Statens vegvesen. Fv 714 Stokkhaugen-Sunde. Forslag til endring av kommunedelplan med hensyn på kryssing av Åstfjorden

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Ingvar Tøndel Snillfjord kommune v/roar Grindvold, 7257 Snillfjord Saksbehandler/innvalgsnr: Svein Soknes Vår dato: Vår referanse: 2010/ U Fv 714 Stokkhaugen-Sunde. Forslag til endring av kommunedelplan med hensyn på kryssing av Åstfjorden 1. Innledning Linjeføring for alternativ B1c Seilingsløpet (se vedlegg 4 og 5) Kostnader Konklusjoner fra Rambøll AS vedr. supplerende konsekvensutredninger med hensyn på nærmiljø/friluftsliv, friluftsliv, kulturmiljø, jordbruk og landskapsbilde Konklusjon fra Miljøfaglig utredning AS vedr naturmiljø, se vedlegg Innspill fra grunneierne Turid Mjønesaune, Mjønesaune, se vedlegg Anne og Johan Mjønes, Mjønes, se vedlegg Grunnforhold Avbøtende tiltak alternativ B1c-1: Konklusjon Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7468 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 1. Innledning I forbindelse med kommundelplanarbeidet i for rv 714 (nå Fv 714) Stokkhaugen- Sunde i Snillfjord kommune, la Statens vegvesen fram en rekke alternative bruløsninger for kryssising av Åstfjorden knyttet til indre linje. Det rimeligste av disse var alternativ B1c. Både Snillfjord kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (se brev datert ) varslet inn innsigelse til dette forslaget. I den videre prosessen la Statens vegvesen fram et nytt alternativ med bru like øst for Mjønesnesset. Fylkesmannen varslet ikke innsigelse til denne løsningen (jfr. møte med Fylkesmannen ), men Snillfjord kommune valgte ved den endelige behandlingen av kommunedelplanen å legge det langt dyrere brualternativ B1a til grunn, jfr. vedtak i kommunestyret K-sak 9/07 i møte 6. september Alternativene B1 a, B1 b og B1c ved Mjønes som ble vurdert ved kommunedelplanarbeidet. I den senere tid har flere, deriblant Snillfjord kommune, tatt til orde få å se på bruløsningen en gang til. Som følge av dette ble det utarbeidet et alternativ B1c-1 som vi har mottatt en del innspill på. De flest av disse innspillene er det tatt hensyn til. Dette var svært likt det alternativet Statens vegvesen la fram i den avsluttende del av kommunedelplanarbeidet i Basert på disse innspillene vil Statens vegvesen herved foreslå en bru og tunnelløsning B1c-2 (se plan og lengdeprofil i vedlegg 1 og 2). Forskjellen mellom alternativ B1c-1 og B1c-2 er at seilingsløpet er endret fra HxB=20x40 m til 25x50 m og at en totale brulengden er økt noe i begge ender. Dette notatet er en gjennomgang av konsekvensene samt en oppsummering av de innspill vi har mottatt med hensyn på en ny linje (B1c-1) for kryssingen av Åstfjorden.

3 3 I hht. plan- og bygningslovens og 12-8 kunngjorde Statens vegvesen ny vurdering av kommunedelplan, samt igangsetting av reguleringsplanarbeid på fv. 714 i Snillfjord kommune fra Melvatnet til Mjønes i Adresseavisen Berørte grunneiere ble samtidig varslet ved muntlig henvendelse med tilbud om møte om planforslaget. Det ble videre holdt møter med Fylkesmannens fagetater for avklaring av planprosess og utredningsbehov. Beklageligvis ble det ved kunngjøringen henvist til paragraf fra forrige plan og bygningslov. Etter en klage over denne formalfeilen ble Fylkesmammen bedt om en uttalelse og i brev datert ble det anført at til tross for ikke riktig paragraf innholdt annonsen sentrale opplysninger om formålet med revisjonen, planområdet avgrensing og at man hadde mulighet til å komme med innspill og hvor innspillene skulle rettes. Det kan også nevnes at det på et informasjonsmøte ble orientert om planarbeidet. Vi har benyttet de samme konsulentene til de supplerende konsekvensutredningene (Miljøfaglig utredning AS og Rambøll AS) som ved den ordinære kommunedelplanleggingen. Nedenfor er gitt et sammendrag av de konkusjoner som er kommet fram. I det etterfølgende er teksten som er skrevet i kursiv synspunkter Statens vegvesen har mottatt fra diverse sakkyndige samt grunneierne. Tekst ikke i kursiv er kommentarer til disse innspillene. 2. Linjeføring for alternativ B1c-2 Plan og lengdeprofil for alternativ B1c-2 ligger vedlagt som vedlegg 1 og 2. I sørenden av denne parsellen skiller Fv 714 lag med dagens trasee ved innsjøen Kjørna (dvs. i enden av parsellen som ble rustet opp i forbindelse med Storvasshammertunnelen). Her går vegen inn i den 2,6 km lange Mjønesaunetunnelen. I nordenden av denne tunnelen må det etableres et kryss med Fv 305. Krysset må anlegges min 2 x stoppsikten, dvs. ca. 200 m, utenfor tunnelportalen. Tunnelmassene benyttes til å legge vegen på fylling så langt det lar

4 seg gjøre ut mot sjøen. Deretter starter ei ca. 700 m lang bru over mot Mjønes, Åstfjordbrua. Seilingsleden på alternativ B1c-2 er H x B=25m x 50m. Opp mot påhogget på Mjønes og inn i Mjønestunnelen (0,8 km lang) økes stigningen gradvis slik at tunnelen har helning nær 8 %. Dette er brattere enn vegnormalene tilsier (5 %), men på grunn av tekniske forhold er det gitt tillatelse til avvik. Muligens kan det være aktuelt å bygge tunnelen med 3 felt, dvs. et krabbefelt mot nord. Dette har imidlertid en kostnadseffekt som er innarbeidet. Fra nordre portal går vegen i dagen før den knyttes til enten eksisterende veg eller ombygd fv 714 med blant annet tunnel under Brattstiåsen. NTNU har i brev datert (se vedlegg 3) kommentert dette alternativet og mener at tiltaket ikke vil medføre større fare for konflikt med kulturminner under vann og sier at det således ikke vil være behov for en arkeologisk befaring av sjøområdet. 4 Seilingsløpet (se vedlegg 4 og 5) Marine Harvest Norway AS Slørdal driver settefiskproduksjon av laks på Nernesset innerst i Åstfjorden. Settefiskanlegget som ble bygd i 1987 har i dag en produksjon 2,5 mill sjødyktig smolt. En søknad er inne til konsesjonsbehandling på 5 mill. Produksjon vil senere bli søkt utvidet til mellom mill sjødyktig smolt. Verdiskaping førstehåndsverdi 32 mill og etter produksjonsutvidelse ca 64 mill. Pr i dag sysselsetter anlegget 8 ansatte. Dette vil bli utvidet til 10 ansatte, noe som utgjør 1 % av det totale innbyggertallet i Snillfjord kommune. Anlegget har god tilgang på ferskvann, ligger langt fra nærmeste sjøanlegg og er i tillegg et av de få anlegg som er godkjent for produksjon av stamfisksmolt. Anlegget benytter i dag Ronja Superior på 1100 m 3. Høyden på båten er i underkant av 22 m. Den største båten de ønsker å bruke er Ronja Harvester på 1900 m 3 og høyden på denne båten er 25m. Firmaet sier at dette er dagens situasjon og mener båtene blir ikke mindre. Ut i fra dette vil Marine Harvest Norway AS avdeling Slørdal ha behov for en brohøyde på 25 m over høyvann (se vedlegg 3). Sakkyndig Arve Slettvåg (nå hos fylkesmannen i Møre og Romsdal, men med mangeårig erfaring fra oppdrettsnæringen og fiskeriforvaltningen) uttaler (se vedlegg 4) basert på en samlet kunnskap om næringen at en bro med en seilingshøyde på 25 meter over høyvann vil være tilstrekkelig til å ivareta både nåværende og framtidig brønnbåttrafikk på en tilfredsstillende måte. En bru under 25 meter kan derimot vanskeliggjøre Marine Harvest Norway AS sine vilkår for drive en effektiv settefiskproduksjon innerst i Åstfjorden. Bruhøyde og spennvidde i seilingsleden påvirker brukostnadene på følgende måter: Høyere bru krever flere peler pga tyngre konstruksjon Lengre spennvidde gir høyere tverrsnitt (konstruksjonshøyde) Basert på de ovenfor nevnte innspill legges 25 m seilingshøyde over høyvann til grunn for høringsutkastet.

5 5 3. Kostnader Konsulentselskapet Aas Jakobsen har vært engasjert til å lage et forprosjekt med tilhørende kostnadsoverslag for det nye brualternativet. Deres konklusjoner, gitt i vedlegg 6, viser at brukostnadene for dette alternativet er beregnet til 131 mill kr (2006-kr, dvs. samme kostnadsnivå som for den opprinnelige kommundelplanen). Kostnadsøkningen fra 20 til 25 m seilingshøyde er oppgitt i vedlegg 7. Sammen med tilhørende veger og tunneler er kostnadsoverslaget fra kommunedelplanen er oppdatert, se vedlegg 8. Vi har da tatt hensyn til en de nye tunnelengdene. Det er også tatt hensyn til at tunnelen på nordsiden av Åstfjorden (Mjønestunnelen) skal bygges med tre kjørefelt (et krabbefelt). Hovedpunktene er satt opp i oversikten nedenfor: Brualternativ B1 a Bru i vedtatt kommunedelplan B1 c Vegvesenets forslag ved kommunedelplan behandlingen B1c-2 Formelt høringsutkast Kostnader 700 mill kr 430 mill kr 575 mill kr Kostnadsøkning med krabbefelt i 15 mill kr Mjønestunnelen - - Sum 700 mill kr 430 mill kr 590 mill kr Alle tall i 2010-kr og med en usikkerhet på +/-25 %. Det er benyttet en prisindeks på 12 % fra 2006-kr til 2010-kr. En kostnadsreduksjon fra gjeldende kommunedelplan til en revidert bruløsning av Åstfjorden på 110 mill kr er svært høyt og muliggjør blant annet at utbyggingsprosjektene knyttet til bompengesøknaden for Ny fv 714 kan bygges kontinuerlig. 4. Konklusjoner fra Rambøll AS vedr. supplerende konsekvensutredninger med hensyn på nærmiljø/friluftsliv, friluftsliv, kulturmiljø, jordbruk og landskapsbilde, se vedlegg 9. Analysen er gjort ved at den nye linjen (B1c-1) er satt opp mot de tidligere vurderte alternativene gjennom bruk av samme konsulent og metodikk (fra SVV s håndbok 140 Konsekvensanalyser), se vedlegg 8. For vurderingene på Mjønesaunet har det vært nødvendig med en noe ekstraordinær tilpasning ettersom det nye forslaget bygger på en ny tilførselsveg over dyrkamarka som ikke var tatt med i den forrige runden. For å få sammenlignbare alternativ er dette tillegget også lagt til grunn for vurderingen for det gamle alternativet (B1c) som i praksis krever samme løsning. Nærmiljø/friluftsliv Alternativ (B1a) med hengebro er å foretrekke både for landskapsbilde, kulturmiljø og nærmiljø/friluftsliv. Revidert alternativ B1c-1 har likevel noen endringer i forhold til alternativ B1c for nærmiljøet. På Mjønes vil ikke veien splitte de to bygningsmiljøene noe som vil slå noe bedre ut for nærmiljøet. På Mjønesaunet vil ikke situasjonen bli vesentlig endret i forhold til B1c. Opphold og aktivitet i strandsonen ved Mjønes og

6 Mjønesaunet vil bli mindre attraktivt med en stor konstruksjon tett innpå mens det antas at båttrafikken vil fortsette som før. Konsekvensene for friluftsliv vurderes derfor til å være likt for alternativene B1c og B1c-1 som begge er vesentlig dårligere enn den tidligere vedtatte linje (B1a). Kulturmiljø Kulturmiljøet på Mjønes vil med alternativ B1c-1 ikke bli skilt fra den andre bebyggelsen på Mjønes. Det vil uansett bli vei og bru med store dimensjoner i et sårbart og kulturhistorisk viktig område. Konsekvensene ved alternativ B1c-1 vurderes derfor til å bli mindre enn ved alternativ B1c men også her er alternativ B1a langt å foretrekke for å bevare Mjønes sitt unike miljø. Jordbruk Det er store konsekvenser for begge bruk og et såpass stort arealtap som særlig Mjønesaunet blir påført kan i verste fall føre til nedleggelse. 6 Konsekvensene for alternativ B1c-1 vurderes som mindre da arealtapet på Mjønes blir vesentlig mindre.

7 7 Landskapsbilde Siden B1c ble utredet forrige gang er det nå foreslått en endring ved Mjønesaunet i form av en vegforbindelse med to tilhørende T-kryss mellom fylkesveg 305 og riksveg (nå fylkesveg) 714. For landskapet betyr dette at konsekvensene for landskapsbildet i alternativ B1c er blitt mer negative enn ved forrige utredning. B1c-1 skiller seg fra B1c ved at bjelkebrua på Mjønes er foreslått forskjøvet østover og ut i sjøen slik at den ikke berører terrenget på tangens fastland. For landskapsbildet vurderes dette grepet å ha liten betydning. Brua blir liggende meget tett innpå moreneryggen og visuelt sett forstyrre dagens verdifulle landskapsbilde på dette stedet. Brualternativ B1 a Bru i vedtatt kommunedelplan B1 c Vegvesenets forslag ved kommunedelplan behandlingen B1c-1 Bruløsning ved innhenting av innspillene Nærmiljø/ Verdi Middels Middels Middels friluftsliv Omfang Lite Middels Middels Kulturmiljø Verdi Middels Middels Middels Omfang Lite Middels Middels Jordbruk Verdi Liten Liten til middels Liten til middels Landskapsbilde Omfang Verdi Omfang Intet til lite Middels til stor Lite til middels Middels Middels til stor Middels til stort Middels Middels til stor Middels til stort

8 8 Rambøll AS har foreslått å forskyve vegen ca. 25 meter lenger ut i sjøen på østsiden av Mjønes og at denne legges i en rett linje i stedet for en kurve. Ved dette grepet vil vegen få så stor avstand til morenen at den ikke lenger liggere og skurrer innpå rent visuelt. Et rett strekk vil understerke at vegen lever sitt eget liv uten å forsøke å tilpasses seg natursituasjonen. Dette tiltaket vil også være positivt for nærmiljø/kulturmiljø. En så stor flytting av brua vil medføre at den må fundamenteres på ca 40 m dybde. Dette vil medføre betydelige kostnadsøkninger og Statens vegvesen vil således ikke anbefale dette. 5. Konklusjon fra Miljøfaglig utredning AS vedr naturmiljø, se vedlegg 10 Det er ikke kjente verdier eller konflikter ved det foreslåtte nye alternativet B1c-1 (revidert alternativ B1c) som gir endringer i tidligere konsekvensvurderinger for alternativ B1c. Det er heller ikke grunnlag for å foreslå nye, spesielle avbøtende tiltak, men som et generelt råd er det alltid ønskelig å minimalisere omfanget av fysiske inngrep i biologisk viktige kantsonemiljøer som strandsoner svært ofte vil være. 6. Innspill fra grunneierne 6.1. Turid Mjønesaune, Mjønesaune, se vedlegg 11 a og b Turid Mjønesaune er eier av gården Mjønesaune på sørsiden av Åstfjorden. Hun setter i sitt innspill fokus på vern av dyrka mark og mener planen slik den nå foreligger raserer driftsgrunnlaget på gården. Hun nevner videre at disse innvendingene ble fremmet ved kommunedelplanarbeidet og at kommunen, fylkemannen, fylkeslandbruksstyret og bondelaget tok disse innvedingene til etterretning og gikk i stedet inn for høgbru, dvs. alternativ B1a. I sitt innspill påpeker hun også at planen vil vanskeliggjøre jakt og at det vil oppstå konflikter mellom dyr og kjøretøyer. Turid Mjønes fremmer i stedet en plan med to kurver før brua over Åstfjorden. Denne løsningen reduserer lengden på tunnel fra Kjørna til Mjønesaune med ca 700 m. På nordsiden av fjorden har hun ingen kommentarer.

9 9 De to kurvene som er foreslått vil være ned mot minimumsradius for 80 km/t. Det er svært uheldig at det nå lages en ny hovedveg med så dårlig kurvatur. I tillegg må en større del av brua bygges i radie/klototide. En slik betongkonstruksjon der den største delen ligger i kurve vil kreve flere brufuger som har betydning både for bygge- og vedlikeholdskostnader. At det vil gå med noe dyrka mark er rimelig sikkert. Statens vegvesen mener imidlertid dette kan reduseres med å legge alle skråninger med helning 1:7. Forhåpentligvis kan også masseoverskuddet fra tunnelene bidra til at noe dyrka mark kan gjenvinnes. Med hensyn til innvendingene fra grunneieren med hensyn på hjorteviltet har vi fått følgende kommentar fra Arild Monsen (fagansvarlig teknisk miljø og skog): Mjønesaunet er i kommunens viltplan plassert i Viktig viltområde 7 Slørdalen, Mjønesaunet og Fagerdalen. Mjønesaunet er et viktig hjorteområde med særlig betydning som vinteroppholdssted. Alle nye veginngrep vil i varierende grad påvirke hjortens bruk av dette arealet. Imidlertid er det slik at innmarka med randsoner er sentrale i hjortens utnytting av området, og en lokalisering av vegen utenfor disse jordbruksarealene antas å være klart positivt for denne viktige arten. Andre arter vil trolig ikke påvirkes av trasévalget. 6.2 Anne og Johan Mjønes, Mjønes, se vedlegg 12 Anne og Johan Mjønes er eier av gården Mjønes på sørsiden av Åstfjorden.

10 I sitt innspill påpeker Anne og Johan på at når kryssingen av Åstfjorden bringes inn på banen må også andre krysningsalternativer øst for Mjønes også vurderes på nytt (konsekvensutredes og kostnadsberegnes). De etterlyser også et forslag til vertikalkurvatur. For øvrig henviser de til tidligere innspill ved den forrige prosessen der kommunedelplanen ble vedtatt i Det vil nok være store utfordringer med en alternativ trase inne i fjorden også. I rutevis plan fra 2002 (Engstrøm og Klemetsaunet, SVV) ble det ansett som urealistisk med store inngrep på øyene innerst i Åstfjorden: Innerst i Åstfjorden er det flere muligheter til lengdeforkortelse ved å benytte de mange små øyene som grunnlag for vegfyllinger og brufundamenter. Landskapet har imidlertid stor verdi som landskapselement og for friluftslivet slik at det anses uaktuelt med store inngrep i dette området. I området er det i flg. rutevis plan, trua arter. Fylkeskommunen vurderte (i uttalelse til rutevis plan) at Indre Åstfjorden bør holdes fri for nye større tekniske inngrep (ut fra landskapshensyn og friluftsliv). I forslag til planprogram er det vist til at Snillfjord kommune gjennomførte høsten 2005 en silingsprosess for å luke ut uaktuelle alternativer med basis i manglende innkortingspotensial, økonomiske vurderinger, miljømessige vurderinger, eller samfunnsmessige vurderinger. Det ble gjort vedtak i Kommunestyret i Snillfjord kommune i desember sak 0064/05 om hvilke alternativer som ikke bør utredes videre. Vedtaket ble fattet etter en full høringsrunde samt utlegging til offentlig ettersyn. For øvrig kan nevnes at en veg/bruløsning lengre inn i Åstfjorden vil medføre min 4 km lengre veg enn gjeldende kommunedelplan med brualternativ B1a Grunnforhold Kvartærgeologiske kart fra NGU viser at området på begge sider av fjorden består av randmoreneavsetninger (endemorene). Dette er vanligvis gode masser å bygge veg og bru i. Se også rapport fra Rambøll AS, vedlegg 8. Et sandtak ligger på eiendommen Mjønesaune, dvs. sørsiden av fjorden.. Grunneieren på sørsiden av fjorden hevder imidlertid at det er svært dårlig grunnforhold. Dette vil bli undersøkt nærmere i forkant av reguleringsplanleggingen.

11 11 8. Avbøtende tiltak På Mjønesaune (sørsiden av Åstfjorden) vil følgende tiltak være aktuelle: I forhold til alternativ B1c-1 er terrenget ved alternativ B1c-2 fylt opp og slaket ut i området omkring vegene slik at markoverflaten får en helning på maks. 1:7. Dette for å kunne dyrke jorda maskinelt. Derved unngås bratte fyllingsskråninger som etter hvert vil gro til med vegetasjon og fullstendig endre landskapsildet. Dette tiltaket vil også endre dagens landskap, men vi anser dette som en endring som er mindre dramatisk og iøynefallende. Dette tiltaket er også nevnt under kapitlet om jordbruk. Som også nevnt bør det være mulig å gjenvinne noe dyrka ved å benytte overskuddsmassene fra tunnelen. På Mjønes (nordsiden av Åstfjorden) vil følgende tiltak være aktuelle: Vegen føres på brukonstruksjon helt fram til tunnelportalen. Derved unngås den markante og uheldige fyllingen i dette sårbare landskapet. En lett brukonstruksjon vil føre vegen over landskapet i stedet for å endre landskapsbildet på stedet sterkt. Det kan også være mulig å gjenvinne noe dyrka ved å benytte overskuddsmassene fra tunnelen under Mjøneshatten. For å minimalisere problemene med anleggsarbeidene knyttet til arbeidet med tunnelen gjennom Mjøneshatten (støy, anleggstrafikk, støv, utslipp fra tunneldrifta, etc.) kan tunnelen drives på synk, dvs ovenfra. Dette medfører også at overskuddsmassene fra tunnelen kan kjøres direkte i et massedeponi uten å forstyrre gårdsdrift i anleggsperioden på Mjønes alt for mye. Kostnadsøkningen pga dette vil være svært beskjeden. Støy: Forskrift T1442 Planretningslinjer for støy vil bli lagt til grunn for støytiltakene. Støyberegninger vil bli utført på reguleringsplanstadiet og når disse støyverdiene overstigere kravene i retningslinjene vil tiltak bli utført. På Mjønesaune er vegen allerede i utgangspunktet senket i forhold til gården. På vestsiden av vegen (dvs. på siden mot gården) er det en nær vertikal støttemur som vil skjerme en god del både rent visuelt og mot støy. Ytterligere tiltak i form av støyvolder /skjermer kan bli aktuelt. På Mjønes synes det som om støyskjermer er det mest aktuelt pga terrengtopografien. Støytiltakene vil bli nærmere beskrevet i reguleringsplanen og i byggeplanen. 9. Konklusjon Uttalelsene og kommentarene ovenfor er basert på alternativ B1c-1 med 20 m seilingshøyde. Det alternativ som nå legges ut på høring er alternativ B1c-2 som er identisk med B1c-1 bortsett fra at bruhøyden er økt til 25 m. Det er ikke innhentet nye sakkyndige uttalelser fordi disse to alternativene er vurdert som svært like.

12 12 Statens vegvesen mener at de momenter som er kommet fram ovenfor ikke er av en slik karakter at de tilsier at alternativ B1c-2 ikke lar seg gjøre å realisere spesielt om det tas hensyn til de avbøtende tiltakene nevnt ovenfor. Kostnadsdifferensen mellom brualternativ B1a og B1c-2 på minimum 100 mill kr er så stor at vi vil anbefale at Snillfjord kommune endrer kommunedelplanen og legger alternativ B1c-2 til grunn, se vedlegg 1, 2 samt visualiseringene vist i vedleggene 13 a-e.

13 Vedleggsliste: Vedlegg 1 og 2 Plan og lengdeprofil for alternativ B1c-2. Vedlegg 3 Uttalelse fra NTU vedrørende marinearkeologi, datert Vedlegg 4 Uttalelse fra Marine Harvest Norway AS avd. Slørdal til planlegging av lågbru på FV 714 ved Mjønes i Åstfjorden. Vedlegg 5 Uttalelse vedrørende ny bru på FV 714 ved Mjønes i Åstfjorden, Snillfjord kommune fra sakkyndig Arve Slettvåg Vedlegg 6 Notat fra Aas Jakobsen om Endret bruløsning B1c-1 over Åstfjorden, datert Vedlegg 7 Kostnadsøkning fra 20 til 25 m seilingshøyde, fra Aas Jakobsen Vedlegg 8 Kostnadsgjennomgang av brualternativ B1c-2. Vedlegg 9 Notat fra Rambøll datert Rv 714-fjordkryssingen ved Mjønes supplerende konsekvensutredninger. Vedlegg 10 Notat fra Miljøfaglig utredning AS datert Vurdering av konsekvenser for naturmiljø av alternativ trasé med bru mellom Mjønes og Mjønesaunet Vedlegg 11 a og b Uttalelse fra grunneier Turid Mjønesaune, Mjønesaune Vedlegg 12 Uttalelse fra grunneierne Anne og Johan Mjønes, Mjønes Vedlegg 13 a-e Visuell illustrasjon av høringsutkastet alternativ B1c-2. 13