I BOB DYLANS LANDSKAP
|
|
- Mona Borgen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ruseløkka barnehage I BOB DYLANS LANDSKAP - MUSIKK SOM SPRÅK KORT OM PROSJEKTET Fra høsten 2011 til våren 2012 har vi med Bob Dylan som utgangspunkt fordypet oss i musikk som språk. I tillegg har vi fokusert spesielt på det verbale språket. Hele barnehagen har jobbet med prosjektet I BOB DYLANS LANDSKAP. Vi har valgt å beskrive mer i detalj hvordan dette prosjektet ble gjennomført på vår småbarnsavdeling Lille. 1/10
2 RAMMEFAKTORER Tid: 1 år Størrelsen på barnegruppen: En småbarnsavdeling med 16 barn Voksentetthet: Ansatte på avdelingen FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 3: Barnehagens formål og innhold, Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk Personalet skal anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling stimulere barns verbale og non-verbale kommunikasjon og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kropp, bevegelse, mat og helse Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. ( ) Barnehagen skal la barna møte ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker. I arbeid med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Fra år 2010 til 2013 har vi jobbet i et tre år langt prosjekt. Første året jobbet vi med utgangspunkt i billedkunstneren Joan Mirò, andre året med musikeren Bob Dylan og tredje året med fotballklubben Arsenal. Dette treårige prosjektarbeidet har blitt initiert av barnehagens pedagogista. Idéen med en langsiktig plan er å ivareta barnehagens satsingsområder og styrke identiteten som kulturbarnehage, både innenfor organisasjonen og ut mot samfunn og fagmiljø. Bakgrunnen til å jobbe i lange prosjekter ligger i vårt kunnskapssyn. I Reggio Emilia snakkes det om de 100 språk. Det er det en metafor for at det finnes mange uttrykksmåter. En sentral del av Ruseløkka barnehages kunnskapssyn er overbevisningen om at fordypede kunnskaper innenfor et språk kan gi fordypede kunnskaper innenfor flere språk. Gjennom å jobbe med et tema i lang tid får barn også muligheten til å opparbeide varierte uttrykksmåter innenfor samme språk. Vi mener at kunnskap skapes samtidig som barn opplever verden med alle sine sinn. En viktig del av vårt pedagogiske arbeid er å gjøre verden i barnehagen rik på erfaringer, opplevelser og inntrykk. 2/10
3 Fra høsten 2011 til våren 2012 har vi med Bob Dylan som utgangspunkt fordypet oss i musikk som språk. I tillegg har vi fokusert spesielt på det verbale språket. Vi vil omfavne det pedagogen Lev Vygotsky sier om hvordan barn bygger kunnskap: Ingenting finnes i intellektet som ikke først oppstod i sinnet MÅL FOR PROSJEKTET Kunnskapsmål: Målet med prosjektet er å få mer kunnskap om musikk som språk Prosessmål: Se og lytte etter barns strategier og teorier Produktmål: Prosjektet skal ende i en utstilling ARBEIDSMÅTE I Ruseløkka barnehage har vi en lang tradisjon av å jobbe med kultur, estetikk og kreativitet. Dette er et sterkt fokus hos oss og en viktig del av Ruseløkka barnehages identitet. Vi kaller oss i den anledning Kulturbarnehagen i Vika. Vi ligger sentrumsnært i Oslo og besøker ofte det som byen og nærmiljøet byr på av kulturopplevelser i vid forstad. År 2007 begynte barnehagen å rette blikket mot de kommunale barnehagene i Reggio Emilia, nord i Italia. Vi lar oss stadig imponere og inspireres av det høykvalitative pedagogiske arbeidet som gjøres der. Det som har kommet tydelig fram gjennom våre besøk i Reggio Emilia, er viktigheten av organisasjon og struktur. For å få en høy kvalitet i det pedagogiske arbeidet med kunst og kultur i barnehagen må dette ligge til grunn. Siden høsten 2007 har Ruseløkka barnehage valgt å ansette en ekstern pedagogisk veileder, Astrid Manger. Manger er utdannet Pedagogista ved Reggio Emilia instituttet i Stockholm. I tett samarbeid med barnehagen hjelper vår pedagogista oss med organisering, struktur, planlegging og framdrift av prosjekt. Astrid Manger er helt sentral i vårt arbeid med kunst og kultur. Den generelle holdningen til arbeidet med kunst og kultur i vår barnehage er at vi vil gi barn kunnskap om hvordan de på ulike konstruktive måter kan uttrykke seg. Den kunnskapen er identitetsskapende og viktig, ikke minst for medborgere i et demokrati. GJENNOMFØRING Ettersom prosjektet I BOB DYLANS LANDSKAP var del to i et treårig prosjekt, visste vi i god tid hvilket tema vi skulle jobbe med. Derfor begynte vi arbeidet med å sette oss i relasjon til temaet, musikk som språk, allerede under senvåren Vi dokumenterte barna. Vi så hvordan barna på ulike måter spontant satte seg selv i relasjon til musikkens språk i nærmiljøet. Blant annet så vi at barna utforsket rytme og klang. 3/10
4 Vårens dokumentasjoner brukte pedagogteamet som grunnlag for refleksjon rundt hva musikk skulle kunne være, hva dans skulle kunne være, hva lyd skulle kunne være og hva språk skulle kunne være. Vi hadde sammen en felles idemyldring om hva som skulle kunne komme til å skje i prosjektet. De pedagogiske medarbeiderne gikk i begynnelsen av høsten igjennom alle rom inne og ute for å kartlegge hva rommene kommuniserte innenfor temaet. Og de kom med forslag på hva som skulle kunne tilføres i rommene for at rommene skulle kommunisere «musikk» til barna. Alle idéer ble sortert inn i fagområdene. Kompetansen hos personalet og i foreldregruppen ble kartlagt. En av pedagogene med musikkfaglig bakgrunn ga hele personalet en innføring i musikkens grunnelementer og vi så dokumentaren «det musiske barnet». Hele personalgruppen så også en dokumentar om Bob Dylan. Vi fikk innblikk i hvordan Dylan i sitt skapende var i stadig forandring og i en kreativ prosess. Et grundig forarbeid gjorde at vi fikk hevet vår kompetanse innenfor musikk som språk. Kompetanse innenfor tema behøvdes for å kunne tolke barna i deres relasjon med musikk på en relevant måte. Og for å kunne tilby barna provokasjoner som skulle kunne lede til fordypede kunnskaper innenfor musikk som språk. Vi vet at musikk er et av de 100 språk. Vi har lært at musikk noen ganger refereres til som «følelsenes språk». Gjennom musikken kan vi lære oss mer om det å være menneske. Vi kan få innsikt i egne og andres følelser, reaksjoner og handlinger. Musikk er et språk som kan forstås på tvers av kulturer og språk. Musikk har en unik verdi i seg selv, i tillegg til å styrke barns ferdigheter i språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse. Nå var vi klare for å utforske musikkens 100 språk og 100 flere. Det finnes et slektskap og et indre forhold mellom sjelen og toner og rytme. Aristoteles 4/10
5 Hele barnehagen har jobbet med prosjektet I BOB DYLANS LANDSKAP. Vi har valgt å beskrive mer i detalj hvordan dette prosjektet ble gjennomført på vår småbarnsavdeling Lille. På avdelingen jobber to pedagoger og tre pedagogiske medarbeidere. På lille var det seksten barn, åtte ettåringer og åtte toåringer. Vi var organisert i små grupper med en ansatt per tre-fire barn, «piccolo gruppo». Hver gruppe hadde prosjekttid to formiddager i uken. Bob Dylan har fulgt oss inn i dette prosjektet. Hans musikk har gitt inspirasjon til egne uttrykk i form av bevegelse, dans og lek. Barn erfarer musikken gjennom kroppen. Vi så at barna hadde ulike kroppslige uttrykk avhengig av for eksempel rytme og melodi. Om vi gjør et tankeeksperiment: barna beveger seg til musikk, vi tar på hørselvern, gjennom barnas kropper kan vi se en visualisering av musikkens språk, musikkens stumfilm. På Lille har vi utviklet et av våre rom (mellomrommet) til en interaktiv lydinstallasjon. Installasjonen har blitt utviklet gjennom observasjoner av hvilke materialer som har fanget barnas interesse, og observasjoner av hvordan barna har tatt rommet i bruk gjennom kroppen. På denne måten har barna medvirket til rommets utforming. Rommet med lydinstallasjoner innbyr til fysisk aktivitet i samspill med mennesker, materialer, lyd og lys. I forkant av barnas første møte med prosjektet på høsten hadde vi tilrettelagt mellomrommet. Barna møttes av en overhead og av Bob Dylans musikk. De begynte med en gang å sette seg i relasjon til rom, lys og lyd. Barna utforsket lyset på veggen og lyset på overheaden. De bevegde seg i rommet, løp, rullet, gikk og hoppet. De imiterte hverandre. Vi ville at barna skulle få god tid til å møte nye inntrykk. Vi lot derfor barna møte rommet slik det først framsto i cirka en måned. I den pedagogiske refleksjonen så vi at barna iblant tok av klesplagg og brukte 5/10
6 disse som rekvisitter. De svingte klærne i luften samtidig som de beveget seg til musikken. Av den anledning valgte vi å introdusere tekstiler til barna. Dette er et eksempel på barns medvirkning. Små barn som har lite verbalt språk og mye kroppsspråk. Under refleksjonen så vi på voksenrollen. Vi så at voksne agerer på ulike måter med barna i rommet. Vi bestemte oss for at vi skulle gjøre likt. Vi ville vite hva som kunne skje om vi voksne imiterte barnas kroppslige uttrykk versus når vi initierte kroppslige uttrykk. Dylan har også vært vår vei inn til utforskning av ulike materialers musiske kvaliteter. I løpet av året har barna utforsket lyder i ulike materialer; naturmaterialer, plast og metall. Materialene ble valgt ut fra klangfarge og inspirert av årstidene. Parallelt med det som skjer i mellomrommet, utforsker barna naturmaterialer i atelieret. Hvordan høres tørket løv når vi tar på det? Hvordan høres kastanjer ut? Steiner? Pinner? Barna lot seg inspirere av hverandre gjennom for eksempel rytme, dynamikk og tempo i repetitiv form. I parken lages et instrument av trestokker, og en tilsvarende med trepinner lages inne på lille. Vi tenker at barna på begge plasser ser noe de kan kjenne igjen, men som likevel er ulike. De får erfare at stokker og pinner gir ulik lyd avhengig av lengde og tykkelse. Det indre hørselsbildet av materialet tre fordypes. Begrepene tre, stokk og pinne får en mer nyansert betydning. Mellomrommet kles i høstens drakt. Store gjennomsiktige tekstiler i høstfarger henger ned fra taket. Barna løper gjennom tekstilene. De løse tekstilene brukes som kostymer, dyner og som en forlengelse av kroppen. Er det et tekstilbarn vi har foran oss? Eller er det et barnetekstil? Er det barnet som får tekstilet til å bevege seg, eller får tekstilet barnet til å bevege seg? Vi henger mange blader fra taket og lar en vifte skape bevegelse i dem. Vi lar en prosjektor vise en video på en hel veggflate av blader som faller ned fra trærne, som danser? Det kan virke som om rommet og dets innehold provoserer barna til å bevege seg i et bestemt mønster i rommet. Under en foreldresamtale på høsten viser vi et filmopptak der barna beveger seg i rommet. Forelderen sier: Barna har lagd en koreografi. Dette blir en øyeåpner for oss. Idéen om en koreografi leder oss til tanken, dersom vi lydsetter rommet, kan det bli en komposisjon som skapes av barnas felles bevegelsesmønstre, barnas koreografi. Foreldrenes blikk på barnas aktivitet medvirker til prosjektets framdrift. Vinteren kommer. Utforsking av metall og cellofan, snø og is. Mellomrommet går i hvite -, blå - og sølvnyanser. Vi bruker gjenbruksmaterialer for å skape to instrumenter i metall til mellomrommet. Bladene som henger fra taket byttes ut med snøfnugg. Vi tar opp lyden som oppstår av barn som tråkker i snøen i parken, vi legger cellofan på gulvet inne og beveger oss over det. Barna utforsker cellofan sammen med overhead. 6/10
7 Ut fra dokumentasjonene våre stiller vi oss følgende spørsmål: hvilke barn velger vi å imitere og hvorfor? Hvilken betydning får dette for barnas uttrykk? Mener vi at noen uttrykk til musikk er mer verdt å gi oppmerksomhet til enn andre, og hvorfor? Er det barna gjør et uttrykk for lek, dans, et musikals uttrykk, utforsking av materiale eller imitasjon? Eller er det alt samtidig, på en gang i et tverrfaglig meningsskapende? Hvorfor har vi et behov for å definere hva barna gjør? Inspirasjon er en del av Ruseløkka barnehages arbeidssett. Vi besøker Den Norske Opera og Ballett og ser babyoperaen Korall Koral. I forestillingen tok de i bruk egenkonstruerte, myke instrumenter. En av våre tanker er, for å kunne medvirke trenger barna noe å virke med. Vi ville tilby barna mer rekvisitter til mellomrommet og bestemmer oss for å lage sanselige baller av strømpebukser. Ballene fikk ulik tekstur, de ga fra seg ulike lyder når barna utforsket dem, noen baller hadde ulik duft. undrer seg over innholdet i ballene. 7/10
8 Hva er det inni her? Det er noe rart inni her! Barn 2.6 år Under våren ville vi knytte sammen barnas utforsking av lyd og materiale så langt i prosjektet og ferdigstille lydinstallasjonen. Vi ville skape en lydskog av tekstil, noen av ballene hang ned i skogen, bjeller av ulik størrelse ble gjemt i lydskogen. Vi lagde to matter med høyt cellofangress som barna fikk bevege seg i. Rommet var nå lydsatt og lyd (musikk) skaptes av barna i deres interaksjon med rom og materiale. Barnas komposisjon. Et rom er som tiden, det er noe som inneholder oss og som vi inneholder, det er noe som skaper oss og som vi skaper. Carla Rinaldi Barna har nærmet seg lydinstallasjonen, først ved utforsking av materiale, deretter i samspill med andre. Dette har ført til ulike kreative uttrykk. Rytmen som barnet har i kroppen svarer til impulsene (rytme, melodi og tempo) som finnes i musikken. Disse elementene finnes også i det verbale språket. Ved å leke med materialer, som for eksempel å la en strømpe bli en lue, gir man materialet en annen betydning. Det å tenke på denne abstrakte måten kan senere bidra til forståelsen av forholdet mellom symbolet til for eksempel bokstaven A og lyden [a]. Sammen støtter dette opp under barns språkutvikling. Barna har gjennom prosjektet I BOB DYLANS LANDSKAP musikk som språk, fått en 8/10
9 utvidet begrepsforståelse gjennom erfaringene de har gjort seg. Blant annet har ordene dans, lyd, musikk og høre fått en utvidet mening. Prosjektet avsluttes med en utstilling i barnehagen for alla barna, deres familier, ansatte og allmennhet. Den del av utstillingen som omfattet arbeidet som ble gjort på fotodokumentasjon på vegg, en perm som viser prosessen og omvisning av den interaktive lydinstallasjonen i mellomrommet. Vi vil gjennom utstillingen synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen og framfor alt signalisere til barna at de og det de gjorde ble sett. Mange barn så glade ut når de så fotografier av seg selv og det de gjorde i prosjektet. Vi ville synliggjøre barnas deltagelse i et felles læringsprosjekt. Barn lærer på mange ulike måter. Derfor kan vi si at arbeid med kunst, kultur og kreativitet er en del av det å skape en arena for læring som er mer demokratisk. For alle barn har rett til kunnskap. VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Vi jobber i prosjekt som strekker seg over år. Det gjør vi fordi vi tror på å skape en bærekraftig pedagogikk i barnehagen. En del av arbeidet med dette er en videreføring av kunnskap fra tidligere gjennomførte prosjekt til det pedagogiske arbeidet som kommer. Vi har sett at barn er aktive i sin egen læring. Barn bygger kunnskap og skaper sammenhenger som gir mening for dem, uavhengig av hvordan vi velger å tolke det de gjør. Vi ser at barns arbeid i fellesskap kan styrke enkeltbarnet og omvendt! 9/10
10 Det har blitt tydelig for oss at det å ivareta og utvikle barns 100 språk (og 100 til), stiller høye krav til blant annet utforming av rom og utvalg av materiale. For verden er rik og tverrfaglig, men verden i barnehagen er rik og tverrfaglig hvis det er lagt til rette for det. FAGSTOFF Norsk Reggio Emilia Nettverk arbeider for å støtte og fremme pedagogisk arbeid i tråd med filosofi og praksis i de kommunale barnehagene i Reggio Emilia, Italia, i dialog med barnehagetradisjon og kultur i Norge: Musikk fra livets begynnelse (MLB) er en landsomfattende musikkfaglig organisasjon med fokus på musikk med barn 0-6 år: 10/10
I BOB DYLANS LANDSKAP musikk som språk
PROSJEKTTITTEL I BOB DYLANS LANDSKAP musikk som språk FORANKRING I RAMMEPLANEN Utdrag fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Både den nonverbale og den verbale
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerI HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET
Ruseløkka barnehage I HAGEN TIL MIRÓ KORT OM PROSJEKTET «I hagen til Miró» er et kunstprosjekt som startet med at alle i barnehagen fikk oppleve en stor utstilling ved Henie Onstad kunstsenter av den spanske
DetaljerSIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER
Båsmobakken barnehage SIRKUS BANANAS KORT OM PROSJEKTET Med utgangspunkt i barnas interesser etter å ha sett en frisirkusforestilling, har dette vært tema for alle gruppene over et år. Ut fra inspirasjon
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi
DetaljerMIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014
MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerPendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE
Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerDe 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:
De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerÅ FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE KORT OM PROSJEKTET Gjennom jevnlige besøk i bilbutikken før, under og etter forvandlingene og i utforskning med forskjellige
DetaljerÅ rsplan 2018/2019. Om barnehagen
Å rsplan 2018/2019 Om barnehagen Barnehagen Småtroll er en privat barnehage som eies og drives av fagforeningene i Rana blad og Nasjonalbiblioteket avdeling Rana. Barnehagen hadde oppstart i 1991. Barnehagen
DetaljerÅrsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet
Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt
DetaljerVI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerHalvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017
Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa Høst 2017 1 September, Oktober og November -Torbjørn Egner Kommunikasjon, språk og tekst «I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter
DetaljerBarnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG..EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som
DetaljerNATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL
De syv fagområdene/progresjonsplan, aldersadekvat tilrettelegging. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle
DetaljerVi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi
Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerI hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR
Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og
Detaljer«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»
Brøset barnehage «SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» KORT OM PROSJEKTET Et prosjekt om høyballer, hvor vi har fulgt en åker gjennom et helt barnehageår. Det som egentlig skulle bli en helt annen tur, endte
DetaljerÅrshjul Breivika studentbarnehage :
Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER
DetaljerSKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER
SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerEvaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016
Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk
DetaljerÅrsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E
Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns
DetaljerBARN OG FOTOGRAFERING
Lillevollen barnehage BARN OG FOTOGRAFERING KORT OM PROSJEKTET Gjennom prosjektet Bodøpiloten fikk Lillevollen barnehage mulighet til å samarbeide med fotograf Ronny Øksnes. Barna fikk gjennom bruk av
DetaljerÅrsplan Trygghet og glede hver dag!
Årsplan 2007-2008 Trygghet og glede hver dag! MANGELBERGET BARNEHAGE 2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage
DetaljerHAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur
Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,
DetaljerLys og lyd. Lys og lyd
Lys og lyd Lys og lyd Prosjekt med 1. åringene på Grønn gruppe Iladalen barnehage 2017-2018 Ilabekken Barnehager med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø Medvirkende Amina Stian Maya Malin Maria
DetaljerPeriodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1
Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i
Detaljer«Frydenhaug barnehage møter bærekraftig utvikling i dialog med naturen»
«Frydenhaug barnehage møter bærekraftig utvikling i dialog med naturen» Prosjektrapport august til desember 2018 Avdeling Eika Hensikten med prosjektet er å gi barna muligheten til glede og mestring ute
DetaljerMidtveisevaluering. Relasjoner og materialer
Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi
DetaljerBarnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD
Vågønes musikk- og friluftsbarnehage TROLLFJELL HER NORD KORT OM PROSJEKTET Vågønes musikk- og friluftsbarnehage har som en del av prosjektet Bodøpiloten jobbet med drama, og har i den forbindelse hatt
DetaljerOverordnet handlingsplan
Overordnet handlingsplan 2013 2016 Innholdsfortegnelse: Innledning akgrunn for det pedagogiske arbeidet Satsningsområder Handlingsplan Innledning Virksomhetsplanen er en fireårig plan. Den vil bli jevnlig
DetaljerBilledkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn
Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna
DetaljerÅrsplan Lundedalen barnehage
Årsplan 2018-2019 Lundedalen barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst
DetaljerDer lek og læring går hånd i hånd
Der lek og læring går hånd i hånd GLEDE OMSORG - KUNNSKAP Halvårsplan for Maurtua Våren 2018 Innhold 1. Innledning s.3 2. Maurtua vår 2018 s.4 Personalet og barnegruppa Uka på Maurtua s.5 3. Temaer og
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerInnledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!
FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerKUNST KULTUR OG KREATIVITET
KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi
DetaljerHalvårsplan. For. Tyrihans
Halvårsplan For Tyrihans Vinter - Våren 2010 Evaluering av Høst 2009. Oppstarten, og det å bli kjent med omgivelsene og de andre barna, både for liten og stor, synes vi har gått fint. Vi har brukt uteområdet
DetaljerSmåforskerne i Ås - kan, vil og våger
Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden
DetaljerÅrsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015
Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura / August Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 0 God informasjon er viktig for å skape en god hverdag for barna. Tilbakemelding på godt å
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn
DetaljerÅrsplan Venåsløkka barnehage
Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er
DetaljerOppvekst- og kulturetaten
Nå er det nye barnehageåret godt i gang, og i august har vi hatt to planleggingsdager der en del av tiden ble brukt på avdelingens fysiske miljø. Det fysiske miljøet er noe vi vil jobbe med kontinuerlig
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerÅrsplan Klosterskogen barnehage
Årsplan 2018-2019 Klosterskogen barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerHALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE
HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE 2017 Våren 2017 «Se på meg her er jeg» Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede,
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008
Selfors barnehage SKULPTURPARKEN KORT OM PROSJEKTET Hvert år har barnehagen en skulpturutstilling på uteområdet sitt. Her deltar alle barnegruppene med sine bidrag. Et av bidragene, det fra avgangsungene,
DetaljerÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE
ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:
DetaljerÅrsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016
Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016 Skårsetlia Naturbarnehage, Blesterveien 3, 2618 Lillehammer. Tlf : 61260483 Årsplan er et pedagogisk arbeidsverktøy for personalet i barnehagen der vi synliggjør
DetaljerPROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle
DetaljerVåren. Elvland naturbarnehage
Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen
DetaljerPERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015
PERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015 Det mest avgjørende som skjedde oss da vi var barn, var at det var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode egenskapene,
DetaljerÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014
ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,
DetaljerÅrsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.
Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %
DetaljerArbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa
Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerGJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:
GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger
DetaljerFinneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger
Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger Virksomhetsplan 2016-2019 Innledning. Finneidfjord barnehages virksomhetsplan beskriver hva barnehagen skal arbeide med de neste fire årene. Denne planen
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerHakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser
DetaljerESTETIKK OG MATEMATIKK
Betha Thorsen Kanvas-barnehage ESTETIKK OG MATEMATIKK KORT OM PROSJEKTET I prosjektet «Estetikk og matematikk» har Betha Thorsen Kanvas-barnehage brukt romlige installasjoner på varierte måter. Installasjonenes
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerIladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet
Iladalen barnehage Det digitale vennskapstreet Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 Innledning Ila barnehage er landets tredje eldste barnehage og har en lang barnehagetradisjon.
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerL A N G N E S B A R N E H A G E
Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 5 / 2 0 1 6-1 - Vi har i de siste årene arbeidet med: - At barna lærer gjennom utforsking og samarbeid. - At barna skal bli møtt med anerkjennelse. - At
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerMånedsbrev for NORDLYS MARS 2014
Månedsbrev for NORDLYS MARS 2014 Antall, Rom og Form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering
DetaljerÅRSPLAN FOR TOMMELITEN
ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,
DetaljerProgresjonsplan 2016/17
Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide
DetaljerPROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter
PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerHalvårsplan for Steinrøysa Vår 2017
Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Katrine Hanne 1 «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom
DetaljerHalvtårsplan. Halvtårsplan MÅNEDALEN. Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage
Halvtårsplan Halvtårsplan MÅNEDALEN Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage På Månedalen skal vi være gode rollemodeller for hverandre, vi skal binde sammen og integrere læring gjennom samspill. Vi skal
DetaljerLEKE OG LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ PROSJEKT I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I SKI KOMMUNE RAPPORT FOR
LEKE OG LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ PROSJEKT I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I SKI KOMMUNE RAPPORT FOR 2014-2016 Mål for målperiode 2014-2016: Barnehagen har tilegnet seg kompetanse på ledelse,
DetaljerPEDAGOGISK FOKUS LØVET APRIL 2019
PEDAGOGISK FOKUS LØVET APRIL 2019 «med SANS for KUNST» «Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle
DetaljerBarnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010
Røkeberg kultur- og naturbarnehage SKULPTURPARK KORT OM PROSJEKTET Prosjektet "barn og kunst" som startet i 2007 er nå inne i siste fase som handler om kunst for barn. Tidligere har vi fokusert på kunst
DetaljerBarns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
PENDLER I BEVEGELSE - Toddlere, fysikk og nysgjerrighet OM BARNEHAGEN VÅR SIN GENERELLE HOLDNING TIL BARNS LÆRING Stiftelsen Kanvas har en felles pedagogisk plattform, sammen med «Lov om barnehager» og
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Varteig barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens
DetaljerÅrsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009
Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode
Detaljer