Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter."

Transkript

1 PENDLER I BEVEGELSE - Toddlere, fysikk og nysgjerrighet OM BARNEHAGEN VÅR SIN GENERELLE HOLDNING TIL BARNS LÆRING Stiftelsen Kanvas har en felles pedagogisk plattform, sammen med «Lov om barnehager» og rammeplanen, danner den grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. Vårt menneskesyn vektlegger barn og voksne som likeverdige og at mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg i samspill med omgivelsene. Kanvas har et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Kanvas skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. På Neptun har vi valgt å legge vekt på følgende aspekter i Kanvas pedagogiske plattform: Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter. Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende og selvreflekterende voksne. Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved et fysisk miljø som fremmer utvikling. I Kanvas får barna mulighet til fordypning og konsentrasjon, dette blir vektlagt og har vært sentralt for hvordan vi på Neptun har valgt å strukturere vårt realfaglige prosjekt for ettåringene. Videre presiseres det i Kanvas pedagogiske plattform at: Vi tilrettelegger for barns rett til å medvirke og gi uttrykk for sitt syn på det som skjer i barnehagen. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å synliggjøre barns læringsprosesser og utvikling. KORT OM NEPTUN OG STRUKTUREN FOR VÅRT PEDAGOGISKE ARBEID Barnegruppen deles inn i tre grupper med 6-7 barn, som en formiddag hver uke har utforsket ulike aspekter ved pendler. Videre har vi hver uke hatt et møte for barnehagelærerne på Neptun og et møte med hele teamet, samt ekstern veiledning av barnehagelærerne ved to tilfeller. På alle disse møter har pedagogisk dokumentasjon, refleksjon og planlegging på bakgrunn av barnas bidrag og interesse i prosjektet vært i fokus.

2 MÅLSETTNING MED PROSJEKTET OG FORANKRING I RAMMEPLANEN Vi har jobbet ut ifra følgende mål: Natur, miljø og teknikk På Neptun skal barna få mange muligheter til å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. For å nå dette målet skal barnehagelærere og assistenter ta utgangspunkt i barns nysgjerrighet, interesser, og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over ulike fenomener. Etikk, religion og filosofi På Neptun skal barna få mange muligheter til å erfare at grunnleggende spørsmål er viktige, ved at det gis ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. For å nå dette målet skal barnehagelærere og assistenter møte barnas spørsmål og undring med alvor og respekt. Og skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler. BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Vi som jobber på Neptun har et brennende engasjement for å jobbe med de yngste barna i barnehagen. Noen ganger møter vi forestillinger om de yngste barna som ikke stemmer overens med det vi ser i vårt møte med dem. En motivasjon i vårt arbeid er derfor å overskride vante forestillinger om hva en ettåring kan eller bør kunne, som ny i verden og i barnehagen. Når vi tok imot den nye barnegruppen i august ville vi raskt sette i gang med å gjøre ting sammen med barna som de kunne finne interessant. En av grunnene til vårt ønske var erfaringer vi hadde med at aktiviteter kunne hjelpe barna til å finne seg til rette i barnehagen. På samme måte som at trygghet er en forutsetning for læring, tenkte vi at læring gjennom utforskning, undring og delaktighet kunne bidra til å skape trygghet for barna. Vi visste at regjeringen snart skulle legge frem en ny realfagstrategi og vi leste Tett på realfag når den kom. I forkant hadde vi lest både rapporten fra ekspertgruppa for realfagene, Realfag Relevante- Engasjerende- Attraktive- Lærerike og Kunnskapsgrunnlag realfag i barnehagen fra Utdanningsdirektoratet. Dette i kombinasjon med faglitteratur som løfter fram det at de yngste barna også skal betraktes som likeverdige, med intensjoner og spørsmål de aktivt søker svar på gjennom å teste hypoteser og strategier, lå som et teoretisk bakteppe hos oss. Vi søkte etter hva som tidligere hadde blitt gjort av pedagogisk arbeid med realfag for de yngste, men opplevde at vi fant lite. Kanskje kan det skyldes at ettåringen er en gruppe som fort blir usynliggjort både innad i de pedagogiske fagmiljøene og i samfunnet? Kanskje finnes det ideer om ettåringen som for liten for læring, i noen fag? Vi ble nysgjerrige på hvordan vi sammen med ettåringene på Neptun kunne jobbe med realfag, og hvordan ettåringene på ulike måter kunne være med på å forme egen kunnskap om fysiske fenomener.

3 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET August begynte med at vi gikk bredt ut og undersøkte samt dokumenterte hva barna var interesserte i. Vi så at mange av situasjonene barna var involvert i, hadde i seg en utforskning av årsak og virkning. «Hva skjer når jeg...? var et spørsmål det virket som mange av barna stilte gjennom sine kroppslige uttrykk. Mange av barna var interessert i å undersøke kameraene vi brukte i vår dokumentasjon. Det var kameraene og ikke den voksne som var interessant. Vi skaffet straks noen defekte kameraer barna fikk utforske. Barna trykket på knappene, og det var tydelig at de gjennom sine forkunnskaper hjemmefra, kanskje fra nettbrett og mobiltelefoner, forventet at kameraene svarte med en reaksjon. Når kameraene ikke gjorde det, ble de fort uinteressante. Fra taket inne på Neptun-avdelingen hadde vi hengt poser med farget vann. Når vi dyttet posene begynte posene å bevege seg. Mange av barna fulgte posene med blikket. Noen av barna strakk opp armene for å få tak i posene. Når vi løftet barna opp, dyttet også de posene og de viste gjennom blikk og kroppsspråk at de var interessert i posenes bevegelser og innhold. Når barna kom ned på gulvet, ville de ofte opp igjen. Interessen for posene fortsatte, og i interaksjon med posene virket det som om barna var opptatt av sammenhengen mellom årsak og virkning. Barna imiterte oss og hverandre, samtidig som de også eksperimenterte med nye bevegelser. Det virket som om barna mer og mer begynte å utforske ulike posers pendelmønster gjennom å variere kraften de la i dyttingen av posene. Det virket som og barna stilte seg spørsmålene: Hva skjer når jeg gir posen et dytt med liten kraft? Hva skjer om jeg dytter med stor kraft? Gjennom vår dokumentasjon så vi at de tingene barna synes var mest interessante å utforske var tingene som svarte barnet, og som barna selv kunne manipulere. Barnas interaksjon med pendlene ledet til en kontinuerlig feedbacksløyfe der barna både satte i gang og ble påvirket av pendelbevegelsene, som igjen virket tilbake på dem. Barnas bevegelser ble i seg selv også en variabel, kanskje uendelig. Barna kommuniserte tydelig at de var interessert i pendelbevegelsene. For oss ble det derfor viktig å gå videre på dette sporet. Vi ville skape et rom for barnas utforskning av pendelbevegelser som var mer tilgjengelig for barna. Vi plasserte en stang horisontalt i barnas høyde. Ned fra den hengte vi en flaske fylt med vann. De fleste barn nærmet seg flasken forsiktig, kjente på den og så nysgjerrige ut. Siden fulgte en stor variasjon i utprøvninger av manipulasjon av flasken og dens

4 bevegelser. Noen ganger gjennom dytting, andre ganger gjennom å løfte flasken opp for så å la den falle ned. Barna eksperimenterte med hvordan flaskens posisjon, og om den hang høyt eller lavt, påvirket dens fall og dens bevegelser. Noen av barna hentet i tillegg store klosser som de plasserte under flasken. Flasken fikk i kraft av sin bevegelse klossene til å falle. Når noe uventet skjedde, reagerte barna. Noen søkte øyekontakt med nærmeste voksen. Andre stoppet og sto helt stille. Andre igjen lo. «Hva skjedde nå?» virker det som om barna spurte seg. Etter den første reaksjonen kunne det se ut til at barna gjorde seg nye tanker, og at de etter en slags stopp, fortsetter å utforske flaskens bevegelser med nye tilnærminger, nye strategier. Kanskje var det barnas læringsprosesser vi så da? Kanskje er det ikke tingen i seg selv barnet oppdager, men de handlingsmulighetene tingen tilbyr? Vi la til en flaske som var helt tom i et forsøk på å tilrettelegge for muligheten til å utforske forskjell i tyngde mellom ulike flasker og hvordan dette kunne påvirke pendelbevegelsenes hastighet. Den tomme flasken ble raskt den som fanget barnas interesse. Kanskje fordi den var ny? Kanskje fordi den var annerledes? Eller kanskje den representerte andre problemer som barna ville løse?

5 Vi prøvde å bygge inn flere problemer i rommet som vi trodde kunne fange barnas nysgjerrighet. Vår intensjon er å stille ikke-verbale spørsmål til barna gjennom å tilrettelegge rommet. Vi ville åpne for at barna skulle kunne utforske hvilken rolle lengden på tauet har for pendelbevegelsens hastighet og rekkevidde, og plassen pendelen tok i rommet. Vi hang derfor opp flasker med ulik tyngde fra taket, nesten hele veien ned til gulvet. Barna brukte nå hele kroppen for å sette pendlene i sving. Vi så også at barna ikke bare imiterte hverandre eller de voksne, men også at de imiterer selve pendelen. Pendelen blir også en medvirkende part i prosjektet. Barna holdt fast i tauet nærmest flasken og bevegde sine kropper i både rotasjon og pendel. Kroppsligheten i deres utforskning var påfallende. Kanskje kan det forstås som en lek? Ett barn løftet på en stor, full flaske, lagde en tydelig grimase og sa tung! Ett annet barn så opp mot tauets feste i taket og sa høyt. Barna gir her verbalt uttrykk for realfaglige begreper, og dette representerer dermed kimen til et realfaglig begrepsapparat. Den ikke-verbale forståelsen har vi grunn til å tro er enda større. Neste forandring vi gjorde var å bytte ut flaskene som hang fra taket med lette baller. Disse hang fra taket som en fast installasjon i rommet. Vi så at når ett barn viste interesse for installasjonen kom ofte flere barn til. Vi varierte ballene gjennom å f. eks. feste bjeller i dem slik at det ble en lyd når barna satte i gang pendelbevegelsen. Andre ganger festet vi barnas kosebamser på ballene, til stor forundring. Vi sang ro ro din båt og bevegde våre kropper i pendelbevegelser, og vi tok i bruk store tekstiler som vi gynget barna i slik at de får oppleve at hele deres kropp pendlet fram og tilbake i stor og liten fart. Fra stangen som vi benyttet oss av i starten hang vi opp ulike naturmaterialer, kastanjer, sand, pinner, gress og steiner. Forskjellig påheng gav forskjellig fart. Et barn brukte konstruksjonen som en portal til å løpe gjennom. Læringsmiljøet inne på Neptun forandret seg i takt med at prosjektet utviklet seg.

6 Vi ønsket at barna skulle få så mange forskjellige møter som mulig med det fysiske fenomenet vi studerte, pendelbevegelsen, for slik å muliggjøre en dypere forståelse. I desember bestemte vi oss for å utforske pendelbevegelsen i kombinasjon med lys. Lys kan være et visuelt sterkt virkemiddel som kan sette fokus på, fremheve og forsterke. Inne på Neptun gjorde vi ett av rommene om til et lommelyktrom. En lommelykt hang ned fra en tråd og rommet var mørkt. Barna fikk oppleve en lyspendel som svingte utenfor rekkevidde og utforske en lyspendel som hang innenfor rekkevidde. Barna virket interessert i lyspendelen, og mens noen satt ned i rommet og observerte, var andre i mer direkte dialog med pendelen. Selv om lyspendelen hadde en tilnærmet lik bevegelse som ballene som hang ned fra taket i det store rommet fikk lyspendelen et annet uttrykk. Et nytt rom og et rom i endring byr på nye muligheter og erfaringer. Kanskje kan det å jobbe med de yngste og realfag også innebære en estetisk dimensjon, på linje med en verbalspråklig? Kanskje kunne man i tillegg tenke seg at en fordypning innenfor et realfaglig fenomen også innebære en filosofisk undersøkelse? For kunne man ikke forstå barnas utforskende tilnærming til omverden som grunnleggende ontologiske og epistemologiske spørsmål? Hvordan er verden konstruert og hvordan kan jeg få kunnskap om den?

7 EVALUERING AV PROSJEKTET Vi har valgt å utforske aspekter av samme fenomen over lang tid. Hver forandring vi gjort i læringsmiljøet har vi latt være framme og tilgjengelig såpass lenge at de barna som forholdt seg mer observerende også har fått den tiden de behøver for å nærme seg pendlene og virke med dem. Et annet aspekt ved barnas møte med pendlene og deres bevegelser er alle de følelsene de vakte. Vi har sett barna uttrykke undring, glede, frustrasjon, nysgjerrighet, oppspilthet og for noen har det også vært litt skummelt iblant. For å få en dypere forståelse av det vi lærer så tror vi ikke bare at barna må være interessert i det som skjer, men også at barnas følelser er innblandet, for at noe skal gi ett varig inntrykk. Barnas følelsesmessige uttrykk skulle kanskje kunne forstås som en kraft som fremmer nysgjerrighet og lyst å lære? Underveis i prosjektet har det vært nyttig for oss å veksle mellom å se på medvirkning som noe som barna får, f. eks. gjennom at vi lytter og tolker deres bidrag i læringsprosesser, og medvirkning som noe som barna har bare gjennom å ta del i vårt felleskap i barnehagen. Vi opplever det slik at medvirkning er ett komplekst vekselspill mellom, barn, barnehagelærere, barnehageassistenter, rom, materiale og tekst. Og med dette perspektivet så har også selve pendelen medvirket inn i felles realfaglige læringsprosesser. All den teorien vi har lest i sammenheng med prosjektet har virket inn på hvordan prosjektet har utviklet seg. I våre mål finnes begreper som: samtaler, beskrive, gi uttrykk for og fortelling. Det er begreper som vi som jobber med de aller yngste barna må utvide til å omfatte kroppslig kommunikasjon. Og vi ser at kroppslig kommunikasjon ikke er synonymt med utydelig kommunikasjon om vi har kunnskap om de yngste barnas uttrykksmåter og om vi tar oss god tid. Lar vi være å gjøre dette risikerer vi å ekskludere og usynlig gjøre en gruppe barn i barnehagen. Det finnes i samfunnet tendenser og populærviteskaplige ideer om at det hadde vært bra om barnehagelærere opptrådde mer som rene kunnskapsformidlere. Og at mer og bedre læring skulle skje da. Men under prosjektets gang har vi tydelig sett at kunnskap, ikke bare kan formidles den må er erobres av barnet og den skapes i ett komplekst samspill som vi skal være forsiktige med å forenkle. Vi kan ikke alltid vite hva ett barn har lært, men vi har naturligvis fortsatt ett ansvar for å gjøre noe som vi tenker kan fremme barns læring. Kan en pedagogisk praksis ses på som bærekraftig i ett samfunn i forandring? Det snakkes mye om at verden er i rask forandring og at vi går en uviss framtid i møte, og at denne virkeligheten må prege vårt utdanningssystem, barnehagen inkludert. Vi kan spekulere, men ingen kan med sikkerhet svare på spørsmålene. Vi har i pendelprosjektet sett at for at noe skal kunne være potensielt viktig for framtiden, så må det få mening og oppleves som viktig for barna her og nå.

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» Brøset barnehage «SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» KORT OM PROSJEKTET Et prosjekt om høyballer, hvor vi har fulgt en åker gjennom et helt barnehageår. Det som egentlig skulle bli en helt annen tur, endte

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Sammen leker vi matematikk

Sammen leker vi matematikk Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årsplan Båsmo barnehage

Årsplan Båsmo barnehage Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.

Detaljer

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Varteig barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019 Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019 I barnehagen skal barna utvikle seg, lære nye ting, oppleve mestring og fremgang. Alle barn er unike med sin personlighet og med sine egne erfaringer,

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Progresjonsplan Capella barnehage

Progresjonsplan Capella barnehage Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.

Detaljer

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016 Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som

Detaljer

JULEGAVEN. Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016

JULEGAVEN. Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016 JULEGAVEN Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016 Ilabekken barnehager Med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 MEDVIRKENDE AMALIE ILKAY JENS MATILDE RONJA SALEM SAMIM SAVANNAH

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning. Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning

Detaljer

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag. Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage 2015-2016 En engasjert hverdag Innhold Innledning: Om barnehagen Kanvas pedagogiske plattform Planlegging, dokumentasjon og vurdering Kanvas læringsmål vårt arbeid

Detaljer

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL De syv fagområdene/progresjonsplan, aldersadekvat tilrettelegging. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019 Halvårsplan for Månedalen våren 2019 VELKOMMEN TIL MÅNEDALEN På Månedalen er vi 14 barn. 6 barn født i 2016 og 8 barn i 2017 Personalet på Månedalen Eva, 60 % Pedgogisk leder, 40 % assisterende styrer

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009 Med mattebriller ute 3. samling 20. april 2009 Plan for dagen Med mattebriller ute Teoretisk gjennomgang Rammeplanen Med fokus på de yngste i barnehagen Planlegging, gjennomføring og evaluering Oppsummering

Detaljer

ER ALLE ENGLER HVITE?

ER ALLE ENGLER HVITE? Akrobaten barnehage ER ALLE ENGLER HVITE? KORT OM PROSJEKTET Prosjektet "Er alle engler hvite" var et stort fellesprosjekt for hele barnehagen. Prosjektet startet med at alle barna tok med seg et fravokst

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Frelsesarmeens barnehager Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de

Detaljer

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA Realfagskommune - Nes Cato Tandberg HiOA Realfag for barn mellom 1 år og 8 år Barnehagen Natur, Helse og Bevegelse Turdag Språk, tekst og matematikk Rammeplan, temahefter Natur, miljø og teknikk Antall,

Detaljer

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Hafslundsøy barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om

Detaljer

Å rsplan 2018/2019. Om barnehagen

Å rsplan 2018/2019. Om barnehagen Å rsplan 2018/2019 Om barnehagen Barnehagen Småtroll er en privat barnehage som eies og drives av fagforeningene i Rana blad og Nasjonalbiblioteket avdeling Rana. Barnehagen hadde oppstart i 1991. Barnehagen

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Årshjul Breivika studentbarnehage : Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi

Detaljer

Årsplan Lundedalen barnehage

Årsplan Lundedalen barnehage Årsplan 2018-2019 Lundedalen barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst

Detaljer

Barnehagens progresjonsplan

Barnehagens progresjonsplan Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal

Detaljer

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016 PROSJEKT Rammeplan, 3.7 Antall, rom og form; «Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna erfarer, utforsker og leker med former og mønster, erfarer ulike typer størrelser,

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager Varteig barnehage Hafslundsøy barnehage Fosbyløkka barnehage Stasjonsbyen barnehage Innhold Innledning... 2 Barnehagens formål og innhold... 3 Progresjon...

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet

Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet Alle barn er aktive deltagere, medspillere og utforskere i egne liv. Progresjon betyr framskritt og er en livslang prosess. Det er store individuelle forskjeller

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2018 Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet! August nærmer seg slutten og vi har hatt noen interessante uker her på Skjoldet. Det er

Detaljer

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet Lys og lyd Kunst, kultur og kreativitet Forord Barna på Smia har vært opptatt av estetiske aktiviteter som lek, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, og litteratur. Dette var noe vi i personalgruppa

Detaljer

JEG SANSER. Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim

JEG SANSER. Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim JEG SASER Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim 2017-2018 Ilabekken barnehager med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 2 BAR OG VOKSE FRA SMIA : AISHA ALIA OLE

Detaljer

Halvtårsplan. Halvtårsplan MÅNEDALEN. Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage

Halvtårsplan. Halvtårsplan MÅNEDALEN. Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage Halvtårsplan Halvtårsplan MÅNEDALEN Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage På Månedalen skal vi være gode rollemodeller for hverandre, vi skal binde sammen og integrere læring gjennom samspill. Vi skal

Detaljer

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015 Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015 Det er til sammen 15 skolestartere ved Gartneriet barnehage i barnehageåret 2014/2015, fordelt på Sverdlilje og Dragehode. Det er lagt en felles plan for

Detaljer

Halvårsplan. For. Tyrihans

Halvårsplan. For. Tyrihans Halvårsplan For Tyrihans Vinter - Våren 2010 Evaluering av Høst 2009. Oppstarten, og det å bli kjent med omgivelsene og de andre barna, både for liten og stor, synes vi har gått fint. Vi har brukt uteområdet

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

Referat fra foreldremøtet Tema - Lek

Referat fra foreldremøtet Tema - Lek Referat fra foreldremøtet 23.04.18. Denne ettermiddagen var foreldre og personalet i Grøntulien barnehage samlet for å få mulighet for å medvirke i barnehagens årsplanarbeid. Foreldre og personal ble delt

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015 Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura / August Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 0 God informasjon er viktig for å skape en god hverdag for barna. Tilbakemelding på godt å

Detaljer

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe med min egen situasjon i mitt eget liv. Hvert menneske

Detaljer

Iladalen barnehage. Se, jeg kan. Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim

Iladalen barnehage. Se, jeg kan. Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim Iladalen barnehage Se, jeg kan Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 MEDVIRKENDE : BARN FRA AVD. SMIA FØDT

Detaljer

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA Det psykososiale miljøet Tilvenning og tilknytning Trygghet, omsorg og nærhet Relasjoner Mellom barn-voksne og barn-barn Lek Læring gjennom lek Begynnende samspill/rollelek Fellesskap

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE 2018 2020 Innledning Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon

Detaljer

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer