I BOB DYLANS LANDSKAP musikk som språk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I BOB DYLANS LANDSKAP musikk som språk"

Transkript

1 PROSJEKTTITTEL I BOB DYLANS LANDSKAP musikk som språk FORANKRING I RAMMEPLANEN Utdrag fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. 3.2 Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. 3.3 Kunst, kultur og kreativitet Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR I Ruseløkka barnehage har vi en lang tradisjon av å jobbe med kultur, estetikk og kreativitet. Dette er et sterkt fokus hos oss og en viktig del av Ruseløkka barnehages identitet. Vi kaller oss i den anledning Kulturbarnehagen i Vika. Vi ligger sentrumsnært i Oslo og besøker ofte det som byen og nærmiljøet byr på av kulturopplevelser i vid forstad. År 2007 begynte barnehagen å rette blikket mot de kommunale barnehagene i Reggio Emilia, nord i Italia. Vi lar oss stadig imponere og inspireres av det høykvalitative pedagogiske arbeidet som gjøres der. Det som har kommet tydelig fram gjennom våre besøk i Reggio Emilia, er viktigheten av organisasjon og struktur. For å få en høy kvalitet i det pedagogiske arbeidet med kunst og kultur i barnehagen må dette ligge til grunn. Siden høsten 2007 har Ruseløkka barnehage valgt å ansette en ekstern pedagogisk veileder, Astrid Manger. Manger er utdannet Pedagogista ved Reggio Emilia instituttet i Stockholm. I tett samarbeid med barnehagen hjelper vår pedagogista oss med organisering, struktur, planlegging og framdrift av prosjekt. Astrid Manger er helt sentral i vårt arbeid med kunst og kultur. I Reggio sies det at barn har 100 språk, men berøves 99. Vi er opptatt av at barna i Ruseløkka barnehage får utvikle 100 språk og 100 og 100 til! Den generelle holdningen til arbeidet med kunst og kultur i vår barnehage er at vi vil gi barn kunnskap om hvordan de på ulike konstruktive måter kan uttrykke seg. Den kunnskapen er identitetsskapende og viktig, ikke minst for medborgere i et demokrati. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Fra år 2010 til 2013 har vi jobbet i et tre år langt prosjekt. Første året jobbet vi med utgangspunkt i billedkunstneren Joan Mirò, andre året med musikeren Bob Dylan og tredje året med fotballklubben Arsenal. Dette treårige prosjektarbeidet har blitt initiert av barnehagens pedagogista. Idéen med en langsiktig plan er å ivareta barnehagens satsingsområder og styrke identiteten som kulturbarnehage, både innenfor organisasjonen og ut mot samfunn og fagmiljø. 1

2 Bakgrunnen til å jobbe i lange prosjekter ligger i vårt kunnskapssyn. I Reggio Emilia snakkes det om de 100 språk. Det er det en metafor for at det finnes mange uttrykksmåter. En sentral del av Ruseløkka barnehages kunnskapssyn er overbevisningen om at fordypede kunnskaper innenfor et språk kan gi fordypede kunnskaper innenfor flere språk. Gjennom å jobbe med et tema i lang tid får barn også muligheten til å opparbeide varierte uttrykksmåter innenfor samme språk. Vi mener at kunnskap skapes samtidig som barn opplever verden med alle sine sinn. En viktig del av vårt pedagogiske arbeid er å gjøre verden i barnehagen rik på erfaringer, opplevelser og inntrykk. Fra høsten 2011 til våren 2012 har vi med Bob Dylan som utgangspunkt fordypet oss i musikk som språk. I tillegg har vi fokusert spesielt på det verbale språket. Vi vil omfavne det pedagogen Lev Vygotsky sier om hvordan barn bygger kunnskap: Ingenting finnes i intellektet som ikke først oppstod i sinnet MÅLSETTING MED PROSJEKTET Overgripende mål for hele barnehagen: Kunnskapsmål: Målet med prosjektet er å få mer kunnskap om musikk som språk Prosessmål: Se og lytte etter barns strategier og teorier Produktmål: Prosjektet skal ende i en utstilling GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Ettersom prosjektet I BOB DYLANS LANDSKAP var del to i et treårig prosjekt, visste vi i god tid hvilket tema vi skulle jobbe med. Derfor begynte vi arbeidet med å sette oss i relasjon til temaet, musikk som språk, allerede under senvåren Vi dokumenterte barna. Vi så hvordan barna på ulike måter spontant satte seg selv i relasjon til musikkens språk i nærmiljøet. Blant annet så vi at barna utforsket rytme og klang. Vårens dokumentasjoner brukte pedagogteamet som grunnlag for refleksjon rundt hva musikk skulle kunne være, hva dans skulle kunne være, hva lyd skulle kunne være og hva språk skulle kunne være. Vi hadde sammen en felles idemyldring om hva som skulle kunne komme til å skje i prosjektet. De pedagogiske medarbeiderne gikk i begynnelsen av høsten igjennom alle rom inne og ute for å kartlegge hva rommene kommuniserte innenfor temaet. Og de kom med forslag på hva som skulle kunne tilføres i rommene for at rommene skulle kommunisere «musikk» til barna. Alle idéer ble sortert inn i fagområdene. Kompetansen hos personalet og i foreldregruppen ble kartlagt. En av pedagogene med musikkfaglig bakgrunn ga hele personalet en innføring i musikkens grunnelementer og vi så dokumentaren «det musiske barnet». Hele personalgruppen så også en dokumentar om Bob Dylan. Vi fikk innblikk i hvordan Dylan i sitt skapende var i stadig forandring og i en kreativ prosess. Et grundig forarbeid gjorde at vi fikk hevet vår kompetanse innenfor musikk som språk. Kompetanse innenfor tema behøvdes for å kunne tolke barna i deres relasjon med musikk på en relevant måte. Og for å kunne tilby barna provokasjoner som skulle kunne lede til fordypede kunnskaper innenfor musikk som språk. Vi vet at musikk er et av de 100 språk. Vi har lært at musikk noen ganger refereres til som «følelsenes språk». Gjennom musikken kan vi lære oss mer om det å være menneske. Vi kan få innsikt i egne og andres følelser, reaksjoner og handlinger. Musikk er et språk som kan forstås på tvers av kulturer og språk. Musikk har en unik verdi i seg selv, i tillegg til å styrke barns ferdigheter i språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse. Nå var vi klare for å utforske musikkens 100 språk og 100 flere. 2

3 Det finnes et slektskap og et indre forhold mellom sjelen og toner og rytme. Aristoteles Hele barnehagen har jobbet med prosjektet I BOB DYLANS LANDSKAP. Vi har valgt å beskrive mer i detalj hvordan dette prosjektet ble gjennomført på vår småbarnsavdeling Lille. På avdelingen jobber to pedagoger og tre pedagogiske medarbeidere. På lille var det seksten barn, åtte ettåringer og åtte toåringer. Vi var organisert i små grupper med en ansatt per tre-fire barn, «piccolo gruppo». Hver gruppe hadde prosjekttid to formiddager i uken. Bob Dylan har fulgt oss inn i dette prosjektet. Hans musikk har gitt inspirasjon til egne uttrykk i form av bevegelse, dans og lek. Barn erfarer musikken gjennom kroppen. Vi så at barna hadde ulike kroppslige uttrykk avhengig av for eksempel rytme og melodi. Om vi gjør et tankeeksperiment: barna beveger seg til musikk, vi tar på hørselvern, gjennom barnas kropper kan vi se en visualisering av musikkens språk, musikkens stumfilm. På Lille har vi utviklet et av våre rom (mellomrommet) til en interaktiv lydinstallasjon. Installasjonen har blitt utviklet gjennom observasjoner av hvilke materialer som har fanget barnas interesse, og observasjoner av hvordan barna har tatt rommet i bruk gjennom kroppen. På denne måten har barna medvirket til rommets utforming. Rommet med lydinstallasjoner innbyr til fysisk aktivitet i samspill med mennesker, materialer, lyd og lys. I forkant av barnas første møte med prosjektet på høsten hadde vi tilrettelagt mellomrommet. Barna møttes av en overhead og av Bob Dylans musikk. De begynte med en gang å sette seg i relasjon til rom, lys og lyd. Barna utforsket lyset på veggen og lyset på overheaden. De bevegde seg i rommet, løp, rullet, gikk og hoppet. De imiterte hverandre. Vi ville at barna skulle få god tid til å møte nye inntrykk. Vi lot derfor barna møte rommet slik det først framsto i sirka en måned. I den pedagogiske refleksjonen så vi at barna iblant tok av klesplagg og brukte disse som rekvisitter. De svingte klærne i luften samtidig som de beveget seg til musikken. Av den anledning valgte vi å introdusere tekstiler til barna. Dette er et eksempel på barns medvirkning. Små barn som har lite verbalt språk og mye kroppsspråk. Under refleksjonen så vi på voksenrollen. Vi så at voksne agerer på ulike måter med barna i rommet. Vi bestemte oss for at vi skulle gjøre likt. Vi ville hvite hva som kunne skje om vi voksne imiterte barnas kroppslige uttrykk versus når vi initierte kroppslige uttrykk. Dylan har også vært vår vei inn til utforskning av ulike materialers musiske kvaliteter. I løpet av året har barna utforsket lyder i ulike materialer; naturmaterialer, plast og metall. Materialene ble valgt ut fra klangfarge og inspirert av årstidene. Parallelt med det som skjer i mellomrommet, utforsker barna naturmaterialer i atelieret. Hvordan høres tørket løv når vi tar på det? Hvordan høres kastanjer ut? Steiner? Pinner? Barna lot seg inspirere av hverandre gjennom for eksempel rytme, dynamikk og tempo i repetitiv form. I parken lages et instrument av trestokker, og en tilsvarende med trepinner lages inne på lille. Vi tenker at barna på begge plasser ser noe de kan kjenne igjen, men som likevel er ulike. De får erfare at stokker og pinner gir ulik lyd avhengig av lengde og tykkelse. Det indre hørselsbildet av materialet tre fordypes. Begrepene tre, stokk og pinne får en mer nyansert betydning. Mellomrommet kles i høstens drakt. Store gjennomsiktige tekstiler i høstfarger henger ned fra taket. Barna løper gjennom tekstilene. De løse tekstilene brukes som kostymer, dyner og som en forlengelse av kroppen. Er det et tekstilbarn vi har foran oss? Eller er det et barnetekstil? Er det barnet som får tekstilet til å bevege seg, eller får tekstilet barnet til å bevege seg? Vi henger mange blader fra taket og lar en vifte skape bevegelse i dem. Vi lar en prosjektor vise en video på en hel veggflate av blader som faller ned fra trærne, som danser? Det kan virke som om rommet og dets 3

4 innehold provoserer barna til å bevege seg i et bestemt mønster i rommet. Under en foreldresamtale på høsten viser vi et filmopptak der barna beveger seg i rommet. Forelderen sier: Barna har lagd en koreografi. Dette blir en øyeåpner for oss. Idéen om en koreografi leder oss til tanken, dersom vi lydsetter rommet, kan det bli en komposisjon som skapes av barnas felles bevegelsesmønstre, barnas koreografi. Foreldrenes blikk på barnas aktivitet medvirker til prosjektets framdrift. Vintern kommer. Utforsking av metall og cellofan, snø og is. Mellomrommet går i hvite -, blå - og sølvnyanser. Vi bruker gjenbruksmaterialer for å skape to instrumenter i metall til mellomrommet. Bladene som henger fra taket byttes ut med snøfnugg. Vi tar opp lyden som oppstår av barn som tråkker i snøen i parken, vi legger cellofan på gulvet inne og beveger oss over det. Barna utforsker cellofan sammen med overhead. Ut fra dokumentasjonene våre stiller vi oss følgende spørsmål: hvilke barn velger vi å imitere og hvorfor? Hvilken betydning får dette for barnas uttrykk? Mener vi at noen uttrykk til musikk er mer verdt å gi oppmerksomhet til enn andre, og hvorfor? Er det barna gjør et uttrykk for lek, dans, et musikals uttrykk, utforsking av materiale eller imitasjon? Eller er det alt samtidig, på en gang i et tverrfaglig meningsskapende? Hvorfor har vi et behov for å definere hva barna gjør? Rytmen i musikken taler til rytmen i kroppen Inspirasjon er en del av Ruseløkka barnehages arbeidssett. Vi besøker Den Norske Opera og Ballett og ser babyoperaen Korall Korall. I forestillingen tok de i bruk egenkonstruerte, myke instrumenter. En av våre tanker er, for å kunne medvirke trenger barna noe å virke med. Vi ville tilby barna mer rekvisitter til mellomrommet og bestemmer oss for å lage sanselige baller av strømpebukser. Ballene fikk ulik tekstur, de ga fra seg ulike lyder når barna utforsket dem, noen baller hadde ulik duft. Noen av ballene ble til lydluer. Barna undrer seg over innholdet i ballene. Hva er det inni her? Det er noe rart inni her! Barn 2.6 år Under våren ville vi knytte sammen barnas utforsking av lyd og materiale så langt i prosjektet og ferdigstille lydinstallasjonen. Vi ville skape en lydskog av tekstil, noen av ballene hang ned i skogen, bjeller av ulik størrelse ble gjemt i lydskogen. Vi lagde to matter med høyt cellofangress som barna fikk bevege seg i. Rommet var nå lydsatt og lyd (musikk) skaptes av barna i deres interaksjon med rom og materiale. Barnas komposisjon. Et rom er som tiden, det er noe som inneholder oss og som vi inneholder, det er noe som skaper oss og som vi skaper. Carla Rinaldi Barna har nærmet seg lydinstallasjonen, først ved utforsking av materiale, deretter i samspill med andre. Dette har ført til ulike kreative uttrykk. Rytmen som barnet har i kroppen svarer til impulsene (rytme, melodi og tempo) som finnes i musikken. Disse elementene finnes også i det verbale språket. Ved å leke med materialer, som for eksempel å la en strømpe bli en lue, gir man materialet en annen betydning. Det å tenke på denne abstrakte måten kan senere bidra til forståelsen av forholdet mellom symbolet til for eksempel bokstaven A og lyden [a]. Sammen støtter dette opp under barns språkutvikling. Barna har gjennom prosjektet I BOB DYLANS LANDSKAP musikk som språk, fått en utvidet begrepsforståelse gjennom erfaringene de har gjort seg. Blant annet har ordene dans, lyd, musikk og høre fått en utvidet mening. Danse! Barn 1.11 år Oi! Lyd Barn 2.4 år Hører du lyden? Barn 2.8 år Prosjektet avsluttes med en utstilling i barnehagen for alla barna, deres familier, ansatte og allmennhet. Den del av utstillingen som omfattet arbeidet som ble gjort på 4

5 småbarnsavdelingen Lille består i hovedsak av fotodokumentasjon på vegg, en perm som viser prosessen og omvisning av den interaktive lydinstallasjonen i mellomrommet. Vi vil gjennom utstillingen synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen og framfor alt signalisere til barna at de og det de gjorde ble sett. Mange barn så glade ut når de så fotografier av seg selv og det de gjorde i prosjektet. Vi ville synliggjøre barnas deltagelse i et felles læringsprosjekt. Så, parallelt med avslutningen på dette prosjekt begynte forberedelsene til neste prosjekt ARSENAL kroppens alle språk. Vi tenkte på hvilke fellesnevnere det kunne finnes mellom prosjektene for å få en naturlig overgang mellom prosjektene. En pedagogisk medarbeider uttrykte sine tanker på følgende måte: RYTME Linken mellom det rytmiske og det velproporsjonerte kan kanskje også forklare at vi ofte bruker ordet <<rytmisk>> for å beskrive helt andre ting enn lyd. Det samme var tilfellet for ordet <<rhytmos>>, det greske ordet som vårt ord, <<rytme>> stammer fra. Selv om det hovedsaklig refererte til målbare bevegelser eller lydsekvenser, kunne det også brukes generelt for å betegne proporsjon, orden og symmetri, form eller type. Man kunne til og med snakke om en persons rhytmos og sikte til vedkomne lynne eller væremåte. I dag snakker vi om ulike dagsrytmer og å komme in i en god rytme når vi arbeider godt. Bob Dylan kan skrive (chronicles, 2004) at en lat rytme ligger i luften og Arsenal-spilleren Tomas Risicky kan si at han har fotballspillets rytme i seg, og at det er det som kreves (Arsenal Player ) uten at vi synes det klinger veldig rart. Kanskje kan vi til og med snakke om at Mirós malerier har egne rytmer, rytmer som skiller seg fra rytmene man finner i for eksempel Monets hager? I disse eksemplene ser vi tydelig hvordan rytme fortsatt konnoterer struktur, harmoni og form. Basert på å arbeide i prosjekter ser vi tydelig at alt henger sammen. Prosjekter hører sammen med hverandre. Vi ser hvordan barn er tverrfaglige i sine tilnærminger til kunnskap, for verden er tverrfaglig. Barn lærer på mange ulike måter. Derfor kan vi si at arbeid med kunst, kultur og kreativitet er en del av det å skape en arena for læring som er mer demokratisk. For alle barn har rett til kunnskap. EVALUERING AV PROSJEKTET Vi jobber i prosjekt som strekker seg over år. Det gjør vi fordi vi tror på å skape en bærekraftig pedagogikk i barnehagen. En del av arbeidet med dette er en videreføring av kunnskap fra tidligere gjennomførte prosjekt til det pedagogiske arbeidet som kommer. I dette prosjektet har barn og voksne fått økt sin kunnskap om blant annet musikk. Personalet har også tilegnet seg kunnskap om hvordan kunnskap kan skapes. Vi har sett at barn er aktive i sin egen læring. Barn bygger kunnskap og skaper sammenhenger som gir mening for dem, uavhengig av hvordan vi velger å tolke det de gjør. Vi ser at barns arbeid i fellesskap kan styrke enkeltbarnet og omvendt! Det har blitt tydelig for oss at det å ivareta og utvikle barns 100 språk (og 100 til), stiller høye krav til blant annet utforming av rom og utvalg av materiale. For verden er rik og tverrfaglig, men verden i barnehagen er rik og tverrfaglig hvis det er lagt til rette for det. Vi har også fått økt kunnskap om det å jobbe i prosjekt. Å jobbe i prosjektform er å jobbe strukturert og organisert. 5

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64974285 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Monica Øien pedagogisk team leder Sara Olsson, pedagogisk leder Roberto

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet.

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet. Kommunikasjon, Språk og Tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold (...) Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016 Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016 Årsplanen skal gi en oversikt over mål, innhold og arbeidsmåter i barnehagen. Den fungerer som et arbeidsredskap for personalet, og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Jeg PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR. Utarbeidet av Klosteret barnehage, Bergen

Jeg PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR. Utarbeidet av Klosteret barnehage, Bergen Utarbeidet av Klosteret barnehage, Bergen PROSJEKTTITTEL «Jeg» FORANKRING I RAMMEPLANEN Med bakgrunn i Rammeplanen og dens understreking av viktigheten av barns medvirkning, har det vært et mål for oss

Detaljer

Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Tusseladden barnehage, Bodø. PROSJEKTTITTEL «Eventyrskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN Prosjektet Eventyrskogen omfatter alle fagområdene i rammeplanen, men spesielt følgende kapittel: 3.3

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR November og Desember

STORM&KULING VARSEL FOR November og Desember Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR November og Desember FOKUS FOR PERIODEN: Aktuell årstid: Vinter Gjennom dette barnehageåret ønsker vi å ta for oss alle årstidene, slik

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015 TYRIHANS : Evaluering av høsten 2015 Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser voksne Voksne vok Læringsmiljø Struktur Naturen Måltid Fysisk miljø Fysisk miljø Frokost Lunsj inne ute Frukt

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

L A N G N E S B A R N E H A G E

L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 5 / 2 0 1 6-1 - Vi har i de siste årene arbeidet med: - At barna lærer gjennom utforsking og samarbeid. - At barna skal bli møtt med anerkjennelse. - At

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Månedsbrev. Oktober 2014

Månedsbrev. Oktober 2014 Månedsbrev Oktober 2014 Da nærmer vi oss slutten på oktober måned, og det har vært en måned med mange ulike aktiviteter og prosjekter på Steingrua. Alf Prøysen og hans eventyr om Geitekilllingen som kunne

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/barn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2014-2015. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/barn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/barn ÅRSPLAN 2014-2015 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt plassert i og ved Moholt

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Presentasjon av Båsmobakken barnehage`s ideologi

Presentasjon av Båsmobakken barnehage`s ideologi Presentasjon av Båsmobakken barnehage`s ideologi INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING s. 3 2.0 IDEOLOGI s. 4 2.1 Metaforen s. 4 2.2 Frøet Det kompetente barnet s. 5 2.2.1 Trygghet s. 6 2.2.2 Vennskap s.

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

ÅRSPLAN 2010 2011. Dronningåsen Andelsbarnehage Husabergbakken 40 A 4032 Stavanger. Tlf: 51 95 04 40 Fax: 51 95 04 41

ÅRSPLAN 2010 2011. Dronningåsen Andelsbarnehage Husabergbakken 40 A 4032 Stavanger. Tlf: 51 95 04 40 Fax: 51 95 04 41 ÅRSPLAN 2010 2011 Dronningåsen Andelsbarnehage Husabergbakken 40 A 4032 Stavanger Tlf: 51 95 04 40 Fax: 51 95 04 41 E-mail: linda@dronningaasen-barnehage.no Nettside: www.dronningaasen-barnehage.no OVERSIKT

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 KVALITETSPLAN 2011-2015 Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 SIDE 2 Innhold Innledning 4 Språkmiljø

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid Nærmiljø og samfunn I Grandehagen bhg vil vi at barna skal møte omverden med trygghet og nyskjerrighet. Vi vil utforske vårt nærmiljø og bruke de inntrykk og erfaringer vi gjør oss i blant annet naturen

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årsplan. Kilden barnehage

Årsplan. Kilden barnehage Årsplan Kilden barnehage 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Innhold Velkommen til nytt barnehageår i Kilden 3 Innledning 3 Barnehagens visjon 3 Barnehagens pedagogiske plattform 3 Satsningsområde 2014/15

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Våren 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Rennebu 2010-2013

Detaljer

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009 Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009 Svartlamon kunst- og kulturbarnehage: Monsterskjelett Mario Mario har ei stjerne ved siden av hjertet. Den

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009 Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR Innset og Vonheim BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon

BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon Høgskolelektor og 1. lektorstipendiat Ann-Hege Lorvik Waterhouse Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo INNHOLD Barns kunstmøter hva kjennetegner gode kunstmøter? Kunstmøter

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Borgejordet barnehage

Borgejordet barnehage Årsplan Borgejordet barnehage Respekt Omsorg - Samarbeid Borgejordet 74 3269 LARVIK Mail: torunn.hamre@larvik.kommune.no Tlf: 98253214 INNHOLD: Forside Innhold Om barnehagen Lover og planverk Barnehagens

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Hundre språk. Som pedagogisk veileder og pedagogist. i Ruseløkka barnehage. En pedagogists personlige formidling av erfaringer fra prosjektarbeid

Hundre språk. Som pedagogisk veileder og pedagogist. i Ruseløkka barnehage. En pedagogists personlige formidling av erfaringer fra prosjektarbeid En pedagogists personlige formidling av erfaringer fra prosjektarbeid Hundre språk i Ruseløkka barnehage Her følger en beretning om Reggio Emilia-inspirert prosjektarbeid i Ruseløkka barnehage i Oslo.

Detaljer

Sørbøbarnehagene har her utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene i Rammeplan som skal gjelde for barnehagens første 4-års periode.

Sørbøbarnehagene har her utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene i Rammeplan som skal gjelde for barnehagens første 4-års periode. PROGRESJONSPLAN 2015-2018 Sørbøbarnehagene har her utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene i Rammeplan som skal gjelde for barnehagens første 4-års periode. Rammeplanen inneholder 7 fagområder som

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009. Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287

ÅS KOMMUNE. Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009. Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287 ÅS KOMMUNE Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009 Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287 1 Velkommen til nytt barnehage år på Konglius Vi ønsker de nye og de gamle barna som har gått

Detaljer

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe med min egen situasjon i mitt eget liv. Hvert menneske

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer