Verdi: Liten Omfang: Intet til lite negativt Konsekvens: 0/ B1b Verdi: Liten til middels Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: B1c Verdi: Liten til middels Omfang: Middels negativt B1c-1 Verdi: Liten til middels Omfang: Middels negativt Konsekvens: / Avbøtende tiltak Vegskråningene er utformet med en helning på 1:2. Disse kan uformes med en helning på 1:7 slik at det legges til rett for jordbruk. Dette er et alternativ som gir vesentlig mindre arealtap. Med en planering på 1:7 vil det tapte arealet for dyrkamark bli redusert fra 19 daa til 9 daa på Mjønesaunet. På Mjønes vil arealtapet reduseres fra 3,2 daa til 2,5 daa. Bruker man restarealet i nordøst vil ytterligere 1 daa kunne brukes (se kart). Optimalisering av veglinjene over dyrka mark kan ha en viss effekt. I tillegg vil konsekvensen for framtidig drift kunne reduseres vesentlig med kjøp/leie av alternative arealer i nærheten. Det har ikke vært naturlig å gå inn på detaljene i en slik løsning i denne utredningen, og effekten er derfor høyst usikker. 5/9

6 Totalt berørt areal m/vanlig skråning (1:2) - kan ikke dyrkes Kan dyrkes v/planering til skråning 1:7. Planeringen vil dekke et større område Restareal. Verdien til landbruksformål kan bli så lav at hele arealet tas ut av drift 2,5 da 1 da 3,1 da 0,7 da Mjønes Berørt dyrkamark 1:1 500 (A4) m / SGS / Figur 1 Berørt dyrkamark Mjønes Totalt berørt areal m/vanlig skråning (1:2) - kan ikke dyrkes Kan dyrkes v/planering til skråning 1:7. Planeringen vil dekke et større område 4,5 da 0,7 da 0,6 da 19,3 da 3,9 da Mjønesaune Berørt dyrkamark 1:1 500 (A4) m / SGS / Figur 2 Berørt dyrkamark Mjønesaunet 6/9

7 4. Delstrekning B alternativ B1 Landskapsbilde 4.1 Landskapsbilde Fjordkryssing ved Mjønes - landskapsverdi Ved Mjønes ligger et kvartærgeologisk naturdokument av stor verdi. Den år gamle endemorenen som her krysser Åstfjorden danner også et markant landskapselement av stor verdi. Mjønes, Mjønesaunet og den sammenbindende undersjøiske terskelen står fram som et særegent landskapsmotiv i et ellers nokså ensartet fjordlandskap. Morenen er fulldyrket på begge sider av sundet, noe som gjør at landskapsformene markerer seg enda sterkere. Slike morener er lette å dyrke, og de var derfor blant de områdene som først ble bosatt etter landhevingen i etterkant av siste istid. Kulturhistorien fremmer landskapsopplevelsen, og den bevaringsverdige bebyggelsen nede i vågen ved det tidligere handelsstedet og dampskipsanløpet på Mjønes understreker landskapskvalitetene ytterligere. Landskapsverdi: Liten Middels Stor Figur 3: Utsikt fra Mjønesaunet mot Mjønes. Vi ser den karakteristiske oppdyrkede endemorenen som former en odde ut i Åstfjorden. Bak odden sees den verneverdige bebyggelsen (jfr. beskrivelsen vedr. kulturmiljø) 7/9

8 4.2 Landskapskonsekvenser vurdert for nytt alternativ B1c-1 Fjordkryssingen ved Mjønes - konsekvenser Landskapskonsekvensene for en brukryssing ved Mjønes er tidligere utredet for følgende alternativer: B1a fjordkryssing med hengebru meter øst for Mjønes B1b fjordkryssing med hengebru ved Mjønes like øst for og inntil moreneryggen og gårdene på Mjønes og Mjønesaunet B1c bjelkebru på pilarer ved Mjønes og Mjønesaunet med vegen lagt langs moreneryggen på begge sider av sundet. Alternativ B1c-1 er et nytt alternativ som nå er lansert som en variant av B1c. Siden B1c ble utredet forrige gang er det nå foreslått en endring ved Mjønesaunet i form av en vegforbindelse med to tilhørende T-kryss mellom fylkesveg 305 og riksveg (nå fylkesveg) 714. For landskapet betyr dette at konsekvensene for landskapsbildet i alternativ B1c er blitt mer negative enn ved forrige utredning. Det antas at dette også gjelder alternativ B1b, uten at dette alternativet er revurdert her. Det vises ellers til sammenstillingen i konsekvensviften nedenfor. B1c-1 skiller seg fra B1c ved at bjelkebrua på Mjønes er foreslått forskjøvet østover og ut i sjøen slik at den ikke berører terrenget på tangens fastland. For landskapsbildet vurderes dette grepet å ha liten betydning. Brua blir liggende meget tett innpå moreneryggen og visuelt sett forstyrre dagens verdifulle landskapsbilde på dette stedet. 8/9

9 4.3 Landskapskonsekvenser alternativ B1c-1 oppsummert De store landskapsverdiene samlet for alternativ B1 er særlig knyttet til innerste del av Åstfjorden og til fjordkryssingen ved Mjønes. Kryssing med lang hengebro gir vesentlig mindre negative konsekvenser for landskapet enn lav bro mellom Mjønesaunet og Mjønes. B1a Verdi: Middels til stor Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: / B1b Verdi: Middels til stor Omfang: Middels negativt B1c Verdi: Middels til stor Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: B1c-1 Verdi: Middels til stor Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Avbøtende tiltak B1c-1: På Mjønes vil følgende tiltak være aktuelle: Vegen føres på brukonstruksjon helt fram til tunnelportalen. Derved unngås den markante og uheldige fyllingen i dette sårbare landskapet. En lett brukonstruksjon vil føre vegen over landskapet i stedet for å endre landskapsbildet på stedet sterkt. Vegfyllingen vil danne en lokal kunstig rygg som vil forstyrre og ta oppmerksomhet vekk fra moreneryggen som er skapt av isens tilbaketrekking. Vegen forskyves ca. 25 meter lenger ut i sjøen på østsiden av Mjønes og legges i en rett linje i stedet for en kurve. Ved dette grepet vil vegen få så stor avstand til morenen at den ikke lenger liggere og skurrer innpå rent visuelt. Et rett strekk vil understerke at vegen lever sitt eget liv uten å forsøke å tilpasses seg natursituasjonen. Dette tiltaket vil også være positivt for nærmiljø/kulturmiljø. På Mjønesaunet vil følgende tiltak kunne vurderes: Terrenget fylles opp og slakes ut i området omkring vegene slik at markoverflaten får en helning på maks. 1:7. Dette er nødvendig for å kunne dyrke jorda maskinelt. Derved unngås bratte fyllingsskråninger som etter hvert vil gro til med vegetasjon og fullstendig endre landskapsildet. Dette tiltaket vil også endre dagens landskap, men vi anser dette som en endring som er mindre dramatisk og iøynefallende. Dette tiltaket er også nevnt under kapitlet om jordbruk. 9/9