I HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET
|
|
- Esther Andersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ruseløkka barnehage I HAGEN TIL MIRÓ KORT OM PROSJEKTET «I hagen til Miró» er et kunstprosjekt som startet med at alle i barnehagen fikk oppleve en stor utstilling ved Henie Onstad kunstsenter av den spanske maleren og skulptøren Joan Miró. Vi tok inspirasjonen derfra inn i barnehagen hvor barna fikk muligheter for å samtale om kunsten og å skape sine egne uttrykk på grunnlag av sine inntrykk. Det ble et år med utprøving av nye kunstteknikker og fordypning innen forskjellige felter på grunnlag av barnas interesse. Det hele ble avsluttet med en stor utstilling hvor vi gjorde barnehagen om til et galleri og åpnet opp for familie, venner og lokalbefolkning. 1/7
2 RAMMEFAKTORER Tid: 1 år Størrelsen på barnegruppen: Hele barnehagen Voksentetthet: Alle ansatte FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. ( ) Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna ( ) møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunstog kulturopplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk Personalet skal ( ) motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer gi barna anledning til å bli kjent med et mangfold av tradisjoner og kunst- og kulturuttrykk fra fortid og samtid 2/7
3 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I perioden viste Henie Onstad Kunstsenter utstillingen «Miró - kunstens gartner». Barnehagens atelierist hadde besøkt denne utstillingen og ønsket at resten av personalet skulle få oppleve den. Vi la derfor neste avdelingsmøte til kunstsenteret der vi startet med en omvisning av en av senterets kunstformidlere. Dette ga oss muligheten til å samle inntrykk om kunstsenteret og utstillingen, og å få ny kunnskap om Miró og hans kunst og virke. Det satte i gang mange interessante samtaler og refleksjoner og det oppstod et brennende ønske hos personalet om å gjøre dette til tema for årets hovedprosjekt. Dette ga oss en unik mulighet til også å la barna få oppleve en stor samling verker av en betydelig internasjonal kunstner! Neste planleggingsdag ble brukt til filosofering rundt tema og utprøving av forskjellige teknikker. Vi diskuterte mye rundt hva som kunne komme til å skje, hvilken vei ville barnet gå? Her kom vi også frem til hvordan besøkene skulle utføres. Tidlig i researchperioden tok vi med barna på utstillingen for å finne ut av hva de tenkte, så og filosoferte rundt kunsten de opplevde. Vi forberedte oss sammen med barna før vi dro på besøk til Henie Onstad kunstsenter. Vi hadde med blyant, oljekritt og ark, sånn at inntrykk umiddelbart kunne bli festet til papir. Det ble også gjort lydopptak under besøket. Etter besøket brukte vi mye tid på samtaler i småmøter for å dele inntrykk og får å få kjennskap til hverandres tanker. Dette ble dokumentert og reflektert rundt, og ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon fant vi ut av hva som fenget barna og tilpasset prosjektet til de forskjellige gruppene. Det ble gjort flere besøk til utstillingen underveis i prosjektet, alltid i små grupper. Vi valgte å la barna få møte kunsten der på egne premisser, uten å bli guidet av en omviser. MÅL FOR PROSJEKTET Barna skulle bli kjent med et kunstnerskap, og gjennom inntrykk skape sitt eget uttrykk. Ved at de tilegner seg kunnskap om varierte teknikker og materialer, og får erfaring med ulike redskaper, vil de ha større mulighet til variasjon i måten å uttrykke seg på. Barna skulle utvikle evnen til å kommunisere om kunst, lære nye begreper og bruke de. Vi ville at de skulle lære gjennom kunst, kontra å lære kunst, og oppleve læringsprosesser der kunsten ble et verktøy for annen læring, sånn som sosial kompetanse, kommunikasjon og tilhørighet. 3/7
4 ARBEIDSMÅTE Ruseløkka Barnehage setter estetikk og kreativitet høyt, derfor kaller vi oss Kulturbarnehagen i Vika. Vi bruker byens kulturtilbud aktivt og vi tilknytter oss stadig kreativ kompetanse fra byen og nærmiljøet. Siden 2007 har vi hatt en atelierist-stilling i barnehagen og denne skal være besatt av en person med kunstfaglig utdannelse. Atelieristens rolle er å drive barnehagens atelier, samarbeide med pedagogene og med sin estetiske kompetanse komplementere pedagogenes rolle. Det er viktig for oss å utforske sammen med barnet og legge til rette slik at barnet får prøvd ut sine egne teorier og strategier. Sammen får vi ny kunnskap om det vi holder på med. GJENNOMFØRING I hagen til Miró gikk over hele barnehageåret og var et kunstprosjekt hvor alle i barnehagen fikk oppleve en stor utstilling av Miró ved Henie Onstad Kunstsenter. Vi tok inspirasjonen derfra inn i barnehagen hvor barna fikk muligheter for å samtale om kunsten og å skape sine egne uttrykk på grunnlag av sine inntrykk. Når Miró gikk tur fant han ofte ting som inspirerte ham. Disse tok han med seg til atelieret og brukte dem senere i sine skulpturer. Vi har også samlet gjenstander og dette har resultert i noen spennende skulpturer av gjenbruksmateriale. Det ble et år med utprøving av nye kunstteknikker og fordypning innen forskjellige felter på grunnlag av barnas interesse. Det hele ble avsluttet med en stor utstilling hvor vi gjorde barnehagen om til et galleri og åpnet opp for familie, venner og lokalbefolkning. Det ble også produsert fem forskjellige kataloger til utstillingen. Barn født i 2005: En skulptur er et bilde uten ramme» De eldste viste stor interesse for skulpturene i utstillingen og hva slags materialer som var brukt til å lage dem. I småmøtene brukte vi tid på å samtale om Miró sine skulpturer, undre oss over hva de forestiller/ er og å lære nye begreper og definere disse. Det ble diskutert mye om hva slags materialer som kan brukes og hva man trenger for å lage en skulptur. Dette la mye av føringen i prosjektet hvor barna laget skulpturer i forskjellig materiale. 4/7
5 Barn født i 2006: Miró lagde ikke basseng med jordbærsaft, men det gjorde jeg! Denne gruppen snakket mye om hva de så i bildene til Miró ved besøket på utstillingen og undret seg også over hva han hadde gjort for å få det til å se ut sånn. Gjennom hele prosjektet la de stor vekt på lytte til hverandres tanker og ideer under de prosessene de har vært igjennom. Dette ser vi har ført til bevisste valg med tanke på materialer og komposisjon når de har gjort sine inntrykk om til uttrykk. Vi valgte å gi denne gruppen kjennskap med nye teknikker gjennom stort utvalg av forskjellig materiale de kunne utforske på forskjellig type papir i forskjellige størrelser. Barn født i 2005: Se! Der er Miró! Mirós bilder har vært en del av omgivelsene våre i denne prosjektperioden. Vi har blitt godt kjent med hans kunstneriske uttrykk og kan gjenkjenne hans kunst. Denne gruppen har brukt mye tid i småmøter på å filosofere over bildene og Miró som person. Hvem var Miró? Hvor bodde han? Er han død? Hvor er han? (noen trodde vi skulle besøke ham da vi var på utstillingen). I bildene til Miró fant vi mange fugler. De er det også mange av i parken vår som vi følger nøye med på. Denne felles kjærligheten for fugler kom frem i barnas prosesser, hvor de har utforsket grafikk som medium, og skapt sine egne fugleskikkelser. Barn født i 2007 «Miró! Han der kjenner vi» Med utgangspunkt i en av skulpturene fra utstillingen (Skikkelse 1967) har denne gruppen hatt fokus på primærfargene og formen sirkel gjennom hele prosjektet. I atelieret har de fått utforske forskjellige materialer og teknikker. De har jobbet både todimensjonalt med blant annet tegning og maling og tredimensjonalt med papp i primærfarger og gjenbruksmateriale. Disse barna er flinke på konstruksjon og har gjennom prosjektet konstruert og skapt sine egne skulpturer av gjenbruksmateriale og med limpistol. I disse kan man kjenne igjen Mirós sirkler og farger, men med hvert barns personlige preg. 5/7
6 Barn født 2008 Miróspirer I dette prosjektet har vi med de minste hatt fokus på å bruke sansene. Vi har utforsket materiale, verktøy, teknikk farge og form, med utgangspunkt i elementer fra Mirós kunst. Vi har jobbet med maling i primær- og sekundærfarger, på papir i forskjellige formater, med hender føtter og hele kroppen som verktøy. Vi har fokusert på formen sirkel og brukt sirkelformede verktøy som maleruller, pappruller, baller, lekebilhjul og poteter. Maleprosessen med poteter førte til et sidespor der barna videreutviklet det opprinnelige verktøyet og disse ble figurer med navn og egenskaper. Gjennom året opplevde vi mange kreative stunder med varierte teknikker og materialer, med utgangspunkt i Mirós forskjellige uttrykk og farger, alltid med barnas fantasi, interesser og teorier i fokus. I prosessen har vi ved bruk av projektor i småmøter latt barna fått erfaring i å betrakte Mirós arbeid, men like viktig; sitt eget og hverandres. De har lært seg evnen til å kommunisere om kunst. Barna dokumenterer også sine egne og hverandres prosesser ved hjelp av fotografi. Dette ble hengtopp på veggene for å synliggjøre deres prosesser, tanker og strategier. Barnas dokumentasjon ble også reflektert rundt av personalet alene og sammen med barnegruppene. På denne måten har barna vært med på å dokumentere sitt eget prosjekt. Dette hjelper til med bevisstgjøringen rundt egen prosess, erfaringer og uttrykk. Skynd dere! Dere kommer til å elske det jeg har laget! Det ble tidlig bestemt at dette prosjektet skulle få en stor og verdig avslutning. Sluttproduktet skulle være en utstilling med tilhørende katalog hvor vi ville synliggjøre våre arbeidsprosesser. For de voksne betydde dette å øve på å sette oss store mål og å nå de. For barna; å se at deres arbeide er viktig og blir verdsatt. En lørdag i april var barnehagen omgjort til kunstgalleri og spente barn og foreldre kom for å se fruktene av et langt og iherdig arbeide, sammen med lokalbefolkning og pedagogiske kolleger. 6/7
7 VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING At personalet på forhånd setter seg i relasjon til temaet gjør at de er mer forberedte på å møte barna i prosjektet og sikrere på det som senere skal bearbeides sammen med barna. Atelieristen har vært pågangsdriver og koordinator i dette prosjektet. Det er viktig for oss å ha med hele personalgruppen når vi jobber i prosjekt. De pedagogiske lederne har hatt hovedansvaret for gangen i prosjektet, men de pedagogiske medarbeiderne har også hatt en sentral rolle. Dokumentasjon er vårt viktigste verktøy i prosjektarbeid. Pedagogene forsøker stadig å dokumentere barnas teorier og læring, og sammen med atelieristen gir og tar de av hverandres kompetanse for å gjøre dokumentasjonen til et godt pedagogisk verktøy. Dette blir porten som åpner for en kritisk og reflekterende praksis, en praksis som stadig er i bevegelse. Barna er alltid opptatt av produktet, det å lage noe. For oss voksne i barnehagen har prosessene frem til produktet vært viktige. Disse prosessene skal vise oss hvordan barna kom frem til dette produktet, hvilke strategier de benyttet, hvilke materialer de brukte; altså hvordan de bygger kunnskap, slik at denne kunnskapen i neste runde kan overføres og brukes i andre tema med andre produkter. 7/7
I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR
Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og
DetaljerBilledkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn
Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna
DetaljerSIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER
Båsmobakken barnehage SIRKUS BANANAS KORT OM PROSJEKTET Med utgangspunkt i barnas interesser etter å ha sett en frisirkusforestilling, har dette vært tema for alle gruppene over et år. Ut fra inspirasjon
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerBARN OG FOTOGRAFERING
Lillevollen barnehage BARN OG FOTOGRAFERING KORT OM PROSJEKTET Gjennom prosjektet Bodøpiloten fikk Lillevollen barnehage mulighet til å samarbeide med fotograf Ronny Øksnes. Barna fikk gjennom bruk av
DetaljerHAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur
Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008
Selfors barnehage SKULPTURPARKEN KORT OM PROSJEKTET Hvert år har barnehagen en skulpturutstilling på uteområdet sitt. Her deltar alle barnegruppene med sine bidrag. Et av bidragene, det fra avgangsungene,
DetaljerVI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen
Detaljer«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»
Brøset barnehage «SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» KORT OM PROSJEKTET Et prosjekt om høyballer, hvor vi har fulgt en åker gjennom et helt barnehageår. Det som egentlig skulle bli en helt annen tur, endte
DetaljerVÆR SETT MED BARNS ØYNE
Barnehagene i Ringebu kommune VÆR SETT MED BARNS ØYNE KORT OM PROSJEKTET Barnehagene i Ringebu kommune har de fem siste årene deltatt på sommerutstillingen på Ringebu prestegard sammen med profesjonelle
DetaljerUTELIV KOMBINERT MED KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Engmark barnehage UTELIV KOMBINERT MED KUNST, KULTUR OG KREATIVITET KORT OM PROSJEKTET Engmark barnehage er en av fem barnehager som deltok i prosjektet Bodøpiloten. De har jobbet med temaet «Uteliv kombinert
DetaljerMONSTERSKJELETT MARIO
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage MONSTERSKJELETT MARIO KORT OM PROSJEKTET Monsterskjelett Mario var et tverrfaglig kunstprosjekt som gikk hele vinteren 2009. Barnehagen hadde samarbeidspartnere fra
DetaljerLys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet
Lys og lyd Kunst, kultur og kreativitet Forord Barna på Smia har vært opptatt av estetiske aktiviteter som lek, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, og litteratur. Dette var noe vi i personalgruppa
DetaljerÅ FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE KORT OM PROSJEKTET Gjennom jevnlige besøk i bilbutikken før, under og etter forvandlingene og i utforskning med forskjellige
DetaljerElevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerMeg selv og de andre
Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,
DetaljerMIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014
MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har
DetaljerPeriodekalender 2017 Kunst, kultur og kreativitet
Periodekalender 2017 Kunst, kultur og kreativitet Hei! Vi håper dere alle har hatt en riktig fin sommer, og ønsker dere alle velkommen tilbake til et nytt barnehageår! Spesielt velkommen ønsker vi alle
DetaljerÅrsplan Trygghet og glede hver dag!
Årsplan 2007-2008 Trygghet og glede hver dag! MANGELBERGET BARNEHAGE 2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage
DetaljerHalvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017
Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa Høst 2017 1 September, Oktober og November -Torbjørn Egner Kommunikasjon, språk og tekst «I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter
DetaljerBarnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG..EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn
DetaljerJEG. Klosteret barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER
Klosteret barnehage JEG KORT OM PROSJEKTET Med utgangspunkt i Ludvik Eikaas' selvportretter og hans bilde JEG har barna brukt forskjellige kunstneriske uttrykk for å vise hvem de er og hvor de ser seg
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerKUNST KULTUR OG KREATIVITET
KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi
DetaljerIladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet
Iladalen barnehage Det digitale vennskapstreet Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 Innledning Ila barnehage er landets tredje eldste barnehage og har en lang barnehagetradisjon.
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerElevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
DetaljerKUNST, KUNST PÅ VEGGEN DER
Bortigard barnehage KUNST, KUNST PÅ VEGGEN DER KORT OM PROSJEKTET Barnehagen ønsket å jobbe med kunstbilder fra både et naturperspektiv og et kunstperspektiv. Tanken var at kunstbildene skulle henge på
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerHvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn
Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerSKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012
SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt
DetaljerBarnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010
Røkeberg kultur- og naturbarnehage SKULPTURPARK KORT OM PROSJEKTET Prosjektet "barn og kunst" som startet i 2007 er nå inne i siste fase som handler om kunst for barn. Tidligere har vi fokusert på kunst
DetaljerÅrsplan Venåsløkka barnehage
Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er
DetaljerKLØFTAHALLEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 KLØFTAHALLEN BARNEHAGE VISJON: GLAD OG SPREK -AKTIV I LEK Innledning til årsplan 2013 Fokusområdet dette året er Natur, miljø og teknikk» samt «Kunst, kultur og kreativitet».
DetaljerFSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK
Kommunikasjon Språk tekst, Natur, miljø teknoli 21.05 22.05 23.05 24.05 25.05 21 Turdag for 7 Heffalomper Turdag for 10 Heffalomper På avdeling.: 7 Heffalomper 11 Petter Sprett Frilek Vi voksne er med
DetaljerÅrsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!
Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret 2018-2019 Visjon: Her får eg visa kem eg e! Rammeplanen sier: Prosjekt plan for fagområde: Natur, miljø og teknologi. Barnehagen skal legge til rette for
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerFinneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger
Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger Virksomhetsplan 2016-2019 Innledning. Finneidfjord barnehages virksomhetsplan beskriver hva barnehagen skal arbeide med de neste fire årene. Denne planen
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerÅrsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E
Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns
DetaljerSKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER
SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen
DetaljerDe 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:
De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerÅrshjul Breivika studentbarnehage :
Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER
DetaljerAsk barnehage Turer og Utflukter
Ask barnehage Turer og Utflukter Informasjonsbrosjyre til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerHALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE
HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE 2017 Våren 2017 «Se på meg her er jeg» Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede,
DetaljerEvaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016
Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.
DetaljerLOKAL KULTUR TIL SMÅ RANVÆRINGA
Kirkebakken barnehage LOKAL KULTUR TIL SMÅ RANVÆRINGA KORT OM PROSJEKTET Kirkebakken kulturbarnehage ønsker å gi barna innspill og opplevelser hentet fra deres nærmiljø slik at de blir bevisste sin egen
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi
DetaljerPERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015
PERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015 Det mest avgjørende som skjedde oss da vi var barn, var at det var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode egenskapene,
DetaljerLære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede
Tid Emne Mål Arbeid August September Oktober November Tilvenning/ vennskap Bær, frukt og grønnsaker Barn i Norge Barn i andre land Aksjonsdagen vår Kunst, kultur, kreativitet Barna kommer inn i barnehagerutinene.
DetaljerAUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!
AUGUST LITJKROKEN: Tilvenning. Denne måneden skal vi ha et overordnet fokus på å bli kjent med hverandre og miljøet i barnehagen. Det er veldig individuelt hvordan et barn venner seg til sine nye omgivelser,
DetaljerTILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede
TILVENNING -Trygghet Fellessamling Matgrupper Lavvoleir Turglede Prosjekt HØST Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Først vil vi takke for oppmøte
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Hafslundsøy barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Våren 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Rennebu 2010-2013
DetaljerFagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009
Fagplan BILDE Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg 1 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte i 2000 å utarbeide en rammeplan for kulturskolene, i 2003 ble den ferdig og heter på vei til mangfold.
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerDET SKAPENDE MENNESKE
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerMEBOND BARNEHAGE 2014-2015
MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13
DetaljerPROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket
DetaljerPeriodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)
Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette
DetaljerEn Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet
En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet Prosjektarbeid for barnehage Verdensrommet i barnehagen Hva er et romskip? Hvor kan vi reise? La oss se om vi kan finne det ut. De fleste av oss har
DetaljerHovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser
Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana
DetaljerHakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Varteig barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 6 år 2009
Sandsli barnehage HALLO DIN SKO! KORT OM PROSJEKTET Sandsli barnehage har i samarbeid med kunstarkitekt Andrè Marandon gjennomført prosjektet "Hallo - din SKO!". Et stort samarbeidsprosjekt rundt temaet
DetaljerVillabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.
Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage. Vår 2014 1 Hei! Dette er en halvårsplan for vårhalvåret 2014. Vi er fortsatt den samme barnegruppa, så vi vil holde på fokuset vi hadde i høst med
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerDe eldste i barnehagen
De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen
DetaljerL A N G N E S B A R N E H A G E
Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 5 / 2 0 1 6-1 - Vi har i de siste årene arbeidet med: - At barna lærer gjennom utforsking og samarbeid. - At barna skal bli møtt med anerkjennelse. - At
DetaljerVi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi
Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning
DetaljerKropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.
Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Høst 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu vår 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu vår 2011 1 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLING 2011-2014.
DetaljerLANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017
LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene
DetaljerÅrsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015
Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura / August Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 0 God informasjon er viktig for å skape en god hverdag for barna. Tilbakemelding på godt å
DetaljerNesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.
Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,
Detaljer