Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Transkript

1 Vågønes musikk- og friluftsbarnehage TROLLFJELL HER NORD KORT OM PROSJEKTET Vågønes musikk- og friluftsbarnehage har som en del av prosjektet Bodøpiloten jobbet med drama, og har i den forbindelse hatt et samarbeid med dramaturg Ida Jørgensen fra Bodø kulturskole. Hun har gjennom høsten 2013 og våren 2014 vært i barnehagen for å dele sin kunnskap og gi inspirasjon om hvordan man kan jobbe med drama sammen med barna. Fokus for prosjektarbeidet var eventyret «Trollfjell her nord». 1/6

2 RAMMEFAKTORER Tid: 1 år Størrelsen på barnegruppen: hele barnehagen Voksentetthet: alle ansatte FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna ( ) leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. ( ) I arbeid med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Vågønes musikk- og friluftsbarnehage er en av fem barnehager som er med i prosjektet Bodøpiloten, et samarbeidsprosjekt mellom Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Prosjektets mål er å utarbeide gode modeller for arbeid med kunst og kultur i barnehage og skole. Vågønes musikk- og friluftsbarnehage har som en del av prosjektet jobbet med drama, og har i den forbindelse hatt et samarbeid med dramaturg Ida Jørgensen fra Bodø kulturskole. Hun har gjennom høsten 2013 og våren 2014 vært i barnehagen for å dele sin kunnskap og gi inspirasjon om hvordan man kan jobbe med drama sammen med barna. Tiden hun har brukt har til sammen vært tilsvarende en uke i 100% stilling. Høsten 2013 var tilegnet avdelingen med barn 3-6 år og våren 2014 tilegnet avdelingen med barn 0-3 år. 2/6

3 MÅL FOR PROSJEKTET Hovedmål: Dramatisering ute Aktive og lekende voksne som ser barna Delmål: Ta vare på leken Barns medvirkning Spontanitet Ta med barnas lek inn i samlingsstunden ute Være lydhør for barnas uttrykksformer Samhørighet og fellesskap i barnegruppen ARBEIDSMÅTE I Vågønes barnehage er dramatisering sentralt som en naturlig del av barnehagehverdagen. Barnehagen ønsker å gripe tak i det spontane i hverdagen, og være lekende voksne sammen med barna. 3/6

4 GJENNOMFØRING Første møte med personalet: workshop Ida Jørgensen kom til barnehagen og arrangerte en workshop for personalet. Her var det fokus på dramafaglige verktøy og praktiske teknikker i arbeidet, som de voksne kunne bruke i lek sammen med barna. Personalet tilegnet seg kunnskaper om dramaforløp og å være lærer i rolle og fikk utøve dette i praksis. Dramaforløpet med rollefigurer tok utgangspunkt i julefortellingen Harald Slumpenbergers julepresang, fordi strukturen i eventyret ligger til rette for enkel stasjonslek. Første møte med barna i barnehagen DEL 1: Barna og de ansatte hadde i forkant lest eventyret «Trollfjell her nord» og sunget sangene mange ganger. På denne måten ble de godt kjent med fortellingen og sagnet. Forsto barna egentlig hva eventyret handlet om? Jørgensen gjennomførte en samlingsstund hvor eventyret ble gjenfortalt med vekt på å formidle dialog- og spillmuligheter. Metoden var dukketeater og materialer var eggekartonger og doruller. Det ble dramatisert på et bord med en duk og lys, for å skape stemning. DEL 2: Vi lekte oss gjennom fortellingen i barnehagens uteområde. Barna valgte selv rollefigurer og stasjon. Jeger-Line (Ida Jørgensen) styrte forløpet som spill-leder/joker. Metoden var stasjonslek og materialer var enkle tekstiler med fargekoder for hver Trollfjellgruppe. DEL 3: Avslutningsvis ble barna samlet rundt bålet, og hadde sammen med de voksne en samtale rundt forløpet. Stunden ble avsluttet med en trollsang. 4/6

5 Andre møte med barna ute i skogen Når Jørgensen kom tilbake til barnehagen, var målet å skape et utvidet engasjement i forhold til eventyret om Trollfjell her Nord, og relatere del-tematikker til barnets egne livserfaringer og opplevelser. Gjennomføringen var ute i skogen på et av barnehagens referanseområder. Metoden var lærer i rolle. Rundt bålet ble eventyret repetert og Jørgensen ble til Jeger-Line, en rollefigur med et nært forhold til alle troll i Nordland. Jeger-Line introduserte troll-leker, som er regelleker tilpasset konteksten. Hun fortalte også historier hun hadde hørt fra Suliskongen. Hun fortalte at Suliskongen trengte råd fra barna om hva han skulle gjøre med de syv søstre som ikke ville høre etter. Barna ble inkludert i en problemstilling de kunne identifisere seg med, og kom med egne tanker og erfaringer omkring tematikken. Barna møtte lyttende og bekreftende voksne på det de formidlet. Jeger-Line og barna forfattet til sist sammen et brev hun skulle ta med til Suliskongen: Kjære Suliskongen. Hyggelig å hilse på deg. Bare skyt med pil og bue du. Hilsen til Suliskongen også fra Jeger-Line. Du må rope «Kom tilbake» høyt og si «Vær snill og kom hjem, for Suliskongen er redd for dere». Send brevet videre til de 7 søstre, så forstår de at Suliskongen er redd for dem. Tredje møte med barna i Verkstedhallen Det tredje møte foregikk i en hall barnehagen har mulighet til å bruke. Hallen ligger nært barnehagen og referanseområdene som benyttes. Metoden var stasjonslek. Materialet var potetkasser og bord, samt enkle tekstiler i forskjellige farger som utgjorde fargekoder for de forskjellige fjellene. Barna fikk selv velge roller, og de voksne fordelte seg på de ulike stasjonene sammen med barna. Jeger-Line fungerte som forteller/joker. Barna var med å definere stasjonenes plassering og utforming. 5/6

6 Samarbeid med barn og voksne på avdeling med barn fra 0-3 år Jørgensen og pedagogisk leder hadde i forkant et møte. Dette for å avklare behov og hva småbarnsavdelingen ønsket mer av i forhold til dramatisering og temaarbeid på småbarnsavdelingen. Personalet ønsket mer veiledning rundt eventyret Trollfjell her Nord sammen med de yngste barna, spesielt 2- åringene. Jørgensen gjennomførte en samlingsstund med 2-årsklubben. Her ble den magiske kofferten presentert, med objekter og magiske skatter som barna etter tur fikk ta på og prøve ut. Denne dagen var det en trollkiste som tilhørte Vågakallen. Innholdet var skatter som trollet selv hadde samlet. Jørgensen viste personalet formidling og fortellerevne, og var lydhør for barnas assosiasjoner og tanker ut ifra objektene i kofferten. Barna fikk bruke sine taktile sanser ved berøring av steiner og andre elementer som ble presentert. I løpet av de neste ukene kom Jørgensen tilbake for å være med på personalets egne samlingsstunder med 2- åringene. Alle de voksne på avdelingen gjennomførte en samlingsstund hver, med fokus på tema, hvor Jørgensen var observatør og veileder i etterkant. VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Tidsbruken av de gitte timene med ekstern veileder ble fordelt på en gunstig måte for barnehagen. Dette førte til at vi ble fulgt opp, videreutviklet oss og vi klarte å holde tråden i fortellingen og temaarbeidet. Gi rom for det spontane det er der galskapen ligger! LITTERATUR Hoff, Trygve (1982). Trollfjell her nord: en fabel nordfra. Oslo: Gyldendal. 6/6