Fylkesmannens vedtak Kommunens vedtak av i sak 8/10 stadfestes. Klagen har ikke ført frem.

Transkript

1 Advokat Atle Thorsell Postboks 2734 Solli 0204 OSLO Avdeling for utdanning og justis Deres ref.: Vår ref.: 2010/ GHJ Vår dato: Fylkesmannen stadfester Skiptvet kommunes vedtak av i sak 8/10 om avslag på søknad om utvidelse av driftsbygning for svineproduksjon på Mørk gård, gbnr 56/9 Vi viser til din klage av , med tillegg av , fremsatt på vegne av tiltakshaver Mørk Engebretsen Invest AS (MEI). Dokumentene i saken er mottatt fra kommunen den Hjemmel for Fylkesmannens kompetanse til å behandle klagen er ny plan- og bygningslov (pbl 2008) 1-9 og delegasjon av avgjørelsesmyndighet fra Miljøverndepartementet gitt i rundskriv T-2/09, og fra Kommunal- og regionaldepartementet gitt i brev av I forbindelse med klagesaksbehandlingen kan Fylkesmannen prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd. Din klient har klagerett i saken, og klagen er kommet inn i rett tid, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Vilkårene for å behandle saken er derfor oppfylt. Fylkesmannens vedtak Kommunens vedtak av i sak 8/10 stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Dokumentene i saken fremgår av journaloversikt vedlagt oversendelsesbrevet fra Skiptvet kommune datert Fylkesmannen har ikke funnet grunn til å foreta befaring i saken, da saksforholdet anses tilstrekkelig opplyst gjennom bilder og dokumentene i saken, jf. forvaltningsloven 17. For ordens skyld nevnes at plan- og bygningsloven ikke påbyr befaring. Klagen gjelder Klage på vedtak om avslag på søknad om utvidelse av driftsbygning til svineproduksjon på eiendommen gbnr. 56/9 i Skiptvet kommune. Sakens bakgrunn Tiltakshaver sendte melding til kommunen den om utvidelse av eksisterende driftsbygning for svineproduksjon på Mørk gård med 2108 m². Eksisterende driftsbygning har Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottak@fmos.no

2 2 et areal på 1765 m². Totalt areal etter utvidelsen blir 3873 m². Bygningen vil bli ca. 42 m bred og ca. 89 m lang. Eiendommen gbnr. 56/9 består ifølge Gårdskart fra Skog og Landskap av 145,8 dekar fulldyrka jord, 54,1 dekar produktiv skog og 20,6 dekar annet markslag, dvs. til sammen 223,3 dekar. Forut for meldingen hadde tiltakshaver fremmet et privat reguleringsforslag hvor eiendommen ble foreslått regulert til spesialområde for landbruksrelatert industri. Forslaget gikk blant annet ut på å legge til rette for utvidelse av bygning for svineproduksjon på inntil 6000 m² i tillegg til dagens bygning. Ved kommunestyremøte den ble forslaget til reguleringsplan ikke godkjent (sak 61/09). I kommunens vedtak er det blant annet vist til at planen verken er i samsvar med gjeldende kommuneplans arealdel eller forslag til ny kommuneplans arealdel for Ved vedtak av , sak 3/10, avviste kommunen å behandle meldingen om utvidelse av driftsbygning. Kommunen ba tiltakshaver fremme en søknad i tråd med pbl. 93. Den ble det avholdt et møte hos Fylkesmannen, hvor tiltakshaver, representanter fra kommunen og representanter fra Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen deltok. Tiltakshaver fremmet søknad om utvidelse av driftsbygning den Søknaden ble supplert med et følgebrev datert Det ble søkt om samme utvidelse som oppgitt i meldingen. Søknaden er blant annet begrunnet med et ønske om å øke produksjonen innenfor gjeldende konsesjonsregler, samt tilpasning til nye pålagte arealkrav for dyr. Tiltakshaver presiserer at det verken er planlagt å søke om konsesjon eller å drive virksomheten utover hva konsesjonsgrensene tillater. Kommunens vedtak av i sak 8/10 er i hovedsak begrunnet med at det i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) kun er tillatt med tiltak i direkte forbindelse med tradisjonell landbruksnæring (stedbunden næring). Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger/anlegg som det av hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. Kommunen viser til veilederen Landbruk Pluss s. 8 hvor det fremgår at grisefarmer inngår i landbruksbegrepet hvis anleggets størrelse er tilpasset brukets størrelse og drift. Dersom anlegget har karakter av industriell produksjon, jf konsesjonsgrensene i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon, inngår det ikke i landbruksbegrepet. Kommunen viser også til at det nylig fremmede reguleringsplanforslaget ikke ble godkjent. Selv om den omsøkte utvidelsen er mindre enn hva reguleringsplanen la opp til, er det etter kommunens oppfatning av så omfattende karakter at området måtte ha vært avsatt til byggeområde, herunder område for industri. Kommunen viser til at det i foreslått ny kommuneplans arealdel ikke er endringer vedrørende planstatus for eiendommen, og at området opprettholdes som LNF-område. Kommunen viser også til et oppklaringsmøte hos Fylkesmannen , hvor Landbruksdirektøren fastslo at nødvendig byggeareal for produksjon av smågris opp til konsesjonsgrensen er ca m². Klager har i hovedsak anført at kommunen har tolket landbruksbegrepet for snevert, og at det heller må tolkes dynamisk i lys av samfunnsutviklingen. Klager peker på at utbyggingsplanene er vesentlig redusert i forhold til reguleringsforslaget. Omsøkte utbygging omfatter nytt nødvendig areal for å produsere opp mot tillatt produksjon, og for å tilfredsstille nye arealkrav fra Mattilsynet gjeldende fra Utvidelser som er et naturlig ledd i effektivisering og rasjonalisering av driften i det som må karakteriseres som et kjerneområde innenfor landbruk må anses å falle innenfor landbruksbegrepet. Det er først ved produksjon utover konsesjonsgrensene at det er aktuelt å anse eller vurdere om tiltaket faller utenfor landbruksbegrepet. Griseproduksjon som drives innenfor en konsesjon passer naturlig ikke inn under øvrige arealformål. Den er typisk stedbunden ved at virksomheten

3 3 trenger kontakt til dyrket areal. Et avslag på byggesøknaden vil medføre at utvidelsen må relokaliseres. Videre viser klager til at vedtaket er mangelfullt begrunnet. Kommunen er svært lite konkrete med hensyn til hvilke forhold ved tiltaket som medfører at det ikke faller inn under landbruksbegrepet. Byggets størrelse kan ikke alene begrunne et avslag. Klager har lagt ved eksempler fra praksis i ulike kommuner som han mener viser at en utvidelse som omsøkt faller inn under LNF-formålet og pbl. 81. Når det gjelder hensyn til landskapet i området, viser klager til at anlegget ikke vil kunne sees fra boligområdene i sentrum. Hovedutvalg for næring og teknikk (heretter utvalget) har i klageomgangen i sak 16/10 den ikke funnet at det er fremkommet nye momenter som skulle tilsi en endring av vedtaket, og saken er derfor oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen ser ikke grunn til å referere nærmere fra sakens dokumenter eller klagers anførsler, da dokumentene forutsettes kjent. Fylkesmannens vurdering Plandelen i ny plan- og bygningslov trådte i kraft , mens byggesaksdelen trådte i kraft Det fremgår av lovens 34-4 fjerde ledd tredje punktum at saker om tillatelse etter 93 eller 106a sendt kommunen før loven er trådt i kraft, skal for hele tiltaket behandles etter de tidligere reglene for behandling av slike saker. I dette tilfellet har tiltakshaver sendt melding til kommunen den Det er derfor plan- og bygningsloven av 1985 som kommer til anvendelse i denne saken. Når vi nevner plan- og bygningsloven (pbl.) i det følgende, er det derfor loven fra 1985 vi sikter til. Eiendommen ligger i et uregulert område som i kommuneplanens arealdel, vedtatt , er avsatt til LNF 2-område, jf. pbl nr. 2. Kommunen har, etter at det ble fattet vedtak i denne saken, og etter at vedtaket ble påklaget, vedtatt ny kommuneplan for den Det er ikke foretatt noen endring av arealformål for det området hvor eiendommen ligger, men arealet er fastsatt til LNF 1-område istedenfor LNF 2. LNF 1-områdene er ifølge kommuneplanen for områder som domineres av landbruksdrift. Flere områder i LNF 1 har spesielt fine kulturlandskap som bør holdes i hevd, og ikke ødelegges av ubetenksomme inngrep, jf. kommuneplanens pkt Som utgangspunkt skal bygningsmyndighetene legge rettstilstanden på vedtakstidspunktet til grunn for sine avgjørelser, dvs. rettstilstanden på tidspunktet da kommunen fattet sitt vedtak. Det er derfor kommuneplanen vedtatt som kommer til anvendelse ved Fylkesmannens behandling av klagen. I denne kommuneplanen er det sondret mellom LNF 1- og LNF 2-områder for å klargjøre hvor mange boliger som kan bygges i hvert område i planperioden. Dette er ikke relevant for denne saken. I LNF-områder er det i utgangspunktet ikke tillatt med annen byggevirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller annen stedbunden næring, jf. forarbeidene til planog bygningsloven, Ot.prp. nr. 56 ( ). En naturlig språklig forståelse av ordlyden i pbl tilsier at driftsbygning for svineproduksjon faller innenfor begrepet landbruk. Tiltakshaver opplyser at det har vært drevet med svineproduksjon i generasjoner på gården. Fylkesmannen anser derfor næringen som stedbunden. Gjennom veilederen Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss (T-1443), utgitt av Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet i juni 2005, er innholdet i begrepet landbruk eller annen stedbunden næring nærmere presisert. Det fremgår der at

4 4 begrepet er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til driften av næringen er nødvendig å plassere på stedet. Det gis videre en skjematisk oversikt over hva som inngår i landbruksbegrepet, og hva som faller utenfor. I tabellen er det vist til at grisefarmer og hønserier inngår i landbruksbegrepet hvis anleggets størrelse er tilpasset brukets størrelse og drift. Hvis anlegget har karakter av industriell produksjon, jf. konsesjonsgrensene i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon, vil det falle utenfor landbruksbegrepet. Spørsmålet i denne saken er derfor om den omsøkte utvidelsen av driftsbygning for svineproduksjon er så omfattende at den må anses å falle utenfor landbruksbegrepet. Veilederen angir at vurderingen skal knyttes opp mot konsesjonsgrensene i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon. Bakgrunnen for det må, slik Fylkesmannen ser det, være et ønske om at formålet med lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (LOV nr 04) skal ha relevans ved tolkingen av hvor store driftsbygninger for svine- og fjørfeproduksjon som skal kunne tillates oppført etter plan- og bygningsloven. Formålet med svine- og fjørfeproduksjonsloven angis i 1: Lovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at loven skal bidra til å fordele de kraftfôrbaserte produksjonene på flere enheter, for å opprettholde en differensiert bruksstruktur med basis i familiejordbruket og forhindre en utvikling mot en industrialisert produksjon, jf. Ot.prp. nr. 94 ( ) punkt 11 om merknader til de enkelte bestemmelsene. Videre er det understreket i forarbeidene at det har vært et viktig hensyn bak reguleringen av svine- og fjørfeproduksjonen å bremse utviklingen mot et mer industrialisert husdyrhold innenfor disse produksjonene, og at en industrialisert utvikling er ansett lite ønskelig både ut fra et landbrukspolitisk og miljømessig synspunkt, jf. Ot.prp. nr. 94 ( ) side 3. Klager har opplyst at en utvidelse av driftsbygningen ikke vil føre til en utvidelse av produksjonen utover konsesjonsgrensene. Klager vil forholde seg til konsesjonsgrensene også etter en utvidelse av bygget, men utvidelsen er nødvendig som et ledd i rasjonaliseringen og effektiviseringen av driften. I tillegg vil nye arealkrav fra Mattilsynet gjelde fra , og utvidelsen er derfor nødvendig for å skaffe større plass til dyrene. Fylkesmannen legger derfor til grunn at klager vil forholde seg til konsesjonsgrensene, også om søknaden om utvidelse av driftsbygningen innvilges. Samtidig vil det, etter Fylkesmannens oppfatning, gi lite sammenheng i regelverket dersom landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven skulle åpne opp for bygging av driftsbygninger for svine- eller fjørfeproduksjon som klart er større enn hva som er nødvendig for å drive opp mot konsesjonsgrensene angitt i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (FOR nr 611). Det fremgår av referatet fra møtet hos Fylkesmannen den at Landbruksdirektøren skal ha uttalt at 1200 m² vil være tilstrekkelig areal for produksjon av smågris opp til konsesjonsgrensen. Dette tilsier at tiltakshaver allerede i dag har stor nok driftsbygning til å kunne drive opp mot konsesjonsgrensen. Etter Fylkesmannens oppfatning vil en driftsbygning av den størrelse det her er søkt om, åpne opp for en drift som vil være i strid med husdyrkonsesjonslovens formål. Dette taler for at tiltaket faller utenfor landbruksbegrepet. I veilederen Landbruk Pluss er det fastsatt kriterier som bør være oppfylt for at et tiltak skal inngå i LNF-kategorien:

5 5 Tiltaket er knyttet til produksjon på garden eller det behovet garden har for varer og tjenester, eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende. Virksomheten er basert på og tilpasset gardens eget ressursgrunnlag, for eksempel bruk av fôr, planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert på garden samt videreforedling og/eller salg av disse. I dette tilfellet er tiltaket knyttet til igangværende produksjon på gården. Det er mer tvilsomt om virksomheten er basert på og tilpasset gårdens eget ressursgrunnlag. Fra veilederen Plan og kart etter plan- og bygningsloven 1985 (T-1480) siteres: Utgangspunktet er at husvære som er nødvendig for å utøve primærnæring går inn under LNF-kategorien. Spørsmålet må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle, men ved avgjørelsen kan det blant annet være relevant å legge vekt på om virksomheten er så omfattende at den krever særskilt konsesjon etter landbrukslovgivningen. Normalt går følgende bygninger inn under LNF-kategorien: Driftsbygninger i landbruk, dvs. ordinære bygninger som er nødvendige for landbruksdrift, inklusive husvær for seterdrift og skogsdrift (pbl. 81) Våningshus / kårboliger som er nødvendig av hensyn til driften av gårdsbruket Naust, rorbuer, gjeterhytter mv. som er nødvendige for landbruk (pbl. 93) Andre bygninger og anlegg som er nødvendige for eller nyttes i forbindelse med gårdsbruk eller husdyrhold, annen næringsvirksomhet i jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende. Under dette faller også landbruksgartneri og hageveksthus, dvs. veksthus knyttet til produksjon på gården, og salgslokale som i hovedsak brukes til salg av egne produkter. Videre angir veilederen at bygninger for fabrikkmessig landbruks-, gartneri-, akvakultur- og pelsdyrproduksjon ikke omfattes av LNF-kategorien. Fylkesmannen tolker 20-4, i lys av veiledningene, slik at driftsbygningen må være nødvendig for landbruksdriften. Denne begrensningen bidrar til å sette et øvre tak på hvor store driftsbygninger som kan oppføres på landbrukseiendommer. Dersom det tillates uforholdsmessig store driftsbygninger, vil det igjen kunne lede til en bruk av bygningene som ikke er i samsvar med LNF-formålet. I denne saken argumenterer tiltakshaver med at utvidelsen er nødvendig for å få til en mer rasjonell og effektiv produksjon, samtidig som Mattilsynets fremtidige krav til større arealer per gris imøtekommes. Fylkesmannen viser til at forskrift om hold av svin (FOR nr 175)) er endret med virkning fra Mattilsynet uttaler på sin hjemmeside at minimumsarealer for hold av gris i binger er satt opp i tabeller for å lette oversikten. Saksbehandler kontaktet Mattilsynet per telefon den De kunne bekrefte at endringen i forhold til arealgrensene ikke var særlig stor, men at de ble justert for å få til en rettsteknisk forenkling. Mattilsynet var ikke kjent med at det per i dag er tale om en ytterligere endring av forskriften. Forskriftens 25 bestemmer blant annet at totalarealet for fødebinger uten fiksering skal være på minst 6 m². Det fremgår av 34 at bestemmelsene i 25 hva angår lengde på bingesider,

6 6 krav til fritt areal og til areal med tett gulv gjøres gjeldende for alle nye eller ominnredede dyrerom for svin som tas i bruk etter 1. januar For dyrerom som var i bruk ved forskriftens ikrafttreden, gjøres bestemmelsene gjeldende fra 1. januar Inntil da er kravet til fritt areal i gruppebinger minimum 1,8 m 2 pr. drektig purke. Hva som må anses som nødvendig størrelse på driftsbygninger for svineproduksjon må tolkes i lys av økende fokus på dyrevelferd og hvilke endringer som gjøres når det gjelder arealkrav. Fylkesmannen finner det positivt at tiltakshaver ønsker å tilrettelegge for økt dyrevelferd. I dette tilfellet er det imidlertid et svært stort sprik mellom det areal Fylkesmannens Landbruksavdeling anser som nødvendig for å kunne drive opp mot konsesjonsgrensen, og utvidelsen av driftsbygningen som det her er søkt om. Landbruksavdelingen angir at en driftsbygning på 1200 m² vil være tilstrekkelig for produksjon av 2100 slaktegrisenheter, mens tiltakshaver har søkt om utvidelse av driftsbygningen som vil føre til et totalareal som er 3 ganger større enn hva Landbruksavdelingen angir som nødvendig. Vi kan ikke se at endringene i forskriften om hold av svin gjør det nødvendig med utvidelse av driftsbygningen i den størrelsesorden det her er søkt om. Klager har vist til følgende sitat fra planveilederen (T-1480): Hva som er landbruksvirksomhet vil i noen utstrekning skifte over tid pga. den stadig økende effektivisering og rasjonalisering som har skjedd innen landbruket. Dette må avgjøres konkret. Fylkesmannen er enig i at landbruksbegrepet til en viss grad må tolkes i lys av samfunnsutviklingen generelt, og effektiviseringen og rasjonaliseringen i landbruket spesielt. Planveilederen ble utgitt før veilederen Landbruk Pluss. Departementene har, gjennom sistnevnte veileder, listet opp hvilke vurderingskriterier som skal vektlegges i grensetilfeller: Tiltakets områdemessige virkninger for jord- og skogsdrift, reindrift eller annen primærnæring Tiltakets størrelse og volum Tiltakets virkninger i forhold til natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv og kulturminner, trafikale forhold, naboer, estetikk og gårdstun Om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves nybygg Om tiltaket ligger i pressområder eller fraflyttingsområder Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål for utbyggingsmønster, tettstedsavgrensning, jordvern eller andre forhold Tiltakets virkning i forhold til støy, forurensning, drikkevann, utelagring eller andre visuelle forhold m.v Om virksomheten faller inn under reglene om konsekvensutredning i pbl Etter Fylkesmannens oppfatning taler tiltakets størrelse og volum i seg selv for at det faller utenfor landbruksbegrepet. Klager har vist til juridisk teori (Pedersen m.fl. Plan- og bygningsrett ) som klart gir uttrykk for at byggets størrelse ikke alene kan medføre at tiltaket faller utenfor LNF kategorien. Vi antar at det er dette sitatet fra s. 120 klager sikter til: Det gjelder ingen grense oppad for hvor stor bygningen kan være. Etter vår oppfatning må dette sitatet leses i lys av hva som følger videre i samme avsnitt. Vi siterer videre fra s. 120:

7 7 Driftsbygninger omfatter bygninger som er nødvendige og tjenlig for landbruksdrift på en driftsenhet Driftsbygninger i landbruket må avgrenses mot bygninger for produksjon av fabrikkmessig karakter, og mot bygninger for videreforedling av jordbruksprodukter. Slike bygninger er næringsbygninger som faller inn under bygningsbegrepet i pbl 93. Grensetilfellene må vurderes konkret, blant annet ut fra driftsbygningens størrelse og driftens tilknytning til tradisjonell landbruksdrift. Klager har vist til at tilsvarende tiltak har blitt behandlet som meldingssaker av andre kommuner i landet. Fylkesmannen bemerker at alle sakene det er vist til, med unntak av én sak vedrørende oppføring av platting for gjødsel, er fra før veilederen Landbruk Pluss ble utgitt. Når det gjelder tiltakets virkninger i forhold til natur- og kulturlandskap, viser vi til at eiendommen ligger i et område som er et viktig kulturlandskap i kommunen. Eiendommen ligger nært opp mot Skiptvet middelalderkirke, som må anses som kommunens viktigste kulturminne og landemerke. Klager påpeker at anlegget ikke vil bli synlig fra boligområdene i sentrum. Fylkesmannen viser til at anlegget vil bli synlig fra innfartsveien til sentrum av Skiptvet. I tillegg vil ulemper i form av lukt og støy kunne påvirke både boligområdene og kirkeområdet. Klager har vist til at en lignende sak ble behandlet av Fylkesmannen i Østfold den (sak 2008/8761). Fylkesmannen stadfestet i det tilfellet Fredrikstad kommunes vedtak om tillatelse til oppføring av en driftsbygning på ca m² for svineproduksjon. Tiltakshaver hadde fra før en driftsbygning på ca. 800 m². Etter vår oppfatning skiller denne saken seg fra nærværende sak ettersom tiltakshavers produksjon kun dreide seg om avlsbesetning. Videre skiller sakene seg fra hverandre når det gjelder arealer. I saken fra 2009 ble samlet areal for driftsbygningene ca m², mens det i denne saken er søkt om en utvidelse som vil føre til et totalareal på m², dvs. et areal som er over m² større. Klager har videre vist til en avgjørelse fra Fylkesmannen i Vestfold (ref ) vedrørende oppføring av driftsbygning for eggproduksjon. I det tilfellet skulle driftsbygningen romme høner, som er grensen for fjørfehold som kan drives uten konsesjon. Eiendommen hadde et samlet areal på ca. 26 dekar, hvorav ca. 10 dekar dyrka mark og ca. 10 dekar skog. I dette tilfellet hadde kommunen innvilget dispensasjon fra LNFformålet. Fylkesmannen stadfestet vedtaket, men med en annen begrunnelse. Fylkesmannen fant at tiltaket var å betrakte som stedbunden næring, og således var i samsvar med kommuneplanens LNF-formål. Fylkesmannen viser til en prinsipiell uttalelse fra Statens landbruksforvaltning (SLF) i brev av til Lunner kommune. SLF uttaler her at et hønsehus opp mot konsesjonsgrensen på et areal på 2,4 dekar åpenbart ikke er i samsvar med forutsetningen om at anleggets størrelse skal være tilpasset brukets størrelse og drift. På bakgrunn av denne uttalelsen, finner Fylkesmannen det tvilsomt om ovennevnte vurdering fra Fylkesmannen i Vestfold er i tråd med SLFs vurdering av hvilke driftsbygninger som skal anses å falle innenfor landbruksbegrepet, selv om sakene skiller seg noe fra hverandre når det gjelder eiendommenes totalareal. Klager har videre vist til en avgjørelse fra Fylkesmannen i Oppland i 2002 (sak 2002/02581) vedrørende oppføring av en driftsbygning på totalt m² for svineproduksjon. Fylkesmannen i Oppland fant at tiltaket var å anse som en driftsbygning i landbruket og at tiltaket var i samsvar med arealbruksformålet LNF. Til denne saken vil vi presisere at tiltakshaver hadde fått innvilget konsesjon for slaktegrisenheter, dvs. et antall som er over tre og en halv ganger så høyt som

8 8 konsesjonsgrensen fastsatt i forskriften. Sakene skiller seg også fra hverandre når det gjelder eiendommenes størrelse og beliggenhet. I saken som var til behandling hos Fylkesmannen i Oppland var eiendommens totale areal på 3.693, hvorav ca. 565 dekar fulldyrka jord (opplysninger fra Gårdskart). Videre vil Fylkesmannen presisere at veilederen Landbruk Pluss ikke forelå på tidspunktet for Fylkesmannen i Oppland sitt vedtak. Det samme gjelder for sak fra Sivilombudsmannen, som klager har vist til. I dette tilfellet fant Sivilombudsmannen ikke grunnlag for å kritisere Fylkesmannen i Vestfolds vurdering om at det dreide seg om en driftsbygning som gikk under pbl. 81. I det tilfellet var det snakk om driftsbygning for oppal av ca kyllinger per år (innenfor konsesjonsgrensen). Som nevnt ovenfor, er det plan- og bygningsloven av 1985 som kommer til anvendelse i saken. Ny lovgivning kan likevel være relevant som rettskildefaktor ved tolkingen. Følgende fremgår av lovkommentaren til plandelen i ny plan- og bygningslov: Arealformålet tilsvarer i det alt vesentlige tidligere landbruks-, natur- og frilufts- (LNF)-kategori, jf. veileder T 1443 om plan- og bygningsloven og landbruk Pluss fra 2005, der det er gjort en gjennomgang av hvilke tiltak som inngår i LNF-kategorien, samt gitt kriterier for vurdering av dette spørsmålet. Dette innebærer at visse former for gårdstilknyttet virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag inngår i LNFkategorien uten at det må utarbeides særskilte bestemmelser som åpner for dette. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at den nye lovgivningen taler for en utvidende tolking av landbruksbegrepet i pbl. (85) Etter en gjennomgang av klagers anførsler og sakens dokumenter for øvrig, har ikke Fylkesmannen funnet grunnlag for å tilsidesette kommunens vurderinger og konklusjon i vedtak av i sak 8/10. Det er i vurderingen lagt særlig vekt på at omfanget av den omsøkte utvidelsen av driftsbygningen ikke anses nødvendig for å kunne drive innenfor konsesjonsgrensene angitt i forskrift om svine- og fjørfeproduksjon. Fylkesmannen anser den driften som klager legger opp til gjennom utvidelsen som fabrikkmessig, og dermed ikke i tråd med husdyrkonsesjonslovens formål. Landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven må tolkes i lys av reglene om husdyrkonsesjon, jf. veilederen Landbruk Pluss. Fylkesmannen finner etter dette at tiltaket ikke er i samsvar med LNF-formålet i kommuneplanen. Den nye plan- og bygningsloven 19-2 slår fast at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. I dette tilfellet har ikke tiltakshaver søkt om dispensasjon ettersom det argumenteres med at tiltaket er i tråd med arealformålet i kommuneplanen. Fylkesmannen har i brev av stilt et generelt spørsmål til Kommunal- og regionaldepartementet om hvordan Fylkesmannen bør behandle saker hvor tiltaket er i strid med plan, og hvor kommunen så fatter vedtak uten å opplyse tiltakshaver om adgangen til å søke dispensasjon. Fra departementets svarbrev av siterer vi: Kommunen kan velge å avslå en søknad som er i strid med plan og hvor det ikke er søkt om dispensasjon. Et slikt avslag kan begrunnes med å vise til at tiltaket ikke er tillatt ifølge plan. I slike tilfeller er det søknaden etter 93 som behandles og avslås, og ikke søknad om dispensasjon etter 7. Slikt avslag kan noen ganger være hensiktsmessig, for eksempel dersom søker/tiltakshaver ikke vil søke om dispensasjon og hevder at det omsøkte tiltaket ikke er i strid med plan. I så fall må kommunen samtidig orientere om adgangen til å søke dispensasjon. Fylkesmannen ber kommunen opplyse tiltakshaver om adgangen til å søke dispensasjon etter den nye lovens 19-1, og om reglene for nabovarsling i den forbindelse. Vi minner om at

9 9 regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, jf. siste setning i bestemmelsen. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Katrine Bjørnstad e.f. seniorrådgiver Gøril Hjelseth rådgiver Saksbehandler: Gøril Hjelseth Kopi til: Skiptvet kommune Postboks Skiptvet