Harstad Skipsindustri AS. KU Landskap Harstad Skipsindustri. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 KU Landskap Harstad Skipsindustri Utgave: 2 Dato:

2 KU Landskap Harstad Skipsindustri 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU Landskap Harstad Skipsindustri Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rapport Oppdrag: KU og planprogram Harstad skipsindustri Oppdragsbeskrivelse: Utarbeiding av konsekvensutredning for landskap, herunder landskapsbildet. Oppdragsleder: Lars Andre Uttakleiv Fag: Plan og urbanisme Tema Reguleringsplan Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Stasa Josilovic Ann-Kjersti Johnsen

3 KU Landskap Harstad Skipsindustri 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Harstad skipsindustri for å utrede konsekvens for temaet landskap i forbindelse med ny reguleringsplan. I denne delrapporten vurderes hvilke virkninger tiltaket vil kunne få for landskapet, herunder landskapsbildet. A3 arkitekter v/ Erling Johansen har vært kontaktperson for oppdraget. Stasa Josilovic har gjennomført feltbefaring og ståstedsanalyser, samt skrevet rapport. Lars André Uttakleiv har også deltatt i arbeidet og har vært oppdragsleder. Kvalitetssikrer har vært Ann-Kjersti Johnsen. Harstad, Lars Andre Uttakleiv Oppdragsleder Ann-Kjersti Johnsen Kvalitetssikrer

4 KU Landskap Harstad Skipsindustri 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 innledning Metodikk Vurdering av konsekvens av foreslått utbyggingsområde områdeinndeling og ståsted Bakgrunn Områdeinndeling og ståsteder Landskapsanalyse og konsekvensvurdering Delområde 1. Sentrum Delområde 2: Seljestadfjæra / Langneset Delområde 3: Mercurveien Delområde 4: Gangsåsen Delområde 5: Harstadbotn / Grønnebakken Delområde 6: Nedre Seljestad Delområde 7: Øvre Seljestad Delområde 8: Solstien/Utsikten Delområde 9: Hålogalandsgata / Eineberget Delområde 10: Harstadåsen Samlet konsekvens Tilrådning til plan Konklusjon...51

5 KU Landskap Harstad Skipsindustri 4 1 INNLEDNING For å imøtekomme framtidens utvikling innom skips- og oljeindustri i Harstad planlegges et nytt administrasjonsbygg på fyllingsområdet like nordøst for Stålhallen ved Harstad mekaniske verksted. Formål med denne del av utredningen er å evaluere tiltakets (kontorbyggets) visuelle virkninger og konsekvenser på bylandskapet i Harstad. Medvirkning i henhold til veileder og landskapskonvensjonen sikres i gjennomføring av planprosess. I denne delutredningen vurderes hvilke virkninger tiltaket vil kunne få for landskapet, herunder landskapsbildet. Landskapet er i denne sammenheng en betegnelse knyttet til opplevelser av våre visuelt fattbare omgivelser, som rommer både by-, natur- og kulturmiljøer. Begrepet visuelt kan utvides til å romme langt flere aspekter knyttet til "opplevelsen" (lyd, lukt kunnskap mv.), men forenkles i analysen til den rent visuelle. Harstad bylandskap omfattes i denne utredningen av sentrum og industrien langs Seljestadfjæra og Harstadbotn, samt Mercursiden og Gangsås boligområde. Strukturen for denne delen av rapporten er oppbygd etter en inndeling av bylandskapet i 10 delområder. I tillegg er det gjort ståstedsanalyser for de delområder hvor tiltaket er vurdert til å ha visuell påvirkning Figur 1. Planområdet og bylandskapet. Stiplet linje viser det ytre landskapsrom som avgrenser bylandskapet hvor åsene danner den ytre ramme og visuell avgrensing.

6 KU Landskap Harstad Skipsindustri Metodikk I merknadsbehandlingen til planprogrammet viser fylkesmannen til veileder for landskapsanalyse ved planlegging av kommuneplaner utviklet av DN/RA (Direktoratet for naturforvaltning/ Riksantikvaren.2010). Vi har valgt å benytte metoden for områdeinndeling og verdivurdering av landskap. Det bemerkes at landskapsanalysen er tilpasset tiltakets skala/nivå og omfang. DN/RA:s landskapsanalyse er delt inn i 5 faser: I fase 1 settes mål og rammer for analysen. Fase 2 består i å gjøre seg kjent med utredningsområdet. Her gjøres befaringer og feltarbeid der et arbeidskart med inndeling av utredningsområdet i delområder og notater gjøres og bilder/foto fra de ulike områdene tas. I fase 3 fastsettes de store trekk i utredningsområdet med fokus på helheter og sammenheng og landskapskarakteren for de ulike delområdene defineres. I fase 4 vurderes landskapets verdi ut ifra den fastsatte landskapskarakteren for de ulike delområdene. I fase 5 vurderes konsekvensen av arealbruksendringene som foreslås i deler av et delområde eller i flere delområder. Landskapsanalysen brukes så til å vurdere konsekvensen av det foreslåtte utbyggingsområdet i planen. 1.2 Vurdering av konsekvens av foreslått utbyggingsområde. For å komme fram til konsekvensen av det foreslåtte utbyggingsområde må det først vurderes i hvilken grad landskapskarakteren til delområdet som berøres, blir påvirket av forslaget. Deretter fastsettes konsekvensgraden ved å sammenholde delområdets verdi med forslagets påvirkning på delområdets landskapskarakter. Jo mer verdifullt et delområde er, jo større betydning får en negativ påvirkning på landskapskarakteren for konsekvensgraden. Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakteren Påvirkning på landskapskarakteren er et uttrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle utbyggingsområdet vil medføre for landskapskarakteren til det enkelte delområdet. Den korte

7 KU Landskap Harstad Skipsindustri 6 sammenfattende landskapskarakteristikken settes inn i skjema og er utgangspunktet for å vurdere hvorvidt og hvordan karakteren blir påvirket som følge av foreslått utbygging. De konkrete virkningene som en utbygging vil medføre beskrives kort. Hvilke virkninger som er aktuelle må vurderes konkret for det enkelte tilfelle. Følgende forhold er sjekkes ut for å fastslå hvilke konkrete virkninger forslaget vil få: Hvilket/hvilke delområder avgrenset i landskapsanalysen blir direkte berørt? Hvilke arealer berøres direkte av forslaget? Hvor blir utbyggingen synlig fra? Vil den få nærvirkning ved at et område får utbygging tett innpå seg eller fjernvirkning med innsyn og utsyn på lengre avstand, endringer i horisontlinjer osv. Vil ny adkomst til utbyggingsområdet gå gjennom delområdet, kreves det ny veg eller blir det økt trafikk på eksisterende veger? Er det andre delområder som blir påvirket av planlagt utbyggingsområde på noen av de nevnte måtene? Disse må i så fall vurderes på samme måte. Kan utbyggingen tenkes å få ringvirkninger, for eksempel ved at vegomlegginger kan føre til at sentrumsfunksjoner flyttes i framtida? På grunnlag av de konkrete endringer planforslaget vil føre til, kan en vurdere hvilken betydning dette vil få for landskapskarakteren til delområdet som berøres, om den vil svekkes eller styrkes eller forblir uendret og om ev. endringer er akseptable eller ikke. Noen spørsmål som tar utgangspunkt i forhold som ble vurdert ved fastsetting av landskapskarakteren i fase III, skal gi en støtte til vurderingen: Hvordan blir landskapets innhold påvirket? I hvor stor grad blir landskapets innhold påvirket? Blir pågående endrings- og vedlikeholdsprosesser i området påvirket - og i hvilken grad blir de eventuelt påvirket? Hvordan påvirkes sammenhenger i området? Hvordan påvirkes brudd i området? Er det nøkkelelementer eller andre viktige forhold som blir påvirket - og i hvilken grad? Blir for eksempel siktlinjer mellom nøkkelelementer brutt? Grad av påvirkning angis på en skala. Både negativ og positiv påvirkning skal vurderes. Mest aktuelt er det at et forslag som krever konsekvensutredning vil føre til at den eksisterende landskapskarakteren blir negativt påvirket. Men det vil og være tilfeller der påvirkningen er positiv. Mest åpenbart kan det gjelde delområder med liten verdi der dette skyldes at

8 KU Landskap Harstad Skipsindustri 7 landskapsinngrep har påvirket tidligere verdier sterkt negativt og der utbyggingsforslaget medfører reparasjon av skader. I mer urbane landskap som allerede er preget av bebyggelse, kan en utbygging oftere ha positiv konsekvens ved at den styrker og bygger opp under den landskapskarakteren området har (Veileder. Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. 2010) Konsekvensvurdering og tilråding til plan For å kunne konkludere med hva som blir konsekvensen av foreslått utbyggingsområde, må verdien av delområdet trekkes inn. Delområdets verdi og begrunnelsen av verdi settes inn i skjema. Konsekvensen av tiltaket på landskapet framkommer ved å sammenholde verdien av delområdet med grad av påvirkning på landskapskarakteren, jf. tabell 1 nedenfor. For å lette sammenligningen av konsekvenser av ulike forslag, er det hensiktsmessig å gradere konsekvens på en skala. Påvirking Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Liten negativ påvirkning Positiv påvirkning Verdi Svært stor verdi Svært store negative konsekvenser Store negative konsekvenser Middels negative konsekvenser - - Positive konsekvenser Stor verdi Store negative konsekvenser Store negative konsekvenser Middels negative konsekvenser - - Positive konsekvenser Middels verdi Middels Middels Små negative negative negative konsekvenser konsekvenser konsekvenser Positive konsekvenser Liten verdi Små negative Konsekvenser - Små negative konsekvenser - Små negative konsekvenser - Positive konsekvenser Ubetydelig verdi Små negative konsekvenser - Små negative konsekvenser - Små negative konsekvenser - Positive konsekvenser Tabell 1. Gradering av konsekvenser.

9 KU Landskap Harstad Skipsindustri 8 Sammenhengen mellom de vurderinger som er gjort i landskapsanalysen og i reguleringsplanen bør sikres ved at vurdering av konsekvenser også gir tilrådninger om avbøtende tiltak og hvordan dette bør følges opp i planen. I denne utredningen er ståstedsanalyse benyttet som en del av kunnskapsgrunnlaget til konsekvensvurderingene. Resultatet av konsekvensvurderingene skal belyse potensial ved bevaring av vesentlige elementer og god tilpassing av ny bebyggelse og anlegg til landskapets karakter Tilpassing av metodikk Analysen er tilpasset utredningens omfang og skala. Landskapet er delt inn i funksjonelle delområder i M 1:1000. For å vurdere landskapskarakter- og verdi til de enkelte delområder er det gjort en kort vurdering og beskrivelse av delområdets landskapselementer. I rapporten er kun oppsummering av beskrivelsene og delområdets landskapskarakter presentert som grunnlag til videre verdi- og konsekvensvurdering (Tabell 2. Eksempel på delområdebeskrivelsene). Konsekvensen av tiltaket for alle delområder er satt opp i tabellform i kapitel 4. Sumvirkning av tiltaket er her vurdert ut i fra en vekting langs konsekvensskalaen fra 1 5, hvor 1 representerer svært store negative konsekvenser og 5 positive konsekvenser. Samlet sum blir så delt på antall delområder som gir uttrykk for gjennomsnittlig konsekvensgrad av tiltak. Landskapskarakter - Delområde 1. Sentrum Forhold ved landskap / sted Beskrivelse Betydning Landskapets innhold Landformer og vann Hoveddel av areal ligger på en flate som i hovedsak består av utfyllinger ut over naturlig strandlinje. I øvre SV Stor del skråner terrenget opp mot Harstadgårdsbakken og hvor Generalhagen og Rådhuset utgjør avsluttende del av terreng/ åsrygg fra delområde 7 med Gullhaugen. Hele delområdet har stor grad av kontakt mot ytre del av havnebassenget. Vegetasjon Kulturbetinget vegetasjon: Parkareal, tresatte alléer og beplantning langs vei og torg. Parkareal i Middels Generalhagen er viktigste og sammenhengende grønnstruktur i delområdet. Arealbruk og bebyggelse Bymessig bebyggelse dominert av kvartalsstruktur iblandet enkeltstående trehusbebyggelse. Dominert av Stor Nærings-og serviceutnyttelse. Stedvis boliger i hovedsak bygårder og leilighetsbygg. Industriarealer med skipsverft. Havneområde med servicebygg for skipsgodshåndtering, hurtigrute kai, hurtigbåt og ekspedisjonsbygg. RV 83 går gjennom sentrum, med stor gjennomgangstrafikk. Trafikk og parkering har dominerende preg. Kulturhistorien i landskapet Bymessig bebyggelse fra flere epoker gjennom siste hundre år. Dominerende bebyggelsesstruktur fra vekstperioden på og 70-tallet. Særlig framtredende fasader fra tallet. Stedvis nybygg fra siste 20 årsperiode. Stor

10 KU Landskap Harstad Skipsindustri 9 Kulturelle referanser Skipsverftsindustri preger deler av bylandskapet og representerer en lang historisk kontinuitet. Framtredende Jungen arkitektur. Viktig referansebygg i byens historie. Middels Romlig-estetiske forhold Vekslende skala opplevelse fra små til storskala romlige forhold. Hoved preg er likevel en vekslende til Stor dominerende visuell kontakt mot fjordbasseng og omkringliggende bydeler / delomr. Særlig langs sentrums sentrale bygnings- og vei strukturretning i mot nordøst. Endringsprosesser- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jordbruk og utmark Byggevirksomhet, transport Lite nybygging, og stedvis tegn på stagnasjon med mye tomme bygningsmasser. Spredte nybygg, i hovedsak Liten leilighetsgårder og hotell. Kjøpesenter etablert i eksisterende bygningsmasser. Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige Romlig sammenheng og kontakt mot fjord og fjordbasseng, i nord og nordøstlig retning. I vestlig, sørlig og Stor sammenhenger østlig retning avgrensinger mot åslandskapets horisontlinjer og terrasserte bolig- og villastrøk. Funksjonelle sammenhenger Havn og kaiområder som en stor del av sentrum henvender mot. Stor Historiske sammenhenger De tydelige funksjonelle sammenhenger framhever byens historiske tilknytning mot havna og fjorden. Stor Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer _ Menneskeskapte nøkkelelementer Enkelte viktige historiske bygg Stor Landskapskarakter Delområdet, Harstad sentrum, har en tydelig urbant bylandskap/struktur med god kontakt til havnebassenget og fjordlandskapet utenfor. Visuelt henvender delområdet seg i hovedretning NØ ut fjordlandskapet og dels Ø SØ mot Gangsås. Området ligger på en flate som dels består av utfyllinger. Nordvest og sørvest skråner terrenget, dels bratt opp mot Harstadåsen. Vegetasjonen har et tydelig urbant- og park liknende karakterer. Bebyggelsen har en tydelig kvartalsstruktur med flere historisk viktige bygninger i tillegg til en tydelig tilknytning til Skipsverftsindustrien. Tabell 2. Delområdebeskrivelse. Datagrunnlag for vurdering av landskapsverdi og videre konsekvensvurdering av tiltakets påvirkning på delområdets verdi Datagrunnlag og forutsetninger; skisse av tiltak Tiltaket som her vurderes er planprogrammet til Harstad skipsindustri sitt utkast av foreslått bygningstype / modell. Utredningen vurderer konsekvens av dette alternativ i forhold til volum, form og plassering. Resultat av konsekvensgrad blir drøftet i kapitel 4 med forslag til justeringer og avbøtende tiltak.

11 KU Landskap Harstad Skipsindustri 10 2 OMRÅDEINNDELING OG STÅSTED 2.1 Bakgrunn Utredningsområdet utgjør Harstad sentrum og bylandskapet rundt sentrum- samt industri og næringsområdene som langs Seljestadfjæra og Harstadbotn. Sentrumsområdet og industrien ligger på en flate (utfylling, markert i lys rosa og grå fig 2). Øvrig bebyggelse ligger terrassert opp i åssidene rundt sentrumsflaten. Særlig karakteristisk danner de grønne åsene et bølgende og rolig omriss til hele bylandskapet (stiplet hvit markeringer i fig 2). Planområdet ligger innenfor industriområdet ved enden av Seljestadfjæra. Figur 2 Harstad helheter og sammenhenger. Landskapsanalyse med bruk av romlig analyse. Viser overordnede landskapstrukturer i bylandskapet, samt planområde.

12 KU Landskap Harstad Skipsindustri Områdeinndeling og ståsteder Bylandskapet er delt inn i 10 delområde. Inndelingen er gjort ut ifra befaring i felt og naturlige bebyggelsesstrukturer og romlige grenser som finnes i det nære landskapsrommet gjennom bylandskapet. Ståstedene (nr.) er valgt ut for å beskrive visuell påvirkning som det planlagte tiltaket kan tenkes å få på bylandskapet og delområdene. Tiltaket, et kontorbygg for den maritime klynge, ligger innenfor delområde to. I hvert delområde er det valgt ut en eller to ståsteder med unntak for delområde to, sju og ni. Samlet skal de 9 valgte standpunkt gi en oversikt over den visuelle påvirkning og konsekvens tiltaket har mot det helhetlige bylandskapet. Figur 3. Områdeinndeling og ståsteder 1-9.

13 KU Landskap Harstad Skipsindustri 12 Ståstedsanalysene og konsekvensvurderingene tar utgangspunkt i fra det enkelte standpunkt og er knyttet til det aktuelle ståstedet. Tiltakets visuelle virkninger vil alltid variere gjennom de forskjellige delområdene, enkelte delområder med større påvirkning og andre med mindre påvirkning enn hva som er angitt her. Dette drøftes under den enkelte delområdevurdering. Nærvirkning: Ligger tiltak tett på et delområde og endres opplevelsen av utsyn herfra? Vil det påvirke sol/skyggeforhold? Fjernvirkning: Påvirker tiltak innsyn til delområdet og vil det endre utsyn på lengre avstand, bryte horisontlinjer, viktige landskapselement eller historiske siktlinjer og kontaktpunkt? Delområder: 1. Sentrum 2. Seljestadfjæra / Langneset 3. Mercur 4. Gansåsen 5. Harstadbotn / Grønnebakken 6. Nedre Seljestad 7. Øvre Seljestad / Gullhaugen 8. Solstien / Utsikten 9. Hålogalandsgata / Eineberget 10. Harstadåsen

14 KU Landskap Harstad Skipsindustri 13 3 LANDSKAPSANALYSE OG KONSEKVENSVURDERING I det følgende blir hvert enkelt delområde analysert, beskrevet og verdivurdert. Så gjøres en ståstedsanalyse med en oppsummerende konsekvensvurdering. I kapittel 4 er det gjort en vurdering av samlet konsekvens av tiltak for bylandskapet. 3.1 Delområde 1. Sentrum Landskapskarakter Figur 4. Delområde 1. Sentrum. Ståsted standpunkt (oransje). Landskapskarakter - Delområde 1. Sentrum Landskapskarakter: Delområdet, Harstad sentrum, har en tydelig urban bylandskap/struktur med god kontakt til havnebassenget og fjordlandskapet utenfor. Visuelt henvender delområdet seg i hovedretning NØ ut fjordlandskapet og dels Ø SØ mot Gangsås. Området ligger på en flate som dels består av utfyllinger. Nordvest og sørvest skråner terrenget, dels bratt opp mot Harstadåsen. Vegetasjonen har et tydelig urbant- og parkliknende karakterer. Bebyggelsen har en tydelig kvartalsstruktur med flere historisk viktige bygninger og i tillegg en tydelig tilknytning til Skipsverftsindustrien.

15 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse 1: Sentrum Foto standpunkt er fra kaikanten bak Prix butikken ved Fjordgata 5 og har orientering sør mot Harstadbotn. I forgrunn til høyre ligger Stålhallen og til venstre for Stålhallen er planområdet hvor tiltak skal plasseres. Det bemerkes at standpunkt er tatt i fra kaikant ca 2 meter over flomål og slik representerer opplevelsen av byggets nærvirkning fra denne ene del av sentrum. Visuell kontakt fra delområde 1 til planlagt tiltak vil variere, sporadisk gjennom Hans Egedesgate, Storgata og dels mot nordlig del av Kulturhuskaia, utenfor delområdeavgrensning. For de sentrale sentrumsområder med torvet og gågate vil det ikke være visuell kontakt mot planlagt tiltak. Fra fotostandpunkt er det god visuell kontakt over mot nedre Gangsås/Mercur og inn mot Harstadbotn. Industribebyggelsen, landskapet og den store vannflaten er dominerende i bildet. Landskapsrommet ligger omkranset av de skogkledde åsene med Gangsåsen, Grønnebakkan og Kanebogåsen i nærhorisonten. Kanebogåsen og Heia/Middagsfjellet utgjør henholdsvis horisontlinjen og fjernhorisont. Den blå vannflaten gir en åpenhet mot denne delen av delområdet. Illustrasjon av tiltak fra dette ståstedet viser at bygget har en stor skala og virker like monumental som fjellene i bakgrunn. Tiltaket bryter silhuetten mot sør. Nærvirkningene vurderes å være store.

16 KU Landskap Harstad Skipsindustri 15 Figur 5. Ståsted 1, Sentrum. Figur 6. Ståsted 1, Sentrum med illustrasjon av tiltaket.

17 KU Landskap Harstad Skipsindustri Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 1. Sentrum Beskrivelse av utbyggingsområdet Ståstedsanalyser, fotovisualisering Pkt. 1 Sentrum Se planbeskrivelse. Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter: Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Begrenser det åpne rommet som utgjøres av havnebassenget nærmest delområdets vestre kant (kaikant). Samtidig vil nærheten i/til tiltaket bidra positivt for vitalisering av et sentrumsnært område. Visuell fjernvirkning: Bryter sammenhengen i den store blå vannflaten langs havnebassenget mot sør og kontakten med landskapet /horisontlinjen i sør. Påvirkning: Middels negativ påvirkning Delområdets verdi: Stor verdi Begrunnelse for verdi: Delområdet som er Harstads sentrumsområde har en stor verdi som del av byen og innbyggernes identitet. Særlig god helhet og sammenheng i topografisk plassering som samtidig gir en sterkt inntrykksstyrke med gjennomgående kontakt mot fjordlandskapet utenfor. Samlende knutepunkt for mange av byens funksjoner. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Delområdet sammenheng med havnebassengene mot sør begrenses og en del av kontakten til den sydlige bydel endres. På grunnlag av delområdets viktige funksjon som bylandskapets sentrumskjerne og store verdi, er tiltaket vurdert til middels negative konsekvenser. Angi grad av påvirkning: Middels negativ konsekvens. Tilrådning til plan: Utformingen og skala på tiltaket kan tilpasses slik at det blir visuelt og fysisk sett bedre forankret til sine omgivelser og det overordnende landskapet. Kvaliteter og viktige trekk som er viktige for byens identitet og som finnes i umiddelbar nærhet til planområdet bør ivaretas.

18 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 2: Seljestadfjæra / Langneset Landskapskarakter I den nordlige delen av dette delområdet ligger selve planområdet. Figur 7. Delområde 2. Ståstedsanalyse og visualiseringsretning, markert i oransje. Landskapskarakter - Delområde 2 Seljestadfjæra/Langneset Landskapskarakter: Område med sterk industrikarakter og innslag av mindre boligområde og spredte boliger. Industribygninger har en sterk romlig og visuell plass i det flate og langstrakte delområdet og visuell kontakt ut av delområdet er i hovedsak mot nærhorisont. Flere utydelige/udefinerte bebyggelsesstrukturer og uutnyttede arealressurser. Sammen med mange store parkerings- og oppstillingsplasser forsterkes den åpne romlige skala og den udefinerte bystrukturen i området. Sterkt preg av ekspansjon og utvikling som trolig vil endre områdets karakter fundamentalt de neste år.

19 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse Delområde 2 har en gjennomgående flat topografisk utforming som gir varierende utsyn til både nær- og fjernhorisont. Utsyn mot nordlig del av bylandskapet veksler fra fraværende til glimtvis mellom eksisterende bygningsmasser. Ståsted er lagt til liten høyde like utenfor delområdet, ståsted nummer 2; Slottet. Bildet er tatt mot nord og ut over delområdet. Midt og bak i bildet synes Trondenes halvøya og Trondenes kirke med fjell- og fjordlandskapet i bakgrunn. Fra dette standpunktet vil tiltakets plassering dels bryte kontakt mot sentrum og utsikten til mindre deler av Trondenes halvøya. Betraktet gjennom delområde 2, er det små negativ fjernvirkninger ettersom kontakten og utsikten mot nordlig del av bylandskap i utgangspunktet er liten. Delområdets flate topografi, i snitt mellom 3-4 meter over havnivå, sammen med eksisterende bygningsmasser gjør at man gjennom delområdet har vekslende utsyn mot sentrum og nordlig del av bylandskapet. Fra sørlig del ved Langnes er det et åpent utsyn mot byen og fjordlandskapet. Fra denne delen av delområdet vil tiltaket skjerme mot sørlig del av sentrum. Stedvis gjennom delområdet vil det være større negative både nær- og fjernvirkninger av tiltak som dels vil fjerne visuell kontakt mot fjordlandskapet i nord.

20 KU Landskap Harstad Skipsindustri 19 Figur 8. Ståsted 2, Slottet. Figur 9. Ståsted 2 Slottet med illustrasjon av tiltaket.

21 KU Landskap Harstad Skipsindustri Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 2. Seljestadfjæra/Langneset Beskrivelse av utbyggingsområdet Pkt. 2 Slottet Se planbeskrivelse. Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter: Direkte arealinngrep: I tillegg til selve bygningskroppen innebærer tiltaket utfylling i sjøen og oppbygning av p-hus sør for Stålhallen. Tiltaket innebærer en forandring av funksjoner på området som tidligere har vært industrivirksomhet og vil sannsynligvis tilføre en positiv endring for nordlig del av delområdet og i overgang mot delområde 1, sentrum. Nærvirkning: Den overordnede bebyggelsen i delområde har en relativ stor skala, som sammen med en flat topografi i utgangspunktet gir vekslende utsyn. I deler av delområdet, i hovedsak i nordlig retning, vil tiltaket ha stor nærvirkning ved at man mister utsyn mot sørlige sentrum. Bygningens skråstilte plassering forsterker denne opplevelsen. Visuell fjernvirkning:. I og omkring planområdet vil plasseringen av bygget ut mot kaikanten gi et lukket inntrykk og fravær av utsyn mot fjordbassenget i nord. Byggets størrelse oppleves dramatisk i relasjon til skala på bebyggelsen omkring og i relasjon til de byrom som vil skapes i tilknytning til bygget. I relasjon til Stålhallen vil bygget kunne havne i en visuelt drag kamp mellom de to. Samtidig vil en fornyelse av bygningsmassen i området bidra til en vitalisering av delområdet og gi en samlet positiv påvirkning. Påvirkning: Positiv påvirkning Delområdets verdi: Middels verdi. Begrunnelse for verdi: Området er preget av industri- og næringsvirksomhet med lite variasjon. Store deler av området bærer preg av dårlig arealbruk og vedlikehold. Verdi er her satt på grunnlag av skipsverftsindustriens sterke forankringen til byens historie. I tillegg er det et sentrumsnært område som ligger nært havnebassenget og har mange potensialer og kvaliteter. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Tiltaket plassering mot havnebassenget, sammen med omlegging av vegnett, nytt parkeringshus og utfylling i sjøen vil bety en stor, både fysisk og funksjonsmessig forandring for delområdet. Det er primært visuelle nærvirkninger som vil bidra negativt til landskapets karakter og kontakten mot deler av sentrum og fjordlandskapet utenfor. Den nye funksjonen som tiltaket innebærer kan bidra positivt til vitalisering av et område med lite bruk og preg av forfall. Det vil og kunne bidra positivt til byen. Angi grad av konsekvens: Positiv konsekvens. Tilrådning til plan: Byggets skala og plassering i området må vurderes i relasjon til det overordnede landskap. Tiltaket må vurderes opp i mot eksisterende bygningsmasser i planområdet og unngå en forsterkning av det eksisterende monumentale preget i dagens industriområde. Tiltaket må sees i sammenheng med planlagte utfyllinger og nye kaiareal i tilgrensende planområder og tilstrebes å utnytte disse områders kontakt mot havnebassenget. Tiltaket bør ta hensyn til historiske siktlinjer/ trekk.

22 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 3: Mercurveien Landskapskarakter Figur 10. Delområde 3 Mercurveien og ståsted 3. Landskapskarakter - Delområde 3. Mercur Landskapskarakter Industriområde med stor skala mot/langs havnebassenget og et grønt belte i terrenget. Mercurveien og terrengforholdene skaper tydelig grense/skille mellom de to strukturene. Usammenhengende og dels storskala industri- og næringsbebyggelse og en markant fjellskjæring gir delområdet sterk visuell og romlig plass internt og mot bylandskapet for øvrig.

23 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse Ståsted 3, Mercurveien. Planområdet ligger nært ståstedet, like på andre siden av havnebasseng. Vannflaten skaper en viss avstand. Til venstre i bildet sees industribebyggelsen. Stålhallen nærmest planområdet er en markant bygning som til tross for sin skala, herfra er underordnet Harstadåsen og horisontlinjen i bakgrunn mot vest. Til høyre i bildet ligger deler av sentrum og skiftningene fra tett bygningskvadratur til eneboligbebyggelse i åsen. Fra dette ståsted er byggets skala tydelig. Bygget dekker utsikten mot deler av Gullhaugen og midtre del av Harstadåsen og tangerer horisontlinjen mot Harstadåsen. Bygget vil utgjøre et tydelig landemerke mot havnebassenget og har mindre kontakt med byens bebyggelsesstruktur fra dette perspektiv. Tilgrensende utfyllingen i sjøen og kaifront, bidrar mye til opplevelsen av tiltaket og skaper en renere linje i sjøfronten. I illustrasjoner vises den nye kaikant fra tilgrensende planområde som en lang homogen struktur og vil være et sterkt element i seg selv, som i tillegg bidrar til at det nye bygget kommer lengre fram og tetter på delområde 3. Langs kaifront mot nord, knyttet til tiltaket, kan det skapes gode oppholdssoner.

24 KU Landskap Harstad Skipsindustri 23 Figur 11. Ståsted 3, Fra Mercurveien. Figur 12. Ståsted 3, Fra Mercur med illustrasjon av tiltaket.

25 KU Landskap Harstad Skipsindustri Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 3. Mercur Beskrivelse av utbyggingsområdet Pkt 3. Mercurveien. Se planbeskrivelse Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Utfylling langs tilgrensende planområde og kaikant mot nord gjør at tiltaket visuelt kommer tetter på delområdet. Visuell fjernvirkning: Tiltaket skala minsker utsikten mot Harstadåsen og bryter horisontlinje. Skala på tiltaket forsterkes/tydeliggjøres i relasjon til bebyggelsen i sørlig del av sentrum. Påvirkning: Stor negativ påvirkning Delområdets verdi: Liten verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdet er en viktig del av byens østlige ramme og synlig fra store deler av bylandskapet. Industriområdet oppfattes som en del av det overordnede industrilandskapet rundt havnebassenget. Usammenhengende strukturer, tildels dårlig hevd og tilstand og enkelte skjemmende inngrep og installasjoner. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Tiltaket endrer utsikten og overordnende bylandskapet. Skala og utforming på tiltaket forholder seg lite til omgivelsene i nær- og fjernskala. Vurdert opp i mot delområdets samlende egenskaper og verdi settes konsekvens til, middels negative konsekvenser. Angi grad av påvirkning: Middels negativ konsekvens Tilrådning til plan: Utformingen bør tilpasses og forankres mot omgivelsene i skala og utforming. I tillegg er det et behov for tilpasning og bearbeiding av kaifront i møte mot tilgrensende planområde og i tiknytning til nybygg.

26 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 4: Gangsåsen Landskapskarakter Figur 13. Delområde 4 Gangsåsen, med ståsted 4. Landskapskarakter - Delområde 4. Gangsåsen Landskapskarakter Delområdet ligger på en naturlig «åshylle» ovenfor Mercurveien og fjordbassenget, nedenfor Gangsås-toppen - et grønt boligområde som er godt tilpasset landskapet og sine omgivelser. Rekkehus og småblokker i nedre del og dels tett villabebyggelse i øvre del. Delområdet har et storskala utsyn mot bylandskapet,mot de øvre delområdene og mot sentrum. Mot nord danner fjordog fjell landskap nordlige ytre ramme.

27 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse 4. Gangsåsen I forgrunnen ligger den grønne vegetasjonsstrukturen som en karakteristisk og viktig innramming i delområdet. Nedenfor og bak vegetasjonskanten sees planområdet og sentrum på motsatt side av havnebassenget. Fra ståstedet er utfyllingen i planområdet og kaikanten de mest framtredende element og en del av inntrykket av tiltaket. Bygget tar ikke mye av utsikten sett fra dette ståsted. Fronten av bygningene som vender mot sjøen dominerer mest i bildet og tar mye av oppmerksomheten. Figur 14. Ståsted 4, Gangåsen Figur 15. Utsyn fra Gangsåsen mot sentrum og tiltaket i vest.

28 KU Landskap Harstad Skipsindustri Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 4. Gangåsen Beskrivelse av utbyggingsområdet Se planbeskrivelse Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Pkt. 4 Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Ingen direkte nærvirkning. Visuell fjernvirkning: Små fjernvirkninger. Mest iøynefallende er den visuelle dragkamp som oppstår mellom eksisterende Stålhallen og tiltaket. Påvirkning: Liten negativ påvirkning Delområdets verdi: Middels til stor verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Fin skala, god sammenheng og variasjon i bebyggelsen. God og helhetlig i landskapsstruktur med bebyggelse, vegetasjon og terreng. Definerer den østlige innramming i bylandskapet. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Tiltakets skala drar til seg mye oppmerksomhet og oppleves som et landemerke.tiltaket gir liten visuell konsekvens for delområdet. Angi grad av påvirkning: Små negative konsekvenser Tilrådning til plan: Utformingen og skala på tiltaket bør tilpasses og forankres i omgivelsene og bylandskapet omkring.

29 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 5: Harstadbotn / Grønnebakken Landskapskarakter Figur 15. Delområdet 5 Harstadbotn/Grønnebakken, med ståsted 5 og 6. Landskapskarakter - Delområde 5. Harstadbotn/Grønnebakken Landskapskarakter Delområdet danner bylandskapets sydlige ramme med en åpen, amfiformet åsside. Skogkledte åsrygger danner ytre avgrensing. Et relativt tett boligområde terrassert oppover i åssiden, med store grønne strukturer og en storskala utsyn med hele bylandskapet og fjordlandskapet i bakgrunn. Oppbrutt og småskala internt gjennom området, med en romlig oppdeling mellom Grønnebakken og Harstadbotn.

30 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse Ståsted 5, Vallfjellet / Steinveien Oppe fra Vallfjellet/Åsmyren ved Harstadbotn sees store deler av industrilandskapet rundt Harstadbotn og Seljestadfjæra i tillegg til bebyggelsen i sentrum og opp mot Harstadåsen. Til venstre i horisontlinjen går toppen på Harstadåsen og lenge til høyre avsluttes horisontlinjen med fjellene på Grytøya. Figur 16. Ståsted 5, med utsyn fra Vallfjellet.

31 KU Landskap Harstad Skipsindustri 30 Figur 17. Ståsted 5, Vallfjellet med illustrasjon av tiltaket. Tiltaket føyer seg fint inn i bakgrunns-teksturen av sentrumsbebyggelsen og tangerer ikke bebyggelsen i åsene i bakkant. Refleksjonen i vannet, som illustrert her, kan periodevis være et tema og valget av materialene i fasaden på bygget i planområdet vil påvirke helhetsbilde av bygget fra dette ståsted. Forsterker havneområdets store skala og plass i byen. Ståsted 6, Grønnebakken. Fra Grønnebakken er en sammenhengende bebyggelsesstruktur fra Harstadbotn, over Seljestad og til Harstadåsen, den primære opplevelsen. Samtidig er utsikten lang, man ser havne- og fjordbassengets åpne flater bevege seg mellom øyene og landskapet forbi Trondeneshalvøya og mot Senjafjellene langt i horisonten (til høyre i bildet). Trondenes kirke skimtes i bakgrunn mot de grønne bakkene på Trondenes halvøya.

32 KU Landskap Harstad Skipsindustri 31 Figur 18. Planområdet sett fra Grønnebakken, ståsted 6. Figur 19. Tiltaket sett fra Grønnebakken mot nord.ståsted 6. Tiltaket oppleves som langt unna, men skala og den skråstilte plassering forsterker inntrykket.

33 KU Landskap Harstad Skipsindustri Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 5. Harstadbotn/Grønnebakken Beskrivelse av utbyggingsområdet Ståsted 5 og 6. Se planbeskrivelse Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Ingen direkte nærvirkning. Visuell fjernvirkning: Tiltaket utgjør en liten del i den store panoramautsikten fra delområde, men drar likevel til seg oppmerksomhet. Skala og plassering skaper kontrast til den øvrige bebyggelsen og dels landskapsstrukturer. Byggets skråstilte plassering gir en retningsorientering ut av havnebassenget og henvender seg mot det vide landskapsrommet til fjordbassenget utenfor. Fra ståsted 6, Grønnebakken, tar plassering utsikt mot Hurtigrute-kai og Larsneset. Fra dette ståstedet forsterkes den visuelle dragkamp mellom den eksisterende Stålhallen og selve tiltaket. Påvirkning: Liten negativ påvirkning Delområdets verdi: Middels til stor verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Fin skala, men vekslende lesbarthet i området. Storskala utsikt. Fine landskapsmessige brudd i form av vegetasjon og terreng som er en viktig del i den overordnede bylandskapsstruktur. Viktig del av byens overordnede struktur og kulisse mot sør. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Skala og plassering dekker verftsområdet og en mindre del av sørlige sentrum. Forsterker havneområdets store skala og plassering i bylandskapet. Angi grad av påvirkning: Små negativ konsekvens Tilrådning til plan: Utformingen og skala, på tiltaket, herunder høyde og plassering, bør tilpasses og forankres i planområdet og byens overordenede struktur.

34 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 6: Nedre Seljestad Landskapskarakter Figur 20. Delområdet 6 Nedre Seljestad med ståsted 2 Landskapskarakter - Delområde 6. Nedre Seljestad Relativt flatt område i nivå like over strandflata/fjærsonen. Romlig internt orientert, med vekslende utsyn ut av delområdet. En blandet bebyggelsesstruktur med delvis urban karakter. Tydelige trafikkårer danner grenser og karaktergivende strukturer. Liten terrengvariasjon og en vegetasjon preget av hage/park-karakter. Slottet bygdeborg er en naturlig terrengformasjon og utsiktspunkt, samt historisk viktig plass i byen.

35 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse Se kap , ståstedspunkt 2 Slottet. Den flate topografien gir varierende kontakt med tiltaket gjennom delområdet. I hovedsak vil det være vekslende kontakt i nordlig del langs Seljestadveien. Stedvis vil eksisterende industribygg med Stålhallen skjerme visuell kontakt med tiltak Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 6. Nedre Seljestad Beskrivelse av utbyggingsområdet Ståsted: Pkt 2 Se planbeskrivelse Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Liten nærvirkning. Visuell fjernvirkning: Det relativ flate landskapet i delområdet og variasjonen i bebyggelsesstrukturen gjør at tiltaket vil ha en liten visuell fjernvirkning og primært vil det være fra toppen av Slottet man vil se tiltaket. Ståstedsanalysen viser at byggets plassering opprettholder visuell kontakt mot Trondenes kirke. Fra bebyggelsen vil tiltaket ha varierende fjernvirkning og kunne ta deler av utsyn ut mot fjordlandskap. Stedvis vil eksisterende industribygg skjerme, mens enkelt steder sannsynlig vil oppleve en negativ sumvirkning av tiltak og stålhallen. Påvirkning: Liten negativ påvirkning Delområdets verdi: Middels verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdet har en middels variasjon i bebyggelsestrukturen med tydelige urbane innslag med en god funksjonell sammenbinding mellom trafikkårene. Inneholder viktig kulturminne med enkel tilgjengelighet og bruksverdi. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Tiltaket har varierende påvirkning mot delområde. Stedvis vil man oppleve små til middels negativ påvirkning. Særlig langs nordlig del av Seljestadveien. Angi grad av påvirkning: Små negativ konsekvens Tilrådning til plan: Utformingen og skala på tiltaket bør tilpasses til viktige historiske trekk i det ytre omriss av by- og fjordlandskap. Plassering bør vurderes i sammenheng med eksisterende industribygg.

36 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 7: Øvre Seljestad Landskapskarakter Figur 21. Delområdet 7 Øvre Seljestad. Med ståsted pkt 7 og 8. Landskapskarakter - Delområde 7. Øvre Seljestad Delområdet følger en slak terrassert terrengstruktur fra S til N. En blandet bebyggelsesstruktur med urban karakter. Tydelige trafikkårer som danner markert avgrensing og romlig inndeling. Preget av institusjoner knyttet utdanning- og helsevesenet. Terreng med bebyggelse i østvendte skråning med vegetasjon preget av hage/park-karakter.

37 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse Se pkt 7, 8 og 9. Ståstedsanalysene viser delområdet betraktet fra åssidene i vest. Herfra oppleves tiltaket i sin fulle størrelse, mens det fra delområde 7, Øvre Seljestad, vil være de øvre deler av tiltak som vil synes og hvor det herfra vil oppleves med varierende grad av nær- og fjernvirkning. Se tabell Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 7. Øvre Seljestad Beskrivelse av utbyggingsområdet Pkt 7, 8 og 9. Se planbeskrivelse Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Varierende grad av nærvirkning, fra ingen til stedvis å danne en ny vegg mot Gangsås. Forsterket effekt i de deler hvor tiltak oppleves som videreføring av stålhallen. Visuell fjernvirkning: Vekslende visuell fjernvirkning Tiltaket vil også dels ligge i skjul bak Stålhallen. Fra enkelte vinkler vil tiltaket og Stålhallen samlet gi økt fjernvirkning. I uterommet vil fjernvirkning være mest framtredende langs veiene, særlig i nordlig del med Hans Egedesgt., St.Olavsgt.og langs hele Gullhaugen. Fra østvendte boliger og bygg, vil tiltaket ha en vekslende fjernvirkning. I NØ retning vil det stedvis dekke for utsyn mot deler av ytre fjordbasseng, mens i Ø-retning vil tiltaket ligge mot nedre del av veggen som Gangsåsen utgjør. Påvirkning: Middels negativ påvirkning Delområdets verdi: Middels til stor verdi Begrunnelse for delområdets verdi Delområdet har en variert bebyggelsestrukturen. God sammenhegn og helhet og tydelig avgrensing med veisystem som sammenbinder området mot resten av byen og sentrum. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Tiltaket veksler fra små til middels innvirkning på dette delområde. Delområdets plassering i relativ nærhet til tiltak og høydemessig slik at man vil ha vekslende kontakt med tiltak, gjør at man får veksling mellom nær- og fjernvirkning flere steder gjennom delområdet. Angi grad av konsekvens: Middels negativ konsekvens Tilrådning til plan: Plassering bør vurderes i sammenheng med Stålhallen å søke å unngå en dobbel virkning fra tiltak og eksisterende bygningsmasser.

38 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 8: Solstien/Utsikten Landskapskarakter Figur 22. Delområdet 8 Solstien/Utiskten. Ståsted 7 og 8. Landskapskarakter - Delområde 8. Solstien/Utsikten Landskapskarakter Bratt åsside med terrassert bebyggelse av blandet bebyggelsesstruktur. Skogkledte åsrygger ligger som en bakre ramme og danner bylandskapets innramming mot vest. Storskala utsyn mot byen og fjordlandskapet gjennom hele delområdet.

39 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse Bilde er tatt fra gårdsrommet i boligområdet Solstien. Her er det enda høyere opp i terrenget og herfra sees enda mer av bylandskapet og det store fjell- og fjordlandskapet mot nord. Trondeneshalvøya og Trondenes kirke synes i venstre bakkant av bildet Tiltaket framstår her høyreist og godt synlig. Den skråstilte plassering viser særlig godt tiltakets samlede utstrekning og øker omfanget av visuell påvirkning. Bygget henvender seg ut mot havnebassenget og fjordlandskapet utenfor. Bygget har ikke sterk påvirkning på opplevelsen og utsikten, men trekker til seg mye oppmerksomhet med skala og utstrekning. Plassering tett opp mot stålhallen gir her en konkurrerende oppmerksomhet mellom de to byggene.

40 KU Landskap Harstad Skipsindustri 39 Figur 23. Ståsted 7, Solstein. Figur 24. Ståsted7, Solstien med illustrasjon av tiltaket.

41 KU Landskap Harstad Skipsindustri 40 Ståsted 8, Hestesletta. Bilde er tatt foran gamle Fagerlia sykehjem og ut mot nordøst. I forgrunnen ser man deler av bebyggelsen på øver og nedre Seljestad. Planområdet ligger midt i bildet, ut mot fjordbassenget med den karakteristiske Stålhallen. På andre side ligger Gangsåsen med sin boligbebyggelse opp i terrenget og industriområdet på denne siden av havnebassenget. Figur 25. Ståsted 8, Hestesletta. Figur 26. Ståsted 8, Hestesletta med illustrasjon av tiltaket.

42 KU Landskap Harstad Skipsindustri 41 Fra ståsted 8, oppleves ikke tiltaket med stor visuell innvirkning på utsikten og ligger dels skjult i bakkant av stålhallen. Skala og form framstår likevel tydelig (figur 26) Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 8. Solstien Beskrivelse av utbyggingsområdet Pkt 8. Se planbeskrivelse Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Ingen. Visuell fjernvirkning: Tiltaket tar ikke stor plass sett i sammenheng med utsiktens storskala omfang. Formspråk trekker til seg mye oppmerksomhet med repetisjonen i bygningskroppen som igjen forsterker volumet, istedenfor at gi en letthet i bygningen. Påvirkning: Liten negativ påvirkning Delområdets verdi: Middels verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Stor variasjon i bebyggelsestrukturen og kraftig terrengstigning med stor utsikt ut over byen og fjordlandskapet. Skråningen er en viktig del av det overordnede bylandskapets struktur og innramming. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Generelt har tiltaket liten visuell påvirkning på dette delområde. Angi grad av påvirkning: Små negativ konsekvens Tilrådning til plan: Valget av material i fasadene vil være avgjørende for hvor tydelig bygget vil framstå fra dette standpunkt. Bygget bør vurderes i sammenheng med Stålhallen for å unngå en sumvirkning effekt av de to bygg samlet.

43 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 9: Hålogalandsgata / Eineberget Landskapskarakter Figur 27. Delområdet 9 Hålogalandsgata/Einerberget. Landskapskarakter - Delområde 9. Hålogalandsgata /Eineberget Landskapskarakter Område med boligbebyggelse med delvis urban karakter og eldre bygningsmiljø med lang historisk kontinuitet. Særlig god helhet og sammenheng i bygningsmasse og boligstruktur. Innslag av offentlige grønne arealer i tilknytning til kirken og sykehuset Ståstedsanalyse Det er ikke gjennomført ståstedsanalyse innenfor delområdet. Tiltak synlig i enkelte deler av delområdet se

44 KU Landskap Harstad Skipsindustri Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 9. Hålogalandsgata Beskrivelse av utbyggingsområdet Pkt 9. Se planbeskrivelse Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Ingen Visuell fjernvirkning: Tiltaket har variert fjernvirkning gjennom området fra ingen til stor grad. I sydlig del og dels langs St.Olavsgt og mot kirkeparken er tiltaket ikke synlig. Langs husrekkene i kanten av St.Olavsgt / Håloglandsgt har tiltaket vekslende virkning hvor det stedvis vil være visuell kontakt med øvre del av bygget, i bakkant av Stålhallen. Fra Eineberget er det i hovedsak i øvre del av Jørnsgt. tiltaket har fjernvirkning og til dels stor for husrekke i krysset Ringgt / Jørnsgt. Påvirkning: Liten negativ påvirkning Delområdets verdi: Svært stor verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Stor historisk dybde i bebyggelsen og funksjoner. Fin skala og tydelig bebyggelsestrukturer samt viktigt trekk/funksjoner som gjør området behagelig og enkelt at bevege seg i. Terreng og landskap er lett å lese. Nær kontakt og utsyn til byen og fjordlandskapet. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: I øvre del med Eineberget vil man dels komme tett på bygningene som med sin form og høyde vil framstå tydelig i SØ retning. Delområdet er et særpreget og unikt bygningsmiljø i Harstad og er her vurdert til svært høy verdi. På grunnlag av områdets iboende verdi er tiltaket gitt middels negativ konsekvens for delområdet. Angi grad av påvirkning: Middels negativ konsekvens. Tilrådning til plan: Vurder bygningens formspråk og plassering / vinkling. Unngå forsterkning av visuell dominans i konkurranse mot Stålhallen.

45 KU Landskap Harstad Skipsindustri Delområde 10: Harstadåsen Landskapskarakter Figur 28. Delområde 10 Harstadåsen.. Landskapskarakter - Delområde 10. Harstadåsen Landskapskarakter Viktig og markert romdannende landskapselement som danner vestlig innramming av bylandskapet. Terrassert villa- og boligområde ligger dels tett opp i åssiden. Gjennomgående romlig sammenheng gir en klar definert ramme av delområdet. Storskala utsikt over byen og fjordlandskapet mot nord, øst og sør-sørøst.

46 KU Landskap Harstad Skipsindustri Ståstedsanalyse Ståsted 9, Harstadåsen. Fra dette ståsted er utsikten mot sørøst storslagen. Nærmest i bilde sees store deler av byen og i bakgrunnen ser man forbi Gangsåsen og ut over fjordlandskapet og fjellene mot øst-sørøst. Bebyggelsesstrukturen opplevelses sammenhengene og er godt forankret i landskapet rundt byen. Fra ståstedet framstår tiltaket tydelig til venstre for stålhallen. Tiltakets form stiger ut mot havnebassenget og bryter sjølinjen på motsatt side, sett fra dette ståsted. Den skråstilte plassering gir samlet en stor sideflate. Skala på bygget blir derfor stort i relasjon til bebyggelsen i forkant. Herfra framstår Stålhallen som mindre, i relasjon til høyden og samlet utstrekning av tiltaket. En slik innføring av nye retninger/linjer i byrommets formspråket, kan dog bidra positivt, ettersom det bryter mot den ellers homogene bygningsstruktur omkring tiltaket.

47 KU Landskap Harstad Skipsindustri 46 Figur 29. Ståsted 9, Harstadåsen. Figur 30. Ståsted9, Harstadåsen med illustrasjon av tiltaket.

48 KU Landskap Harstad Skipsindustri Konsekvens Foreslått utbyggingsformål: Planprogram Harstad Skipsindustri Konsekvens for landskapskarakteren i delområdet 10 Harstadåsen Beskrivelse av utbyggingsområdet Ståsted Pkt 9 Se planbeskrivelse Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Ingen. Nærvirkning: Ingen. Visuell fjernvirkning: Tiltaket framstår tydelig da det herfra betraktes fra siden og mot flaten i havnebassenget. Bygget bryter strandlinjen på motsatt side. Den skråstilte plassering aksentuerer bygget ut havnebassenget, samtidig som det vender ryggen til Stålhallen og sine direkte omgivelser. Retningslinjene i formspråket tiltrekker seg mye oppmerksomhet, men kan også bidra positivt til å bryte mot det ellers homogene formspråket i det overordnede bylandskapet. Påvirkning: Liten negativ påvirkning Delområdets verdi: Stor verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Småskala bebyggelse med liten varisjon, tydelig skille mellom bebyggelse opp i skråningen og ved foten av Harstadåsen. Spennende og bevege seg opp i området og storslagen utsikt mellom bebyggelsen mot tre himmelretninger. Harstadåsen er et viktig landskapselement og formasjon i det store bylandskapet. Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: Tiltaket har dels store fjernvirkning til tross for ståsteds avstand og høyde fra planområdet. Tiltak oppleves herfra med en stor innvirkning mot bylandskapets nåværende strukturer. Forandringer er i den forstand ikke negativt, men fra ståsted bidrar det til brudd i markerte terrenglinjer og brudd mot eksisterende og homogen bygningsstrukturer omkring planområdet. Angi grad av påvirkning: Middels negativ konsekvens Tilrådning til plan: Utformingen og skala på tiltaket må tilpasses og forankres i bylandskapet for å fungere i det store rommet. Viktige landskapslinjer og historiske trekk i byen må tas hensyn. Forandring og retningslinjer i formspråk kan bidra positivt om det forankres tydeligere til i sine omgivelser.