SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 10/295 KOMMUNEDELPLAN FV714 - ENDRING AV TRASEVALG OVER ÅSTFJORDEN Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: Q1 &30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/10 Formannskakpet SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: Q1 &30 Arkivsaksnr.: 10/ FV714 STOKKHAUGEN - SUNDE - FORSLAG TIL ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN MED HENSYN TIL KRYSSING AV ÅSTFJORDEN - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Saksdokumenter: Tittel: Vedlegg nr. Notat datert Statens vegvesen, Fv714 Stokkhaugen-Sunde, Forslag til endring av kommunedelplan med hensyn på kryssing av Åstfjorden 1 Vedlegg 1 Plan brualternativ B1C-2 2 Vedlegg 2 Lengdeprofil alternativ B1C-2 3 Vedlegg 3 Uttalelse fra NTNU-VM vedr. marinarkelogi 4 Vedlegg 4 Innspill fra Marine Harwest 5 Vedlegg 5 Sakkyndiguttalelse til Statens vegvesen 6 Vedlegg 6 Notat fra Aas Jakobsen om bruløsning B1C-1 7 Vedlegg 7 E-post fra Aas Jakobsen, Kostnadsøkning fra 20 til 25 m 8 Vedlegg 8 Kostnadsgjennomgang av brualternativ B1C-2 9 Vedlegg 9 Notat fra Rambøll AS, Supplerende konsekvensutredninger 10 Vedlegg 10 Notat fra Miljøfaglig Utredning AS, konsekvenser for naturmiljø 11 Vedlegg 11 Innspill fra Turid Mjønesaune, datert m/kartskisse 12 Vedlegg 12 Innspill fra Anne og Johan Mjønes, datert Vedlegg 13a Visualisering sett fra Mjønesaune 14 Vedlegg 13b Visualisering sett fra Mjønesaune 15 Vedlegg 13c Visualisering sett fra Mjønes 16 Vedlegg 13d Visualisering sett fra Mjønes 17 Vedlegg 13e Visualisering av utløpet fra Mjønesaunetunnellen 18 Annonse kunngjøring ny vurdering av kommunedelplan, datert

2 Side 2 av 6 Øvrige: Rutevis plan, Stokkhaugen Sunde K-sak 64/05 siling av trasealternativer for ny Rv714 Kommunedelplan for Rv714, vedtatt av Snillfjord kommune i K-sak 9/07 Plan- og bygningsloven Saksopplysninger: Bakgrunn Statens vegvesen har gjennom notat av fremmet forslag om endring av kommunedelplan for ny Fv714, for endret bruløsning over Åstfjorden. Nytt alternativ bygger på tidligere alternativ B1c, og er gitt betegnelsen B1c-2. Alternativ B1c-2 innebærer en endring av linjeføringen fra dagens veitrase ved Tjørna (dvs. i enden av parsellen som ble rustet opp i forbindelse med Storvasshamartunnelen). Her går vegen inn i den 2,6 km lange Mjønesaunetunnelen. I nordenden av denne tunnelen må det etableres et kryss med Fv305 mot Tannvikvågen. Krysset må anlegges min 2 x stoppsikt, dvs. ca. 200 m. utenfor tunnelportalen. Vegen legges så på fylling så lang det lar seg gjøre ut mot sjøen. Deretter starter ei ca. 700 m lang bru over mot Mjønes, Åstfjordbrua, hvor vegen går inn i en ny tunnel gjennom Mjøneshatten for tilkopling til ny veg mellom Mjønes og Vasslag (pt. under reguleringsplanlegging). Tunnelinnslaget er planlagt under dagens avkjørsel til Mjønesgrenda. Bruhøyden er foreslått til 25 m over høyvann. Opp mot påhugget på Mjønes og inn i Mjønestunnelen vil vegen få en stigning på nær 8 %. Statens vegvesen opplyser at dette er brattere enn vegnormalene, men på grunn av tekniske forhold er det gitt tillatelse til avvik. Muligens kan det være aktuelt å bygge tunnel med 3 felt, dvs. et krabbefelt mot nord. Bakgrunnen for forslaget er at nye beregninger viser at vedtatt bruløsning B1a over Åstfjorden, jfr. K-sak 9/07 har en kostnad på ca. 700 mill. kr (2010), mens et justert alternativ B1c-1 har en kostnad på ca. 590 mill. kr. inkludert et krabbefelt gjennom Mjønestunnelen til 15. mill. kr. Kostnadsberegninger viser at dersom alternativ B1c-2 velges, kan utbyggingsprosjektene knyttet til ny Fv714 pågå kontinuerlig, mens en ved alternativ B1a må ta ha et opphold i utbyggingen på 2 år før kryssingen av Åstfjorden kan igangsettes. Planutarbeidelsen: Utarbeidelse av endringsforslaget er gjort av Statens vegvesen i hht. plan- og bygningslovens 3-7, hvor det heter at statlige eller regional myndighet helt eller delvis kan overta de oppgaver planadministrasjonen i kommunen har etter avtale mellom partene, både med organisering av planarbeidet og utarbeide planforslaget. Det foreligger ikke noen skriftlig avtale mellom Snillfjord kommune og Statens vegvesen om en slik overtakelse av planarbeidet. Statens vegvesen v/prosjektleder orienterte imidlertid kommunestyremedlemmene om at de ønsket en ny vurdering mht. fjordkryssingen før kunngjøring av oppstart av planarbeidet. Det framkom da ikke avgjørende merknader til dette. Det kan opplyses at vanlig praksis ved planlegging av riks- og fylkesveger er at det er Statens vegvesen som står for planleggingen og at kommunen behandler planforslaget.

3 Side 3 av 6 Endring av kommunedelplan kan gjøres med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-17, hvor det blant annet heter at for endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelse som for utarbeidelse av ny plan. Kunngjøring og involvering av berørte parter: Statens vegvesen kunngjorde ny vurdering av kommunedelplan samt igangsetting av reguleringsplanarbeid på fv. 714 fra Melvatnet til Mjønes i Adresseavisen Berørte grunneiere fikk spesielt varsel, og prosjektleder fra Statens vegvesen tok videre direkte kontakt med grunneierne vedrørende oppstart av utredningsarbeidet. Når det gjelder kunngjøringsannonsen, framkom det en stund etter kunngjøringen at Statens vegvesen hadde henvist til den gamle plan- og bygningslovens bestemmelser mht oppstart av planarbeidet. Etter nærmere vurdering av annonseteksten, blant annet med uttalelse fra juridisk enhet hos Fylkesmannen, har en kommet til at annonseteksten gir tilstekkelig opplysninger om formålet med revisjonen, planområdets avgrensing, samt informasjon om berørte parters mulighet til å komme med innspil til planarbeidet. Vegvesenet kom derfor fram til at det ikke var behov for noen ny kunngjøring av det igangsatte arbeidet. Deltakere på informasjonsmøte om reguleringsplanleggingen Mjønes Vasslag den ble også orientert om det pågående utredningsarbeidet i forhold til endring av kommunedelplanen. Gjeldende plan: Kommunedelplan for ny RV714 på strekningen Stokkhaugen Sunde ble vedtatt i K-sak 9/07 og 33/07 hvor indre trase av ny FV714 ble valgt, med høybruløsning over Åstfjorden. Status øvrig planlegging ny FV714 gjennom kommunen: Reguleringsplan for strekningen Orkdal grense Bjørnli i Snildal ble egengodkjent av Snillfjord kommunestyre i sak 59/09. Fra Bjørnli til Bergskrysset vil nytt planforslag fremmes i løpet av Reguleringsplan for strekningen Bergskrysset Melvatnet ble egengodkjent i K-sak 33/10. For strekningen Mjønes Vasslag foreligger det snarlig planforslag for oversending til Snillfjord kommune. Så langt saksbehandler kjenner til, vil ikke forslaget legge begrensninger mht. valg av bruløsning (B1a eller B1c-2). Arbeide med reguleringsplan for strekningen Melvatnet Mjønes vil ikke bli igangsatt før eventuell endring av kommunedelplanen er vedtatt. Vurdering: Da kommunedelplanen for FV714 ble vedtatt i K-sak 9/07 var dette etter en omfattende siling av ulike trasevalg og kryssningsalternativer over Åstfjorden. Endelig valg falt da på alternativ B1-a, som innebar en kryssing av Åstfjorden ved Mjønes/Mjønesaunet, med en høybru ca 500 m øst for Mjønestangen, og tunnel gjennom Mjøneshatten. Bakgrunnen for at daværende kommunestyre valgte dette alternativet, var blant annet at dette alternativet ikke berørte dyrkajord på gårdene, og vegen ble lagt i god avstand fra eksisterende bebyggelse. Alternativet ble også vurdert å være gunstigere mht. landskap og naturmiljøet ved Mjønes.

4 Side 4 av 6 At det nå fremmes forslag om endring av kommunedelplanen mht. bruløsningen på Mjønes/Mjønesaunet er selvsagt uheldig sett fra et planfaglig synspunkt. Gjennom en kommunedelplan skal det velges langsiktige løsninger, som gir forutsigbarhet for grunneiere og berørte parter, lokalt og regionale myndigheter. Det er likevel slik at når nye kostnadsberegninger viser at en alternativ løsning kan utføres til en langt lavere pris enn det valgte alternativet, plikter vegvesenet som utbygger og kommunen som planmyndighet og synliggjøre, vurdere og eventuelt ta hensyn til slike forhold. Notatet fra Statens vegvesen viser at det er gjennomført en utredning av alternativ B1a opp i mot et nytt alternativ B1c-2. Gjennom notatet med vedlegg synliggjør Statens vegvesen den økonomiske besparelsen valg av B1c-2 medfører, men også de konsekvensene dette alternativet vil få for blant annet seilingsløp, nærmiljø/friluftsliv, kulturmiljø, jordbruk og landskapsbilde. Som det framgår av notatet fra Statens vegvesen, er det klart at kravet til seilingshøyde er ivaretatt ved en seilingshøyde på 25 m over høyvann, jfr. sakkyndig uttalelse og brev fra Marin Harvest. For nærmiljø/friluftsliv, kulturmiljø, jordbruk og landskapsbilde vurderes alternativet ikke å medføre noen vesentlig endring i forhold til det tidligere utredete alternativ B1-c, jfr. tabell på side 7. Det er derfor slik at for disse områdene vil alternativ B1-a med høybru fortsatt være det beste alternativet. Statens vegvesen har gjennom sitt notat kommentert innspillene de har fått fra berørte grunneiere til planen. Det er klart at ingen av disse er spesielt fornøyd med at vegvesenet på nytt fremmer forslag som i sterk grad vil berører gårdsbebyggelsen og dyrkamark både på gnr. 15 bnr. 1 og bnr. 4. Gjennom planforslaget er det derfor forsøkt å gjøre tilpasninger for å redusere ulempene, gjennom følgende avbøtende tiltak: På Mjønesaune (sørsiden av Åstfjorden) vil følgende tiltak være aktuelle: I forhold til alternativ B1c-1 er terrenget ved alternativ B1c-2 fylt opp og slaket ut i området omkring vegene slik at markoverflaten får en helning på maks. 1:7. Dette for å kunne dyrke jorda maskinelt. Derved unngås bratte fyllingsskråninger som etter hvert vil gro til med vegetasjon og fullstendig endre landskapsildet. Dette tiltaket vil også endre dagens landskap, men vi anser dette som en endring som er mindre dramatisk og iøynefallende. Dette tiltaket er også nevnt under kapitlet om jordbruk. Som også nevnt bør det være mulig å gjenvinne noe dyrka ved å benytte overskuddsmassene fra tunnelen. På Mjønes (nordsiden av Åstfjorden) vil følgende tiltak være aktuelle: Vegen føres på brukonstruksjon helt fram til tunnelportalen. Derved unngås den markante og uheldige fyllingen i dette sårbare landskapet. En lett brukonstruksjon vil føre vegen over landskapet i stedet for å endre landskapsbildet på stedet sterkt. Det kan også være mulig å gjenvinne noe dyrka ved å benytte overskuddsmassene fra tunnelen under Mjøneshatten. For å minimalisere problemene med anleggsarbeidene knyttet til arbeidet med tunnelen gjennom Mjøneshatten (støy, anleggstrafikk, støv, utslipp fra tunneldrifta, etc.) kan tunnelen drives på synk, dvs ovenfra. Dette medfører også at overskuddsmassene fra tunnelen kan kjøres direkte i et massedeponi uten å forstyrre gårdsdrift i anleggsperioden på Mjønes alt for mye. Kostnadsøkningen pga dette vil være svært beskjeden.

5 Side 5 av 6 En ser av planen at også eiendommen gnr. 15 bnr. 15 som eies av Gunnar Mjønes blir sterkt berørt av utbyggingen. Denne vil ligge nær tunnelutløpet, og vil få trafikk på alle sider. Trafikken lags Fv305 er imidlertid ikke stor, slik at det er hovedsakelig trafikken på den nye hovedvegen som vil berøre boligen. Saksbehandler har diskutert endringsforslaget med natur, vilt og landbruksfaglig saksbehandlere, som opplyser at de ikke har kommentarer til de fagvurderinger som er gjort gjennom Statens vegvesens notat og de fagkyndige uttalelsene på nåværende stadium i planbehandlingen. En vil vurdere nærmere de landbruksfaglige og natur/miljøfaglige konsekvensene før sluttbehandling av endringsforslaget dersom det framkommer nye opplysninger som ikke er utredet. Når det gjelder utredningstemaene som er gjort, er en klar over at det på reguleringsstadiet vil måtte gjennomføres mer grundige utredninger. I forhold til grunnforhold, hvor den største usikkerheten ligger, er endringsforslaget baseres i hovedsak på kvartærgeologiske kart, som viser at området består av moreneavsetninger. Slik grunn er vanligvis gode masser å bygge veg og bru i. Det kan opplyses at uansett grunnforhold i området, må brufundament grunnpeles ned til fast grunn. Det kan videre opplyses at det heller ikke på brualternativ B1a er foretatt nærmere grunnundersøkelser, slik at en heller ikke her har tilstekkelig kunnskap om bunnforholdene. Saken fremlegges på denne bakgrunn med følgende innstilling: Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens legger Snillfjord kommune forslag til endring av kommunedelplan for ny Fv714 for kryssing av Åstfjorden ut til offentlig ettersyn og høring slik det foreligger i notat av med vedlegg. Nytt brualternativ har benevnelsen B1c-2. Det gjøres oppmerksom på at Snillfjord kommune på fritt grunnlag vil kunne forkaste forslaget ved sluttbehandling av endringen i kommunestyret. Begrunnelse for vedtaket: Snillfjord kommune anser at den kostnadsreduksjonen som beregningene til Statens vegvesen viser er så vidt store at dette danner grunnlag for en mulig ny vurdering av den valgte bruløsningen over Åstfjorden. Endringsforslaget legges derfor ut til offentlig ettersyn og høring, slik at alle relevante opplysninger kan legges til grunn ved et eventuelt endringsvedtak

6 Side 6 av 6 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 127/10 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/295 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FV714 STOKKHAUGEN - SUNDE - FORSLAG TIL ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN MED HENSYN TIL KRYSSING AV ÅSTFJORDEN - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Behandling: Anders Krokstad fratrådte som inhabil Forvaltningslovens 6, 2. ledd. Jens Selnes møtte som varamedlem. Vedtak: Enstemmig som innstillingen: I medhold av plan- og bygningslovens legger Snillfjord kommune forslag til endring av kommunedelplan for ny Fv714 for kryssing av Åstfjorden ut til offentlig ettersyn og høring slik det foreligger i notat av med vedlegg. Nytt brualternativ har benevnelsen B1c-2. Det gjøres oppmerksom på at Snillfjord kommune på fritt grunnlag vil kunne forkaste forslaget ved sluttbehandling av endringen i kommunestyret. Begrunnelse for vedtaket: Snillfjord kommune anser at den kostnadsreduksjonen som beregningene til Statens vegvesen viser er så vidt store at dette danner grunnlag for en mulig ny vurdering av den valgte bruløsningen over Åstfjorden. Endringsforslaget legges derfor ut til offentlig ettersyn og høring, slik at alle relevante opplysninger kan legges til grunn ved et eventuelt endringsvedtak