Vedtak i klagesak om avslag på søknad om ridehall - Bærum kommune - Ståviveien gnr. 63 bnr. 1

Transkript

1 Juridisk avdeling Bærum kommune Pb Sandvika Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: 16/38603 Deres dato: Vår ref.: 2017/ FM-J Saksbehandler: Sindre Forbergskog Direktetelefon: Dato: Vedtak i klagesak om avslag på søknad om ridehall - Bærum kommune - Ståviveien gnr. 63 bnr. 1 Fylkesmannen viser til kommunens oversendelse datert 27. juni Saken gjelder søknad fra Boxs Arkitektstudio AS på vegne av tiltakshaver John A Nielsen om tillatelse til oppføring av ridehall for terapiridning. I den forbindelse søkes det om dispensasjon fra følgende bestemmelser i kommunedelplanen for Tanumplatået og Hornimarka: 2-1 om plankrav 6-1 om arealformål LNF 2-3 om 30 meters byggegrense langs Stovibekken Bygningssjefen i Bærum kommune avslo søknaden den 14. november Bygningssjefen fant at vilkårene for dispensasjon ikke var oppfylt. Vedtaket ble påklaget av Boxs Arkitektstudio AS i e-post den 2. desember Supplerende klage ble sendt inn av Advokatfirmaet Bull & Co i brev datert 11. april I klagen anføres det at tiltaket ikke er avhengig av dispensasjon fra kommunedelplanen 6-1, og at vilkårene for dispensasjon 2-3 er oppfylt. Planutvalget i Bærum kommune tok ikke klagen til følge i møte 22. juni Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat. Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven, jf. Kommunal- og regionaldepartementets brev av og Miljøverndepartementets rundskriv T-2/09. Fylkesmannen ser slik på saken Eiendommen inngår i kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka, og omfattes av felt LNF2. Arealformålet er LNF. Det fremgår følgende av bestemmelse 6-1 for felt LNF2:

2 Side 2 av 6 «Ny boligbebyggelse, annen bebyggelse og tiltak tilknyttet stedbunden næring og tilhørende Landbruk Pluss virksomhet tillates dersom det ansees nødvendig for driften. Landbruk Pluss aktivitet skal godkjennes av kommunen.» I klagen hevdes det at begrepet Landbruk Pluss er nærmere definert i loven og dens forarbeider. Det er vist til pbl nr. 5 bokstav a som fastslår at det kan angis følgende underformål til LNFR: «areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag» I forarbeidene til loven uttaler departementet følgende: «Bokstav a omfatter areal for landbruk, natur og friluftsliv og reindrift der det bare er tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk, dvs. jordbruk, skogbruk eller reindrift, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, jf. veileder T Rammen for hva som kan karakteriseres som landbrukstilknyttet næringsvirksomhet som ikke betinger at det er utarbeidet særskilte bestemmelser framgår av denne veilederen. Det er en forutsetning at gårdstilknyttet næringsvirksomhet kommer som et tillegg og supplement til en ellers igangværende landbruksdrift, og at det er denne som er hovedvirksomheten på arealet/eiendommen. Med gårdstilknyttet næringsvirksomhet menes næringsvirksomhet som drives på den enkelte gård, og er basert på gårdens ordinære ressursgrunnlag som driftsenhet.» 1 I veilederen T-1443 uttales følgende om LNF-formålet: «I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Dette begrepet er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til driften av næringen er nødvendig å plassere på stedet. Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gardens eget ressursgrunnlag vil også inngå i landbruksbegrepet.» Beskrivelsen av LNF-områder og landbruksbegrepet i veilederen er altså lik formuleringen i 11-7 nr 5 bokstav a. Fylkesmannen kan ikke se at det er gitt noen legaldefinisjon av begrepet Landbruk Pluss. Som det fremgår av veilederen er Landbruk Pluss «en samlebetegnelse på arbeidet med modernisering og nye strategier i landbrukspolitikken». Det kan fremstå som noe uklart hvilke tiltak som kan tillates etter kommunedelplanen 6-1. Det kan tillates tiltak tilknyttet stedbunden næring og tilhørende Landbruk Pluss virksomhet dersom det er nødvendig for driften. Bestemmelsen synes i utgangspunktet ikke å tillate mer enn det som følger direkte av LNF-formålet/landbruksbegrepet, jf. det som er sitert ovenfor. Etter pbl nr. 5 bokstav b har kommunen adgang til å avsette areal for spredt næringsbebyggelse. Departementet uttaler følgende om bestemmelsene i lovens forarbeider: «Bokstav b omfatter LNFR-areal hvor det, i tillegg til nødvendig landbruksbebyggelse (herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, jf. bokstav a over), etter bestemmelser i planen også kan tillates spredt bolig, fritids- eller 1 Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 215.

3 Side 3 av 6 næringsbebyggelse etter nr. 2. Det siktes her til bebyggelse som ikke anses som en del av landbruk eller reindrift. Dette kan også omfatte etablering av småkraftverk for å utnytte områdets vannkraftpotensial. Det er et krav at bebyggelsens omfang, lokalisering og formål er nærmere angitt i planen.» 2 Bestemmelsen gir altså adgang til å tillate tiltak som faller utenfor landbruksbegrepet, men bebyggelsens omfang og lokalisering må være nærmere angitt i planen. Dette er blant annet begrunnet med at sektormyndighetene skal kunne ta stilling til planen, se veileder T-1443 s. 10. Bruken av begrepet Landbruk Pluss i 6-1 kan indikere at bestemmelsen også omfatter tiltak som faller utenfor landbruksbegrepet. Planbestemmelsen angir imidlertid ikke nærmere omfang eller lokalisering for eventuell næringsbebyggelse som faller utenfor landbruksbegrepet. Kommunedelplanen 6-1 kan derfor ikke anses å gi hjemmel for å tillate tiltak som faller utenfor landbruksbegrepet. Spørsmålet er etter dette om den omsøkte ridehallen faller innenfor landbruksbegrepet. I klagen er det vist til følgende diagram fra veilederen T-1443: Tiltak Hestesenter og rideanlegg Inngår i landsbruksbegrepet (LNF) Anlegg for oppstalling av hest, mindre ridehall og rideanlegg, inkl. utleie/utlån, hvis anlegget er tilpasset brukets størrelse og drift. Inngår ikke i landbruksbegrepet (LNF) Større hestesenter, ridehall og rideanlegg. En «mindre ridehall» inngår altså i landbruksbegrepet, forutsatt at den er tilpasset brukets størrelse og drift. Større ridehall faller utenfor landbruksbegrepet. I klagen er det vist til at tiltaket vil utgjøre 552 m 2 BRA inkludert lagerrom. Det anføres at ettersom driftsbygninger på mindre enn 1000 m 2 BRA anses som mindre bygninger. Fylkesmannen bemerker at driftsbygninger i landbruket på mindre enn 1000 m 2 BRA anses som alminnelige driftsbygninger som kan oppføres av tiltakshaver uten ansvarlig foretak jf. SAK 3-2. Det kan ikke sluttes ut fra dette at i landbrukssammenheng skal bygninger på mindre enn 1000 m 2 BRA generelt anses som mindre bygninger. Videre vil ikke en driftsbygning og en ridehall nødvendigvis være sammenlignbare. En driftsbygning anses som å inngå i landbruksbegrepet uavhengig av størrelsen. Det er bruken av driftsbygningen som avgjør om den kan anses som å falle innenfor landbruksbegrepet. Etter Fylkesmannens syn er det svært tvilsomt om ridehallen kan anses for å være en mindre ridehall ut fra størrelsen på det omsøkte bygget. Det fremgår av veilederen at tabellen er grovmasket og ikke uttømmende. Det fremgår også av veilederen at ett og samme tiltak kan få ulike konsekvenser avhengig av hvor det plasseres. Veilederen fremhever at det i visse tilfeller vil bero på et skjønn om et tiltak faller inn under LNF-formål eller ikke. I veilederen kapittel 2.3 fremgår følgende kriterier som vil være relevant ved vurderingen av om et tiltak faller innenfor landbruksbegrepet: 2 Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 215.

4 Side 4 av 6 «Kriterier som bør være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNF-kategorien - Tiltaket er knyttet til produksjon på garden eller det behovet garden har for varer og tjenester, eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende. - Virksomheten er basert på og tilpasset gardens eget ressursgrunnlag, for eksempel bruk av fôr, planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert på garden samt videreforedling og/eller salg av disse. Andre viktige vurderingskriterier: - Tiltakets områdemessige virkninger for jord- og skogsdrift, reindrift eller annen primærnæring - Tiltakets størrelse og volum - Tiltakets virkninger i forhold til natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv og kulturminner, trafikale forhold, naboer, estetikk og gardstun (en lokalisering i tilknytning til tunet vil ofte være mindre konfliktfylt enn nyetableringer i utmark) - Om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves nybygg (nybygg kan være mer konfliktfylt) - Om tiltaket ligger i pressområder eller fraflyttingsområder (lokalisering i pressområde kan være mer konfliktfylt) - Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål for utbyggingsmønster, tettstedsavgrensning, jordvern eller andre forhold - Tiltakets virkning i forhold til støy, forurensning, drikkevann, utelagring eller andre visuelle forhold m.v. - Om virksomheten faller inn under reglene om konsekvensutredning i pbl» Som det fremgår av disse vurderingskriteriene vil det være relevant å legge vekt på hensynet til jordvern og vern av kulturlandskap ved vurdering av om tiltaket faller inn under landbruksbegrepet. Landbrukskontoret, Natur og idrett, Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen har vist til at tiltaket vil være negativt for kulturlandskapet. Kulturlandskapet på Tanumplatået/Hornimarka har status som et av 15 nasjonalt verneverdige kulturlandskap. Fylkesmannen har også vist til at tiltaket er søkt lagt på fylldyrka jord med svært god jordkvalitet. Fra Fylkesmannens uttalelse siteres følgende: «Det opplyses i saken at ridehallen, samt parkeringsplasser og gårdsplass mv., er søkt lagt på fulldyrka jord med svært god jordkvalitet ifølge NIBIOs kart (i bruk som beite). Konsekvensen av tiltaket vil være at ca. 1 daa fulldyrka jord vil bli nedbygget. Det konkrete arealet er en del av et større sammenhengende jordbrukslandskap øst for Stovivannet, området har et stort utbyggingspress, og det aktuelle jordstykket er på ca. 60 dekar. Tiltaket vil over tid kunne medføre økt utbyggingspress dersom det blir behov for utvidelser/servicebygg, ridebane mm. Stortinget vedtok i desember 2015 å skjerpe det nasjonale jordvernmålet som en del av nasjonal jordvernstrategi, og det er tidligere vedtatt et nasjonalt mål om at matproduksjonen skal øke med en prosent pr år fram til For å nå dette målet må all omdisponering av dyrket mark vurderes strengt.»

5 Side 5 av 6 Etter en helhetlig vurdering har Fylkesmannen kommet til at ridehallen ikke kan anses å falle innenfor landbruksbegrepet. Det vises til ridehallen krever et nytt bygg av en forholdsvis stor størrelse. Selv om hallen bygges delvis inn i terrenget vil plasseringen av tiltaket få negativ innvirkning på kulturlandskapet. Vi har også vekt på at tiltaket vil medføre omdisponering av fulldyrka jord med svært god jordkvalitet. Vi viser også til at Landbrukskontoret har åpnet for at en ridehall kan plasseres i tilknytning til gårdstunet. Tiltaket er etter dette avhengig av dispensasjon fra kommunedelplanens arealformål. Vilkårene for dispensasjon fremgår av pbl som lyder slik: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynet bak LNF-formålet er å sikre arealer for landbruksproduksjon og arealer som skal bli liggende som naturområder og naturområder med spesiell betydning for friluftslivet. 3 Dette er arealer som i det vesentlige skal være ubebygget, eller bare bebygget i tilknytning til landbruk og reindrift. Det fremgår av pbl fjerde ledd at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved dispensasjonsvurdering. Det bør ikke gis dispensasjon hvor direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Som det er redegjort for ovenfor vil tiltaket ha negativ innvirkning på kulturlandskapet og jordvernhensyn, og vil være i strid med det statlige jordvernmålet. Videre har statlige og regionale myndigheter sterkt frarådet dispensasjonen. Etter Fylkesmannens syn vil hensynet bak arealformålet bli vesentlig tilsidesatt som følge av dispensasjon. Vilkårene for dispensasjon er etter dette ikke oppfylt og søknaden må avslås. Det er ikke nødvendig for Fylkesmannen å ta stilling til om vilkårene for dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene er oppfylt. Klagen har ikke ført frem. ***** 3 Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 215.

6 Side 6 av 6 Slutning Kommunens vedtak stadfestes. Fylkesmannens vedtak er endelig. Kopi av denne avgjørelsen er sendt partene. Med hilsen Ole Hjalmar Fagerlie seniorrådgiver Sindre Forbergskog rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Bull & Co Advokatfirma AS pb 2583 Solli 0203 OSLO Tanum Vel STaverbakken SLEPENDEN Boxs Arkitektstudio AS Alfheim ASKER